Redigerer Bybrann

[[Fil:Pincerno - Suhr - Der Große Brand 1842.jpg|thumb|Den store bybrannen i [[Hamburg]] [[1842]], malt av Peter Suhr. Over en firedel av byen, deriblant rådhuset, ble ødelagt i brannen. Maleriet viser at vinden var sterk.]]
[[Fil: Jungfernstieg und Binnenalster 1842.jpg|thumb|Hermann Biow: Hamburg etter brannen i 1842, sett fra taket på børsen i retning Lombardsbrücke. Ett av de første fotografiene av Hamburg – og verdens eldste bevarte foto av en brannherjet by? [[Daguerreotypi]].]]
[[Fil:Great Fire London.jpg|thumb|Maleri av den store bybrannen i [[London]] [[1666]] (''The Great Fire Of London'').]]
En '''bybrann''' er en [[ildebrann|brann]] i en [[by]] der større deler av bebyggelsen legges i aske. Gjennomgås kildene for forskjellige norske byer, er det store variasjoner i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann. 

Ofte brukes «kvartalsbrann» om en storbrann som begrenses til ett [[kvartal (bebyggelse)|kvartal]].<ref>[https://web.archive.org/web/20160303130220/http://www.brannmannen.no/arkiv/2001.aspx?PID=52&M=NewsV2&Action=1&NewsId=1208 Karsten Tollefsen: «Kvartalsbrann i Tønsberg», nr 3/2001,] ''[[Wayback Machine]]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nblf.no/MineFiler/Dokumenter/Nyhet/Kvartalsbrann_Bryne080106.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-24 |arkiv-dato=2016-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303235236/http://www.nblf.no/MineFiler/Dokumenter/Nyhet/Kvartalsbrann_Bryne080106.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160305160932/http://www.brannkorps.no/publish_files/studiedager.pdf «Nordiske brannmenns studiedager»,] ''Wayback Machine</ref>

Hyppige bybranner var så ødeleggende også fordi alle [[gjeldsbrev]] var private. Hvis [[skjøte]]r eller gjeldsbrev gikk tapt, måtte krav bortfalle, om ikke motparten vedstod seg forholdene. Det var påbudt å føre tingbøker, men de var ofte mangelfulle, eller tingbøkene kunne gå med i brannen. Det var kanskje ikke så rart at det het seg at den som var skyld i en brann, «''skulle uten all nåde kastes inn i ilden etter privilegienes lydelse''». Å hjelpe til med slukningsarbeid var heller ikke helt trygt, for det var dødsstraff for den som hjalp til med en brannhake uten å være rådet til det av «en som hadde forstand». Men ingen slik var utpekt i forkant.<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 360)</ref> 

Ut fra gamle dagers manglende [[kloakk]]- og sanitæranlegg har det vært hevdet at bybranner delvis har vært årsak til at det ikke oftere brøt ut pest.<Ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, (s. 362)</ref>

Mest brannfarlige er hus av tre eller [[bambus]], eller med strå- eller [[torvtak]] eller tak av [[takspon]]. Trange gater øker brannfaren ytterligere, siden de også er til hinder ved slukningsarbeidet. Bybranner forekom likevel i byer med brede, rette gater, som [[Brannen i Chicago 1871|Chicago]]. Når branntilløp utviklet seg til bybranner, skyldtes det iblant at de ble sent oppdaget og varslet fordi folk var i kirken.<ref>[http://www.brandhistoriska.org/ ''Brandhistoriska orsaker]</ref>

Bybranner – og byfolk og myndigheters forsøk på å forebygge dem - har hatt stor betydning for den fysiske utformingen av byene. Tiltakene regulerte byens form og bruk av byggematerialer. Regulerte byer fikk rette, brede [[allmenning]]er, og det ble innført [[murtvang]].

Bybranner har ofte gjort store sprang, særlig ved at gnister og brennende materialer har blåst langt av gårde («flyvebranner»), i noen grad også ved intens varmestråling. Av og til har bybranner utviklet seg til [[ildstorm]]er som har skapt sin egen vind. Enkelte branner (f.eks. [[Peshtigo-brannen]]) har utslettet flere byer på sin vei.

==Store bybranner (utvalg)==
=== Europa og USA ===
* [[Brannen i Roma år 64|Roma]] i [[64]]
* [[Konstantinopel]] under [[Nikaopprøret]] i [[532]]
* [[Bybrannen i London 1666|London]] i [[1666]]: brannen ødela ca. {{formatnum:13200}} bygninger og gjorde ca. {{formatnum:70000}} husville
* [[Københavns brann i 1728|København i 1728]]: brannen ødela ca. {{formatnum:1600}} bygninger, og ca. {{formatnum:15000}} ble hjemløse
* [[New York]] i [[1835]]<ref>https://www.history.com/news/great-fire-new-york-1835</ref>
* [[Hamburg]] 5.–8. mai [[1842]]: 51 omkom; ca. {{formatnum:20000}} ble husville
* [[Brannen i Chicago 1871|Chicago]] i [[1871]]: brannen ødela {{formatnum:17450}} bygninger, 250–300 mennesker omkom, og nærmere {{formatnum:100000}} ble husville
* [[Thessaloniki]] [[1917]]: {{formatnum:70000}} ble husville<ref>https://www.timesofisrael.com/a-century-ago-jewish-salonica-burned/</ref>

