Redigerer Byråkrati

[[Fil:Byrakrati.png|miniatyr|[[Max Weber]] (høyre) er byråkratiforskningens grunnlegger, og [[Franz Kafka]] (venstre) er en av de skjønnlitterære forfattere som har skapt [[dystopi]]ske skildringer av byråkrati. <br /> (collage: CC Harald Groven)]]
'''Byråkrati''' (av [[fransk]] ''bureau'' «kontor» og [[gresk]] -κρατία ''kratía'' «styre») er en [[hierarki]]sk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen.

I 1801 utga den franske skribenten Louis-Sébastien Mercier<ref>[https://www.britannica.com/biography/Louis-Sebastien-Mercier «L.S. Mercier», ''Britannica]</ref> boken ''Néologie'', en liste over nyord som [[den franske revolusjon]] hadde introdusert. Mercier var selv opphav til en rekke nydannelser, deriblant ordet «byråkrat»,<ref>L.S. Mercier; ''Tablå over Paris'' (s. 14), forlaget Unipub, 2010, ISBN 978-82-7477-336-3</ref> kanskje hans varigste minnesmerke i moderne språk.

At [[offentlig forvaltning]] fungerer, har fra [[oldtiden]] av vært basert på [[kopist|skriveres]] arbeid og deres registrering av varebeholdninger, inntekter og utgifter, på [[leirtavle]]r som i [[Sumer]]<ref>[https://sumerianshakespeare.com/34101/ ''The Sumerian scribe]</ref> og [[Babylonia]]. Også [[assyria|assyrerne]] så viktigheten av disse byråkratenes arbeid, slik to av dem gjengis på et [[relieff]] fra [[palass]]et i [[Nimrud]].<ref>[https://www.researchgate.net/figure/Relief-carving-from-the-central-palace-at-Nimrud-showing-two-Assyrian-scribes-ca-728_fig2_269661782 ''Relief carving showing two Assyrian scribes]</ref> I det [[gamle Egypt]] var skriveren et aktet samfunnsmedlem,<ref>[https://carlos.emory.edu/htdocs/ODYSSEY/EGYPT/scribes.html Egypt: Skrivere]</ref> gjengitt i diverse kunsterverker med [[papyrus]] og penn, som skriveren Nebmertouf sammen med [[bavian]]en [[Tot]], gud for skrivekunst.<ref>[https://www.meisterdrucke.us/fine-art-prints/School-Egyptian/1057623/Egyptian-Antiquity:-The-scribe-Nebmertouf-and-the-monkey-Thoth,-god-of-scripture-and-patron-of-scribes.html Nebmertouf og guden Tot]</ref> 

I [[Norge]] vokste byråkratiet frem rundt [[kansler]]en, som ifølge [[Hird]]skråen var den som oppbevarte kongens [[segl]], satte opp brev etter kongens diktat, og leste igjennom dem før be[[segl]]ing. Kansleren førte fortegnelse over kongens eiendommer og oppdaterte [[landskyld]]en; han satt blant kongens [[rådgiver]]e og fulgte kongen på reiser.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 212), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323</ref> Hirdskråen forutsatte at kansleren ansatte skrivere, og en kongelig skrivestue må ha eksistert iallfall i [[kong Sverre]]s tid da brevmengden tok seg opp. Rundt 1265 ble ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' i stor grad satt sammen av stoff funnet i [[arkiv]]ene i den kongelige skrivestuen i [[Bergen]]. Etter 1280 økte antall bevarte [[kongebrev]] sterkt, og fra Magnussønnenes tid (dvs. [[Øystein Magnusson]], [[Sigurd Magnusson]] og [[Olav Magnusson]]) kjennes rundt tretti navngitte skrivere av kongebrev, omtalt som «[[klerk]]» eller «[[notarius]]», lønnet av [[sportel|sportler]] av brevene, jfr [[sorenskriver]]e i nyere tid. Tre av Magnussønnenes skrivere avanserte til [[lagmann|lagmenn]], den ene [[fehirde]]. Skriverne fulgte med kongen på reise, men det fantes også en stasjonær skrivestue, først i Bergen, men fra [[Håkon V]]s tid ved [[Mariakirken i Oslo]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 213)</ref> I nyere tid vokste [[embetsmannsstaten]] frem, der en snever gruppe satt med makten ved å styre forvaltning og byråkrati. [[Hans Nielsen Hauge]]s sak kom først opp for retten like før jul [[1814]], ifølge [[aktor]]s forklaring pga det høye sykefraværet til kommisjonens faste skriver.<ref>«Skrivertrøbbel», ''[[Dagbladet]]'' 13. juli 2007</ref>

Byråkrati er en forutsetning for offentlig forvaltning, men ses også i (større) private bedrifter. Vektlegging av korrekt prosedyre og fremgangsmåte bidrar ofte til trenering og fører til kritikk for unødig sommel underveis til en avgjørelse. Derfor brukes ordet «byråkrati» i dagligspråket oftest nedsettende om tungvint [[saksbehandler|saksbehandling]]. Innenfor [[samfunnsvitenskap]] brukes ordet «byråkrati» verdinøytralt som et faguttrykk for organisasjoner med byråkratiske trekk.

