Redigerer Bybanen i Bergen

{{Koord|60|23|31.250|N|5|19|32.214|E|vis=tittel}}
{{Infoboks skinnegående bytransport
| navn = Bybanen i Bergen
| type = [[Bybane]]
| lokalisering = [[Bergen]]
| åpnet = 22. juni 2010
| eier = [[Vestland fylke]] (via [[Bybanen AS]]) og [[Tide Buss og Bane]] på vegne av [[Skyss]]
| sporlengde = 31,2 km
| sporvidde = 1435 mm (4' 8 1/2") 
| elektrifisering = 750 volt, [[Kontaktledning|kjøreledning]]
| ruter = 2
| stasjoner = 35
| passasjerantall = {{plainlist|
* {{formatnum:7900}} daglig (2010)
* {{formatnum:19300}} daglig (2011)
* {{formatnum:21900}} daglig (2012)
* {{formatnum:25000}} daglig (2013)
* {{formatnum:25753}} daglig (2014)<ref name="hl-Kollektivmeldinga">{{Kilde www |url=http://www.hordaland.no/PageFiles/192/Pressmeldingar%202014/Kollektivmeldinga_2013.pdf |tittel=Kollektivmeldinga 2013 |utgiver=Hordaland fylkeskommune |format=PDF |besøksdato=2022-08-17 |via=hordaland.no |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150402113441/http://www.hordaland.no/PageFiles/192/Pressmeldingar%202014/Kollektivmeldinga_2013.pdf |arkivdato=2015-04-02}}</ref>
* {{formatnum:27360}} daglig (2015)
* {{formatnum:29100}} daglig (2016)<ref name="bp-Bybanefakta">{{Kilde www |url=http://bergensprogrammet.no/bybanefakta |tittel=Bybanefakta |besøksdato=2022-08-17 |dato=2017-02-06 |verk=Bergensprogrammet |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170311145530/http://bergensprogrammet.no/bybanefakta |arkivdato=2017-03-11}}</ref>
* {{formatnum:34520}} daglig (2017, inkl. helg)<ref name="sk-Kollektivveksten">{{Kilde www |url=https://www.skyss.no/Verdt-a-vite/Nytt-fra-Skyss/kollektivveksten-enda-storre-enn-tidlegare-berekna/ |tittel=Kollektivveksten endå større enn tidlegare berekna |besøksdato=2022-08-17 |dato=2018-02-12 |verk=Skyss |arkiv-dato=2018-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180310010059/https://www.skyss.no/Verdt-a-vite/Nytt-fra-Skyss/kollektivveksten-enda-storre-enn-tidlegare-berekna/ |url-status=død}}</ref>
* {{formatnum:40822}} daglig (2018, inkl. helg)<ref name="ba-Stor">{{Kilde avis |url=https://www.ba.no/stor-okning-i-antall-reisende-med-bybanen/s/5-8-990727 |tittel=Stor økning i antall reisende med Bybanen |avis=Bergensavisen |forfatter=Svein Rune Kjøllesdal |dato=2019-02-18 |besøksdato=2023-04-01}}</ref>
* {{formatnum:51110}} daglig (2019, inkl. helg)<ref name="vf-Ny">{{Kilde www |url=https://www.vestlandfylke.no/nyheitsarkiv/2020/ny-rekord-i-kollektivreisande/|tittel=Ny rekord i kollektivreisande |besøksdato=24. februar 2020 |verk=Vestland fylkeskommune}}</ref>
* {{formatnum:34041}} daglig (2020, inkl. helg)
* {{formatnum:38084}} daglig (2021, inkl. helg)
* {{formatnum:52390}} daglig (2022, inkl. helg)
* {{formatnum:66542}} daglig (2023, inkl. helg)<ref name="skyss-flere-reist"/>
}}
}} 
[[Fil:20160804Bybanen i Kaigaten.jpg|miniatyr|Bybanevogn i leveranseversjon (kort) i Kaigaten. Fjellet Ulriken i bakgrunnen.]]
[[Fil:20230512 Bybanen Haukelandsjukehus.jpg|miniatyr|Haukeland sjukehus på Fyllingsdalen-linja er Bybanens første underjordiske stasjon.]]
'''Bybanen i Bergen''' er et [[Kollektivtrafikk|kollektivt]], skinne&shy;gående transport&shy;middel ([[bybane]]) i [[Bergen]]. Bybanen har to linjer. Linje&nbsp;1 går fra [[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]] ([[Byparken holdeplass|Byparken]]) til [[Flesland holdeplass|Flesland]] og var ferdig utbygget 22. april 2017. Linje&nbsp;2 går fra sentrum ([[Kaigaten holdeplass|Kaigaten]]) til [[Fyllingsdalen terminal|Fyllingsdalen]] via [[Haukeland sjukehus holdeplass|Haukeland sjukehus]] og åpnet 21. november 2022. 

Bybanen ble vedtatt bygget i 2000,<ref name="bybanen_blikjent">{{Kilde www |url=http://www.bybanen.no/doc/hoved_01_rgb.pdf |tittel=Bli kjent med bybanen |besøksdato=2010-01-07 |arkivdato=2010-01-07 |format=PDF |side=9 |utgiver=Bybanekontoret i Bergen |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5mbKQqwYc?url=http://www.bybanen.no/doc/hoved_01_rgb.pdf |url-status=død }}</ref> og utbyggingen startet i januar 2008. Første del&shy;strekning, fra sentrum til [[Nesttun]], ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av [[Sonja av Norge|Dronning Sonja]].<ref name="bybanen_hvor" /> Andre delstrekning til [[Lagunen holdeplass|Lagunen]] åpnet 21. juni 2013. Tredje delstrekning ble åpnet til [[Birkelandsskiftet terminal|Birkelands&shy;skiftet]] 15. august 2016, og forlenget videre til Flesland fra 22. april 2017. Utbyggingen av byggetrinn 4 til [[Fyllingsdalen]] startet i 2018 og åpnet mandag 21. november 2022. 

Bybanen er en [[sporvei]] som i all hovedsak har egen trasé, slik at det er mulig å bruke store og hurtig&shy;kjørende sporvogner. På de første bygge&shy;trinnene målte vognene til Bybanen 32 meter og var godkjent for 212 passasjerer. Sommeren 2017 var samtlige vogner i vognparken forlenget til 42 meter med vogner godkjent for 280 passasjerer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skyss.no/Verdt-a-vite/Nytt-fra-Skyss/lengre-bybanevogner/|tittel=No veks Bybanen|besøksdato=27.09.2019|dato=04.08.2016|utgiver=Skyss|sitat=|arkiv-dato=2019-08-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190824123646/https://www.skyss.no/Verdt-a-vite/Nytt-fra-Skyss/lengre-bybanevogner/|url-status=død}}</ref>

Det er planlagt å forlenge banen til Åsane via [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. Valg av trase fra sentrum til Sandviken har lenge vært kilde til politisk strid og skifter av byråd.

