Redigerer Bydue

{{Taksoboks
| bilde = WinterPigeons02.jpg 
| bildetekst = <small>Bydua har svært variert utfarging</small>
| norsknavn = bydue, <br />tamdue, <br />[[brevdue]]
| vitenskapsnavn = ''Columba livia domestica''
| autor = [[Johann Friedrich Gmelin|Gmelin]]
| autorår = 1789
| synonymer = ''C. domestica''
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Duefugler]]
| familia = [[Duer|Duefamilien]]
| genus = ''[[Columba (slekt)|Columba]]''
| species = [[Klippedue]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = bebyggelser med lommer av vegetasjon og menneskelig aktivitet
| kart = Columba livia distribution map.png
}}
'''Bydue''' eller '''tamdue''' (''Columba livia domestica'') regnes som en [[underart]] av [[klippedue]] (''C. livia''), som er en art i [[duefamilien]] (Columbidae). Bydua er imidlertid egentlig en forvillet variant av den egentlige tamdua – den [[domestisering|domestiserte]] [[brevdue|brevdua]], som er det direkte opphavet til bydua.<ref name="Levi (1977)"/><ref name="Blechman (2007)"/><ref name="Nagy & Johnson (2013)"/>

Domestiseringen av duer var trolig fullført alt for omkring {{nowrap|5 000 år}} siden,<ref name="Blechman (2007)"/><ref name="Lowther & Johnston (2020)"/> men forskning antyder at prosessen med å domestisere duene kan ha startet alt for omkring {{nowrap|10 000 år}} siden.<ref name="Blechman (2007)"/> Derfor regner man med at dua kan ha blitt domestisert på ulike plasser i [[den gamle verden]] og, kanskje også, til ulike tider opp gjennom årene. <ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Bydua oppsto fra rømte [[tamdue]]r (brevduer), men akkurat når den oppsto er usikkert og omdiskutert. Man må imidlertid regne med at rømning og forvilling var en kontinuerlig prosess, da som nå.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/> 

Det vi konkret vet om spredning av duer i dag er, at tamme brevduer ble introdusert langs [[Atlanterhavskysten]] i [[Nord-Amerika]] av [[kolonist]]er i løpet av årene {{nowrap|1603–1607}}, der fuglene raskt etter forvillet seg og formerte seg, med senere spredte seg til store deler av kontinentet.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/> De forvillede amerikanske tamduene (byduene) er således av mye yngre dato enn de europeiske.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:PigeonMonceau.jpg|thumb|venstre|Bydue i [[Parc Monceau]] i [[Paris]]]]
[[Fil:Pigeons Eating.ogv|thumb|venstre|Frøetende byduer]]
Bydua er utbredt i urbane strøk over store deler av verden, men ikke i polområdene og de varmeste områdene. Den er utstrakt tilstede i byer og [[tettsted]]er i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]], men store populasjoner finnes også i [[Asia]], [[Afrika]], [[Oseania]] og [[Sør-Amerika]].<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Byduer opptrer ofte i stort antall, spesielt der det er menneskelig aktivitet av betydning. Fuglene dominerer ofte tak og gatebildet i tettsteder, men de finnes også ellers der menneskelig aktivitet gir dem lett tilgang på mat. Horder av duer kan benytte bygninger og broer som hvile- og [[hekking|hekkeplasser]].<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Byduer har vanligvis ei blålig grå [[fjærdrakt]], som kan variere i mange ulike nyanser og mønstre. Fuglene veier omkring er {{nowrap|400–500 g}} og måler typisk rundt {{nowrap|30 [[cm]]}}.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Bydua er [[monogami|monogam]] og har samme partner livet ut. [[Rede]]t er en enkel innretning av småkvist og strå. Hannen beskytter reiret og hunnen. Eggene legges {{nowrap|8–12}} dager etter paringen, typisk to egg. Omtrent {{nowrap|16–18}} dager senere klekkes de. Ungene mates med kromelk, et næringsrikt [[sekret]] som foreldrene gulper opp fra [[Kro (anatomi)|kroen]]. Fire til seks uker etter klekkingen forlater ungene reiret. Byduer har gjerne flere kull årlig, typisk 2–3 og av og til fire. Paringen tar til på [[vår]]en og fortsetter gjennom sommeren til utpå [[høst]]parten. Levetiden for byduer er typisk {{nowrap|3–4}} år.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Bydua er primært en [[standfugl]], selv om den kan foreta en del [[streiftokt]] og [[næringstokt]]. Arten opptrer i [[flokk]], og flokkene kan i ekstreme tilfeller telle flere tusen individer, men det er mest vanlig med flokker på {{nowrap|10–40}} fugler. Byduer kan bli svært tamme, og det er ikke uvanlig å se fugler som spiser fra hånden på folk som mater dem. Når fuglene hviler sitter de gjerne på [[gesims]]er, [[takrenne]]r, [[vinduskarm]]er og andre lignende utspring fra bygninger. Bydua eter det meste, men matrester som mennesker etterlater seg på bakken og [[frø]] og [[korn]] er viktig. Fuglene eter imidlertid også [[insekter]]. Duene kan også klare seg i dagevis uten mat, men de trenger alltid å ha tilgang på [[vann]].<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

