Redigerer Bymessig bosetning

En '''bymessig bosetning''' ([[russisk]]: посёлок городско́го ти́па) er en offisiell betegnelse på en spesiell type urbane lokaliteter. Betegnelsen har sin opprinnelse i den tidligere [[Sovjetunionen]], og brukes fremdeles i enkelte tidligere sovjetrepublikker, i første rekke [[Russland]] og [[Belarus]]. Betegnelsen var et av resultatene av sovjetisk [[bybygging]]. 

En bymessig bosetning betegner et sted som i karakter og status ligger mellom byer og landlig bygd. Bymessige bosetninger er av lignende størrelse som enkelte landlige lokaliteter, som for eksempel større landsbyer, men bosetningenes infrastruktur er urban. De er vanligvis sentrert rundt en enkelt [[industri]]virksomhet eller lignende. Et av de definerende kriteriene for en bymessig bosetning i Sovjetunionen var økonomisk uavhengighet fra [[Landbruk|jordbruk]].

I Sovjetunionen ble kriteriene for bymessige bosetninger bestemt av sovjetrepublikkene, men kriteriene varierte svært lite fra en republikk til en annen. I den [[Russiske SFSR]], ble bymessige bosetninger delt i tre typer:
*Arbeidsbosetninger (russisk: рабочие посёлки): Lokaliteter med fabrikker, gruveindustri, kraftverk, bygningsindustri, med en befolkning på minst 3000 og hvor minst 85&nbsp;% av befolkningen er arbeidere, profesjonelle, og deres familiemedlemmer.
*Rekreasjonsbosetninger (russisk: курортные посёлки): Lokaliteter som fokuserer på ferie- og helsefasiliteter (ved strender, spa-byer, og lignende), med en befolkning på minst 2000, og hvor minst 50&nbsp;% av den gjennomsnittlige årlige befolkningen er ikke-permanente innbyggere.
*[[Datsja]]-bosetninger (russisk: дачные посёлки): Lokaliteter med fokus på privat sommer- og weekendrekreasjon, og hvor maks 25&nbsp;% av den permanente befolkningen arbeider innen jordbruksektoren.

I dagens Russland er oppgaven med å fastsette kriterier for bymessige bosetninger delegert til [[Russlands føderasjonssubjekter|føderasjonssubjektene]]. I de fleste tilfellene er de føderasjonssubjektenes lovgivende organer ansvarlige for alle administrative og territoriale endringer, inkludert innvilgelse av [[bystatus]] og status som bymessig bosetning.

== Ukraina ==
Per 1991 var det regnet å være 921 bymessige bosetninger i Ukraina.<ref>{{kilde www |url=https://archive.org/details/geografichna03pya/page/n179/mode/2up?view=theater |tittel=Географічна енциклопедія України | side=173 |språk=uk}}</ref>

I juli 2023 opphevet [[Verkhovna Rada]] i Ukraina statusen som en bymessig bosetning. Bosetninger i Ukraina skulle heretter inndeles i tre kategorier: byer, bosetninger, og landsbyer. Den vedtatte loven fastsatte at en by er et bebygd område med en overveiende kompakt bygningsmasse, med en befolkning på minst 10 000, en bosetning er et bebygd område med en overveiende frittliggende bebyggelse og en befolkning på minst 5 000, og en landsby er et bebygd område frittliggende bebyggelse og en befolkning på færre enn 5 000.<ref>{{kilde www |url=https://zakon.rada.gov.ua/laws/show/2984-20/conv#Text |tittel=Про прийняття за основу проекту Закону України про дерадянізацію порядку вирішення окремих питань адміністративно-територіального устрою України |språk=uk |dato=20. juli 2023}}</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bebyggelsestyper]]
[[Kategori:Byer i Russland]]