== Historie ==
[[Trikken i Bergen]] ble nedlagt i 1965, med unntak for en museumslinje på ca. 200 m. Bybanen ble først foreslått da drabantbyene rundt Bergen oppstod på slutten av 1960-årene og i 1970-årene. Den fremste talsmannen på dette tidspunktet var daværende [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]-politiker, senere [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]-politiker, [[Bjørn Gullachsen]]. I slutten av 1980-årene var Bergenstrafikken preget av økende trafikkproblemer og nye, storslåtte veiutbygginger. Da ble ideene om en bybane relansert, etter initiativ fra miljøbevegelsen, enkelte politikere og bergenskjendiser som [[Gunnar Staalesen]] og [[Erling Gjelsvik]].

Bystyret vedtok i 2000, mot stemmene til [[Fremskrittspartiet]] og [[Pensjonistpartiet]], å bygge bybane dersom man klarte å finansiere prosjektet. Høsten 2005 ble prosjektet vedtatt, med finansiering, som en del av [[Nasjonal transportplan]], også dette mot stemmene til Fremskrittspartiet. Kort tid etter ble arbeidet påbegynt.

Prosjektet var lenge kontroversielt. Kritikerne fryktet blant annet at det ville bli et pengesluk, og at det ville føre til svakere kollektivtilbud i områder der banen ikke går. I 2006 startet en gruppe kritikere en underskriftskampanje for å gjøre prosjektet til gjenstand for folkeavstemning, men da [[Høyre]] valgte å gå mot dette ble det avvist, nok en gang mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet. [[Gaia Trafikk]] foreslo på sin side å erstatte bybaneprosjektet med [[sporbuss]] (''metrobuss''). Også dette ble avslått. Senere er bybanen blitt svært populær og er en stor passasjersuksess. En meningsmåling fra desember 2014 viste at 77&nbsp;% mente bybanen burde utvides til flere bydeler; bare 17&nbsp;% sa nei til en slik utvidelse. Stridsspørsmålet nå var hvor en skulle bygge ut først.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/vestland/bergenserne-vil-utvide-bybanen-1.12122519 |tittel=Bergenserne vil utvide Bybanen |verk=NRK Hordaland |byrå=NTB |forfatter= |dato=2014-12-29 |besøksdato=2023-04-01}}</ref>

== Utbygging ==
[[Fil:Karte_Stadtbahn_Bergen_2022.png|thumb|left|Linjekart]]
[[Fil:Bybanen i Bergen.jpg|thumb|Bybanesporene like nord for Wergeland holdeplass.]]
[[Fil:Bybanen i Bergen 2.JPG|thumb|Bybanespor mellom Sletten og Slettebakken.]]
[[Fil:Bybaneåpning.JPG|thumb|[[Sonja av Norge|Dronning Sonja]] (i midten) gikk sammen med byråd for miljø og byutvikling [[Lisbeth Iversen]] (til venstre) og byrådsleder [[Monica Mæland]] (til høyre) inn på bybanevogn nummer 205 klokken 12.05 den 22. juni 2010. {{Byline|Jonny Eriksen}}]]
[[Fil:Bergen Light Rail Current Collector.jpg|thumb|Vognenes strømavtaker.]]
Bybanen fra Bergen sentrum frem mot [[Bergen lufthavn, Flesland]] var planlagt i tre byggetrinn. Det første fra sentrum til [[Nesttun]], det andre fra Nesttun til [[Rådal (Bergen)|Rådal]]/[[Lagunen Storsenter]], og det tredje fra Lagunen til flyplassen. Byggetrinn 2 startet 7. januar 2011 og pågikk til våren 2013. Anleggsarbeidet på byggetrinn 3 startet umiddelbart etter at arbeidet på trinn 2 var ferdig. Trafikk på trinn 3 mellom Lagunen og Birkelandskiftet startet mandag 15. august 2016. Passasjerer mellom Birkelandskiftet og Bergen lufthavn Flesland ble fraktet med buss inntil det ble gjort klart for fotgjengere å kunne gå mellom Bybanens holdeplass ved terminal T3 og den nåværende terminalen. Dette skjedde lørdag 22. april 2017. Det er Bybanen Utbygging som er ansvarlig for byggingen av Bybanen. Bybanen Utbygging er en enhet i Vestland fylkeskommune og sorterer under Fylkesrådmannen.

=== Byggetrinn 1: Bergen sentrum–Nesttun ===
Byggestart var januar 2008. Byggeprosessen var splittet i anbud, hvor åtte foretak hadde ansvar for hver sin strekning. I desember 2009 var konstruksjonen av selve banen ferdig, sammen med fire tunneler  og broparti over Strømmen.<ref name="bt_halvveis">{{Kilde www |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/GPk5V/bybanen-over-halvveis |tittel=Bybanen over halvveis |verk=Bergens Tidende |forfatter=Ane Elisabeth Børhaug |utgivelsesdato=2009-04-11 |besøksdato=2023-04-01}}</ref> Bybanen Nesttun–Byparken ble åpnet for alminnelig trafikk den 22. juni 2010.

* Den totale bybanetraseen i byggetrinn 1 er 9,8 kilometer lang. Banen går i to retninger og det ble lagt to skinneløp i hver retning, totalt rundt 39,2 kilometer skinner. Traseen har følgende holdeplasser: Byparken, Nonneseter, Bystasjonen, Nygård, Florida, Danmarks plass, Kronstad, Brann Stadion, Wergeland, Sletten. Slettebakken, Fantoft, Paradis, Hop og Nesttun terminal.
* Totale kostnader for byggetrinn 1 var 2,25 milliarder kroner.
* Reisetiden mellom sentrum og Nesttun skulle etter planen ned i 21&nbsp;minutter. Dette ville gi en gjennomsnittsfart på 29&nbsp;km/t. I dag bruker Bybanen 24 minutter.

