Redigerer Bybranner i Stavanger

'''Bybranner i Stavanger''' er kjent fra flere historiske kilder. Andre branner finner vi også spor av i arkeologiske funn, ofte uten at en kan knytte dem til historiske kilder. Brannene som er nevnt nedenfor er derfor et minimumstall.

En [[bybrann]] er en brann i en by hvor to eller flere hus brenner ned eller blir alvorlig ødelagt av ild. Ellers snakker en om husbrann. Med bybrann vil nok likevel de fleste forstå en brann som ødelegger en hel by, eller iallfall en betydelig del av den eller flere kvartaler. Gjennomgås kildene for forskjellige norske byer, er det store variasjoner i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann. 

== Middelalderen ==
[[Fil:1271-1272-brannen.png|thumb|Bybrannen i Stavanger i 1271 eller 1272 hadde så langt vi vet i dag, omtrent det omfanget som vist med blå strek. A-ene innenfor den blå streken viser til kjente brannsteder. A-en utenfor viser til en brann på slutten av 1400-tallet. {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
Under koret på Domkirken ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56&nbsp;% sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.<ref>Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.</ref> Senere har [[Paula Utigard Sandvik]]<ref>Sandvik, Paula Utigard: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», ''Frá haug ok heiðni'', nummer 3, Stavanger, 2006.</ref> gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. 

En gang mellom sommeren [[1271]] og sommeren [[1272]] ble [[Stavanger domkirke]] sterkt skadet.<ref>Arne Kvitrud: Bratten og Uren i Stavanger, [[Stavanger Museum]]s årbok 2018 viser til [[Gustav Storm]]: Islandske Annaler indtil 1578. [[Christiania]], 1888, og legger til teksten i [[Annalis Regii]] er: ”Bò’arbrvni i Stafangri” (Bybrann i Stavanger). Om en sjekker de samme hendelsene i ulike annaler, ser en at årstallet kan avvike med et par år, men ser ser rett ut her. Denne brannen er bare omtalt i Annalis Regii. Samme året som brannen, ble ifølge annalen Gregorius pave (rett er 1271) og kong Henrik døde (som er rett). Tekstene er trolig skrevet hver sommer da det kom handelsfolk fra Bergen til [[Island]] som fortalte nyheter. Mest trolig var da bybrannen i Stavanger en gang mellom sommeren 1271 og sommeren 1272.</ref> Etter brannen ble tårnet tatt ned og erstattet med et lavt vestparti. Overgangen mellom våpenhuset og skipet har i middelalderen vært mindre og kan ha vært på størrelse med en dør. Ved ombyggingen etter brannen i 1272 ble inngangspartiet ombygd og det ble større. Etter brannen i [[1272]], ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget. I gata [[Skagen (Stavanger)|Skagen]] og spesielt i Skagen 3 er det avdekket brannlag. Dateringene og keramikkfunnene er forenlige med at brannen var fra den samme brannen.<ref>Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 189 og 112.</ref>

I gata Skagen ved Skagen 3 og 4 er det er rester etter en brann som kan være fra slutten av 1400-talet. Brannen var i treplanker, som ble tolket å være fra et gatedekke av tre.<ref>Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 24 og 37.</ref> Det ble registret brannlag og omrotete brannmasser også flere steder øst for plankedekket. Ut fra [[Stratigrafi (arkeologi)|stratigrafien]] er disse tolket som tilhørende den samme brannen som har brent plankedekket, men det kan ikke utelukkes at de stemmer fra en enda eldre brann. Arealet som sporene av brannmasser er registrert over er stort, og dersom de stammer fra samme brann, har denne vært forholdsvis omfattende. Videre, viser Stan Reed til at et brosteinsdekke ble lagt etter 1490, som da må ha vært etter brannen.<ref>Reed, 2016, side 37.</ref>