===Norge===
* [[Oslo]] i [[1624]]
* [[Bybrannen i Trondheim 1681|Trondheim]] i [[1681]]
* [[Bybranner_i_Bergen#22|Bergen i 1702]]<ref>{{kilde avis|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/QPl0W/dette-er-norgesverste-bybranner|forfatter=Kjersti Kvile og Arild Færaas|tittel=Dette er Norges verste bybranner|avis=[[Bergens Tidende]]|dato=2014-01-19}}</ref>
* [[Bybrannen i Trondheim 1708|Trondheim]] i [[1708]]
* [[Bybranner i Moss|Moss]] i 1807
* [[Bybranner i Moss|Moss]] i 1808
* [[Mandal]] i [[1810]]
* [[Kongsberg]] i 1810
* [[Arendal]] i 1840: 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen gikk tapt
* [[Bybrannen i Trondheim 1841|Trondheim]] i [[1841]]<ref name=":0">{{Kilde avis|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/QPl0W/dette-er-norgesverste-bybranner|tittel=Dette er Norges verste bybranner|besøksdato=2022-12-29|dato=2014-01-19|språk=nb|avis=[[Bergens Tidende]]}}</ref>
* [[Bybrannen i Trondheim 1842|Trondheim]] i [[1842]]
* [[Bybranner i Moss|Moss]] i 1858
* [[Risør]] i 1861: 300 hus gikk med i brannen, noe som etter kildene skal ha vært rundt 80&nbsp;% av alle bygningene i byen
* [[Arendal]] i 1863: 73 bygninger tapt i nedre del av Vestregate og Østregate
* [[Drammen]] i 1866: 388 bygninger brant ned, over {{formatnum:5000}} mennesker ble hjemløse, [[Bragernes]] brant ned 
* [[Arendal]] i 1868: 94 hus brant ned fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen
* [[Bybranner i Moss|Moss]] i 1881
* [[Skien]] i [[1886]]
* [[Levanger]] i [[1897]]: hele byen brant ned til grunnen<ref name=":0" />
* [[Namsos]] i 1897: hele tettstedet brant ned til grunnen<ref name=":0" />
* [[Farsund]] i 1901: 250 hus brant ned
* [[Bybrannen i Ålesund 1904|Ålesund]] i [[1904]]
* [[Porsgrunn]] i [[1905]]
* [[Bybrannen i Bergen 1916|Bergen]] i [[1916]]
* [[Bybrannen i Bergen 1925|Bergen]] i [[1925]]

==Byenes utseende er preget av bybranner==
[[Fil:A View of Bombay from Malabar Point during the Fire of 1803.jpg|thumb|Den indiske byen [[Bombay]] i [[Ildebrann|brann]] [[1803]]. Etter at store deler av bebyggelsen rundt det gamle fortet ble ødelagt, anla den britiske kolonimakten en ny [[by]] med breiere [[gate]]r og plasser.]]
[[Fil:Chicago-fire2.jpeg|thumb|Chicago etter brannen i 1871. Brannen nådde krysset Dearborn Street/Monroe Street ved midnatt. På den tiden var eksponeringstidene så lange at en ikke kunne fotografere en brann mens den pågikk.]]
[[Fil:Chicago-fire1.jpg|thumb|Bybrannen i Chicago, av John R. Chapin]]
Enkelte steder har bybranner kommet så tett på hverandre at folk ikke rakk å bebygge branntomtene før området ble rammet av en ny brann. Bybrannen i Chicago ble drevet fremover av en sterk sørvestlig vind, men et sted fikk brannmannskapene hjelp ved at fire utbrente kvartaler etter en brann dagen før virket som en [[branngate]]. I dag preges byenes utseende likevel i større grad av tiltak for å forebygge bybranner – først og fremst murtvang og rette, brede gater. Men denne utviklingen har vært langsom og ujevn. [[Christiania]] fikk murtvang og rette gater da byen ble gjenoppbygget etter brannen i [[1624]]. Men da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766, var fortsatt ca. 50 % av husene av bindingsverk, 30 % av lafteverk, og bare 20 % av massivt murverk, i datiden kalt «Grundmuur». Sentrum av [[Stockholm]] fikk murtvang i 1501, men resten av byen var dominert av trehus i flere hundre år – selv en så sentrumsnær bydel som [[Södermalm]] bestod mest av trehus til etter [[Mariabrannen i Stockholm 1759|Mariabrannen 1759]]. Da [[London]] ble gjenoppbygget etter brannen i 1666, var bebyggelsen mer brannsikker enn før – men gatenettet stort sett uendret. Ca. 90 % av husene var i tre da [[brannen i Chicago 1871]] ødela ca. 1/3 av byen, krevde rundt 250 menneskeliv og gjorde rundt 90&nbsp;000 husville. Mange av [[fortau]]ene var belagt med planker. Ved gjenoppbyggingen gjennomførte byen delvis murtvang (bl.a. ble ikke [[vannverk]]et gjenoppbygget med tretak). Da en lignende [[Brannen i Chicago 1874|brann]] brøt ut i [[1874]], spredte den seg fort i gammel trehusbebyggelse – og fortærte også en del murhus. Men disse bidro til at brannen lot seg stanse før den nådde sentrum.