=== Byggetrinn 2: Nesttun–Lagunen ===
Reguleringsplanen ble godkjent i bystyret våren 2008 og de forberedende byggearbeidene startet sommeren 2010. Offisiell start på byggingen var 7. januar 2011.<ref name="bb-2. byggtrinn">{{Kilde www |url=http://www.bybanen.no/index.cfm?id=170879 |tittel=2. byggtrinn: Nesttun - Rådal (Lagunen) |besøksdato=2010-01-07 |arkivdato=2010-01-07 |utgiver=Bybanekontoret i Bergen |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5mbJV1jGX?url=http://www.bybanen.no/index.cfm?id=170879 |url-status=død}}</ref> 26. mars 2010 vedtok regjeringen at bompengeordningen fikk fortsette, slik at byggetrinn 2 til Rådal/Lagunen kunne finansieres. Investeringene deles jevnt mellom fylkeskommunen og bompengefinansiering. Det kom indisier fra samferdselsminister [[Magnhild Meltveit Kleppa]] om at statlig støtte forutsetter at Bergen kommune innfører køprising: «I den grad Bergen oppfyller vilkårene for midler fra [[Belønningsordningen]] kan disse midlene benyttes til delfinansiering av forlengelse av Bybanen. Samferdselsdepartementet vil imidlertid stille strenge krav til trafikkregulerende tiltak for tildeling av belønningsmidler.»<ref name="bt-Klarsignal">{{Kilde www |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/R6r48/klarsignal-fra-regjeringen |tittel=Klarsignal fra regjeringen |verk=Bergens Tidende |forfattere=Rune Stølås; Målfrid Bordvik |dato=2010-03-26 |besøksdato=2023-04-01}}</ref> Byggetrinn 2 kostet 1,35 milliarder kroner og ble åpnet for trafikk 21. juni 2013.<ref name="hl-Byparken">{{kilde www |url=http://www.hordaland.no/bybanen-utbygging/Utbygging4/Sentrum---Lagunen/ByparkenLagunen/ |tittel=Byparken - Lagunen |besøksdato=2013-07-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130914121648/http://www.hordaland.no/bybanen-utbygging/Utbygging4/Sentrum---Lagunen/ByparkenLagunen/ |arkivdato=2013-09-14}}</ref> Holdeplassene er Nesttun sentrum, Skjoldskiftet, Mårdalen, Skjold og Lagunen.

=== Byggetrinn 3: Lagunen–Flesland ===
Anleggsarbeidene på traseen videre til [[Bergen lufthavn Flesland]] startet sommeren 2013 og ble i hovedsak avsluttet i august 2016. Men på grunn av at den nye terminalen på Flesland ikke var ferdig, åpnet banen foreløpig til Birkelandsskiftet 15. august 2016.<ref name="sk-No">{{Kilde www |url=https://www.skyss.no/Verdt-a-vite/Nytt-fra-Skyss/lengre-bybanevogner/ |tittel=No veks Bybanen |besøksdato=2023-04-01 |dato=2016-08-04 |utgiver=Skyss |arkiv-dato=2019-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190824123646/https://www.skyss.no/Verdt-a-vite/Nytt-fra-Skyss/lengre-bybanevogner/ |url-status=død}}</ref> 21. april 2017 gikk første avgang frå Birkelandsskiftet til Bergen lufthavn.<ref name="hl-Første">{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/forste-bybane-til-flyplassen/ |tittel=Første bybane til flyplassen |dato=2017-05-12 |utgiver=Bybanen Utbygging |via=hordaland.no |besøksdato=2019-08-22 |arkiv-dato=2019-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190824123648/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/forste-bybane-til-flyplassen/ |url-status=yes }}</ref>

Det er bygget 6,81 km dobbeltspor og syv holdeplasser mellom Lagunen og [[Bergen lufthavn Flesland]].<ref name="hl-Spor">{{Kilde www |url=http://www.hordaland.no/bybanen-utbygging/Utbygging4/Byggetrinn-3-Lagunen-Flesland/Tekniske-entrepriser/Spor/ |tittel=Spor - Sporbygging starter opp våren 2014. |besøksdato= |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150204095416/http://www.hordaland.no/bybanen-utbygging/Utbygging4/Byggetrinn-3-Lagunen-Flesland/Tekniske-entrepriser/Spor/ |arkivdato=2015-02-04 |dato=2013-05-03 |url-status=død |utgiver=Bybanen Utbygging| via=hordaland.no}}</ref> Holdeplassen ved Birkelandsskiftet er kombinert med kollektivterminal. Det er bygget seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier er planfrie, det er dog noen fotgjengeroverganger i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplasser. Mellom holdeplassene går banen med Bybanens makshastighet, som er 70 km/t. Byggetrinn 3 har følgende holdeplasser: Råstølen, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad, Birkelandskiftet, Kokstadflaten og Bergen lufthavn Flesland (de to siste i bruk fra 22. april 2017).

8. januar 2012 ble det kunngjort et forslag til arealplan<ref name="plan_depot">{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/kunngjoringer/kunngjoring-91598 |tittel=Arealplan for depot-verksted Flesland |besøksdato=2012-01-08 |arkivurl=https://archive.today/20121220133755/https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/kunngjoringer/kunngjoring-91598 |arkivdato=2012-12-20 |dato=2012-04-08 |url-status=død |utgiver=Bergen kommune}}</ref> for permanent verksted og depot for Bybanen på Kokstad. [[Kokstad depot]] har en kapasitet for 50 vogner med en lengde på 42 meter. Dette er nok til å dekke behovet for fremtidige utvidelser av bybanenettet opp til 40 km (Sentrum–Flesland, Åsane–Haukeland universitetssykehus-Fyllingsdalen). Anlegget inneholder vognhall, verksted, vaskehall, lager, kontorer og testspor. Bygningsmassen er på {{formatnum:22000}} m², derav vognhall {{formatnum:10000}} m². Fullt utbygget vil det være omtrent 50 arbeidsplasser på anlegget pluss vognførerne.

=== Byggetrinn 4: Bergen sentrum–Fyllingsdalen ===
Byrådet besluttet i 2014 å regulere og bygge ut Bybanen til Fyllingsdalen før Åsane. Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen og byutviklingsbyråd Henning Warloe informerte på pressekonferanse utenfor rådhuset tirsdag 18. november 2014 om følgende (ifølge ''Bergens Tidende''): Byrådet går inn for å regulere og bygge ut Bybanen til Fyllingsdalen før Åsane. Arbeidet med å fylle ut i Store Lungegårdsvann var påbegynt i september 2017. De resterende forberedende grunnentreprisene startet opp februar-april 2018, med påfølgende oppstart av de første grunnentreprisene høsten 2018. 

