Redigerer California

{{omdirigererfor|Kalifornia|filmen fra 1993|Kalifornia (film)|den brasilianske kommunen|Califórnia}}
{{koord|36|52|N|119|58|W|type:adm1st_region:US-CA|vis=tittel}}
{{Infoboks USA delstater
| navn = California
| delstat = California
| hovedstad = [[Sacramento]]
| størsteby = [[Los Angeles]]
| nummer = 31
| unionår = 1850
| forkortelse=CA
| tidssone = -8/-7
| kart = Map of USA highlighting California.png
}}
'''Staten California''' (engelsk: ''State of California, foreldet norsk: Kalifornien'') er en [[USAs delstater|delstat]] på vestkysten i [[USA]]. Det er delstaten med høyest innbyggertall, og er hjem til mer enn én av åtte amerikanere (38 millioner i 2013){{tr}}. California er den tredje største staten etter areal, kun mindre enn [[Texas]] og [[Alaska]]. California grenser til [[Oregon]] i nord, [[Nevada]] i øst, [[Arizona]] i sørøst, og [[Mexico]] i sør. Hovedstaden i California er [[Sacramento]], og [[Los Angeles]] er delstatens største og USAs nest største by. Andre store byer er for eksempel [[San Diego]], [[San Francisco]], [[Long Beach]] og [[San Jose]].

California har vært bebodd i mer enn {{formatnum:10000}} år, og var bosatt av mer enn {{formatnum:300000}} i [[førkolumbisk]] tid.<ref name="Starr, Kevin 2007 p. 13">Starr, Kevin (2007). California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. p. 13. ISBN 978-0-8129-7753-0.</ref> En tredjedel av alle [[Amerikanske urfolk og stammefolk|USAs indianere]] bodde på et tidspunkt i det som i dag er delstaten California.

Europeere besøkte staten for første gang på 1500-tallet og den ble kolonisert av [[Spania]], som kalte området [[Alta California]] i det større territoriet [[Ny-Spania]]. Da [[Mexico]] fikk selvstendighet fra Spania i [[1821]] fulgte Alta California med, og senere som et resultat av [[den meksikansk-amerikanske krigen]], innlemmet som USAs 31. delstat den [[9. september]] [[1850]]. Det var [[gullrushet i California]] som først og fremst førte til en enorm tilstrømning av innvandrere fra hele verden i det 19. og 20. århundre.

Californias varierende geografi inkluderer for eksempel strender langs sørvest-kysten, [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada-fjellene]] i øst, [[Redwood nasjonalpark]] i nordvest, [[Yosemite nasjonalpark]], [[Kanaløyene (California)|Kanaløyene]] og både [[Mojaveørkenen|Mojave]]- og [[Sonoraørkenen]] i sørøst. I midten av staten ligger [[Central Valley (California)|Central Valley]], en relativt flat {{formatnum:58000}} km² stor dalsenkning som produserer mer enn halvparten av all frukt produsert i USA.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lifeintheusa.com/food/vegetables.htm|tittel=Fruits and Vegetables, America Eats, from Life in the USA: The Complete Guide for Immigrants and Americans|besøksdato=2016-07-13|verk=www.lifeintheusa.com}}</ref>

California har både det laveste ([[Death Valley]]) og høyeste ([[Mount Whitney]]) punktet i [[det kontinentale USA]], og har den tredje lengste kystlinjen i USA (mindre enn [[Florida]] og Alaska). [[Jordskjelv]] er vanlige på grunn av den nære beliggenheten til [[ildringen i Stillehavet]]. I gjennomsnitt er det mer enn {{formatnum:37000}} jordskjelv i California hvert år.<ref>{{Kilde www|url=http://seismo.berkeley.edu/outreach/faq.html|tittel=FAQ|besøksdato=2016-07-13|verk=seismo.berkeley.edu}}</ref>

== Etymologi ==
Begrepet California ble opprinnelig brukt om en mye større region som også inkluderte [[Californiahalvøya]], [[Nevada]] og [[Utah]], tidligere norsk hhv. ''Kalifornien'' og ''Kalifornia''.{{tr}}

Delstaten har flere kallenavn; «Golden State» (offisielt),<ref>{{Kilde www|url=http://law.onecle.com/california/government/420.75.html|tittel=Chapter 2. State Flag and Emblems - California Government Code Section 420.75 - California Attorney Resources - California Laws|besøksdato=2016-07-13|verk=law.onecle.com}}</ref> «El Dorado State» og «Eureka State». Noen kjente forkortelser er «CA» (offisielt), «Cal», «Cali» og «Calif».

== Historie ==
=== Føreuropeisk tid ===
[[Fil:2009 07 09 camino cielo paradise 137.jpg|thumb|Tusen år gamle [[piktogram]]mer laget av [[Chumash|chumash-indianerne]] i Chumash Painted Cave State Historic Park.]]
[[Fil:First Bear Flag of California (1846).svg|thumb|"Bjørneflagget", [[Californiarepublikken]]s offisielle flagg og forgjengeren til dagens flagg.]]
[[Fil:The Attack.jpg|thumb|I perioden 1850-1860 brukte California 1,5 millioner dollar på å beskytte de hvite tilflytterne fra indianerne.<ref>http://www.militarymuseum.org/MilitiaandIndians.html</ref>]]
Bevis for liv i California er datert til ca {{formatnum:17000}} f.Kr., og California var det mest kulturelt- og språklig varierende stedet i det [[førkolumbisk]]e USA. På et tidspunkt bodde mer enn 70 ulike indianerstammer i det som nå er California; mer enn {{formatnum:300000}} i antall, ca en tredjedel av alle indianere i det som nå er USA.<ref name="Starr, Kevin 2007 p. 13"/>

Da europeerne oppdaget California, snakket indianerne her mer enn 300 [[dialekt]]er av ca hundre ulike språk. [[Chumash]], pomo og tongva er eksempler på indianergrupper som kun fantes i California. De første europeerne som kom til California var spanjoler ledet av kaptein [[Juan Rodríguez Cabrillo]] i [[1542]]. 37 år etter kom den neste europeeren til California, engelskmannen [[Francis Drake]], som utforsket og la engelsk krav på [[New Albion]] i [[1579]]. Spanjolen [[Sebastián Vizcaíno]] utforsket og la krav på California i [[1602]], og delstaten [[Las Californias]] ble en del av det større spanske territoriet [[Ny-Spania]]. Under Portolá-ekspedisjonen i 1769-70 opprettet spanske misjonærer 21 misjoner langs kysten av [[Alta California]]. Den første ble opprettet i [[San Diego]], og senere ble flere militærfort og småbyer satt opp av spanjolene, herunder [[Mission San Carlos Borromeo de Carmelo]] i dagens [[Carmel-by-the-Sea]] i [[1770]], noe som befestet spansk tilstedeværelse i området. To av disse misjonstasjonene ble senere utviklet til dagens urbane områder [[Los Angeles]] og [[San Jose]].