I Norge har [[Bergen]] tolv av landets 180 brannsmitteområder, blant andre [[Vågsbunnen]], [[Marken (Bergen)|Marken]], [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]] og Steinkjelleren i Bergen sentrum.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/nye-tiltak-skal-sikre-trehus-i-bergen-fra-a-brenne-1.12439175 Sigrid Grøm Bakken og Fayroz Chamdid: «Nye tiltak skal sikre trehus i Bergen»,] NRK 2. juli 2015</ref> Andre kjente brannsmitteområder er [[Gamle Stavanger]], «[[Posebyen]]» i [[Kristiansand]] og [[Vålerenga]] i [[Oslo]]. Villastrøk er ikke like utsatt, men [[Brannen i Lærdal 2014|Lærdalsbrannen]] i 2014 spredde seg raskt pga uvanlig sterk vind og raserte store deler av stedet.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/9m0bp/slik-forloep-laerdal-brannen «Slik forløp Lærdal-brannen,»] ''[[Aftenposten]]'' januar 2014</ref> 

==Bybranner, vær og årstid==
===Avhengig av vinden===
[[Fil:1923 Berkeley Fire.jpg|thumb|Bilde fra en [[filmavis]] fra brannen i [[Berkeley]] i California I USA [[1923]]. 650 hjem ble nedbrent før [[vind]]en snudde og sparte byen og universitetet.]]
Utendørs er spredning av en brann avhengig av vinden. Kildene oppgir at det blåste storm under ca. 10 % av de svenske bybrannene på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |tittel=Branner i Sverige |besøksdato=2011-10-12 |arkiv-dato=2011-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110911040349/http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |url-status=yes }}</ref> Da [[Ålesund]] brant i [[1904]], blåste det [[sterk storm]]. Det blåste storm under [[Bergen]]s største bybranner i [[1702]] og 15. januar [[1916]], og det blåste [[orkan]] da 1/3 av Molde brant 21. januar 1916.<ref>Gustav Bjørbak 1994: ''Norsk vær i 100 år''. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403-8</ref> Christiania kunne visstnok takke vindstille vær for at ikke hele byen strøk med ved brannen i de veldige plankestablene på [[Brannen på Vaterland 1819|Vaterland]] i 1819.<ref>Om brannen på Vaterland 1819: {{kilde www |url=http://norgeogverden.cappelendamm.no/n109ki01.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-12 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20131109103456/http://norgeogverden.cappelendamm.no/n109ki01.htm |arkivdato=2013-11-09 }}</ref>

En bybrann lar seg vanligvis stanse der den har motvind eller sidevind. Noen ganger har en oppgitt forsøkene på å slukke i vindretningen, og forsøkt å forhindre at brannen spredte seg til sidene. Denne taktikken ble med et visst hell fulgt da [[Klarabrannen i Stockholm 1751]] spredte seg fra [[Norrmalm]] til [[Södermalm]] i nordøstlig storm. Enkelte bybranner har likevel vokst til [[ildstorm]]er, skapt sin egen vind og spredt seg i flere retninger, så intense at selv ikke murhus har gått fri. Men selv den store brannen i Chicago ble forhindret i å spre seg på tvers av vindretningen over Chicago-elvens nordlige tilløp.

De største bybrannene i fredstid har gjerne oppstått på losiden av sentrum, ofte i utkanten av byen. Det har derfor vært foreslått å plassere bl.a. uerstattelige kunstskatter et sted på losiden av fremherskende vindretning. I Chicago er sørvest tryggest fordi varm, tørr vind kommer derfra.<ref>[http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html Allen Lapham: ''The Great Fires of 1871 in the Northwest; from the Wisconsin Academy Review'' 1873]</ref>

===Bybranner og årstid===
Tørt og varmt vær øker brannfaren, men bybranner har også brutt ut i regnvær (f.eks. Ålesund 1904<ref>{{kilde www |url=http://bybrann.no/?page_id=92 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120826071841/http://bybrann.no/?page_id=92 |arkivdato=2012-08-26 }}</ref>) eller snøvær (f.eks. [[Växjö]] 1838). Innendørs oppvarming om vinteren øker også brannfaren og tørker dessuten ut husene. Iblant har sterk kulde vanskeliggjort slukningsarbeidet – f.eks. på [[Manhattan]] i [[New York City|New York]] 16. desember 1835, da vannet frøs i [[hydrant]]er og slanger.<ref>http://www.virtualny.cuny.edu/FIRE/greatfirebegins.html</ref> – og i Växjö 1838.<ref>{{Kilde www |url=http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |tittel=Branner i Sverige |besøksdato=2011-10-12 |arkiv-dato=2011-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110911040349/http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |url-status=yes }}</ref>