[[Folkeaksjonen nei til mer bompenger]] ønsket å stoppe Byggetrinn 4 etter valget 15. september 2019, men fikk ikke nok stemmer ved valget til å få flertall for dette.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/article/bt-70B7RV.html |tittel=Framleis mogeleg å stoppe Bybanen før Fyllingsdalen |avis=Bergens Tidende |forfattere=Nils Haugland; Knut Inge Andersen |dato=2019-05-15 |besøksdato=2019-06-20 |url-tilgang=abonnement}}</ref>

Linjen starter i sentrum utenfor [[Gulating lagmannsrett]] (ved Rådhuset) der den kobler seg på den eksisterende linjen og følger denne til Bystasjonen. Holdeplassene er Kaigaten, Nonneseter, Bystasjonen, Fløen, [[Haukeland universitetssykehus]], [[Kronstad]], [[Minde|Mindemyren]], Kristianborg og Fyllingsdalen Terminal ved [[Oasen bydelssenter]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/sentrum-fyllingsdalen/ |tittel=Byggetrinn 4: Sentrum - Fyllingsdalen |utgiver=Bybanen utbygging |besøksdato=2022-08-17 |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220409165933/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/sentrum-fyllingsdalen/ |url-status=yes }}</ref> Banen går i en 3 km tunnel gjennom Løvstakken mellom Minde/Kristianborg (under Fjøsangerveien) og Nordre Lyshovden nær [[Oasen bydelssenter]] i Fyllingsdalen. Parallelt med banens tunnel er det lagt en tunnel for gående og syklende. Denne mindre tunnelen tjener som rømningsvei for hovedtunnelen og de to tunnelene er forbundet med 5 tverrslag. Gang- og sykkeltunnelen er Europas lengste, og verdens lengste tilrettelagte gang- og sykkeltunnel. Tunnelen ble åpnet 15. april 2023 og er i første omgang stengt om natten.<ref name="nrk-Bli">{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/vestland/bli-med-inn-i-verdens-lengste-sykkeltunnel-1.16324422 |tittel=Bli med inn i verdens lengste sykkeltunnel |verk=NRK |forfattere=Synne Lykkebø Hafsaas; Leif Rune Løland |dato=2023-03-06 |besøksdato=2023-03-12}}</ref> Den har full belysning og overvåkningskameraer av sikkerhetshensyn samt mobiltelefondekning for de gående. De to tunnelene kostet til sammen 1,2 milliarder kroner.<ref name="veier24">{{Kilde www |url=https://www.veier24.no/artikler/na-er-arbeidene-i-gang-med-europas-lengste-sykkeltunnel/460857 |tittel=Nå er arbeidene i gang med Europas lengste sykkeltunnel |besøksdato=2020-06-07 |dato=2019-03-21 |fornavn=Jarle |etternavn=Skoglund |verk=Veier 24 |arkiv-dato=2020-06-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200607143656/https://www.veier24.no/artikler/na-er-arbeidene-i-gang-med-europas-lengste-sykkeltunnel/460857 |url-status=yes }}</ref><ref name="nrk-Slik">{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/vestland/slik-blir-den-nye-sykkeltunnelen-under-lovstakken-1.15041648 |tittel=Slik blir den nye sykkeltunnelen under Løvstakken |verk=NRK |fornavn=Julianne Bråten |etternavn=Mossing |besøksdato=2020-06-07 |dato=2020-06-07}}</ref>

Inkludert i byggetrinn 4 er en ny vognhall i Fyllingsdalen, og det ble kjøpt inn 6 nye vognsett. Bybanens linje 2 til Fyllingsdalen åpnet for publikum 21. november 2022.

=== Byggetrinn 5: Bergen sentrum–Åsane ===
Oppstart av reguleringsplanarbeid ble vedtatt i byrådet i mai 2018.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/reguleringsplaner-for-bybanen/bybanens-fem-byggetrinn |tittel=Bybanens fem byggetrinn |utgiver=Bergen kommune |forfatter=Elisabeth Langeland Matre |dato=2019-11-01 |besøksdato=2023-04-01}}</ref>

Det var store uenigheter i bystyret om traseen skulle legges over [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] eller i tunnel. 24. november 2021 ble det vedtatt i bystyret at linjen skal gå bak Bryggen i tunnel, noe som førte til at byrådet sa opp i protest.<ref name="af_tunnel">{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/1OxVRe/bystyret-i-bergen-vedtok-at-bybanen-skal-gaa-i-tunnel-byraadet-har-meldt-sin-avgang |tittel=Bystyret i Bergen vedtok at Bybanen skal gå i tunnel. Byrådet har meldt sin avgang. |avis=Aftenposten |forfattere=Erik Fossen; Anders Haga; Kjetil Gillesvik; Linda Hilland; Ingvild Nave; Tor Høvik |dato=2021-11-24 |besøksdato=2022-08-17 |url-tilgang=abonnement}}</ref><ref name="e24-Bystyret">{{Kilde www |url=https://e24.no/naeringsliv/i/y4VOm2/bystyret-i-bergen-vedtok-aa-bygge-bybanen-i-tunnel-byraadet-gaar-av |tittel=Bystyret i Bergen vedtok å bygge Bybanen i tunnel – byrådet går av |verk=E24 |byrå=NTB |forfatter=Andreas Løf |dato=2021-11-24 |besøksdato=2023-04-01}}</ref> 6. desember ble et nytt byråd konstituert og 15. desember ble trasevalget omgjort i bystyret til nå å skulle gå over Bryggen.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rEGWlw/forsoek-nummer-fire-naa-har-bystyret-vedtatt-bybanetraseen-gjennom-sent |tittel=Forsøk nummer fire: Nå har bystyret vedtatt bybanetraseen gjennom sentrum |avis=Bergens Tidende |forfattere=Anders Haga; Ingvild Nave; Erik Fossen |dato=2021-11-15 |besøksdato=2022-08-17 |url-tilgang=abonnement}}</ref> Det ble også vedtatt at bybanen skal gå på batteridrift over Bryggen, uten master eller kjøreledninger.<ref>{{Kilde www |url=https://www.tv2.no/nyheter/14407744/ |tittel=Roger Valhammer bekrefter konstituert nytt byråd i Bergen - og sikrer Bybane over Bryggen. |verk=TV 2 |forfattere=Malene Indrebø-Langlo; Siren Henschien; Erik Teige |dato=2021-12-06 |besøksdato=2023-04-01 |url-tilgang=registrering}}</ref>

I november 2020 anslo fagetaten i Bergen kommune den totale kostnaden for prosjektet til å bli 12,6 milliarder kroner, pluss/minus 20 %.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/vestland/1.15231950 |tittel=Bybanen til Åsane: 12,6 milliarder |verk=NRK Vestland |dato=2020-11-05 |besøksdato=2022-08-17}}</ref> I juni 2022 ble kostnadene estimert til å bli minst 17 milliarder kroner,<ref>{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/bGVEq5/bybanen-til-aasane-blir-flere-milliarder-dyrere |tittel=Bybanen til Åsane blir flere milliarder dyrere |avis=Bergens Tidende |forfattere=Kjetil Gillesvik; Anders Haga; Tore Andre Kjetland Fjeldsbø |dato=2022-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |url-tilgang=abonnement}}</ref> mens i mars 2023 ble prisen anslått til rundt 21 milliarder kroner.<ref name="bt-Åsane-banen">{{Kilde www |url=https://www.bt.no/politikk/i/kEBnlQ/aasane-banen-kan-tidligst-staa-ferdig-i-2032-veldig-mange-ukjente-faktorer |tittel=Åsane-banen kan tidligst stå ferdig i 2032: – Veldig mange ukjente faktorer |verk=Bergens Tidende |forfattere=Marita Ramsvik; Anders Haga; Kjetil Gillesvik |besøksdato=2023-04-01 |dato=2023-03-31 |url-tilgang=abonnement}}</ref> En [[reguleringsplan]] med Bybanen over Bryggen ble vedtatt av Bergen bystyre i mai 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/na-skal-bybanen-til-asane-endelig-vedtas_-men-det-mangler-penger-til-a-bygge-den-1.16421501|tittel=Nå skal Bybanen til Åsane endelig vedtas, men det mangler penger til å bygge den|besøksdato=2024-01-15|dato=2023-05-31|fornavn=Linnea Skare|etternavn=Oskarsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2023 ble det anslått at linjen tidligst kunne være ferdig i 2032.<ref name="bt-Åsane-banen" /> 