== Skadepotensial ==
Duer i store antall medfører et tilgrisningsproblem. [[Ekskrement]]ene forurenser [[Tak (arkitektur)|tak]] og [[fasade]]r på bygninger, [[statue]]r, parker, lekeplasser, fortau, gågater, torg, [[bil]]er og båter og mye mer. Takrenner og [[nedløpsrør]] kan gå tett, og den sterkt etsende avføringen etter duer kan ødelegge [[lakk|billakk]] og materialer som er brukt til [[taktekking|tekking]] av tak og fasader med videre. Vegetasjonen kan også skades på steder med mye duemøkk, og etter hvert kan det også bli et luktproblem. Ekskrementene kan også gjøre fortau og [[trapp]]er glatte, så ulykker kan oppstå.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Smittefare ===
Duer kan forurense mat og fôr med avføringen sin, og har potensial til å kunne overføre [[sykdom]]mer og [[parasitt]]er. Av helsemessige årsaker bør derfor [[bestand]]ene kontrolleres. Eksempler er [[diaré]]fremkallende [[bakterie]]r som ''[[Salmonella]]'' og ''[[Campylobacter]]''. Den blodsugende fuglemidden ''[[Dermanyssus gallinae]]'', som ofte kalles for ''duelus'' og ''fugleloppe'', og ''[[Ceratophyllus gallinae]]'' finnes i reiret til de fleste fugler, også hos duer. [[Ornitose]] ([[papegøyesyke]], [[psittakose]]) er en [[bakterieinfeksjon]] hos fugl som kan overføres mennesker og, i sjeldne tilfeller, gi sykdom. Ved fjerning av dueekskrementer inne i bygninger, eller ved fjerning av store mengder gammel fuglemøkk utendørs, kan folk få i seg sykdomsfremkallende [[sopp]] (''[[Cryptococcus]]'', ''[[Histoplasma]]''). Dette gjelder spesielt om møkka er tørr og støvete. Ved fjerning av ekskrementer (både etter fugl og [[flaggermus]]), er det derfor viktig å beskytte [[nese]] og [[munn]] for å hindre [[inhalere|inhalering]] av støvet. Heldekkende [[ansiktsmaske]] med [[filter|partikkelfilter]] som stenger for partikler ned til 0,3 [[mikron]] anbefales. Enkle engangs munn- og nesestøvmasker av ettlags papp/papir, som festes med enkel strikk rundt hodet, gir sjelden tilstrekkelig beskyttelse. Om møkka er tørr, kan fukting før fjerning avhjelpe støvproblemet. Ved fjerning av ubebodde fuglereder bør det brukes [[regntøy]] og [[hanske]]r. Man kan også spraye redene med [[insektgift]] før fjæring.<ref name="Soleng (2006)"/>

== Forebygging og bekjempelse ==
[[Fil:RockDoveSpikes.jpg|thumb|Beskyttelse av eiendom med såkalte ''duepigger'' hindrer duene i å ta tilhold der]]
Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis man skal kunne oppnå varig lavt antall av byduer. Man bør oppmuntre folk til ikke å fôre duer i byområder, samt å redusere tilgangen på vannansamlinger som duene drikker av.<ref name="Soleng (2006)"/>

Man bør hindre duer i å komme inn i bygninger, slik at hvile- og hekkeplasser ikke blir tilgjengelig. Dette kan gjøres ved å tette åpne steder med netting. Man må også prøve å eliminere duenes muligheter for å finne sitte-, hvile- og hekkeplasser på selve bygningskonstruksjonen. Dette gjøres ved å sette opp hindringer av bl.a. tråder og vaiere på takutspring, takrenner, [[vannbrett]], bjelker, gesimser, [[lysarmatur]] og andre plasser der fuglene kan sitte. Det finnes også elektriske skinner som gir duene svake [[elektrisk støt|elektriske støt]], og som hindrer duene i å sette seg ned.