=== Det 19. århundre   ===
Under [[Mexicos uavhengighetskrig]] i [[1821]] fikk Mexico (og California) selvstendighet fra Spania, og i de neste 25 årene var [[Alta California]] en mer eller mindre ubetydelig provins i det nordlige Mexico hvor jordbruk og storfeproduksjon var de viktigste næringsveiene. På begynnelsen av 1820-tallet dukket også mange amerikanere opp i Nord-California, for det meste jegere. På samme tid utforsket også [[Det russiske keiserdømmet]] Californiakysten og opprettet en russisk handelsbygd i [[Fort Ross]] i Nord-California.

Mellom [[1831]] og [[1846]] opplevde California mange alvorlige opprør mot Mexico. Disse endte da California erklærte selvstendighet [[14. juni]] [[1846]] og [[Californiarepublikken]] ble opprettet. Republikkens første og eneste president var [[Pionér (uttrykk)|pionéren]] [[William B. Ide]] (1796-1852) fra [[New England]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.parks.ca.gov/?page_id=458|tittel=William B. Ide Adobe SHP|besøksdato=2016-07-13|verk=www.parks.ca.gov}}</ref> Californiarepublikken levde ikke lenge; samme året som de erklærte selvstendighet fra Mexico, brøt også [[den meksikansk-amerikanske krigen]] ut. [[7. juli]] [[1846]] seilte John D. Sloat fra [[United States Navy|De forente staters marine]] inn i [[Monterey]] og annekterte California for USA. Etter mindre enn én måned kapitulerte Californiarepublikken, og den [[9. september]] [[1850]] ble California innlemmet som USAs 31. delstat. I [[1848]] var innbyggertallet i California på ca {{formatnum:110000}}; ca {{formatnum:100000}} indianere og {{formatnum:10000}} tilflyttere.

Ved [[gullrushet i California]] i 1848 opplevde California en enorm innvandringsvekst, og tilflyttere fra hele USA, Europa og Kina strømmet til California. Etter bare to år hadde mer enn {{formatnum:300000}} nye tilflyttere kommet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sos.ca.gov/archives/|tittel=California State Archives {{!}} California Secretary of State|besøksdato=2016-07-13|verk=www.sos.ca.gov}}</ref> San Franciscos innbyggertall gikk fra 500 mennesker i [[1847]] til mer enn {{formatnum:150000}} i [[1870]].<ref>http://www.census.gov/history/www/through_the_decades/fast_facts/1870_fast_facts.html</ref> Det regnes med at antallet indianere sank fra {{formatnum:300000}} i [[1770]] til {{formatnum:100000}} færre enn hundre år etterpå, som en følge av nye sykdommer fra [[Eurasia]].<ref>Thomas J. Osborne (2012). Pacific Eldorado: A History of Greater California. John Wiley & Sons. p. 40. ISBN 1-118-29217-0</ref>

Til tross for at California ble innlemmet som en [[Slavestat|fristat]] i USA hvor [[slaveri]] var forbudt, ble indianerne brukt som slaver lenge etter California ble innlemmet i USA.<ref name="cabrillo.edu">{{Kilde www|url=http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html|tittel=INDIANS of CALIFORNIA - American Period|besøksdato=2016-07-13|verk=www.cabrillo.edu|arkiv-dato=2015-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150925125233/http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html|url-status=yes}}</ref> Det var også mange massakre på urfolk i California; [[Yontoket-massakren]] og [[Bloody Island-massakren]] er to eksempler. Flere forskere og [[Menneskerettigheter|menneskerettighetsaktivister]] har referert til disse handlingene, og flere andre, som [[folkemord]] på indianere begått av amerikanske myndigheter.<ref name="cabrillo.edu"/>

Hovedstaden i California under spansk og meksikansk kontroll var i [[Monterey]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nps.gov/nr/travel/ca/intro.htm|tittel=Introduction--Early History of the California Coast--A National Register of Historic Places Travel Itinerary|besøksdato=2016-07-13|verk=www.nps.gov}}</ref> Den siste meksikanske guvernøren av [[Alta California]], Pio Pico, flyttet derimot til [[Los Angeles]] i [[1845]]. I [[1849]] ble den første konstitusjonelle konvensjonen arrangert i Monterey. Etter Monterey fant de politiske forsamlingene sted i [[San Jose]] (1850-51), [[Vallejo]] (1852-53) og i Benicia i [[Solano County]] (1853-54). Siden 1854 til i dag har hovedstaden vært [[Sacramento]], med unntak av en periode med flom i Sacramento i [[1861]], da [[San Francisco]] fungerte som delstatshovedstad.

Opprinnelig var det dårlig forbindelse mellom California og resten av [[det kontinentale USA]]. Dette endret seg derimot etter fullføringen av [[den transamerikanske jernbanen]] i [[1869]], som gikk gjennom [[Donner Pass]] i de utilgjengelige [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada-fjellene]]. Hundretusener av nye tilflyttere kom via den nye jernbanen fra midtvesten og østkysten. På slutten av 1800-tallet ble grunnlaget lagt for storproduksjon av alt fra bomull, nøtter, frukt, hvete og grønnsaker i California; jordbruk dukket etterhvert opp over hele staten, og det tok ikke lang tid før California produserte for eksempel det meste av USAs appelsiner, sitroner og vin.

=== Det 20. århundre ===
Både [[Route 66]] og [[Lincoln Highway]] ble fullført tidlig på 1900-tallet og bidro til ytterligere befolkningsvekst i California. I perioden [[1900]] til [[1965]] vokste innbyggertallet fra under én million til å bli den mest befolkningsrike delstaten i USA på 1960-tallet. [[Jordskjelvet i San Francisco 1906]] var et av verdens største og det dødeligste i amerikansk historie.<ref>Shepard Krech, III; J. R. McNeill; Carolyn Merchant (2004). Encyclopedia of world environmental history: O-Z, Index. Taylor & Francis Group. pp. 540–. ISBN 978-0-415-93734-4. Retrieved November 23, 2012.</ref> På 1920-tallet ble [[Hollywood]] verdens underholdningssentrum og tiltrakk seg filmskapere fra hele verden på grunn av det milde [[middelhavsklima]]et, det brede utvalget av landskap og billige landområder. Nærmere slutten på 1900-tallet utviklet [[Silicon Valley]] seg til å bli et høyteknologisk knutepunkt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Searching for Silicon Valley; a Place and a State of Mind|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2009/04/17/travel/escapes/17Amer.html|besøksdato=2016-07-13|etternavn=Markoff|fornavn=John|dato=2009-04-16|issn=0362-4331}}</ref> Som følge av høyteknologien i Silicon Valley, filmindustrien i Hollywood og musikkindustrien i Los Angeles, har California utviklet seg til å bli et verdenssentrum for [[musikk]], [[film]], ny [[teknologi]] og [[romfart]].