Trasé for bybanen ble tema i [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|kommunevalget i 2023]]. Høyre, som hadde vært motstander av Bybanen over Bryggen, gikk til valg på at Bybane-saken nå var avgjort, men åpnet for en omkamp om traseen for å få støtte fra småpartiene til å danne byråd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195947992/|tittel=Raser mot Høyre: – Viser sitt sanne ansikt|besøksdato=2024-01-15|dato=2023-09-12|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hoyre-i-bergen-snur-igjen-_-apner-for-a-diskutere-tunnelalternativet-i-bybanen-mot-asane-1.16566873|tittel=Høyre i Bergen snur igjen – åpner for å diskutere tunnelalternativet i Bybanen mot Åsane|besøksdato=2024-01-15|dato=2023-09-21|fornavn=Linnea Skare|etternavn=Oskarsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Christine B. Meyer]] dannet byråd med Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet og med støtte fra [[Industri- og Næringspartiet]], [[Pensjonistpartiet]] og [[Bergenslisten]]. Disse partiene ble enige om på nytt å utrede tunnel i stedet for bybane over Bryggen for å fatte et endelig vedtak om trasé i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/APw84j|tittel=Her er de enige. Slik blir den nye tunnelutredningen.|besøksdato=2024-01-15|dato=2023-10-06|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

Dersom Bybanens trase mot Åsane legges over Bryggen kan det føre til økt biltrafikk gjennom [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. [[Riksantikvaren]] har stilt krav om at det ikke blir mer biltrafikk i Øvregaten dersom Bybanen legges over Bryggen. Når [[Fløyfjelltunnelen|Fløyfjellstunnelen]] er stengt er Bryggen og Øvregaten eneste vei mellom nord og sør i Bergen og det har vært skissert ny tunnel i fjellet (den såkalte bymiljøtunnelen) bak Øvregaten for å avlaste gatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/dette-svarar-fagfolka-pa-pastandane-om-bybanen-over-bryggen-1.12912803|tittel=Dette svarar fagfolka på påstandane om Bybanen over Bryggen|besøksdato=2024-09-08|dato=2016-04-22|fornavn=Sølve|etternavn=Rydland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-droppe-bymiljotunnelen-i-bergen-1.15379950|tittel=Vil droppe Bymiljøtunnelen i Bergen|besøksdato=2024-09-08|dato=2021-02-18|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Dersom Bybanen legges i tunnel vil den gå i fjellet under [[Skansen brannstasjon|Skansen]]/[[Fløibanen]], bak Øvregaten og under [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] (fra sentrum til [[Sandvikskirken]]) og det er foreslått underjordisk holdeplass med utgang til Øvregaten eventuelt holdeplass ved [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/tunnelkompromiss-i-bergen-_-sender-bybanen-gjennom-tunnel-1.16996154|tittel=Tunnelkompromiss i Bergen – sender Bybanen gjennom tunnel|besøksdato=2024-09-08|dato=2024-08-09|fornavn=Synne Lykkebø|etternavn=Hafsaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnefaglig-innspill-bybane-i-tunnel-i-fjellsiden|tittel=Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden|besøksdato=2024-09-08|dato=1. oktober 2021|språk=no|verk=Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden}}</ref>

=== Bergen sentrum–Loddefjord ===
Et forslag til bybanetrase til [[Loddefjord]] er utviklet av en prosjektgruppe bestående av Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Statens vegvesen og Skyss.

Traseen er foreslått å starte fra Kaigaten og går via Teatergaten til Dokken. Alternativt kan traseen legges i ny tunnel under [[Sydneshaugen]], men dette blir ikke anbefalt på grunn av utfordringer med trafikkavvikling. Videre anbefales det at Bybanen krysser [[Puddefjorden]] via en ny bro over til Kirkebukten på [[Laksevåg]], før den går videre til [[Nygård (Bergen)|Nygård]]. Fra Nygård går banen i en ny tunnel gjennom [[Damsgårdsfjellet]] til [[Lyngbø]] og Loddefjord. 

Målet er at traseen til Loddefjord skal være i drift tidligst i 2040, men det kan bli utfordrende mål da Åsane-banen skal bygges først. Den er trolig tidligst i drift rundt 2035.

I planen foreslås det også å forlenge Fyllingdalen-banen, slik at de to traseene møtes i Loddefjord. Det vil i så fall skje etter at traseen fra sentrum til Loddefjord er ferdig.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bt.no/byliv/i/69B2Lr/slik-kan-bybanen-til-loddefjord-bli |tittel=Vil ha bybane til Loddefjord i 2040|verk=Bergens Tidende |besøksdato=2023-02-07 |dato=2023-02-07}}</ref>

== Vognmateriell ==
=== Sporvogner for personbefordring ===
[[Fil:Bybanen i Bergen vognsett.JPG|thumb|Vognsett under testkjøring i [[Inndalsveien]] i mars 2010.]]
Sporvognene er av typen [[Variobahn]] fra sveitsiske [[Stadler Rail]] sitt tyske datterselskap Stadler Pankow, nå [[Stadler Deutschland]]. De 20 første Variobahn Bergen nr. 201–220 bestod av fem moduler som til sammen hadde en teoretisk kapasitet på 212&nbsp;plasser, hvorav 84 var sitteplasser. I praktisk bruk ble kapasiteten beregnet til 160 plasser.<ref name="nye_behov">{{Kilde www |url=http://www.hordaland.no/Aktuelt/Nyhende/Bybanen-sprengd--kjoper-tre-nye-vognsett/ |tittel=Bybanen sprengt |besøksdato=2012-03-19 |utgiver=Hordaland fylkeskommune |url-status=yes }}</ref> Bybanen tilbyr trådløst internett til passasjerene.<ref name="bergenseren">{{Kilde artikkel |verk=Bergenseren |utgiver=Bergen kommune |utgave=4 |dato=november 2008}}</ref> Vognene målte 32 m, men er forlenget til ca. 42 m ved at to moduler er satt inn på midten. Vogner fra og med nr. 221 ble nylevert 42 meter lange fra og med 2015, mens 201–220 er forlenget.

