Redigerer Byte

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
En '''byte''' (uttales ''bajt'') er en enhet for mengde av elektronisk [[informasjon]]. Betegnelsen er brukt om en gruppe av binærsifre ([[bit]]) og vanligvis om en gruppe på 8 bit. I eldre 8 bits datamaskiner er én byte den minste mengden minne som kan adresseres. Selv om dags maskiner har mye lengre dataord enn 8 bits (i dag 128 bit), så brukes forsatt definisjonen på et at en byte tilsvarer 8 bits. 

Ordet ble først tatt i bruk av maskinvareprodusenten [[IBM]] en gang i datamaskinenes barndom. Det ble da brukt om grupper på 5, 6 og 7 binærsifre før også de endte opp på 8. For å unngå misforståelser kalles ofte en gruppe på 8 binærsifre for en ''[[oktett (data)|oktett]]'', mens en bestående av syv bit kalles ''[[septett]]''. En byte benevnes "B", mens en bit har benevning "b".

Én byte er ofte sammenfallende i størrelse med ett tegn, selv om man i dag har innført [[tegnsett]] hvor ett tegn blir representert ved hjelp av flere byte (se [[Unicode]] eller [[UTF-8]]).

==Enhet for datamengde==
Av og til brukes begrepet kbyte/s eller KB/s for å angi fart over nettverk, men dette er ingen standardisert måleenhet og bør unngås grunnet overhengende fare for sammenblanding med bit/s, [[bit pr. sekund]].

[[Prefiks]]ene [[kilo]] (k), [[mega]] (M), [[giga]] (G) med flere, blir ofte brukt til å angi hvor mange byte en datamengde opptar. Disse prefiksene er tierpotenser, men siden datamaskiner opererer med [[binært tallsystem|totallsystemet]], er det ofte mer hensiktsmessig å oppgi tallene i toerpotenser, slik som [[kibibyte]] (KiB), [[mebibyte]] (MiB), [[gibibyte]] (GiB) og så videre.

Når man snakker om overføringsfart, betyr liten k vanligvis 1000, men dersom man snakker om lagringskapasitet betyr k 1024. Noen benytter derfor en stor K hvis det er snakk om 1024. Likevel hender det at tierpotens-prefiksene brukes i betydning av toerpotens-prefiksene.

== Se også ==
* [[bit]]
* [[Tegnsett]]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Informasjonsenheter]]