Redigerer Caligaris kabinett

{{Infoboks film/wikidata}}
'''''Caligaris kabinett''''' eller '''''Dr. Caligaris kabinett''''' (tysk originaltittel ''Das Cabinet des Dr. Caligari'') er en tysk [[stumfilm]] fra 1920.<ref name="Bretteville"/> Regien er ved [[Robert Wiene]] (1873–1938) etter et manus av [[Carl Mayer]] og [[Hans Janowitz]]. Filmen er den første betydningsfulle representanten for  [[tysk filmekspresjonisme]].<ref name="Hanche">{{ Kilde bok | forfatter = Hanche, Øivind (1959-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom Caligari og Mabuse: fem spillefilmer fra Weimar-tidens Tyskland | isbn = 8290463618 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk filminstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070300012 | side = 27–31}}</ref> Med malt dekor inspirert av [[ekspresjonistisk kunst]] og [[scenografi|teaterscenografi]], og med en stilisert spillestil, regnes filmen som banebrytende i filmhistorien. Den [[avantgardistisk]]e ''Caligaris kabinett'' har særlig påvirket [[skrekkfilm]]er og bruken av lys og skygger i ''[[film noir]]'' på 1940-tallet.

== Handling ==
Filmen handler om den mystiske doktor Caligari (spilt av [[Werner Krauss]], 1884–1959) som kommer med et omreisende tivoli til den vesle byen Holstenwall. I «[[raritetskabinett|kabinettet]]» i teltet sitt viser doktoren fram [[søvngjenger]]en Cesare (spilt av [[Conrad Veidt]], 1893–1943).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Iversen, Gunnar (1959-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tysk filmekspresjonisme: en introduksjon til weimartidens filmhistorie | isbn = 8290738080 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk filmklubbforbund | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011306002 | side = 19–24}}</ref> Caligari viser seg imidlertid å være en [[psykisk lidelse|sinnssyk]] lege som [[hypnose|hypnotiserer]] tjeneren til å begå drap i landsbyen. Filmen beskriver hvordan [[makt]] utøves uten hensyn til menneskelige verdier eller rettigheter. 

Handlingen foregår innenfor en ytre ramme der studenten Francis forteller sin historie. Rammefortellingen består av en [[prolog]] og en [[epilog]] med en overraskende vending; det viser seg at Caligari egentlig er en velmenende mann, og at hovedpersonen har forestilt seg alt sammen. Filmen kan dermed tolkes både som samfunnskritikk av maktmisbruk, ikke minst av tyske autoriteters hensynsløse utnytting av unge mennesker i [[første verdenskrig]] (1914–1918), men også som en politisk nøytral beskrivelse av [[galskap]] og syke fantasier. 

Mens de billedmessige sidene ved filmen betegnes som ekspresjonistiske, hører den drømmeaktige uhyggen i handlingen mer hjemme i [[romantikken]].<ref name="Hanche"/>

== Rolleliste ==
* [[Werner Krauss]] – dr. Caligari
* [[Conrad Veidt]] – Cesare
* [[Friedrich Fehér]] – Francis
* [[Lil Dagover]] – Jane
* [[Hans Heinz v. Twardowski]] – Alan
* [[Rudolf Lettinger]] – dr. Olsen

== Bakgrunn og filmstil ==
''Caligaris kabinett'' hadde tysk premiere på storkinoen [[Marmorhaus]] på [[Kurfürstendamm]] i Berlin [[26. februar]] 1920.<ref name="Hanche"/>

Filmskaperne benyttet et ekspressivt bildespråk med urealistisk scenografi og en overtydelig  spillestil. Filmen ble derfor straks sett på som noe helt nytt innen filmkunsten.<!-- På grunn av de økonomiske vanskelighetene i Tyskland etter [[første verdenskrig]] hadde man ikke råd til å kjøpe store, kraftige lyskastere.{{tr}} Mange av skyggene i filmen er derfor malt direkte på kulissene, noe som er med på å fremheve den unaturlige og uhyggelige stemningen ytterligere.--> 

De kunstige kulissenes forvridde perspektiver, skeive vinkler og påmalte detaljer og skygger gjenspeiler samtidens ekspresjonistiske billedkunst. Sammen med overdreven sminke og karikerte bevegelser blir uttrykket uhyggelig og unaturlig, noe som forsterker preget av galskap og [[mareritt]]. Derimot er selve avfotograferingen av de teatralske tablåene tradisjonelt statisk og mindre kreativ.