== Befolkning ==
[[Fil:California population map.png|thumb|Kart over befolkningstettheten i California]]
Ifølge [[Bureau of the Census]] var innbyggertallet i California {{formatnum:38041430}} i [[2012]], noe som var en vekst på 2,1 % siden [[2010]].<ref name="census.gov">http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2012/tables/NST-EST2012-01.csv</ref> California er dermed den delstaten i USA som har desidert høyest innbyggertall. [[Los Angeles County]] er også fylket i USA med høyest innbyggertall; [[Los Angeles]] er USAs nest største by og har flere innbyggere enn 42 av delstatene i USA.<ref>Barrett, Beth (September 19, 2003). "Baby Slump In L.A. County". Los Angeles Daily News (Los Angeles Newspaper Group). pp. N4. Retrieved December 26, 2009.</ref><ref>”About Los Angeles County Department of Public Social Services". Los Angeles County Department of Public Social Services. December 2005. Retrieved December 26, 2009.</ref>

Delstaten er hjem til åtte av de 50 største byene i USA:

* Los Angeles (2.)
* San Diego (8.)
* San Jose (10.)
* San Francisco (13.)
* Fresno (34.)
* Sacramento (35.)
* Long Beach (36.)
* Oakland (47.)

Antall indianere i California gikk fra {{formatnum:150000}} i [[1850]], til nærmere {{formatnum:15000}} i [[1900]].<ref name="cabrillo.edu"/><ref>{{kilde www|url=http://americanindiantah.com/lesson_plans/ml_indians_in_northern_california.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120317041607/http://americanindiantah.com/lesson_plans/ml_indians_in_northern_california.html |arkivdato=2012-03-17 }}</ref> I [[2010]] var det bosatt ca. {{formatnum:363000}} indianere bosatt i delstaten, noe som er mer enn i noen annen amerikansk delstat.{{tr}} Mange indianere ble offer for [[Dust Bowl]] på 1930-tallet, og mange av dem valgte å flykte til California. Delstaten har derfor store antall indianere som ikke opprinnelig bodde i det som i dag er California, deriblant [[cherokee]]-, [[choctaw]]-, [[apache]]-, hopi-, [[navajo]]- og puebloindianere. Urfolk i California inkluderer for eksempel [[chumash]], [[mohave]], shoshone, comanche, [[Nord-paiute|paiute]] og cahuilla.

=== Innvandring   ===
I 2011 innvandret {{formatnum:277304}} til California fra utlandet; 57 % av disse kom fra asiatiske land, og 22 % fra latinamerikanske land.<ref>{{kilde www|url=http://www.sacbee.com/2013/01/17/5120459/asian-immigrants-to-california.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130118232108/http://www.sacbee.com/2013/01/17/5120459/asian-immigrants-to-california.html |arkivdato=2013-01-18 }}</ref> Nesten halvparten av innbyggerne i [[Sør-California]]&nbsp;&ndash; 44,9 % i [[2010]]<ref>http://www.usc.edu/schools/price/research/popdynamics/pdf/2012_Lou-etal_Racially-Balanced-Cities.pdf</ref>&nbsp;&ndash; er av meksikansk opprinnelse. Prosentandelen ulovlige innvandrere var 7,3 % av statens befolkning i [[2012]], mer enn 2,6 millioner mennesker.<ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/graphic/2010/04/29/GR2010042904397.html?sid=ST2010042905051</ref> Ulovlige innvandrere utgjør for eksempel mer enn 10 % av innbyggerne i Los Angeles. Antall ulovlig innvandrere arrestert på grensen gikk fra 1,1 millioner i [[2005]] til {{formatnum:367000}} i [[2012]].<ref>http://www.businessweek.com/articles/2012-05-03/californias-illegal-immigrant-shortage</ref>

=== Etnisitet  ===
[[Fil:Los Angeles County Mexican 2000.png|thumb|left|Kart over [[Los Angeles fylke]] som viser prosentdelen av befolkningen som identifiserer seg som meksikanske av herkomst eller opprinnelse]]
California er den delstaten i USA som har det største antallet hvite med mer enn 22,2 millioner mennesker, dette til tross for at hvite bare utgjør 40 % av innbyggertallet i delstaten. Delstaten har 5. mest [[afroamerikanere]] i USA og en tredjedel av USAs 13 millioner amerikanere av asiatisk opprinnelse. Den har også mer indianere enn noen annen amerikansk delstat med mer enn {{formatnum:300000}} indianere i [[2013]], og den har den høyeste andelen minoriteter i USA med mer enn 60 % av befolkningen. Latinamerikanere utgjorde 32 % av statens befolkning i år [[2000]], en andel som hadde vokst til 38 % i [[2011]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sfgate.com/news/article/Whites-in-state-below-the-replacement-level-3186119.php|tittel=Whites in state 'below the replacement' level|besøksdato=2016-07-13}}</ref> I [[2011]] var 75 % av nyfødte minoriteter, de fleste latinamerikanere og asiater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cleveland.com/datacentral/index.ssf/2012/06/americas_under_age_1_populatio.html|tittel=Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot|besøksdato=2016-07-13}}</ref>

=== Språk ===
[[Fil:Mission San Diego de Alcalá - church.jpg|thumb|''Misión de San Diego de Alcalái'' i [[San Diego]] var den første katolske kirken i California. Den ble grunnlagt i 1769.]]
[[Engelsk]] er det offisielle språket i California. I [[2010]] hadde 57 % engelsk som førstespråk, 28 % hadde [[spansk]], 3 % [[kinesisk]], 2 % [[tagalog]] og 1 % [[koreansk]]. Mer enn 0,5 % hadde [[armensk]] som førstespråk og 0,6 % hadde [[persisk]]. Nesten 43 % av befolkningen mestrer minst ett annet språk enn engelsk.<ref>{{kilde www|url=http://www.mla.org/map_data|tittel=Language Map Data Center|besøksdato=2016-07-13|verk=www.mla.org}}</ref> Delstaten har den største konsentrasjonen av både kinesisktalende og vietnamesisktalende i USA, og bare [[New Mexico]] har flere spansktalende.<ref>http://www.census.gov/hhes/socdemo/language/data/acs/ACS-12.pdf</ref> I [[førkolumbisk]] tid ble det snakket mer enn 100 indianerspråk i delstaten.<ref name="census.gov"/>

=== Religion ===
Den mest utbredte [[religion]]en i California er [[Den romersk-katolske kirke]]. I [[2008]] var 31 % av delstaten [[katolikk]]er, 20 % [[protestant]]er, 2 % [[jøde]]r, 2 % [[buddhist]]er, 2 % [[mormon]]er, 1 % [[hindu]]er, og mindre enn 0,5 % [[muslim]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/usjewpop.html|tittel=Jewish Population in the United States, by State {{!}} Jewish Virtual Library|besøksdato=2016-07-13|verk=www.jewishvirtuallibrary.org}}</ref> De første kirkene ble grunnlagt av spanske misjonærer på 1800-tallet. En undersøkelse av [[Pew Research Center]] i [[2008]] viste at delstaten er mindre religiøs enn andre delstater i USA; 62 % av innbyggerne tror på Gud (mot 71 % av alle amerikanere) og 48 % av innbyggerne mener religion er veldig viktig (mot 56 % av alle amerikanere).<ref>{{Kilde avis|tittel=State has a relaxed view on religion|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/2008/jun/24/local/me-faith24|besøksdato=2016-07-13|etternavn=Helfand|fornavn=Duke|dato=2008-06-24|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Map of California NA.png|thumb|Kart over California (klikk for å forstørre)]]
California er den tredje største delstaten i USA med sine {{formatnum:423970}}&nbsp;km<sup>2</sup>; bare [[Texas]] og [[Alaska]] er større.