En [[statistikk]] fra Sverige viser at 21 av 28 daterte bybranner (kategoriene «stadsbrand» og «kvartersbrand») på 1700-tallet (krigsbranner ikke inkludert) skjedde i sommerhalvåret (14. april–13. oktober).<ref>Beregnet etter http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html {{Wayback|url=http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |date=20110911040349 }}</ref> I gamle [[Oslo|Christiania]] gjaldt dette åtte-ni av ti daterte bybranner (dateringen av bybrannen 1352 er usikker; både 19. mars og 14. april forekommer i kildene).<ref>http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Branner_i_Oslo</ref> I Bergen er bybrannene jevnere fordelt ut over året, med 16 av 28 daterte bybranner i sommerhalvåret.<ref>Beregnet etter http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1 {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1 |date=20031229133123 }}</ref> 

I [[Brannen i Chicago 1871|Chicago]] har minst tre av de største bybrannene funnet sted i oktober.<ref>The Chicago Fire Department,{{kilde www |url=http://www.chicagohistory.org/fire/conflag/dept.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050909162423/http://www.chicagohistory.org/fire/conflag/dept.html |arkivdato=2005-09-09 }}</ref> Om høsten vil store lagre av fyringsved, kull, høy og korn frem mot vinteren gi branner ekstra næring. Ved brannen i Chicago i oktober 1871 strakte enorme lagre av tømmer seg langs kaiene, i tillegg til at byen bestod av titusenvis av trehus, samt 561 ''miles'' [[fortau]] belagt med treplanker. Attpåtil hadde sommeren vært helt uvanlig tørr.<ref>[https://web.archive.org/web/20050903072521/http://www.chicagohistory.org/fire/prefire/essay-4.html ''Pre-fire Chicago'' 4]</ref>

==Brannårsaker==
===Bybranner i krigstid===
[[Fil:London Blitz 791940.jpg|thumb|En rekke byer har blitt ødelagt av brann etter fiendtlig angrep i [[krig]]. Bildet viser [[London]] i [[1940]], da en mengde branner rammet under [[blitzen]], tyskernes bombing av byen under [[andre verdenskrig]]. I den store brannen i desember 1940 (''Second Great Fire of London'') oppstod 1500 branner og derpå følgende [[ildstorm]].]]
Krigshandlinger har skapt – og skaper – mange bybranner. Noen ganger, særlig etter at ildvåpen ble tatt i bruk, har dette vært et resultat av kamphandlingene. Ofte har fienden stukket byen i brann. Dette ble lettere etter at en fikk langtrekkende [[artilleri]], og særlig da en i 1911 også begynte med luftbombing av sivile mål. Spesielt omfattende var bombingen av byer – ofte langt fra kampsonen – under [[andre verdenskrig]], og noen av disse angrepene krevde titusener av menneskeliv. [[Sverige]] ble særlig rammet av krigsbranner da russerne brente kystbyer i [[den store nordiske krig]]s sluttfase.<ref>{{Kilde www |url=http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |tittel=Branner i Sverige |besøksdato=2011-10-12 |arkiv-dato=2011-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110911040349/http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |url-status=yes }}</ref> Andre ganger har en okkupasjonsmakt eller byens egne borgere satt fyr på husene før tilbaketrekning (jf. den [[brente jords taktikk]]). [[Terror]]handlinger har utløst lokale branner, f.eks. [[terrorangrepet 11. september 2001]].
[[Fil:Sfearthquake3b.jpg|thumb|Etter [[jordskjelvet i San Francisco i 1906]] oppstod en rekke ødeleggende branner.]]
===Jordskjelv som brannårsak===
[[Jordskjelv]] har stiftet bybranner, særlig der gassledningene knekker, slik at gassen eksploderer eller tar fyr kombinert med at sammenraste bygninger gjør det umulig for brannvesenet å komme frem. Slik kan mange enkelte branner forenes til en ildstorm som krever flere menneskeliv enn selve skjelvet. [[Kanto-jordskjelvet]] og [[jordskjelvet i San Francisco 1906]] er kjente eksempler. Også nærliggende [[vulkanutbrudd]] har forårsaket bybranner. Det samme gjelder paradoksalt nok [[flom]]mer og [[tsunami]]er. Det siste skjedde i Japan etter jordskjelvet i mars 2011 fordi gassledninger ble revet over, og gassen tok fyr.

===Skogbranner===
I perioder med langvarig tørke og sterk vind kan [[skogbrann]]er og buskbranner spre seg til byer som i noen tilfeller er lagt i aske på få timer. Småbyer omgitt av skog og med trehusbebyggelse, har vist seg særlig utsatt. I en større by er det lettere å stoppe ilden ved bygrensen, siden flere kan mobiliseres til å slukke, lage [[branngate]]r osv. pr. meter grenselinje.