På Dahlalmenningen ved Nedre Strandgate var det et brannlag som ble datert til mellom 1480 og 1630 med 95% sannsynlighet. Det ble funnet trekull, trebiter og et brent trestykke av furu.<ref>Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 104. TUa-6572, ukalibrert BP 365 +/-25 år fra 2007.</ref> <ref>Sølvi Stene og Steinar Gulliksen, notat uten tittel, Laboratoriet for radiologisk datering, [[NTNU]], [[Trondheim]], datert 10.7.2007.</ref>

== 1600-tallet ==
[[Fil:1633 og 1684 - kart over bybrannene.png|thumb|Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.<ref>Arne Kvitrud: De indre delene av Vågen i Stavanger fra middelalderen til tidlig på 1600-tallet, [[Stavanger Museum]]s årbok, 2019. Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867. </ref> {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
I [[1617]] brant et ukjent antall hus på [[Sankt Oles grunner]].{{tr}}

I et skriv fra 1640 om skattlegging av byen, ble det fortalt at etter brannen [[20. september]] [[1633]] var bare fjerdeparten av byen i behold etter brannen.<ref>Stavanger byarkiv, Privatarkiv 267 Axel Kielland, boks 2 - skattevesenet.</ref> Hva de la i ordet "i behold" er uvisst. [[Geir Atle Ersland]] og Arne Solli vurderte at brannen omfattet mer enn halvparten av byen.<ref>Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie, 2012, bind 1, side 291.</ref> De tre påfølgende årene fikk de berørte innbyggerne skattefritak,<ref>[[NRR]], bind 6, side 604 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=304&storleik=</ref> og de som betalte [[Festeavgift|grunnleie]] til kongen slapp også å betale.<ref>Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie, 2012, bind 1, side 291</ref> Skatteinnbetalingen etter brannen var om lag 2/3 av normalen, brannen kan derfor ha vært god del mindre enn det de andre kildene tilsier. Vi har ikke tilstrekkelig opplysninger til å fastslå omfanget av brannen. Av de berørte var:
* [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Der brant to lagerhus for korn, smør og huder.<ref>NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref> <ref>[[Johannes Elgvin]]: En by i kamp, 1956, side 116.</ref> 
* Sokneprestens bolig. Kongen bevilget 300 riksdaler til å gjenoppbygge det.<ref>NRR, bind 6, side 603f - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref>
* Rådhuset (Den tidligere [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]]). Den ble ikke tatt i bruk igjen før [[23. mars]] 1639.
* Mette Lauritzdatter, enke etter den tidligere biskop [[Laurits Clausen Scabo]] fikk 100 riksdaler av kongen for gjenoppbyggingen.<ref>NRR, bind 6, side 604 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref>
* Boligen til biskop [[Tomas Cortsen Wegner]].<ref>NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref> [[Bispegården i Stavanger|Bispegården]] var på [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]].