For [[Rettsvitenskap|jurister]] er en byråkratisk organisasjonsform ofte regnet som naturligste og riktigste måte å styre en organisasjon på{{tr}}. Dette fordi jussens metode og innebygde verdisyn tilstreber flere av de samme idealene som byråkratiske organisasjoner er satt til å ivareta{{tr}}. Jurister var også dominerende i alle etater i sentralbyråkratiet inntil sosialøkonomer og statsvitere begynte å gjøre seg gjeldende i [[etterkrigstiden]] også i disse etatene.

==Webers byråkratimodell==  
Den  første som teoretisk drøftet byråkrati som organisasjonsform var den tyske sosiologen [[Max Weber]] på 1920-tallet. Hans [[idealtype|idealtypiske]] byråkratimodell fra verket ''Wirtschaft und Gesellschaft'' har siden vært grunnlaget for all forskning på byråkrati som organisasjonsform. 
<!-- Har lagt til min sammenfatning fra Webers verk fra da jeg studerte statsvitenskap i tysk og norsk. Har ikke satt meg ned og oversatt ennå H@r@ld--> 
# ''Kontinuerliche Behörden mit fester Kompetenz'' - Embetsverket er oppdelt etter prinsippet om faste kompetanseområder for utøvelse av offentlig myndighet.
## ''Regelmäßigen Tätigkeiten als amtlicher Pflichten'' - Oppgavene som skal utføres fordeles som embetsplikter.
## ''Begrenzung der Zwangsmitteln durch Regeln'' - Embetsinnehavernes myndighet til å benytte tvangsmidler er nøye begrenset gjennom regler.
## ''Anstellung von Personen mit einer generell geregelten Qualifikation'' - Personer ansettes etter generelle kvalifikasjonsregler.
# ''Amtshierarchie'' - Et fast system av over- og underordnede stillinger. 
## ''Beaufsichtigung der unteren durch die oberen Behörden'' - Overordnede instanser fordeler oppgaver, fører oppsyn med og instruerer lavere instanser.
## ''Appellmöglichkeiten'' - Vedtak kan ankes fra en lavere til en høyere instans. 
## ''Monokratie'' - «Kompetanse»-begrepet innebærer at en høyere instans har fullmakt til å overta en laveres funksjoner.
# ''Büro'' - Kontor. 
##''Schriftstücken'' - Embetsskjøtselen beror på <u>skriftlig</u> saksbehandling og oppbevaring av dokumenter. 
## ''Büro'' - Kontor: I private bedrifter kalles byråer for «kontorer». Byrå = ansatte + sakspapirer + materiell.
## ''Trennung von Büro und Privatbehaushaltung'' - Skille mellom kontor og privathusholdning når det gjelder:
### Eiendeler
### Formue
### Korrespondanse
# ''Eingehende Fachschulung'' - Teoretisk skolering er en forutsetning for virksomheten.
# ''Die amtliche Tätigkeit nimmt die ganze Arbeitskraft''- Embetet er innehaverens heltidsbeskjeftigelse. (Tidligere var gjerne embetene  bistillinger til privat-økonomisk virksomhet.)
# ''Regelgebundenheit'' - Embetsførselen følger generelle regler. Disse reglene er:
##Generelle
##Faste
##Uttømmende
## Kan læres
# Øverste myndighet gir ikke ordre fra enkeltsak til enkeltsak, men et dekkende regelverk som utdypes i [[forskrift]]er.

== Byråkratihumor ==
* [[Scott Adams (1957)|Scott Adams]]: '''[[Dilbert]]'''. Tegneserie som siden [[1989]] har gjort narr av byråkratiske trekk ved ledelsen av store selskaper. 
* [[Wesensteen]]: '''[[Supperådet]]'''. Etter en [[sketsj]] fra [[1969]] gled ordet inn i norsk som [[synonym]] for unødvendig byråkrati. 
* '''[[Parkinsons lov]]''' først formulert i 1958: «En arbeidsoppgave vil fylle akkurat den tid som er satt av til den».  
* [[Peter-prinsippet]]: «I en [[hierarki]]sk organisasjon vil enhver stige til han har nådd sitt inkompetansenivå»: Forklarer hvorfor inkompetente ledere hoper seg opp i organisasjonen.
* [https://web.archive.org/web/20140301022039/http://www.groven.no/harald/H%C3%A5ndbok_i_handlingslammelse ''Håndbok i handlingslammelse'',] første side i en planlagt 14-bindsverk i praktisk byråkratisering.
* ''[[Etaten]]'', [[NRK]]-serie om plan og bygningsetaten fra 2006.
* Tegneserien ''[[Lunch (tegneserie)|Lunch]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Max Weber]]: ''Makt og byråkrati. Essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier'' Norsk oversettelse av tekstene som grunnla byråkratiforskninga ISBN 82-05-27101-1
* [[Tom Christensen]] og Morten Egeberg (red.): ''Forvaltningskunnskap'' ISBN 82-518-3532-1

== Se også ==
* [[Adhockrati]]

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/saksbehandler «Saksbehandler»] hos [[Utdanning.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsvitenskap]]
[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Organisasjonsteori]]