[[Peshtigo-brannen]] i [[USA]] 8. oktober 1871 (samme dag som brannen i Chicago brøt ut) er den dødeligste brannen av denne typen vi kjenner til. Den krevde 1.200-2.500 menneskeliv og utslettet Peshtigo i [[Wisconsin]] og ti andre småbyer i denne delstaten og i [[Michigan]]. Områdets største by, [[Green Bay (Wisconsin)|Green Bay]], gikk derimot klar av brannen.

I dag er bl.a. [[California]] og [[Australia]] svært utsatt for slike branner. Mulighetene for varsling og evakuering er forbedret, men store tap av menneskeliv forekommer fortsatt. I [[Victoria (delstat)|delstaten Victoria]] omkom minst 173 ved buskbranner, som i februar 2009 ødela over 2&nbsp;000 boliger.<ref> [https://web.archive.org/web/20090301131854/http://www.news.com.au/story/0%2C27574%2C25109443-421%2C00.html ''Victoria emergency services warn people to prepare for horror fire conditions, News.com,'' 26. februar 2009]</ref> 6. mai [[1987]] brøt en lignende brann ut i [[Kina]]; den krevde 213 menneskeliv og gjorde 50&nbsp;000 husville.<ref>[https://web.archive.org/web/20050201081502/http://www.fire.uni-freiburg.de/GFMCnew/2002/1002/20021002_cn.htm Shu Lifu og Tian Xiaorui: ''Wildfires hit Northeast China'', 2. oktober 2002]</ref> Skogbrannene i Russland sommeren 2010 krevde minst 50 menneskeliv og ødela minst 77 småbyer og landsbyer; selv ikke murhus gikk fri.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/7KQP8/skogbranner-herjer-i-russland «Skogbranner herjer i Russland», ''Aftenposten'' 31. juli 2010]</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/bnokq/her-var-det-en-gang-en-by Lars Akerhaug: «Her var en gang en by», ''Aftenposten'' 1. august 2010]</ref><ref>Russia wildfires still spreading - 50 dead; http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-10881892</ref> Minst 88 mennesker omkom da [[Camp-brannen i California 2018]] utslettet bl.a. byen Paradise, med 26&nbsp;000 innbyggere.

===Eksplosjoner===
Eksplosjoner i fabrikker eller lagre av [[ammunisjon]] har utløst bybranner – særlig, men ikke bare, i krigstid. [[14. april]] [[1944]] brøt det ut brann i lasteskipet «SS Fort Stikine», som lå til kai i [[Bombay]]. Skipet var lastet med [[bomull]], gull og ammunisjon med bl.a. 1&nbsp;400 tonn eksplosiver. To veldige eksplosjoner satte nærliggende skip og deler av byen i brann. 800-1&nbsp;300 mennesker omkom (hvorav 71 brannfolk); ca. 80&nbsp;000 ble husville.<ref>{{Cite web|url=http://www.history.com/this-day-in-history/explosion-on-cargo-ship-rocks-bombay-india|title=Explosion on cargo ship rocks Bombay, India – Apr 14, 1944|website=History.com }}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-india-33105898|title=Has India's contribution to WW2 been ignored? – BBC News|website=BBC News|language=en-GB}}</ref><ref>[https://books.google.com/books?id=5tuzVvDSBSgC&pg=PA233&dq=SS+Fort+Stikine&hl=en&sa=X&ei=0AUPUrqWBIn7rAfxhoHgAQ&ved=0CDgQ6AEwAQ#v=onepage&q=SS%20Fort%20Stikine&f=false Bombay Explosion] A Corporal's War: World War II Adventures of a Royal Engineer Page 233</ref><ref>[https://books.google.com/books?id=hZjNWaIm_eUC&pg=PA139&dq=SS+Fort+Stikine&hl=en&sa=X&ei=XwcPUt-_BMb9rAejioHYDw&ved=0CD4Q6AEwAg#v=onepage&q=SS%20Fort%20Stikine&f=false ''The Day It Rained Gold Bricks and a Horse Ran Headless''.] Bombay, Meri Jaan: ''Writings on Mumbai'' (s. 138)</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.mumbaimirror.com/mumbai/others/Thats-how-Mumbais-fire-brigade-Rolls/articleshow/51354019.cms|title=That's how Mumbai's fire brigade Rolls|website=Mumbai Mirror}}</ref>
<br /> 
Ved [[Filipstad-ulykken]] 19. desember 1943 eksploderte over 800 tonn ammunisjon. 120 mennesker omkom, og mer enn 400 bygninger ble rasert ved eksplosjonen og påfølgende brann.

I fredstid har lagre eller fabrikker med [[sprengstoff]], [[fyrverkeri]] og eksplosive væsker eller gasser eksplodert og stiftet bybranner, likeså godstog med [[propan]]vogner. I april [[2000]] ble en stor del av [[Lillestrøm]] evakuert under [[Lillestrømulykken]] etter at en propanvogn gikk av sporet, og det oppstod brann – men en klarte å avverge en eksplosjon.