Dagens [[transportkapasitet|kapasitet]] er ca. 3360 passasjerer pr. time og retning ved fem minutters frekvens. Ved to minutters frekvens stiger timekapasiteten til 8400 passasjerer.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bybanen.no/vi-er-bybanen/depot-og-verksted/ |tittel=Depot og verksted |besøksdato=2022-12-01 |verk=Bybanen}}</ref>

Tekniske data: 
* Lengde: 42,14 m<ref name="tu-Slik">{{Kilde www |url=https://www.tu.no/artikler/slik-fraktet-de-bergens-42-meter-lange-bybanevogn/275829 |tittel=Slik fraktet de Bergens 42 meter lange bybanevogn |besøksdato= |dato=2015-10-21 |fornavn=Marius |etternavn=Valle |verk=Tu.no}}</ref>
* Bredde: 2,65 m
* Høyde: 3,5 m
* Hjuldiameter 650/570 mm (ny/oppbrukt)
* Sporvidde: 1435 mm
* Vekt: 49,9 tonn
* Vekt nyttelast: 21,4 tonn (285 passasjer)
* Kjøreledningsspenning 750 V
* Ytelse: 8 x 45 kW/12 x 45 kW<ref name="tu-Slik" />
* Høyeste hastighet: 70 km/t
* Minste kurveradius: 25 m
[[Fil:20160804 Lang bybanevg foerstedag.jpg|miniatyr|Første dag med lang bybanevogn i rutetrafikk. Rett etter avgang fra Bystasjonen.]]
Vognene nummereres fra 201 i leveranserekkefølge. Årsaken til å begynne på 201 er at nummereringen tar hensyn til nummereringen brukt av [[Trikken i Bergen]]. Vogner levert i 2009 og 2010 er nummerert 201 til 212. Vogner levert i september 2011 er nummeret 213 og 214. 215–217 ble satt i drift høsten 2012. 218–220 ble levert i forbindelse med andre byggetrinn. Hordaland fylkeskommune anskaffet åtte nye bybanevogner på 42 meter som ble tatt i bruk ved åpningen av byggetrinn 3 (Lagunen–Flesland) i 2016. I september 2017 var de 20 første vognene forlenget med to moduler, slik at alle nå er 42 meter. De utvidete vognene har 105 sitteplasser og teoretisk 180 ståplasser. Den praktiske kapasiteten er om lag 215 passasjerer. Forlengelsen av vognene 201–220 har foregått i servicehallen på Kokstadflaten.

=== Driftsvogner ===
Med driftsvogner menes det som vanligvis kalles arbeidsvogner i andre norske sporveisbyer.
* '''Vogn 901''' er en skinnesliper og har fått navn «{{språk|en|Sliping beauty}}»{{sic}}. Vognen er opprinnelig levert til Leipziger Verkehrsbetriebe i 1994 og er kjøpt og oppgradert av Iftec. Brukes også til snømåking og avising av kjøreledninger ved behov. Levert oktober 2010.
* '''Vogn 902''' er en brannbil plassert hos [[Bergen brannvesen]]. Lastebilen er Nordens eneste skinnegående brannbil og er også ment til bruk ved trafikkulykker og andre redningsoppdrag langs linjen. Den har frigjøringsutstyr som spesialjekker og løfteutstyr,<ref name="bb-902">{{Kilde www |url=http://www.bybanen.no/bybaneprosjektet/rullende-materiell/902-brannbil/ |tittel=902 Brannbil |dato= |utgiver=Bybanen |besøksdato=2017-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171105071544/http://www.bybanen.no/bybaneprosjektet/rullende-materiell/902-brannbil/ |arkivdato=2017-11-05 |url-status=død}}</ref>
* '''Vogn 903''' er en kontaktledningsvogn og har fått navn «Herr Strøm». Dette er en dieseldrevet lastebil som både kan gå på skinner og vanlig vei. Brukes for reparasjoner og inspeksjon av kjøreledningen. Levert mars 2011.

== Drift ==
[[Vestland fylkeskommune]] ved [[Skyss]] har ansvar for passasjertjenestene i Bybanen, mens drift og vedlikehold av linjene skjer via det fylkeskommunalt eide Bybanen AS. I 2008 ble driften av Bybanen satt ut på anbud. Driftskontrakten som det skulle konkurreres om hadde en varighet på sju år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten inkluderer drift av Bybanen samt trafikkstyring. Drift og vedlikehold av infrastrukturen og forvaltning av rullende materiell (gjennom en vedlikeholdsavtale med vognleverandøren Stadler Pankow GmbH) utføres av Bybanen AS. Ved fristens utløp 16. desember 2008 hadde følgende fire leverandører levert inn tilbud på drift av Bybanen:
* [[Fjord1 Partner]]
* [[Norges Statsbaner|NSB]]
* [[Tide Buss og Bane|Tide Bane]]
* [[Veolia Transport Norge]]

Fjord1 Partner vant anbudet og fikk sammen med Bybanen AS nødvendige tillatelser fra [[Statens jernbanetilsyn]]. Fjord1 Partner var eid av [[Keolis]] Nordic (51&nbsp;%) og [[Fjord1]] (49&nbsp;%). Våren 2014 solgte Fjord1 sin eierandel til Keolis, og selskapet endret navn til [[Keolis Norge]]. I september 2022 ble Keolis Norge oppkjøpt av investeringsselskapet [[DSD AS]] ([[Tide]]) og driften av Bybanen ble med det innlemmet i Tide.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/Ga1Xa6/naeringslivet-direkte?pinnedEntry=232298 |tittel=DSD kjøper buss- og bybaneselskapet Keolis i Norge |verk=Bergens Tidende |forfatter=Kristoffer Westergaard |dato=2022-09-26 |besøksdato=2022-12-01}}</ref>

Beregnet snitthastighet er 29&nbsp;km/t mellom sentrum-Nesttun. 

Beregnet snitthastighet mellom Nesttun-Lagunen er 33&nbsp;km/t. 

Reisetiden mellom Byparken og Lagunen er 31 minutter, mellom Byparken og Bergen lufthavn Flesland ca. 43 minutter.