=== Feller ===
Enkelte ganger kan det være nødvendig å fjerne byduer. Dette kan gjøres i [[felle]]r som fanger duene levende. Fellene må plasseres i nærheten av sitte-, hvile-, hekke- og spiseplassene. Før fellene aktiveres må det legges ut [[åte]] rundt fellen i 3-4 dager. Etterpå aktiveres fellen, og åte legges inne i fellen. Bruk av levende lokkeduer er ikke tillatt. [[avlive|Avliving]] må skje på en forsvarlig måte. Duene kan også settes fri, men de kommer gjerne raskt tilbake igjen på grunn av sine velutviklede [[instinkt]]er når det gjelder å finne tilbake til [[hjemsted]]et igjen. Bruk av såkalte [[mistnett]], slik [[ringmerke]]re bruker, er også en metode for å fange fugl. Nettet er konstruert slik at fuglene ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed liggende i lommer eller sittende fast i nettet. Nettene må plasseres slik at de ikke står i [[sollys]], for da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik [[maskevidde]] for ulike fuglestørrelser. Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. De må kontrolleres ofte, dvs. hver time. Man trenger tillatelse fra [[Direktoratet for naturforvaltning]] for å benytte mistnett. Det finnes også nett som skytes ut av [[kanon]]er.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Duetårn ===
Utplassering av [[duetårn]] i parker har i enkelte tilfeller vist seg effektivt for å kontrollere antall duer, spesielt når også andre tiltak, som duesikring av bygninger, kontroll av mat- og vanntilgang, gjennomføres samtidig. Disse duetårnene er i prinsippet dueslag for ville fugler. Ved regelmessig å punktere egg, eller fjerne egg og erstatte disse med kunstige narreegg, kan man til en viss grad regulere duebestanden om man har tilstrekkelig med duetårn.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Avskyting og skremsler ===
Nedskyting av duer som eneste kontrolltiltak har ingen langvarig effekt på duebestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen. I enkelte tilfeller kan imidlertid nedskyting være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Byduer kan felles uten særskilt tillatelse hele året. [[Politi]]et må gi tillatelse før man bruker [[våpen]] i tettbygd strøk. Ved skadefelling gis det ingen dispensasjon fra kravene i [[Forskrift om våpen og ammunisjon]], og man må være godkjent jeger - men må imidlertid ikke løse [[jegeravgift]]. I [[Forskrift om felling av viltarter]] som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon er det fremsatt som vilkår for skadefelling at:<ref name="Soleng (2006)"/>
* skaden har oppstått i inneværende [[sesong]].
* skaden er av vesentlig økonomisk betydning.
* det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade.

Utstyr som er laget for å skremme bort fugler, som f.eks. [[rovfugl]]siluetter, [[ballong]]er, lys- og lydutstyr ser ut til å ha liten eller ingen permanent effekt på byduer.<ref name="Soleng (2006)"/>

=== Kjemisk forebygging og bekjempelse ===
Det finnes en del kjemiske midler som ikke er giftige, men svært klissete, og som brukes for å hindre at fugler setter seg. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger, og være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen.<ref name="Soleng (2006)"/>

[[Naftalin]] (møllkuler) kan brukes som en [[repellent]] for å få duer ut av f.eks. et [[loft]]. Anbefalt dose er omtrent 2,5 kg pr 60 [[kubikkmeter]] rom. Naftalin har en ekkel lukt også for mennesker, og kan være [[kreftfremkallende]]. Etter en eventuell utdriving av duene må huset sikres for å forhindre at duene kommer tilbake. Utlegging av gift er en del brukt i andre land, men er ikke tillatt i Norge.<ref name="Soleng (2006)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Blechman (2007)">Blechman, Andrew (2007). ''[http://andrewblechman.com/pigeons/learn_more.html Pigeons-The fascinating saga of the world's most revered and reviled bird]''. St Lucia, Queensland: University of Queensland Press. ISBN 978-0-7022-3641-9.</ref>
<ref name="Nagy & Johnson (2013)">Nagy, Kelsi, and Johnson, Phillip David. ''Trash animals: how we live with natures filthy, feral, invasive, and unwanted species''. Minneapolis (Minn.), University of Minnesota Press, 2013.</ref>
<ref name="Levi (1977)">Levi, Wendell (1977). ''The Pigeon''. Sumter, S.C.: Levi Publishing Co, Inc. ISBN 978-0-85390-013-9.</ref>
<ref name="Lowther & Johnston (2020)">Lowther, P. E. and R. F. Johnston (2020). Rock Pigeon (''Columba livia''), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpig.01</ref>
<ref name="Soleng (2006)">Soleng, Arnulf (2006) [https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler-og-slanger/bydue/ Bydue] {{Wayback|url=https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler-og-slanger/bydue/ |date=20190607104914 }}. Folkehelseinstituttet, 30.11.2006.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Due| slekt = Columba }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Duefugler]]
[[Kategori:Skadedyr]]
[[Kategori:Canadas fugler]]
[[Kategori:Europas fugler]]
[[Kategori:Nord-Amerikas fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1789]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Friedrich Gmelin]]