===Vanlige brannårsaker===
[[Fil:Greatfire1901.jpg|thumb|right|200px|Et tidlig foto av en bybrann: [[Jacksonville]] i Florida i [[1901]].]]
Mange bybranner har årsaker som går igjen - uforsiktighet med åpen ild, [[lynnedslag]], [[selvantennelse]], ildspåsettelser eller feil ved det elektriske anlegget, kombinert med uheldige omstendigheter, særlig sterk vind som sprer gnistregnet.

==Bybrann i Norge==
[[Fil:Skien etter brannen i 1886.jpg|thumb|[[Skien]] etter den store bybrannen i 1886.]]
[[Fil:Brann i Magnus den Godes gate Fire in Magnus the Good Street (1953).jpg|thumb|Brann i Magnus den godes gate i [[Trondheim]] den [[15. oktober]] [[1953]] {{byline|Trondheim Brannsvesens arkiv}}]]
De største bybrannene i Norge skjedde i nyere tid. Byene ble større og flere, og slukkingen ikke nevneverdig forbedret før byene begynte å anskaffe store brannsprøyter fra [[1700-tallet]] av.

[[Bybrannen i Ålesund 1904]] førte til tap av 850 hus, og over 10&nbsp;000 mennesker ble hjemløse. Brannen ble opphav til det stående uttrykk «...''siden Ålesund brant''».<ref>[https://interaktiv.smp.no/bybrann/art-brannuttrykk.html Harald Kjølås: «Brannuttrykk»]</ref>

Med 34 bybranner gjennom historien har Bergen vært hjemsøkt, trolig med bakgrunn i vindforhold (det blåste [[storm]] da brannene i [[1702]] og [[Bergensbrannen 1916|1916]] brøt ut, mens storm praktisk talt aldri forekommer i Oslo), og i at byen i flere hundre år var Norges største. Bergensbrannene har (for øvrig som i Chicago) fått en kjent [[Sportsklubben Brann|sportsklubb]] oppkalt etter seg. Oslo ble rammet av 17 dokumenterte bybranner i perioden 1000–1624. Trondheim har 31 registrerte bybranner gjennom tidene.

Tyskerne skapte en rekke bybranner under [[andre verdenskrig]], som da [[Kristiansund]] ble bombet [[9. april]] [[1940]], og [[Narvik]] ble påtent før tyskerne midlertidig trakk seg ut av byen senere på våren. Verst gikk det utover Nord-Norge under [[nedbrenningen av Finnmark]] siste krigshøsten. Ifølge forfatteren [[Arvid Petterson]] omkom 339 personer som følge av nedbrenning og tvangsevakuering.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2747843.ece «Tidobler anslag over dødsofre i tvangsevakuering»], artikkel i [[Aftenposten]] 3. november 2008</ref>

I dagens Norge er brannfaren størst i tett, gammel trehusbebyggelse - som ofte også er verneverdig.<ref>[http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/brann-%20og%20redningsetaten%20(BRE)/Internett%20(BRE)/xSlettesogs%C3%A5/ordninger/Bybrannveileder.pdf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren: Bybrannsikring]</ref> Men brannene i [[Brannen i Lærdal 2014|Lærdal]] og [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger]] i januar 2014 viste at ilden kan spre seg også i mer spredt trehusbebyggelse ved sterk tørr vind.

==Slumområder og flyktningleire er svært utsatt==
I dag skjer mange av de største bybrannene, iallfall de som rammer flest mennesker, i millionbyenes [[slum]]strøk, særlig i fattige land. Også de store [[flyktningleir]]ene er svært utsatt. Målt i antall omkomne eller antall husville kan enkelte av disse brannene måle seg med de største bybrannene i gamle dager, og rammer mennesker som er ytterst fattige fra før. Folk i disse områdene bor svært tett, mange bruker åpen ild til oppvarming og matlaging, og elektriske anlegg er ofte defekte og brannfarlige.

På mange måter minner forholdene om de som fantes i Norge den gang bybranner var vanlig hos oss. Som alltid øker brannfaren voldsomt med tørke og vind. En vesentlig forskjell er at befolkningen gjerne er langt større enn den var i norske byer: Enkelte byer har 3-4 mill. eller enda flere slumboere,<ref>http://www.dawn.com/wps/wcm/connect/dawn-content-library/dawn/news/world/16-huge-fire-leaves-4000-families-homeless-in-philippines-02-sa</ref> mens selv Oslo neppe hadde over 3000 innbyggere under den siste altødeleggende bybrannen i 1624. Også de store flyktningleirene kan romme hundretusener av mennesker. Dette øker faren for at noen er uforsiktig med ild. Bruk av [[plast]]stoffer gjør at brannene utvikler giftig røyk.