I sentrale deler av delstaten ligger [[Central Valley (California)|Central Valley]], som grenser til [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada-fjellene]] i øst, [[Kaskadefjellene]] i nord, [[Tehachapifjellet]] i sør og [[Stillehavet]] i vest. Sierra Nevada (spansk for «snøfylt fjellkjede») inkluderer det høyeste punktet i [[det kontinentale USA]] på {{formatnum:4421}} moh., og utgjør den fysiske grensen mellom California og [[Nevada]]. Kjente områder i Sierra Nevada-fjellene er for eksempel [[Yosemite nasjonalpark]], [[Sequoia nasjonalpark]] og [[Tahoesjøen]]. Øst for Sierra Nevada ligger for eksempel [[Owens Valley]] og [[Monosjøen]]. Nordvest finner man innsjøene [[Tahoesjøen]] og [[Clear Lake]]. Sierra Nevada har for det meste et [[arktisk klima]] og har relativt mange [[isbre]]er, deriblant [[Palisade-isbreen]], den sørligste isbreen i USA.

45 % av delstatens areal er skog, som for det aller meste ligger i de nordlige områdene.<ref>{{Kilde www |url=http://anrcatalog.ucdavis.edu/pdf/8070.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-24 |arkiv-dato=2011-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110221195646/http://anrcatalog.ucdavis.edu/pdf/8070.pdf |url-status=død }}</ref> I faktisk areal har California mer skog enn noen annen amerikansk delstat, med unntak av Alaska. Både [[Sonoraørkenen]] og [[Mojaveørkenen]] er store ørkener i sørøst. Nordøst for Mojaveørkenen ligger [[Death Valley]], som er det laveste punktet i [[Nord-Amerika]], og et av de varmeste stedene i verden.<ref>{{Kilde www | url = http://earthobservatory.nasa.gov/Features/HottestSpot/page2.php | tittel = Where Is the Hottest Place on Earth? | utgiver = ''NASA'' | dato = | besøksdato = 2016-07-18 }}</ref> Mens det meste av [[Sør-California]] er ørkenlandskap med høye temperaturer, er det meste av [[Nord-California]] skoglandskap som har langt mer regn enn i sør. Sør-California får ferskvannet sitt fra [[Colorado (elv)|Coloradoelven]], som utgjør den fysiske grensen mot [[Arizona]] i sørøst.

Som en del av [[ildringen i Stillehavet]] er California utsatt for [[tsunami]]er, [[oversvømmelse]]r, [[tørke]], [[skogbrann]], og ikke minst [[jordskjelv]].

== Naturgeografi ==
[[Fil:Imperial_beach_ca_2.jpg|thumb|left|Imperial Beach i [[San Diego County|San Diego fylke]] har i gjennomsnitt 323 soldager i året.]]
[[Fil:Imperial_sand_dunes.jpg|thumb|Sanddyner i [[Coloradoørkenen]].]]

=== Klima ===
Det meste av delstaten har [[middelhavsklima]] med tørre og varme somre, og milde vintre med noe regn. Dess lenger innover i staten man kommer, jo varmere somre og kaldere vintre. Områdene rundt kysten har som regel noe [[tåke]], spesielt i og rundt [[San Francisco]]. Mens det svært sjeldent regner i [[Sør-California]], regner det relativt mye i [[Nord-California]]. Nordkysten har temperert klima, og de høye fjellene har [[arktisk klima]], mens Sør-California og [[Central Valley]] har middelhavsklima. Sørøstlige deler har [[ørkenklima]].

Den høyeste temperaturen registrert noensinne var i Death Valley den 10. juli 1913 med 57&nbsp;℃,<ref>{{Kilde www|url=http://www.infoplease.com/ipa/A0001416.html|tittel=Record Highest Temperatures by State|besøksdato=2016-07-13|verk=www.infoplease.com}}</ref> mens den laveste registrerte temperaturen var &minus;43&nbsp;℃ i Boca i Sierra Nevada-fjellene 20. januar 1937.<ref>http://www.infoplease.com/ipa/A0113527.html</ref>

=== Elver ===
[[Fil:Mount Whitney 2003-03-25.jpg|thumb|[[Mount Whitney]] i [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]] er det høyeste fjellet i [[det kontinentale USA]].]]
Elven [[Colorado (elv)|Colorado]] er Californias lengste elv, og skiller delstaten fra [[Arizona]] i sørøst. Elven er mer enn {{formatnum:2330}}&nbsp;km lang og renner helt fra [[Rocky Mountains]] i delstaten [[Colorado]], ned til [[Californiahalvøya]], og ut i [[Californiabukta]] i [[Mexico]]. [[Sacramento (elv)|Sacramento]] er delstatens nest lengste elv og renner gjennom [[Nord-California]] og ut i [[Stillehavet]] nord for [[Oakland]]. [[San Joaquin (elv)|San Joaquin]], delstatens tredje lengste elv, renner fra Sierra Nevada-fjellene og ut i Stillehavet i nærheten av Oakland.

Mange elver renner ut fra Sacramento og San Joaquin, for eksempel [[Pit River]], [[Tuolumne River]] og [[Feather River]]. [[Eel River]] ligger nord for [[San Francisco Bay Area]] og [[Salinas River]] ligger sør for bukta. [[Mojaveelven]] er hovedkilden for ferskvann i [[Mojaveørkenen]] og [[Santa Ana-elven]] er en viktig elv i Sør-California. Andre lange elver er for eksempel [[Klamath River]] og [[Trinity River]] langs nordkysten, sør for [[Del Norte County]].

=== Fylker ===
:''Utdypende artikkel: [[Liste over fylker i California|Californias fylker]]''

California er delt inn i 58 fylker, og hvert fylke er ansvarlig for lokale tjenester som for eksempel politi innenfor sine grenser, samt lokale domstoler. De første 27 fylkene ble opprettet i [[1850]], først 18, deretter 9 senere på året. [[Los Angeles County]], med nesten ti millioner innbyggere, er det fylket som har flest innbyggere i hele USA. Det største fylket i [[det kontinentale USA]] er [[San Bernardino County|San Bernardino fylke]] på {{formatnum:52070}}&nbsp;km<sup>2</sup>. San Bernardino er større enn ni amerikanske delstater i areal og større for eksempel [[Danmark]].