=== Påstigninger med Bybanen ===
{| class="wikitable"
|+
! Årstall !! Passasjerer
|-
| 2010 || {{formatnum:2896000}}
|-
| 2011 || {{formatnum:7060000}}
|-
| 2012 || {{formatnum:7994000}}
|-
| 2013 || {{formatnum:9125000}}
|-
| 2014 || {{formatnum:9406000}}
|-
| 2015 || {{formatnum:9987000}}
|-
| 2016 || {{formatnum:10600000}}
|-
| 2017 || {{formatnum:12600000}}
|-
|2019 || {{formatnum:18655000}}
|-
|2020 || {{formatnum:12425000}}
|-
|2021 || {{formatnum:13901000}}
|-
|2022 || {{formatnum:19122433}}
|-
|2023 || {{formatnum:24288000}}<ref name="skyss-flere-reist">{{Kilde www|url=https://www.skyss.no/omskyss/nyheitsportal/aldri-f%C3%B8r-har-fleire-reist-kollektivt-enn-i-2023/|tittel=Aldri før har fleire reist kollektivt enn i 2023|besøksdato=2024-02-12|dato=2024-01-26|språk=nn-NO|verk=www.skyss.no}}</ref>
|}

== Billettsystem ==
{{Utdypende artikkel|Skysskortet}}
Vestland har et felles billetteringssystem (Atries) for buss, bybane og hurtigbåt. Billetter kan kjøpes via [[Applikasjonsprogramvare|applikasjonen]] ''Skyss Billett'' som er tilgjengelig for [[iOS]] og [[Android]]''.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.skyss.no/billett-og-pris/Kjop-av-billettar/appen-skyss-billett/|tittel=Appen Skyss Billett|besøksdato=2024-01-15|språk=nn-NO|verk=www.skyss.no}}</ref>

== Holdeplasser ==
{{Utdypende artikkel|Liste over holdeplasser på Bybanen}}
[[Fil:BybanenBrannStadion1.jpg|thumb|[[Brann stadion holdeplass]]]]
[[Holdeplass|Stasjonene]] og den visuelle profilen til Bybanen er designet av [[Arkitektgruppen CUBUS (design)|Arkitektgruppen CUBUS]], [[Fuggi Baggi Design]] og [[Kontrapunkt]]. Stasjonene på B1 og B2 ligger på gatenivå, og har billettmaskiner og dynamiske skjermer som viser når neste bybane kommer. [[Plattform]]ene har trinnfri påstigning til vognene, noe som gjør det enkelt for passasjerer med [[rullestol]] eller [[barnevogn]].<ref name="bybanendotno2">{{Kilde www |url=http://www.bybanen.no/index.cfm?id=170866 |tittel=Designprosjektet Bybanen |utgiver=Bybanen utbygging |besøksdato=2009-07-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110722190806/http://www.bybanen.no/index.cfm?id=170866 |arkivdato=2011-07-22 |url-status=død}}}</ref><ref name="cubus1">{{Kilde www |url=http://www.arkitektgruppen-cubus.no/?page=54&show=226&slideshow=672 |tittel=Bybanen i bergen |besøksdato=2023-04-01 |utgiver=Arkitektgruppen CUBUS |url-status=død}}</ref> Stasjonene er dimensjonert for 44&nbsp;m lange vogner.<ref name="schmincke">{{Kilde artikkel |etternavn=Schmincke |fornavn=Jimmy |tittel=Nye sporvogner til Bergen |verk=På Sporet |år=2007 |volum=132 |sider=4–10}}</ref>

[[Bergen kommune]] har tillatt tettere utbygging rundt holdeplassene, hvor de vil at de fleste nye boligene i Bergen skal bygges. Utviklingsprosjekter for [[Slettebakken]], [[Wergeland (Bergen)|Wergeland]], [[Paradis (Bergen)|Paradis]] og [[Lagunen Storsenter|Lagunen]] er igangsatt av private utviklere. Studentbyen på Fantoft fikk med prosjektet Fantoft TRE 325 nye studentboliger. Mange av stasjonene ligger i boligområder, og prosjektene har møtt mye motstand fra beboere som frykter at deres nabolag vil bli radikalt endret.<ref name="bt_skjer">{{Cite news|first=Eva|last=Røyrane|coauthors=|authorlink=|title=Det skjer langs Bybanen|date=9. januar 2008|publisher=|url=http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/article473183.ece|work=Bergens Tidende|pages=|accessdate=27. juli 2009}}</ref><ref name="'bt_perler'">{{Cite news|1= |first=Erlend |last=Langeland Haugen |coauthors= |authorlink= |title=- Som perler på en snor |date=12. februar 2009 |publisher= |url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Som-perler-paa-en-snor-791519.html |work=Bergens Tidende |pages= |accessdate=27. juli 2009 }}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="bt_spekulerer">{{Kilde www |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/wdV6P/spekulerer-langs-bybanen |tittel=Spekulerer langs Bybanen |verk=Bergens Tidende |forfatter=Pål Andreas Mæland |dato=2007-03-01 |besøksdato=2023-04-01}}</ref><ref name="bt_paradis">{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/dJoEA/ut-mot-ny-veiloesning-paa-paradis |tittel=Ut mot ny veiløsning på Paradis |avis=Bergens Tidende |forfatter=Pål Andreas Mæland |dato=2009-01-06 |besøksdato=2022-08-17}}</ref>

== Kunstprogram ==
* [[Thorsten Goldberg]], ''60°N, 05°E waterside encased''. Kunstverket bestod av 732 stålplater lagt som et bølgende teppe ved bredden til [[Store Lungegårdsvannet]]. Skulpturen ved [[Florida (holdeplass)|Florida]] ble avduket 15. juni 2012. Kunstverket ble demontert og sendt til gjenvinning i oktober 2017 på grunn av store vedlikeholdskostnader.
* [[Marius Watz]], ''Prime'' (2010), Fageråstunnelen (1,1 km). Kunstverket består av LED-staver satt i enkle geometriske strukter som kan minne om togsignaler. De større lysskulpturene er plassert ved tunnelåpningene, de mindre er plassert inne i tunnelen. Lysformene er alltid forskjellige ettersom lysene styres av en generativ prosess hvor deler av skulpturene skrus av og på.
* Hans Christian Gilje, ''Lysbølgen'' (2010), Paradistunnelen (1,2 km). Verket består av en 150 meter lang lyslinje som på hver side av tunnelveggene bølger seg i rødt og blått.
* Rachel Dagnall og Anita Hillestad, ''The White Rabbit'' (2010), Nesttunvannet. Kunstverket består av en stor hvitlakkert glassfiberskulptur som framstiller en sittende kanin.
* Torunn Skjelland, ''1: 1 000 483'' (2013), [[Mårdalen (holdeplass)|Mårdalen stasjon]]. Mural utført med silikatmaling direkte på betong.
* [[Gisle Frøysland]], ''Kjankaren'' (2013), Skjoldtunnelen. Sensor registrerer bybanens bevegelser og en datastyrt sverm av ledlys følger banen.