===Bybranner i slummen===
Eksempler på bybranner i slummen de siste årene:
*Natt til 9. januar 2009 omkom minst 40 i [[Karachi]], Pakistan<ref name="pakistaniat.com">http://pakistaniat.com/2009/01/09/karachi-slum-fire/</ref> da 40 hus brant ned, kanskje etter spredning fra et bål noen hadde tent for å holde varmen.<ref>Fire in slum in Pakistan's Karachi kills 39.  http://www.reuters.com/article/idUSISL203376</ref> Brannen er også tilskrevet feil ved elanlegget.<ref name="pakistaniat.com"/>) Mange omkom dels fordi folk lå og sov, visstnok også fordi flammene sperret den eneste fluktveien; ellers var området blokkert av høyere bygninger på tre sider.<ref name="pakistaniat.com"/>
*20. april 2010 ble minst 20 000 husville etter en brann i [[Quezon City|Quezon]] ved [[Manila]] på [[Filippinene]]<ref>[http://www.dawn.com/wps/wcm/connect/dawn-content-library/dawn/news/world/16-huge-fire-leaves-4000-families-homeless-in-philippines-02-sa ''Huge fire leaves 4&nbsp;000 families homeless in Philippines]</ref> Brannen skapte like mange husville på seks timer som brannen i København 1728 på 60.
*I juni 2010 omkom minst 108 i løpet av tre timer da minst syv høyhus ble rasert av brann i et tettpakket boligstrøk nær [[Bangladesh]]s hovedstad [[Dhaka]]. Feil ved det elektriske anlegget ble regnet som sannsynlig brannårsak.<ref>http://www.buzzbox.com/top/default/preview/bangladesh-fire-leaves-more-than-100-dead/?id=1704780&topic=bangladesh%3Adhaka{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*Februar 2011: Opptil 30&nbsp;000 ble hjemløse ved branner i Manilas slumstrøk.<ref name="thenational.ae">http://www.thenational.ae/news/world/asia-pacific/thousands-homeless-after-latest-manila-fire</ref>
*19. april 2011 ble anslagsvis over 2&nbsp;000 familier med til sammen 8&nbsp;000-10&nbsp;000 mennesker hjemløse ved en brann i Makati, Manila.<ref name="thenational.ae"/>
*18. mars 2012 brøt det ut brann i Quezon. På et kvarters tid rakk den å ødelegge ca. 25 hus og gjøre 75 familier hjemløse.<ref>http://mb.com.ph/node/354737/3-fire{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*Juledag 2012 ble 5&nbsp;000 hjemløse ved en brann i [[Manila]], hvor en mann ble slått i hjel av sinte naboer etter at han i fylla hadde skreket at han hadde stiftet brannen. Brannen startet i et hus hvor barn hadde lekt med brennende lys. Samme dag omkom syv ved en brann i et annet av byens slumområder.<ref>http://www.huffingtonpost.com/2012/12/26/philippines-christmas-fires-riot-manila_n_2363909.html</ref>
*[[17. februar]] 2019 omkom minst ni ved en brann i [[Chittagong]]s slum.
*Natt til [[21. februar]] 2019 omkom minst 80 ved en brann i Dhakas gamleby, et område med mange kjemiske fabrikker og parfymefabrikker. Flasker og beholdere med ildsfarlige væsker og gasser eksploderte. Det gjorde at brannen spredte seg med voldsom fart, selv om «bare» fire bygninger ble ødelagt.<ref>https://www.bbc.com/news/world-asia-47314098</ref>.
*[[17. august]] 2019 ble ca.&nbsp;50&nbsp;000 hjemløse ved en brann i Dhakas slumområde Mirpur.<ref>https://www.aftenposten.no/verden/i/kJyvea/50000-hjemlose-etter-brann-i-Bangladesh</ref><ref>https://www.bbc.com/news/world-asia-49382682</ref>

