Redigerer Byllepest

[[Fil:Burying Plague Victims of Tournai.jpg|thumb|Begravelse av ofre for byllepest, [[Tournai]], 1300-tallet.]]
[[Fil:PlaguePlaque.jpg|right|thumb|Plakett i [[Weymouth (Dorset)|Weymouth]] som markerer svartedaudens ankomst i England i [[1348]].]]
'''Byllepest''' er den vanligste form for [[pest]] og har stått bak flere [[epidemi]]er og [[pandemi]]er gjennom historien. [[Svartedauden]] på midten av [[1300-tallet]] var mest sannsynlig en byllepestpandemi.

Infeksjonssjukdommen er forårsaket av [[bakterie]]n ''Yersinia pestis'' og kjennetegnes av at [[lymfe]]knuter hovner opp til store væskefylte byller. Disse kan det gå [[koldbrann]] i, slik at de får en blåsvart farge. Den samme bakterien kan også føre til lungepest eller [[blodforgiftning]].

Byllepest hadde, slik den artet seg i seinmellomalderen, en [[letalitet]] (dødelighet) på 50-60 prosent.<ref>Lunden, Kåre(2002): ''Norges landbrukshistorie'', bind II, Det Norske Samlaget ISBN 82-521-5584-7</ref> Generelt synes det som om byllepesten i [[middelalderen]] drepte 2 av 3 som ble infisert i løpet av 2 til 6 dager uten behandling. Trolig drepte svartedauden mer enn 25 millioner mennesker, en tredjedel av den europeiske befolkning.<ref>Walker, Cameron (10. mars 2004): [http://news.nationalgeographic.com/news/2004/03/0310_040310_blackdeath.html «Bubonic Plague Traced to Ancient Egypt»]. ''National Geographic News''.</ref>

Grunnen til byllepestens store spredning og dødelighet hadde bakgrunn i et komplisert samspill mellom ulike krefter i naturen og andre fenomener, blant annet en balanse mellom [[mikroparasittisme|mikro-]] og [[makroparasittisme]] som ledet fram til dens katastrofale angrep på Europa i [[1345]]. En smågnager som [[jordrotte]]n på steppene i østlige Europa og [[Asia]] var vertskap for en bakterie som ikke ble identifisert før i [[1894]], ''Pasteurella pestis'' (i dag kalt ''Yersinia pestis''), mikroparasitten bak svartedauden. Bakterien fant seg også til rette hos [[loppe]]ne, som igjen fant vegen til den svarte asiatiske [[rotte]]n som etter [[den neolittiske revolusjon]] bosatte seg blant mennesker. Fra rotten hoppet loppene over på mennesker. Da [[mongolene]] nådde fram til Europa, fant det også sted en utveksling av [[mikroorganisme]]r. En av disse var utvilsomt svartedaudens byllepest.<ref>Brøgger sr., Jan (2002): ''Epidemier. En natur og kulturhistorie''. N.W. Damm & Søn as. ISBN 82-496-0076-2. Sidene 15-17.</ref>

Svartedauden ble fulgt av nye utbrudd med 10 – 20 års mellomrom i de neste 300 årene. I [[Venezia]] regner en med 26 utbrudd frem til den siste i [[1631]], og i [[Sverige]] tyder kildene på 24 pestepidemier frem til den nest siste i [[1653]]. Ellers i [[Vesten]] fant de siste pestepidemiene sted rundt 1650, f.eks. i [[1654]] i [[Oslo|Christiania]] <ref>http://oslohistorie.no/2016/01/24/1654-den-siste-pesten/</ref> og på [[Østlandet]], og i [[1665]] i [[London]].<ref>http://www.nationalarchives.gov.uk/education/resources/great-plague/</ref> I [[Russland]] og i [[Det ottomanske riket|det osmanske riket]] fortsatte pesten å bryte ut jevnlig, helt frem mot slutten av 1800-tallet.<ref>https://tidsskriftet.no/2011/04/anmeldelser/verdifullt-om-pest</ref>

Det siste utbruddet i Sverige fant sted i [[1710]],<ref>http://www.blekingesf.se/wp-content/uploads/pesten_katalog.pdf</ref> hvor smitten krysset [[Øresund]] til [[Sjælland]]. [[Cille Gad]] og hennes far var blant ofrene for pestutbruddet som utslettet en tredjedel av [[København]]s befolkning. En tenåringsgutt fra [[Helsingør]] brakte [[smitte]]n til København.<ref>https://www.dr.dk/historie/danmarkshistorien/vidste-du-en-tredjedel-af-koebenhavns-befolkning-blev-udslettet-i-1711#_=_</ref> I Sverige hadde pesten svekket [[flåte]]ns kampkraft betydelig.<ref>http://bth.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A836310&dswid=402</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Infeksjonssykdommer]]