Redigerer CPU

{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:PentiumDBack.JPG|right|thumb|En typisk mikroprosessor - her undersiden av en Intel Pentium D prosessor.]]
En '''CPU''' (engelsk  forkortelse for '''''C'''entral '''P'''rocessing '''U'''nit''), også kalt '''prosessor''' eller '''hovedprosessor''' (til forskjell fra for eksempel [[grafikkprosessor]]) er hovedregne-/prosesseringsenheten i en [[datamaskin]] som utfører instruksjonene gitt i et [[dataprogram]], og den er det primære elementet som gjennomfører datamaskinens funksjoner. Prosessoren har typisk to logiske bestanddeler: styreenheten og utførelsesenheten. CPU har overordnet ansvar for alt som skal utføres, og delegerer eventuelt oppgaver til andre enheter. Primærlageret inneholder data som skal bearbeides, samt de programmene som for øyeblikket trenger å være hurtig tilgjengelig for prosessoren. Den tar for seg hver [[instruksjon (datamaskin)|instruksjon]] i programmet i rekkefølge for å utføre systemets grunnleggende aritmetiske, logiske og [[I/O | innmatning-/utmatningsoperasjoner]] (''input/output operations''). Dette begrepet har vært i bruk i databransjen siden tidlig på 1960-tallet. Formen, designet og implementeringen av prosessorer har endret seg dramatisk siden de første eksemplarene, men deres grunnleggende operasjon er mye det samme.

De første prosessorene ble spesielt formet som en del av en større [[datamaskin]], noen ganger den eneste av sitt slag og sin størrelse. Imidlertid har denne kostbare metoden for å designe spesialtilpassede CPU-er for en bestemt oppgave i stor grad banet vei for utviklingen av masseproduserte prosessorer som er laget for ett eller flere formål. Denne standardiseringstrenden begynte generelt i tiden med [[transistor]]-[[stormaskin]]er og [[minidatamaskin]]er, og har raskt skutt fart med populariseringen av [[Integrert krets|integrerte kretser]] fra midt på 1970-tallet. Integrerte kretser har gitt mulighet til å designe og produsere stadig mer komplekse CPU-er på [[Nanometer|nanoskalaen]]. Både miniatyriseringen og standardiseringen av CPU-er har medført økt tilstedeværelse av disse digitale enhetene i moderne liv langt utover den begrensede anvendelsen av dedikerte databehandlingsmaskiner. Moderne [[mikroprosessor]]er (med én integrert krets) finnes i alt fra [[bil]]er og [[mobiltelefon]]er til leketøy.

Under bruk vil en CPU bli ganske varm og trenger ekstra kjøling for å klare å kvitte seg med varmen. Dette gjøres ved å ha et stykke metall (ofte kobber) ligge i kontakt med prosessoren slik at varmen overføres til metallet. Mellom CPU-en og kjøleblokken skal det smøres et tynt lag kjølepasta som sikrer at kontakt mellom dem blir perfekt. Kjøleribben blir ofte avkjølt av en vifte.

«I midten av 1970-årene bygde supermaskinleverandøren Cray de første maskinene med flere CPU-er».<ref>Liseter, Ivar M.. (2009, 14. februar). {{snl|CPU}}. Hentet 15. oktober 2015.</ref>

==Mikroprosessor-serier («CPU-familier»)==
*[[Motorola 68000]] &ndash; brukt i blant annet Apple Macintosh, Atari ST og [[Commodore Amiga]]

==Kjente mikroprosessorer==
*Mikroprosessoren [[MCP-1600]] brukt i [[Digital PDP-11]] &ndash; 16-bit [[minidatamaskin]] som ble brukt til å utvikle den første [[UNIX]]-versjonen skrevet i C
*[[MOS Technology 6502]] &ndash; brukt i blant annet Apple II, Commodore VIC-20 og [[Commodore 64]]
*[[Zilog Z80]] &ndash; brukt i blant annet Osborne 1, [[Mycron]] 1000, [[ZX Spectrum]], [[Amstrad CPC]], [[Tiki 100]] og Nintendo Gameboy
*[[Pentium]]
*[[Pentium Pro]]

==Mikroarkitektur (instruksjonssettarkitektur)==
*[[Intel x86]] &ndash; brukt i blant annet Mycron 2000 og alle IBM-kompatible [[Personlig datamaskin|PC-er]]; både Pentium og AMD Athlon er x86'er
*[[PowerPC]] &ndash; brukt i alt fra moderne [[Macintosh]]er (PowerMac) til Nintendo GameCube videospill-konsoll
*[[Digital VAX]] &ndash; utbredt minidatamaskin-arkitektur fra 1970- og 80-tallet

==De første CPU-ene i Norge==
*Datamaskinen [[NUSSE]] ble bygget fra 1950 til 1954 og «CPU-en kom ferdigkjøpt (APEXC, All Purpose Electronic X-ray Computer fra Andrew Dr. Booth, England), resten ble konstruert av Hysing og hans team».<ref name="Nusse">http://www.usit.uio.no/om/it-historien/maskiner/nusse.html</ref>
*Den neste elektroniske regnemaskin som kom til landet ble «anskaffet av [[Norsk Regnesentral]]. Den var både raskere og mer pålitelig enn NUSSE».<ref name="Nusse" />
*CPUen til [[EDB]]-maskinen [[DEUCE]] (hos Norsk Regnesentral)
*CPUen til [[UNIVAC]] 1107 (hos Norsk Regnesentral)
*Den norske [[minidatamaskinen]] [[Nord-1]] produseres og selges<ref name="Sintran">{{kilde www |url=http://sintran.com/norsk-data/history/history.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160113092640/http://sintran.com/norsk-data/history/history.html |arkivdato=2016-01-13 }}</ref> fra 1968.
*«ny ND-100 CPU» presenteres i 1985.<ref name="Sintran"/>
==Se også==
*[[Instruksjonssett|Instruksjonssett og mikroarkitektur]]
*[[Mikroprosessor]]
*[[IBM System/360]] &ndash; IBMs stormaskin-familie fra 1964 og fram til idag (via 370 og 390-familien)

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Prosessorer]]
[[Kategori:Dataterminologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]