Filmen ble en internasjonal suksess,<ref name="Bretteville">{{ Kilde bok | forfatter = Bretteville, Christian | utgivelsesår = 1988 | tittel = De levende bilder: skisser fra filmhistorien | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = C. Bretteville | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072708113 | side = 70}}</ref> med den ekspresjonistiske «[[hype]]n» ble kortvarig:<ref>[https://www.rbb24.de/kultur/thema/2014/cabinet-des-dr--caligari/das-cabinet-des-dr-caligari-geschichte.html RBB (Rundfunk Berlin-Brandenburg) 2014: ''Im Rausch der Stille: "Das Cabinet des Dr. Caligari"'']</ref> Den stiliserte formen ble ikke gjentatt i like ekstrem grad i ''[[Von morgens bis mitternachts]]'' (1920), ''[[Der Golem, wie er in die Welt kam]]''(1920), ''[[Den ubeseirede døden]]'' (''Der müde Tod'', 1921), ''[[Nosferatu]]'' (1922), ''[[Phantom (1922)|Phantom]]'' (1922),  ''[[Schatten (1923)|Schatten]]''  (1923)<!--''[[Metropolis (film)|Metropolis]]'' (1927), ''[[M (film)|M]]'' (1931)--> og andre ekspresjonistiske filmer.

I [[1933]] ble filmen forbudt i [[det nazistiske Tyskland]] og i [[1937]] erklært som [[utartet kunst]], «degenerert», «utysk» og uønsket.

''Caligaris kabinett'' ble forbudt som for «sensationel» av den norske filmsensuren i desember 1920.<ref name="Hanche"/> Da [[Statens filmtilsyn]] vurderte filmen høsten 1962, fikk den 16 års [[aldersgrense]] og  handlingen ble beskrevet som «et mentalt sammenbrudd og en original behandling».<ref>[https://medietilsynet.no/filmdatabasen/525?q=caligaris ''Caligaris kabinett'' i Medietilsynets filmdatabase]</ref>