=== Byer ===
[[Fil:New_LA_Infobox_Pic_Montage_5.jpg|thumb|[[Los Angeles]] var den andre byen som ble grunnlagt i California; Pueblo de Los Angeles ble grunnlagt av spanjoler i 1781, 12 år etter de hadde grunnlagt [[San Diego]]. Nå er [[Los Angeles|Los Angeles by]] USAs nest største og [[Los Angeles fylke]] er USAs mest folkerike.]]
:''Utdypende artikkel: [[Liste over byer i California|Californias byer]]''
Listen under viser de 20 største byene basert på folketall.
{|class="wikitable sortable"
|-
! style="background-color:#cee0f2;" | By
! style="background-color:#cee0f2;" | [[Fylke (USA)|Fylke]]
! style="background-color:#cee0f2;" | Innbyggere&nbsp;(2010)
! style="background-color:#cee0f2;" | Areal&nbsp;(km<sup>2</sup>)
! style="background-color:#cee0f2;" | Grunnlagt
|-
| [[Los Angeles]] || [[Los Angeles County|Los Angeles]] || align="right" | {{formatnum:3792621}} || align="right" | {{formatnum:1213.8}} || align="right" | 1850
|-
| [[San Diego]] || [[San Diego County|San Diego]] || align="right" | {{formatnum:1301617}} || align="right" | {{formatnum:842.2}} || align="right" | 1850
|-
| [[San Jose]] || [[Santa Clara County|Santa Clara]] || align="right" | {{formatnum:945942}} || align="right" | {{formatnum:457.2}} || align="right" | 1850
|-
| [[San Francisco]] || [[San Francisco]] || align="right" | {{formatnum:805235}} || align="right" | {{formatnum:121.4}} || align="right" | 1850
|-
| [[Fresno]] || [[Fresno County|Fresno]] || align="right" | {{formatnum:494665}} || align="right" | {{formatnum:290.0}} || align="right" | 1885
|-
| [[Sacramento]] || [[Sacramento County|Sacramento]] || align="right" | {{formatnum:466488}} || align="right" | {{formatnum:253.6}} || align="right" | 1850
|-
| [[Long Beach]] || [[Los Angeles County|Los Angeles]] || align="right" | {{formatnum:462257}} || align="right" | {{formatnum:130.3}} || align="right" | 1897
|-
| [[Oakland]] || [[Alameda County|Alameda]] || align="right" | {{formatnum:390724}} || align="right" | {{formatnum:144.5}} || align="right" | 1852
|-
| [[Bakersfield]] || [[Kern County|Kern]] || align="right" | {{formatnum:347483}} || align="right" | {{formatnum:368.2}} || align="right" | 1898
|-
| [[Anaheim]] || [[Orange County (California)|Orange]] || align="right" | {{formatnum:336265}} || align="right" | {{formatnum:129.1}} || align="right" | 1876
|-
| [[Santa Ana]] || [[Orange County (California)|Orange]] || align="right" | {{formatnum:324528}} || align="right" | {{formatnum:70.6}} || align="right" | 1886
|-
| [[Riverside (California)|Riverside]] || [[Riverside County|Riverside]] || align="right" | {{formatnum:303871}} || align="right" | {{formatnum:210.2}} || align="right" | 1883
|-
| [[Stockton]] || [[San Joaquin County|San Joaquin]] || align="right" | {{formatnum:291707}} || align="right" | {{formatnum:159.7}} || align="right" | 1850
|-
| [[Chula Vista]] || [[San Diego County|San Diego]] || align="right" | {{formatnum:243916}} || align="right" | {{formatnum:128.5}} || align="right" | 1911
|-
| [[Fremont (California)|Fremont]] || [[Alameda County|Alameda]] || align="right" | {{formatnum:214089}} || align="right" | {{formatnum:200.6}} || align="right" | 1956
|-
| [[Irvine]] || [[Orange County (California)|Orange]] || align="right" | {{formatnum:212375}} || align="right" | {{formatnum:171.2}} || align="right" | 1971
|-
| [[San Bernardino]] || [[San Bernardino County|San Bernardino]] || align="right" | {{formatnum:209924}} || align="right" | {{formatnum:153.3}} || align="right" | 1869
|-
| [[Modesto]] || [[Stanislaus County|Stanislaus]] || align="right" | {{formatnum:201165}} || align="right" | {{formatnum:95.5}} || align="right" | 1884
|-
| [[Oxnard]] || [[Ventura County|Ventura]] || align="right" | {{formatnum:197899}} || align="right" | {{formatnum:69.6}} || align="right" | 1903
|-
| [[Fontana]] || [[San Bernardino County|San Bernardino]] || align="right" | {{formatnum:196069}} || align="right" | {{formatnum:109.9}} || align="right" | 1952
|}

== Politikk ==
[[Fil:California_State_Capitol_in_Sacramento.jpg|thumb|left|Fra California State Capitol i hovedstaden [[Sacramento]] styrer både senatorene, representantene og guvernøren.]]
{| border="2" cellpadding="3" cellspacing="0" style="float:right; margin:10px; border:1px #aaa solid; border-collapse:collapse; font-size:79 %;"
|+ '''Resultat av presidentvalg i California'''
|- style="background:lightgrey;"
! År
! [[Det republikanske partiet|Republikansk]]
! [[Det demokratiske partiet|Demokratisk]]
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[2012]]
| style="background:#fff3f3;"|    37,12 % ''{{formatnum:4839958}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''60,24 %''' ''{{formatnum:7854285}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[2008]]
| style="background:#fff3f3;"|    36,91 % ''{{formatnum:5011781}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''60,94 %''' ''{{formatnum:8274473}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[2004]]
| style="background:#fff3f3;"|    44,36 % ''{{formatnum:5509826}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''54,40 %''' ''{{formatnum:6745485}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[2000]]
| style="background:#fff3f3;"|    41,65 % ''{{formatnum:4567429}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''53,45 %''' ''{{formatnum:5861203}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[1996]]
| style="background:#fff3f3;"|    38,21 % ''{{formatnum:3828380}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''51,10 %''' ''{{formatnum:5119835}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[1992]]
| style="background:#fff3f3;"|    32,61 % ''{{formatnum:3630574}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''46,01 %''' ''{{formatnum:5121325}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1988]]
| style="background:#fff3f3;"| '''51,13 %''' ''{{formatnum:5054917}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    47,56 % ''{{formatnum:4702233}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1984]]
| style="background:#fff3f3;"| '''57,51 %''' ''{{formatnum:5467009}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    41,27 % ''{{formatnum:3922519}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1980]]
| style="background:#fff3f3;"| '''52,69 %''' ''{{formatnum:4524858}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    35,91 % ''{{formatnum:3083661}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1976]]
| style="background:#fff3f3;"| '''49,35 %''' ''{{formatnum:3882244}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    47,57 % ''{{formatnum:3742284}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1972]]
| style="background:#fff3f3;"| '''55,01 %''' ''{{formatnum:4602096}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    41,54 % ''{{formatnum:3475847}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1968]]
| style="background:#fff3f3;"| '''47,82 %''' ''{{formatnum:3467664}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    44,74 % ''{{formatnum:3244318}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[1964]]
| style="background:#fff3f3;"|    40,79 % ''{{formatnum:2879108}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''59,11 %''' ''{{formatnum:4171877}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1960]]
| style="background:#fff3f3;"| '''50,10 %''' ''{{formatnum:3259722}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    49,55 % ''{{formatnum:3224099}}''
|}