== Brannen i 1684 ==
[[4. november]] [[1684]] klokka 23:30 var tjenestegutten til [[Sokneprest|soknepresten]] Jens Sørensen Godtzen uforsiktig med ild. Det oppsto en brann som raste til klokka 7 neste morgen.<ref>Elgvin, 1956, side 178.</ref> Han bodde på det som nå er adressen Skagen 10.<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.</ref> Det brant om lag 150 hus inkludert sjøboder og pakkhus.<ref>Elgvin, 1956, side 178.</ref> En direkte følge av brannen var at biskopen og [[Domkapitel|domkapitlet]] forlot byen, og etablerte seg i [[Kristiansand]]. Av de berørte var:
* Soknepresten i Skagen 10.
* [[Fogden]], [[toller]]en og [[Sorenskriver|sorenskriveren]] Peder Søfrensen i Skagen 20.<ref>Elgvin, 1956, side 178.</ref>
* Alle prestene og presteenkene mistet husene sine.<ref>Elgvin, 1956, side 178.</ref>
* Kommunsgården (dagens Sparebank 1-bygg).<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.</ref>
* [[Borgermester]] Jon Jørgensen Pfeiff i [[Fruehuset (Stavanger)|Fruehuset]].<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.</ref>
* [[President]] Kristian Grams hus ved Torget.<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.</ref>
* Tollboden.<ref>Elgvin, 1956, side 178.</ref> Vi vet ikke hvor den lå på denne tiden. På Tollbodkaien i Skansegaten 5 på [[Kuholmen]], hadde en senest fra 1683<ref>Anders Bærheim: Brygger, [[Statsarkivet]] i Stavanger, PA1, boks IXA, bok IV.</ref> til 1835<ref>Kaptein Berg: Den gamle Toldboden, Stavanger Amtstidende, avisutklipp, 29. august ukjent år (1906?).</ref> et «tollvakthus», trolig det samme som også ble kalt «Konsumpsjonshuset». Om det er bygget som omtales som Tollboden i 1684 er uvisst. Stedet er også et godt stykke unna der en ellers vet at brannen herjet. Det kan også være at tolleren Peder Søfrensen i Skagen 20 hadde tollboden hjemme.
* Kaptein Michel Tønnesen (Teunisen) eide to sjøtomter og en hagegrunn - alle på Stra'en, men vi vet ikke nøyaktig hvor.<ref>[[Olav Bergersen]]: Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt : utsyn over den dansk-norske fellesflåtes historie i perioden 1630 til 1710. Bind 2 - https://www.nb.no/items/1b968496b2c191476529023300ed6849?page=349&searchText=Teunissen</ref>

== 1700-tallet ==
[[28. mai]] [[1716]] brant 89 hus i [[Østervåg]], ved [[Skolebekken]] og på [[Hetland prestegård]].{{tr}} 138 familier ble skadelidende. Tapet ble anslått til 4190 [[riksdaler]]. Det ble samlet inn 1090 riksdaler fra kirker i [[Danmark]] og 680 riksdaler i Norge. Årsaken til brannen var at korn ble tørket på et ildsted.<ref>Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 234.</ref>

[[1. september]] [[1766]] brant 35 hus på Straen brant ned.<ref>[[Unnleiv Bergsgard]]: Huseiere, hus og bybranner på Stra’en på 1700-tallet, Ætt og heim, 1994.</ref>

[[18. desember]] [[1768]] brant 53 hus på Straen brant ned.<ref>Unnleiv Bergsgard: Huseiere, hus og bybranner på Stra’en på 1700-tallet, Ætt og heim, 1994.</ref>

I [[1788]] brant 50 hus på Straen.{{tr}}

[[17. juni]] [[1795]] brant 26 hus i strøket [[Østervåg]] og Forstaden (ved dagens Verksgata).<ref>Unnleiv Bergsgard: Jordenholmsbrannen 17. juni 1795, notat Stavanger byarkiv, privatarkiv 356.</ref>

== 1800-tallet ==
[[Fil:1860_Holmenbrannen_kart.png|thumb|Utbredelsen av Holmenbrannen i Stavanger i 1860. Det som ikke brant er markert med rødt. Noen enkelthus inne i området ble nær uskadd. Fra avisa Stavangeren 16.2.1923.{{byline|B. Hielm, 1860.}}]]
[[7. februar]] [[1833]] brant det på [[Holmen (Stavanger)|Holmen]], og 60 bygninger ble rasert.<ref>Anders Haaland: En by tar form, Stavangers bebyggelse 1815-1940, Wigestrand forlag, 1999, side 25.</ref>

[[13. mars]] [[1860]] var «Storebrannen» eller [[Holmenbrannen]] i Østervåg, på [[Valberget]] og på Holmen. 210 bygninger nord for en linje trukket fra sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til [[Steinkargata]], opp til Kirkegata over Valberget til Skagen brant opp. 2 000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nordover og vestover til Valberget og Holmen.<ref>Anders Haaland: En by tar form, Stavangers bebyggelse 1815-1940, Wigestrand forlag, 1999, side 25.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bybranner i Norge]]
[[Kategori:Stavangers historie]]