{{sitat|'''En "ekspressionistisk" film.'''<br>For en gangs skyld har tyskerne skapt en film, som gaar ganske sine egne veie, som er et dristig og overraskende brud med hvad man hittil har set paa dette stadig like forunderlige blandingsomraade av kunst, teknik og forretning, skriver et dansk blad.<br>Den paagjældende film heter «Doktor Caligari». Den fortjener, at man gjør opmerksom paa den, ikke i og for sig for dens indholds skyld, men fordi den paa sit omraade er et overmaade typisk uttryk for literære og kunstneriske bevægelser i det moderne Tyskland – [[Ettervirkningene av første verdenskrig|Tyskland efter verdenskrigen]].<br>Krigsextasen, sammenbruddet, nederlagets haabløshet, [[Novemberrevolusjonen|revolution]], sociale kampe – alt har skapt jordbund for nydannelser paa alle aandslivets omraader, ikke minst paa det kunstneriske og literære. Der er gjæring i dette liv. Det gir sig ofte sykelige, [[hysteri]]ske eller [[sentimental]]e utslag; for denne jordbund er ikke sund. Men et fælles præg er der over det altsammen: Bruddet med det overleverte. De gamle former passer ikke for det nye indhold. Nye maa skapes. De er ikke fundet endnu. Man staar paa experimenternes stade, og alt synes foreløbig kaos. Men det er et interessant kaos.<br>Slagordet er «Expressionisme», i kunst som i literatur, som – hvad denne retning saa end er eller vil – i hvert fald kan bestemmes negativt som brud med den foregaaende tids [[naturalisme]], [[impresjonisme|impressionisme]], virkelighetsgjegivelse og virkelightesforstaaelse. For kopien, efterlignelsen og analysen trær [[mystikk|mystiken]], den indre oplevelse, [[fantasi]]en.<br>Den nævnte film er et forsøk paa at overføre de samme principer paa filmens omraade. Filmkunsten, som netop har sin styrke i den fotografisk nøiagtige gjengivelse av naturen, av virkeligeten, forsøker man her at tvinge ind under den expressioistiske virkelighhed<br>Dette opnaaes for det første ved at hele dekorationsvæsenet er gjort fantastisk uvirkelig. Det er unge [[futurisme|futuristisk]]e kunstnere, som har opbygget scenebillederne. Nogen av disse virker fuldstændig som billeder av «[[moderne kunst]]» og fremkalder smilet ved sin ofte forskruet-tilsigtede naivitet. Andre er sat op med fantastiens styrke, som paa tilskueren fremkalder en række nervepirrende indtryk av mystik og gaadefuldhet, av visioner, som griper med uhygge, og atter andre fylder en med besyndeige, uvirkelige [[estetikk|skjønhetsindtryk]].<br>Sikkert er det ikke den vei, filmen i fremtiden skal gaa. Skjønt sjuettet er av samme fantastiske karakter som billederne: en sindssyks [[hallusinasjon|hallucinationer]] og indbildninger, dreiende sig om en gal [[mystiker]], dr. Caligari, som han tror at se i [[Psykiatrisk sykehus|sindssykehospitalets]] overlæge – brytes den fantastiske billedvirkning hvert øieblik av normale, haandgripelige menneskeskikkelser, som i disse omgivelser virker høist forunderlige. Men som eksperiment er denne film av betydelig interesse. Og handlingen og dens naturlige opløsning, som først falder i den allersidste scene, er fortalt med saa stor opfinsomhet og saa spændende at man maa være mere end almindelig hærdet for at forbli likegyldig eller upaavirket. Men billederne og billedvirkningen er det vigtisgste. Det er aldrig set nogent tilsvarende i nogen film. Det er overraskende nyt.|''[[Trondhjems Adresseavis]]'' 21. mai 1921 <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921-05-21 | tittel = Trondhjems Adresseavis 1921.05.21 | utgivelsessted = Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19210521_155_115_1 | side = }}</ref>}}

{{sitat|Det første bevisste forsøk på å overføre maleriets kunstneriske verdier i forening med skuespillerkunst gjorde tyskerne med sin opsiktsvekkende futuristiske film «Dr. Caligaris kabinett». Denne film dannet skole, men den førte tysk verdifull film inn i en slags ekspresjonistisk blindgate det tok den mange år å komme ut av igjen. Det viste sig at filmens uhørte realistiske krav fordret en omstilling på det rent menneskelige følelsesmiddel (...)|Fra ''Er filmen kunst?'' av H.I. i ''[[A-magasinet]]'' 18. oktober 1928}}

<gallery widths="160">
File:Cabinet of Dr Caligari 1920 Lobby Card.jpg|Foajé-foto med scenebilde fra ''Caligaris kabinett''. Motivet viser Caligari og andre doktorer sammen med [[somnambulist|søvngjengeren]]en Cesare.
File:The Cabinet of Doctor Caligari Lobby card 2.jpg|Med et slående visuelt særpreg regnes filmen som banebrytende i filmhistorien. Den innledet [[tysk filmekspresjonisme]].
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}

{{Kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske stumfilmer]]
[[Kategori:Filmer fra 1919]]
[[Kategori:Tyske stum-skrekkfilmer]]
[[Kategori:Tyske stum-kriminalfilmer]]
[[Kategori:Sort-hvitt-filmer]]
[[Kategori:Filmer lagt til sykehusmiljø]]