Redigerer C. P. Larsen

[[File:C.P. Larsen katalog NF.14278-003.jpg|thumb|Første side av en varekatalog fra C. P. Larsen utgitt i 1880-årene. Katalogen inneholder mest drevne lampetter, lysestaker og fat, og mye av denne produksjonen ble solgt til Danmark. Foto [[Norsk Folkemuseum]].]]
[[File:Lysestaker NF.14222-001.jpg|thumb|Lysestaker fra C. P. Larsen. Foto [[Norsk Folkemuseum]].]]
'''C. P. Larsen''' var et [[gjørtler|gjørtlerfirma]] grunnlagt i [[Christiania]] i 1857 av gjørtler Carl Peter Larsen (1827-1925). Firmaet var fra slutten av 1800-tallet en byens største gjørtlerverksteder og hadde en bred produksjon fra tradisjonelle gjørtlerprodukter som lysestaker og lysekroner til beslag, bygningsdetaljer og uniformsknapper, og gjennom hele perioden har firmaet levet lysekroner og annen armatur til kirker.

== Grunnleggeren ==
Grunnleggeren Carl Peter Larsen (1827-1925) gikk i lære hos gjørtler Olof Reinholdt Forsstrøm i Christiania, og han fikk svennebrev 25. september i 1847. Som svenn la han ut på vandring i Sverige der han først fikk arbeid i Gøteborg og mot å pusse messing om bord fikk han senere båtskyss rundt kysten til Stockholm.

I 1857 startet C. P. larsen eget firmaet og startet i bakgården i Kirkegaten 7. I Adresse-Kalender for Norges Handel og Industri for 1860 finner vi dette avertissement: ''C. P. Larsen. Gjørtler. Forferdiger militære Uniformsartikler og forøvrig alle andre Slags Arbeider i Messing etc. Galvanisk Forgyldning og Forsølving udføres. Bopel: Hiørnet af Raadhusgaden og Kirkegaden No 7.'' I 1863 ble verkstedet flyttet til bakgården i Tollbodgaten 19. 1895 kjøpe C. P. Larsen denne gården og åpnet butikk i lokalet mot gaten. C. P. Larsen ble snart en velrenommert gjørtler. I tillegg til tradisjonelle produkter som lysestaker og lysekroner tok han opp produksjon av uniformsknapper og andre uniformseffekter, og han leverte sabelskjefter til nyutnevnte offiserer. Larsen laget mange modeller selv, men han samarbeidet også med kunstnere og andre formgivere. På industriutstillingen i Stockolm i 1866 stilte han ut en stor lysekrone i nygotikk, utformet av billedskjærer Solberg. Denne kronen kom senere til [[Ås kirke (Ås)|Ås kirke]] i Akershus.<ref>Lysekronen ble senere skiftet ut og lå i 1987 på kirkeloftet.</ref>

Etter hvert fikk firmaet flere ansatte. To sønner, Oscar og Albert Fredrik, gikk begge i lære hos faren, og omkring 1900 skal det ha vært 5 mann i arbeid på verkstedet. C. P. Larsen fikk medaljer fra utstillinger i [[Stockholm]] i 1867, [[Drammen]] i 1873, [[Paris]] i 1878, [[Christiania]] i 1883, [[Liverpool]] i 1886 [[Scheveningen]], Haag i Holland i 1892 og igjen i Stockholm i 1897. Han var selv aktiv på verkstedet til han ble omkring 90 år.

== 2. generasjon ==
Albert Fredrik Larsen var født i 1859. han var elev på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] og tok eksamen fra [[Kristiania Tekniske Skole]] i 1881. I 1886-88 var han i [[Wien]] og [[München]], og under dette oppholdet fikk han også opplæring i tegning og modellering. Han fikk håndverksbrev i 1894. Med sine tegneferdigheter og kjennskap til europeisk stil og smak satte han dype spor i firmaets produksjon. Han utarbeidet en modellbok for firmaets produksjon i 1880-årene og flere av de gjenstandene som finnes der var i produksjon så lenge firmaet eksisterte. I 1909 hadde [[Emanuel Vigeland]] utsmykningen i [[Vestre krematorium]], og i samarbeid med ham tegnet Albert Fredrik Larsen lykter og 7-armede lysestaker. I 1918 overtok han ledelsen av firmaet etter faren. Etter en brann i 1923 flyttet han virksomheten til Ruseløkkveien 14. På den tiden var det 7-8 ansatte i bedriften. I verkstedet var det bare menn, men det var en kvinnelig ansatt, som ekspederte i butikken og som ellers kunne drive med forskjellig forefallende arbeid som montering av [[epålett]]er og saponering (lakkering) av produkter. 

== 3. generasjon ==

Albert Fredrik Larsen hadde tre sønner: Alf, Peter Andreas og Albert Fredrik. De begynte alle i firmaet. Alf overtok ledelsen i 1930, men da han døde allerede i 1936 gikk faren igjen inn som leder. 

Albert Fredrik Larsen døde i 1942, og da ble ledelsen formelt overtatt av sønnen Albert Fredrik Kolstad Larsen. Men faren hadde da vært syk noen tid så den reelle ledelsen hadde han overtatt noe tidligere. Han drev firmaet sammen med broren Peter Andreas, og var leder helt til avviklingen i 1986. 

Albert Fredrik Kolstad Larsen begynte i lære hos faren i 1924. Under 2. verdenskrig var det gjerne 5 mann i arbeid i verkstedet, og firmaet leverte mye elektrisk armatur. Etter krigen ble det stadig brukt mer fabrikkproduserte varer, og med mindre etterspørsel etter gjørtlerprodukter ble arbeidsstokken redusert med et par mann. I 1959 ble huset i Ruseløkkveien revet til fordel for den nye bebyggelsen i Vika og virksomheten ble flyttet til Vahls gate 3. Her var det ikke støperi, og fra denne tiden ble modellene sendt til andre verksteder for støping, mens filing og dreiing, lodding, driving og siselering, stansing og pressing, pussing og polering, patinering, montering og reparasjoner ble utført i egne lokaler. Ved nedleggelsen i 1987 ble verktøy og bevart arkivmateriale gitt i gave til [[Norsk Folkemuseum]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/44535/17//?query=gj%C3%B8rtlere Bakkemoen, Edel (1983): «Der finnes ennå gjørtlere.» I ''Aftenpostens aftennummer 9. mars 1983''. Oslo.]
* [[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1988): «C. P. Larsens gjørtlerverksted – en tradisjonsrik håndverksbedrift.» I ''By og bygd nr 32, Norsk Folkemuseums årbok 1987-1988'', s. 119-136. Oslo. {{ISBN|82-90036-29-9}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-nf_arkiv000000004088 C.P. Larsens arkiv] på Norsk Folkemuseum
* [http://digitaltmuseum.no/search?owner_filter=NF&query=C.P.%20larsen* Bilder fra C.P. Larsens verksted] tatt før demontering 1986 / [[DigitaltMuseum]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverksyrker]]
[[Kategori:Metallbearbeiding]]