{| border="2" cellpadding="3" cellspacing="0" style="float:right; margin:10px; border:1px #aaa solid; border-collapse:collapse; font-size:79 %;"
|+ '''Resultat av guvernørvalg i California'''
|- style="background:lightgrey;"
! År
! [[Det republikanske partiet|Republikansk]]
! [[Det demokratiske partiet|Demokratisk]]
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[2010]]
| style="background:#fff3f3;"|    40,9 % ''{{formatnum:4127371}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''53,8 %''' ''{{formatnum:5428458}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[2006]]
| style="background:#fff3f3;"|    '''55,88 %''' ''{{formatnum:4850157}}''
| style="background:#f0f0ff;"| 38,91 % ''{{formatnum:3376732}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[2003]]
| style="background:#fff3f3;"|    '''61,99 %''' ''{{formatnum:5367571}}''
| style="background:#f0f0ff;"| 31,5 % ''{{formatnum:2724874}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[2002]]
| style="background:#fff3f3;"|    42,40 % ''{{formatnum:3169801}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''47,26 %''' ''{{formatnum:3533490}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[1998]]
| style="background:#fff3f3;"|    38,38 % ''{{formatnum:3218030}}''
| style="background:#f0f0ff;"| '''57,97 %''' ''{{formatnum:4860702}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1994]]
| style="background:#fff3f3;"|    '''55,18 %''' ''{{formatnum:4781766}}''
| style="background:#f0f0ff;"| 40,62 % ''{{formatnum:3519799}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1990]]
| style="background:#fff3f3;"| '''49,25 %''' ''{{formatnum:3791904}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    45,78 % ''{{formatnum:3525197}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1986]]
| style="background:#fff3f3;"| '''60,54 %''' ''{{formatnum:4505601}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    37,38 % ''{{formatnum:2781714}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1982]]
| style="background:#fff3f3;"| '''49,28 %''' ''{{formatnum:3881014}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    48,09 % ''{{formatnum:3787669}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1978]]
| style="background:#fff3f3;"| '''56,05 %''' ''{{formatnum:3878812}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    36,50 % ''{{formatnum:2526534}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1974]]
| style="background:#fff3f3;"| '''50,11 %''' ''{{formatnum:3131648}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    47,25 % ''{{formatnum:2952954}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1970]]
| style="background:#fff3f3;"| '''52,83 %''' ''{{formatnum:3439174}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    45,14 % ''{{formatnum:2938607}}''
|-
| style="background:#fff3f3;"| [[1966]]
| style="background:#fff3f3;"|    '''57,65 %''' ''{{formatnum:3742913}}''
| style="background:#f0f0ff;"| 42,35 % ''{{formatnum:2749174}}''
|-
| style="background:#f0f0ff;"| [[1962]]
| style="background:#fff3f3;"| 46,87 % ''{{formatnum:2740351}}''
| style="background:#f0f0ff;"|    '''51,94 %''' ''{{formatnum:3037109}}''
|}
California styres gjennom [[maktfordelingsprinsippet]] hvor makten er fordelt mellom en [[guvernør]], California State Legislature (Senatet og California State Assembly) og Californias [[høyesterett]]. Delstatens innbyggere er svært aktive gjennom et [[direkte demokrati]] og lokale valg. California State Legislature består av 40 delstatssenatorer og 80 representanter. Senatorene er valgt for fire år om gangen, men valgene rulleres, slik at halvparten er på valg annethvert år. Alle representantene er på valg annethvert år.

Delstaten har gått fra å være stabilt [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] til å bli en av kjernestatene til [[Det demokratiske parti]]et. I samtlige lokalvalg mellom [[1899]] og [[1939]] valgte delstaten republikanske guvernører, mens det siden 1990-tallet som regel har blitt stemt på det demokratiske partiet. Delstaten har imidlertid hatt flere kjente republikanske guvernører, som for eksempel [[Ronald Reagan]] og [[Arnold Schwarzenegger]]. Nåværende guvernør er demokraten [[Gavin Newsom]], som [[3. januar]] [[2019]] tok over etter [[Jerry Brown]].

Befolkningen i California er mer liberale enn gjennomsnittsamerikaneren,<ref>{{Kilde www|url=http://www.gallup.com/poll/152459/Mississippi-Conservative-State-Liberal.aspx|tittel=Mississippi Most Conservative State, D.C. Most Liberal|besøksdato=2016-07-13|fornavn=Gallup,|etternavn=Inc.}}</ref> og delstaten var for eksempel den andre delstaten i USA som legaliserte [[abort]]. De mest demokratiske områdene ligger rundt [[San Francisco Bay Area]] og [[Los Angeles]], mens de mest republikanske områdene er i Øst-California, [[Bakersfield]], [[Ventura County]] og [[Orange County (California)|Orange County]].<ref>http://americancityandcounty.com/content/study-ranks-americas-most-liberal-and-conservative-cities</ref> I oktober [[2014]] var det registrert 17,8 millioner velgere i delstaten, av totalt 24,2 millioner stemmeberettigede.<ref>{{kilde www |url=https://www.sos.ca.gov/elections/ror/ror-pages/15day-general-2014/hist-reg-stats.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141114141057/http://www.sos.ca.gov/elections/ror/ror-pages/15day-general-2014/hist-reg-stats.pdf |arkivdato=2014-11-14 }}</ref> 43,3 % var på samme tidspunkt registrert som demokrater, mens 28,1 % var registrert som republikanere.<ref>{{kilde www |url=https://www.sos.ca.gov/elections/ror/ror-pages/15day-general-2014/hist-reg-stats.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141114141057/http://www.sos.ca.gov/elections/ror/ror-pages/15day-general-2014/hist-reg-stats.pdf |arkivdato=2014-11-14 }}</ref>

[[Dødsstraff]] blir praktisert, og delstaten har flere som venter på å bli henrettet enn noen annen amerikansk delstat.<ref>{{Kilde www|url=http://www.deathpenaltyinfo.org/death-row-inmates-state-and-size-death-row-year|tittel=Death Row Inmates by State and Size of Death Row by Year {{!}} Death Penalty Information Center|besøksdato=2016-07-13|verk=www.deathpenaltyinfo.org}}</ref> Innbyggerne stemte for å beholde dødsstraff ved «Proposition 34» i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://ballotpedia.org/California_Proposition_34,_the_End_the_Death_Penalty_Initiative_(2012)|tittel=California Proposition 34, the End the Death Penalty Initiative (2012) - Ballotpedia|besøksdato=2016-07-13}}</ref>

Antallet innsatte i fengsler vokste fra {{formatnum:25000}} i [[1980]] til {{formatnum:120000}} i januar [[2013]].<ref>{{Kilde avis|tittel=California’s Continuing Prison Crisis|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2013/08/11/opinion/sunday/californias-continuing-prison-crisis.html|besøksdato=2016-07-13|etternavn=The Editorial Board|dato=2013-08-10|issn=0362-4331}}</ref>