===Branner i flyktningleirer===
[[Fil: March 2021 Rohingya refugee-camp fire.jpg|thumb|Den hittil verste av de mange brannene i flyktningleirene ved Cox's Bazar i Bangladesh brøt ut 22. mars 2021. Ca. 50&nbsp;000 mennesker ble husville, 15 ble meldt omkommet, og ca. 400 var savnet.]]
Noen steder har [[flyktningleir]]er vokst til byer hvor folk kan bli boende i årevis. Dette er noen av de verste brannene:
*12. mai 2020 brøt det ut brann i en leir med [[rohingya]]-flyktninger fra [[Myanmar]] ved byen [[Cox’s Bazar|Cox's Bazar]] i Bangladesh, hvor rundt 600&nbsp;000 mennesker bodde på kun 13&nbsp;km².<ref>https://www.nrk.no/urix/minst-20.000-matte-flykte-fra-storbrann-i-flyktningleir-1.15428769</ref> Over 300 hus ble ødelagt.<ref>https://www.tbsnews.net/rohingya-crisis/fire-coxs-bazar-rohingya-camp-again-82402</ref>
*17. mai 2020: Ny brann ved Cox's Bazar i Bangladesh. Flere tusen ble hjemløse.<ref>https://www.nytimes.com/2021/01/14/world/asia/rohingya-camp-fire-bangladesh.html</ref>
*I september 2020 ble nærmere 13&nbsp;000 hjemløse etter branner i flyktiningleirene på den greske øya [[Lesbos]]. Iallfall noen av brannene var påsatt.<ref>https://www.aftenposten.no/verden/i/86wlaW/moria-leiren-oedelagt-i-brann-en-varslet-katastrofe</ref>
*14. januar 2021: Ny brann i en flyktningleir ved Cox's Bazar i Bangladesh. På to timer ble hjemmene til 3&nbsp;500 mennesker ødelagt eller skadet i brannen.
*22. mars 2021: Enda en brann – den tredje på fire dager – utviklet seg til den verste hittil ved Cox's Bazar. Pr. 25. mars var 15 mennesker funnet omkommet, mens nærmere 400 var savnet. Ifølge ''[[Human Rights Watch]]'' hindret [[piggtråd]]gjerdet rundt leirene folk i å flykte, eller påførte dem skade da de forserte det. Ca. &nbsp;50&nbsp;000 ble husville. Brannen rammet et område på 0,61&nbsp;km².<ref>https://www.hrw.org/news/2021/03/25/bangladesh-refugee-camp-fencing-cost-lives-blaze</ref>
*5. mars 2023. Ny brann i flyktningleir ved Cox's Bazar, hvor det samlede antall flyktninger hadde passert millionen. I sterk vind spredte brannen seg med rasende fart. Da den kom under kontroll etter tre timer, hadde den gjort ca. 12&nbsp;000 mennesker husløse og ødelagt minst 35 [[moské|moskeer]] og 21 skoler.<ref>https://www.bbc.com/news/world-asia-64854843</ref>
*7. januar 2024: En brann i Cox's Bazar gjorde på tre timer nærmere 7000 rohingya-flyktninger hjemløse. [[Branngate]]r og iherdig innsats fra brannvesen og frivillige forhindret ytterligere spredning.<ref>Nearly 7,000 Rohingya refugees homeless as fire blazes through camp in Cox’s Bazar; https://reliefweb.int/report/bangladesh/nearly-7000-rohingya-refugees-homeless-fire-blazes-through-camp-coxs-bazar</ref>.

==Overtro, vandrehistorier og konspirasjonsteorier==
I [[middelalderen]] og langt inn i nyere tid fantes mye [[overtro]] i forbindelse med branner: [[Heks]]er kunne stifte branner, [[eikehjort]]er fløy rundt med glødende kullbiter mellom kjevene for å sette fyr på gårder og [[uthus]], branner kunne slukkes med [[magi]]ske ritualer og besvergelser osv. Så sent som under [[Peshtigo-brannen]] i [[1871]] gav enkelte opp og omkom fordi de trodde dette var [[dommedag]].

Det har florert [[vandrehistorie]]r og [[konspirasjonsteori]]er om både uoppklarte branner og branner som regnes å være oppklart. Noen eksempler:
*[[Brannen i Chicago 1871]] skal ha startet ved at en ku tilhørende Catherine O’Leary sparket til en fjøslykt under melking. Brannårsaken er ikke kjent, men ''Chicago Republican''-reporteren Michael Ahern innrømmet i 1893 at han hadde kokt i hop ku-historien for å lage en fargerik reportasje.<ref>«The O'Leary Legend». Chicago History Museum. {{kilde www|url=http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110110110402/http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |arkivdato=2011-01-10 }}</ref>
*Brannen i Chicago, Peshtigo-brannen og samtidige branner i bl.a. [[Michigan]] skal ha vært forårsaket av en [[komet]] eller av [[meteoritt]]nedslag den 8. oktober, til tross for at de fleste brannene hadde opphav i gamle branner som hadde rast i flere døgn.
*I [[1759]] skal [[Emanuel Swedenborg]] på overnaturlig vis ha sett [[Marianrabben i Stockholm 1759|Mariabrannen]] i Stockholm bryte ut mens han spiste middag hos Wilhelm Castels i [[Göteborg]]. Dette er blitt en av de mest berømte [[okkultisme|okkulte]] anekdoter, men brannen brøt vitterlig ut torsdag 19. juli og var antagelig kunngjort med [[kurér]] i Göteborg lørdag 21. eller søndag 22., mens middagen er datert til lørdag og/eller 29. juli (som var en søndag).{{tr}}
*Keiser [[Nero]] skal ha stått og betraktet [[brannen i Roma år 64]] mens han spilte lyre, men ifølge [[Tacitus]] befant han seg i Antium da brannen brøt ut.<ref>[https://www.thecollector.com/great-fire-of-rome/ Vedran Bileta: ''Great fire of Rome]</ref>

== Se også ==
* [[Liste over norske bybranner]]
* [[Bybranner i Trondheim]]
* [[Bybranner i Arendal]]
* [[Ildebrann|Brann (katastrofe)]]
* [[San Francisco]] etter [[Jordskjelvet i San Francisco 1906|et jordskjelv i 1906]]
* [[Nedbrenningen av Finnmark]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1&spr=en Bybranner i Bergen] {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1&spr=en |date=20041116175554 }}
* [http://www.bybrann.no Bybrannen i Ålesund]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bybranner| ]]