== Økonomi ==
{{trenger oppdatering}}

[[File:ThousandOaksCA_typical_street.jpg|thumb|right|220px|En typisk gate i [[Thousand Oaks]], [[Ventura County]].]]
Hvis California hadde vært et selvstendig land, ville det per 2020 vært den femte største økonomien i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html|tittel=The World Factbook|besøksdato=2016-07-13|verk=www.cia.gov|arkiv-dato=2011-06-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110604195034/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html|url-status=død}}</ref>

I [[2008]] eksporterte delstaten varer for $144 milliarder, opp fra $134 milliarder i [[2007]].<ref>{{kilde www|url=http://www.calchamber.com/international/trade/pages/tradestatistics.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100209095504/http://www.calchamber.com/international/trade/pages/tradestatistics.aspx |arkivdato=2010-02-09 }}</ref> Høyteknologiske produkter står for mer enn 40 % av all eksporten, men jordbruk har i de seneste årene blitt en viktigere inntekt for delstaten; fra å produsere for $7.3 milliarder i [[1974]] til mer enn $31 milliarder i [[2004]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.lao.ca.gov/2006/cal_facts/2006_calfacts_econ.htm|tittel=Cal Facts 2006 State Economy|besøksdato=2016-07-13|verk=www.lao.ca.gov}}</ref> I 2008 fantes det mer enn {{formatnum:81500}} gårdsbruk i California som produserte for mer enn $36,2 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cdfa.ca.gov/statistics/|tittel=CDFA > STATISTICS|besøksdato=2016-07-13|verk=www.cdfa.ca.gov}}</ref> Ifølge [[Jordbruksdepartementet (USA)|det amerikanske jordbruksdepartementet]] produserer California mest melk, mandler og druer.<ref>{{kilde www |url=http://www.nass.usda.gov/Statistics_by_State/California/Publications/California_Ag_Statistics/Reports/2011cas-all.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224123521/http://www.nass.usda.gov/Statistics_by_State/California/Publications/California_Ag_Statistics/Reports/2011cas-all.pdf |arkivdato=2013-12-24 }}</ref>

Bruttonasjonalprodukt per innbygger var i 2007 på ${{formatnum:38956}}, noe som var 11. høyest i USA.<ref>{{kilde www|url=http://www.bea.gov/newsreleases/regional/spi/2007/spi0307.htm|tittel=State Personal Income 2006|besøksdato=2016-07-13|verk=www.bea.gov|arkiv-dato=2013-06-22|arkiv-url=https://www.webcitation.org/6HZXizJqv?url=http://www.bea.gov/newsreleases/regional/spi/2007/spi0307.htm|url-status=død}}</ref> [[Central Valley]] og [[San Joaquin-dalen]] er blant de fattigste områdene i USA, mens for eksempel [[Montecito]], [[Beverly Hills]] og flere steder i [[Orange County (California)|Orange County]] er blant de rikeste områdene.{{tr}} I [[2013]] var det {{formatnum:777624}} millionærer bosatt i delstaten, mer enn noen annen amerikansk delstat.<ref>{{kilde www|url=http://www.bloomberg.com/news/articles/2014-03-07/brown-s-california-outpaces-u-s-in-millionaires-and-food|tittel=California Beats U.S. in Millionaires, Food-Stamp Users|besøksdato=2016-07-13|fornavn=James|etternavn=Nash|verk=Bloomberg.com}}</ref>

Delstaten hadde en arbeidsledighet på 6,7 % i februar [[2015]].<ref>{{kilde www|url=http://www.ncsl.org/research/labor-and-employment/state-unemployment-update.aspx|tittel=State Unemployment Rates {{!}} May 2016|besøksdato=2016-07-13|verk=www.ncsl.org}}</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
!  % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 3.353 mrd US$
|
| 2021, ''Statista https://www.statista.com/statistics/248023/us-gross-domestic-product-gdp-by-state/''
|-
| Arbeidsløshet
|  4,9 %
|
|  2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
|  12,7 %
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  38.956 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

== Justis ==
6. november 2012, - ble det avholdt folkeavstemming over et forslag om å forby dødsstraff, - og erstatte det med livstid i fengsel uten mulighet til løslatelse.

Nesten 53,6 prosent sa nei til forslaget, mens 46,4 prosent stemte for å avskaffe dødsstraff.

Kun 13 mennesker er blitt henrettet i California siden dødsstraff ble gjeninnført i 1978.

Hadde velgerne sagt ja, ville det ført til at 725 personer som satt på dødsdom i fengsler i California, ville fått omgjort sine straffer til livsvarig fengsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=California vil beholde dødsstraff|avis=Dagen.no|url=https://www.dagen.no/nyheter/california-vil-beholde-dodsstraff/|dato=07.11.2012}}</ref>

== Dyre- og planteliv ==

=== Dyreliv ===
[[Fil:2009-Coyote-Yosemite.jpg|thumb|upright|[[Prærieulv]]er holder til over hele California.]]
Dyr som finnes over det meste av California er for eksempel [[vaskebjørn]], [[mår]], [[stinkdyr]], [[rødgaupe]], [[oter]], [[bever]], [[hauk]], [[tejuer]], [[ugler]], [[prærieulv]], [[slanger]], [[puma]], [[svartbjørn]], [[rådyr]] og [[ekorn]]. Dyr som er mest utbredt i [[Sør-California]] er for eksempel [[ørkenskilpadde]], [[Paddeiguaner|paddeiguan]], [[hare]], [[virginiapungrotte]], [[ringhalekatt]], [[klapperslanger]], [[tarantella]] og [[skorpioner]]. ''Hadrurus arizonensis'' i [[Caraboctonidae]]familien er Nord-Amerikas største skorpion og er utbredt i [[Sonoraørkenen]] i sørøst. Sonoraørkenen har også flere arter av klapperslanger (11) enn noe annet sted i verden.<ref>{{Kilde www |url=http://wc.pima.edu/~bfiero/tucsonecol109/boxes/rattlesnake.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-26 |arkiv-dato=2013-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721012557/http://wc.pima.edu/~bfiero/tucsonecol109/boxes/rattlesnake.htm |url-status=død }}</ref> Utbredte fugler i sør er [[kolibrier]], [[tårnugle]]r, [[vestgribber]], [[gulhodetrupial]]er, [[krattmeis]] og [[brunpelikan]], som er mest utbredt langs kysten.

[[Grå øyrev]] er en av tre dyrearter som kun finnes på [[Kanaløyene (California)|Kanaløyene]]. Andre dyrearter som er utbredt på Kanaløyene er [[hvithodet havørn]], [[gulflankedelfin]], [[steinkobbe]], [[californiasjøløve]], [[øynattøgle]], [[tårnugle]], [[amerikansk bison]], [[fjellerke]], [[prærielerketrupial]], [[garibaldifisk]] og [[spekkhogger]]. Dyr som er mest utbredt i [[Nord-California]] er for eksempel [[mulhjort]], [[trerev]], [[fjelløve]], [[wapiti]], [[brunbjørn]], [[jordekorn]], [[fiskermår]], [[snøskohare]] og [[tykkhornsau]]. Ifølge [[Bureau of Land Management]] var det i [[2013]] også mer enn {{formatnum:1700}} [[Mustang (hest)|villhester]] i det nordlige California.<ref>{{kilde www|url=http://www.blm.gov/ca/st/en/prog/wild_horse_and_burro.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150615201012/http://www.blm.gov/ca/st/en/prog/wild_horse_and_burro.html |arkivdato=2015-06-15 }}</ref>

Mer enn 34 [[hai]]arter er observert langs kysten, deriblant [[hvithai]] og [[tigerhai]].<ref>{{kilde www |url=http://www.sharkresearchcommittee.com/indigenous.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131021173003/http://sharkresearchcommittee.com/indigenous.htm |arkivdato=2013-10-21 }}</ref> Andre arter langs kysten inkluderer flere type [[Gulflankedelfin|delfin]]er, [[nordlig sjøelefant]], [[nordlig pelssel]] og [[gråhval]]. 118 dyrearter er truet i California, deriblant San Joaquin-kitrev, [[beverekorn]], San Clemente-spurv<ref>http://www.city-data.com/states/California-Flora-and-fauna.html</ref> og 11 sommerfuglarter.<ref>http://essig.berkeley.edu/endins/listed.htm</ref>

=== Planteliv ===
California har verdens største trær ([[mammuttre]]), verdens høyeste trær ([[kystsequoia]]) og verdens eldste trær ([[pinus longaeva]]).<ref>Colleges of agriculture at the land grant universities: a profile. National Research Council, Committee on the Future of the Colleges of Agriculture in the Land Grant University System / National Academies Press. ISBN 9780309052955.</ref> Plantelivet i sør består av utallige arter [[kaktus]], [[prosopis]]trær og [[yucca]]planter. [[Kaliforniavalmue]]n, den offisielle delstatsblomsten, er utbredt over det meste av staten. Plantelivet i nord består av blant annet [[redwoodtre]], [[kjempesequoiatre]], [[sukkerfuru]], [[douglasgran]] og forskjellige arter av eik-, løv- og furutrær.

== Transport ==
[[Fil:LAX LA.jpg|thumb|[[Los Angeles internasjonale lufthavn]] (LAX) er USAs tredje største og verdens sjette største lufthavn.]]
[[Los Angeles internasjonale lufthavn]] (LAX) og [[San Francisco internasjonale lufthavn]] (SFO) er henholdsvis verdens sjette og 21. største flyplass, og er de viktigste flyplassene i delstaten. I tillegg finnes det mer enn tusen andre mindre flyplasser i California.

Den store båthavnen som kombinerer [[Port of Los Angeles]] og [[Long Beach]] er USAs største båthavn og står for en fjerdedel av båthandelen i USA.{{tr}} Båthavnen i [[Oakland]] er landets fjerde største og mottar skip fra hele verden.{{tr}}

[[California Highway Patrol]] er den største politienheten i USA med mer enn {{formatnum:11000}} ansatte, hvorav {{formatnum:7500}} [[offiser]]er.<ref>{{kilde www |url=http://www.chp11-99.org/chp-story |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150320084759/http://www.chp11-99.org/chp-story |arkivdato=2015-03-20 }}</ref>

Delstaten har flere biler, lastebiler og motorsykler enn noen annen stat, og i [[2013]] var det registrert {{formatnum:13597778}} biler, {{formatnum:13038149}} lastebiler og {{formatnum:784987}} motorsykler. I tillegg var det registrert {{formatnum:33690}} busser, bare slått av [[Pennsylvania]].<ref>http://www.statista.com/statistics/191011/registered-private-and-commercial-us-motor-vehicles-by-state-2009/</ref>

[[Amtrak]] står for [[jernbane]]trafikken, som er den travleste i landet med unntak av [[Nordøstkorridoren (USA)|nordøstkorridoren]]. En [[høyhastighetsbane]] mellom [[San Francisco]], [[Los Angeles]], [[Sacramento]] og [[San Diego]] er også under utbygging.<ref>http://www.hsr.ca.gov/</ref>

== Kjente personer ==
{{kolonner}}
* [[Zac Efron]]
* [[Steve Jobs]]
* [[Holly Marie Combs]]
* [[Billie Joe Armstrong]]
* [[Zachary James Baker]]
* [[Jerry Brown]]
* [[Justin Bruening]]
* [[Ted Danson]]
* [[Cameron Diaz]]
* [[Leonardo Di Caprio]]
* [[Joe DiMaggio]]
* [[Clint Eastwood]]
* [[Brian Elwin Haner jr.]]
* [[Óscar Gutiérrez]]
* [[Tom Hanks]]
* [[Helen Hunt]]
* [[Arielle Kebbel]]
* [[Jack Kemp]]
* [[Shia LaBeouf]]
* [[Monica Lewinsky]]
* [[Jack London]]
* [[Marilyn Monroe]]
* [[Richard M. Nixon]]
* [[George S. Patton]]
* [[Nancy Pelosi]]
* [[Ronald Reagan]]
* [[Naya Rivera]]
* [[Matthew Sanders]]
* [[Arnold Schwarzenegger]]
* [[Jonathan Seward]]
* [[Ryan Sheckler]]
* [[Mike Shinoda]]
* [[O.J. Simpson]]
* [[Snoop Dogg]]
* [[John Steinbeck]]
* [[James Owen Sullivan]]
* [[Shirley Temple]]
* [[Earl Warren]]
* [[Ted Williams]]
* [[Serena Williams]]
* [[Venus Williams]]
* [[Shaun White]]
* [[Tiger Woods]]

== Kjente band ==
{{kolonner}}
* [[Eagles]]
* [[Metallica]]
* [[Guns N' Roses]]
* [[Red Hot Chili Peppers]]
* [[Creedence Clearwater Revival]]
* [[TOOL]]
* [[Toto]]
* [[No Doubt]]
* [[Blink-182]]
* [[The Doors]]
* [[Lifehouse]]
* [[Green Day]]
* [[The Black Eyed Peas]]
* [[Van Halen]]
* [[Queens of the Stone Age]]
* [[The Calling]]
* [[Counting Crows]]
* [[Megadeth]]
* [[Slayer]]
* [[Faith No More]]
* [[Korn (band)|KoЯn]]
* [[System of a Down]]
* [[Train]]
* [[Linkin Park]]
* [[Avenged Sevenfold]]
* [[Journey (band)|Journey]]
* [[Rage Against the Machine]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Geografisk plassering
 | Nord = {{flagg|Oregon|lenke}}
 | Nordøst =
 | Vest = ''[[Stillehavet]]''
 | Senter = '' California''
 | Øst = {{flagg|Nevada|lenke}}<br />{{flagg|Arizona|lenke}}
 | Sørvest ={{flagg|Hawaii|lenke}} / ''[[Stillehavet]]''
 | Sør = [[Baja California]]<br />{{flagg|Mexico|lenke}}
 | Sørøst =
 | Nordvest = ''[[Stillehavet]]''
}}

{{portal|USA}}
{{California}}
{{USAs delstater}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:California| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1850]]
[[Kategori:1850 i Nord-Amerika]]
[[Kategori:1872 i USA]]