== Utmerkelser ==
* 2011:  «Worldwide Project of the Year» av Light Rail Transit Association i [[London]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/worldwide-project-of-the-year-2011/ |tittel=Worldwide project of the year 2011 |dato=2016-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134236/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/worldwide-project-of-the-year-2011/ |url-status=yes }}</ref>
* 2012: [[Vakre vegers pris]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/vegdirektorens-pris-for-vakre-veger/ |tittel=Vegdirektørens pris for vakre veger |dato=2016-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134236/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/vegdirektorens-pris-for-vakre-veger/ |url-status=yes }}</ref>
* 2012 SRF (Salgs- og reklameforeningen)-prisen. <ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/srf-prisen-2012/ |tittel=SRF-PRISEN 2012 |dato=2016-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134237/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/srf-prisen-2012/ |url-status=yes }}</ref>
* 2012: BOBY (Bolig- og byplanforeningen) – Byutviklingsprisen til Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen for samarbeidet om å realisere Bybanen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/boby--byutviklingspris-2012/ |tittel=BOBY – Byutviklingspris 2012 |dato=2016-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134237/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/boby--byutviklingspris-2012/ |url-status=yes }}</ref>
* 2012 Kollektivprisen 2012.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/kollektivprisen-2012/ |tittel=Kollektivprisen 2012 |dato=2016-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134237/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/kollektivprisen-2012/ |url-status=yes }}</ref>
* 2013 Årets anlegg - Byggetrinn 2.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/bybanen-karet-til-arets-anlegg/ |tittel=Bybanen kåret til årets anlegg |besøksdato=2019-08-27 |dato=2016-06-23 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2019-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190822113353/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/bybanen-karet-til-arets-anlegg/ |url-status=yes }}</ref>
* 2013 Statens bymiljøpris.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/bymiljoprisen-2013/ |tittel=Bymiljøprisen 2013 |dato=2016-06-23 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134255/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/bymiljoprisen-2013/ |url-status=yes }}</ref>
* 2015 Innovasjonsprisen for universell utforming.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/innovasjonsprisen-for-universell-utforming/ |tittel=Innovasjonspris for universell utforming |dato=2016-06-17 |besøksdato=2022-08-17 |verk=Bybanen utbygging |via=hordaland.no |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407134258/https://www.hordaland.no/nb-NO/bybanen-utbygging/artikkelarkiv/innovasjonsprisen-for-universell-utforming/ |url-status=yes }}</ref>

== Linjekart ==
[[Fil:Bergen Light Rail map-labeled.png|thumb|300px|Linjekart for første byggetrinn]]
=== Linjekart for linje 1 ===
<!-- Endret til «ikke i drift» 17. desember 2009. Se historikken dersom du vil endre tilbake (når banen er i drift)--><!-- Lagt inn hvor det går buss i umiddelbar avstand fra Bybanen-holdeplassene. Dersom du vil endre foreslår jeg at du sjekker referansene jeg har det ifra.(referanse nr. 9 og 10. -->
{{Bergen sentrum–Flesland}}

=== Linjekart for linje 2 ===
{{Bergen sentrum–Fyllingsdalen}}

== Videre utvidelse ==
[[Fil:Bybanen2.jpg|thumb|Bybanen under bygging på [[Kronstad]]]]
[[Bergensprogrammet]] vedtatt i [[Stortinget]] 2002 stadfestet at banen skulle bygges fra Bergen sentrum til Nesttun, og videre frem mot [[Bergen lufthavn, Flesland|Flesland]] i en neste runde. Ansvaret for bybaneutbyggingen ble i 2007 overflyttet fra [[Bergen kommune]] til daværende [[Hordaland]] fylkeskommune, fra 2020 [[Vestland]] fylkeskommune.

Hordaland fylkesting behandlet juni 2010<ref>{{Kilde www|url=http://www.hordaland.no/Aktuelt/Arkiv-nyhende/2010/Juni/Bybanen-mot-2040/|tittel=Bybanen mot 2040|utgiver=[[Hordaland fylkeskommune]]}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/GP7K6/dette-kan-bli-fremtidens-bybane |tittel=Dette kan bli fremtidens bybane |besøksdato=2022-08-17 |avis=Bergens Tidende |forfattere=Pål Andreas Mæland; Jon Tufto |utgivelsesdato=2009-12-06}}</ref> plan for utviding av bybanen frem mot 2040. 
* Forlengelse av eksisterende linje sørover Lagunen (Rådal)–Flesland
* Forlengelse mot nord i to etapper: Sentrum–[[Norges Handelshøyskole|NHH]] og NHH–[[Åsane]]
* Bane mot vest: Sentrum–[[Oasen bydelssenter|Oasen]]

Kommunen har også presentert mer ambisiøse planer, linjen utvides fra [[Fyllingsdalen]] til [[Loddefjord]], med ytterligere utvidelsesmuligheter både nordover og vestover til nabokommunene.<ref name="bt-Trasekart">{{Kilde www |url=http://images.bt.no/btno/multimedia/archive/00615/byane_jpg_615082a.jpg |tittel=Trasekart |verk=Bergens Tidende |andre=Grafikk: Heidi Grotle; foto: Bybanen; Arne Nilsen |format=JPG |type=grafikk |besøksdato=2023-04-01 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120708204137/http://images.bt.no/btno/multimedia/archive/00615/byane_jpg_615082a.jpg |arkivdato=2012-07-08}}</ref> I forbindelse med planer om ny [[Sotrabroen|Sotrabro]] har [[Statsforvalter]]en krevd at to felt skal forbeholdes bybane.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.ba.no/nyheter/article6059517.ece |tittel=Ikke imot firefelts Sotrabro likevel |besøksdato=2022-08-17 |forfatter=Geir Kvile |dato=2012-05-14 |avis=Bergensavisen}}</ref> De senere årene er det også skissert muligheter for utbygging av banen vestover mot Laksevåg via Dokken.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bt.no/btmagasinet/i/g6lKPk/det-er-blitt-kalt-den-nye-bybanesaken-dette-trenger-du-aa-vite-om-dokken |tittel=Dokken skal bli Bergens nye bydel |verk=Bergens Tidende |forfatter=Hanne Ørnhaug Eskeland |andre=Foto og video: Bjørn Erik Larsen |dato=2022-05-06 |besøksdato=2022-12-01 |url-tilgang=abonnement}}</ref> 

Spørsmålet om hvor langt bybanen skal gå var en viktig valgkampsak under kommunevalgkampen i Bergen 2003 og 2007. Da [[Fremskrittspartiet]], som gikk til valg på motstand mot bybanen, kom inn i [[Bergen bystyre 2007–2011|byrådet]] høsten 2007, var det tvil om bybanene ville gå lenger enn til Nesttun. Men etter forhandlinger med de andre partiene i byrådet, [[Kristelig Folkeparti]] og [[Høyre]], ga FrP seg på dette, og byrådet gikk inn for full utbygging frem til Flesland. Fremskrittspartiet trakk seg i 2009 fra byrådssamarbeidet fordi FrPs landsmøte nektet FrP lokalt å stemme for økt bompengefinansiering.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/politikk/byradet/7061/article-88706 |tittel=Byrådet Mæland II 2007–2011 |utgiver=Bergen kommune |dato=2011-10-27 |besøksdato=2019-09-27 |sitat=28. april 2009 gikk FrP ut av byrådet. |arkiv-dato=2019-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190927081210/https://www.bergen.kommune.no/politikk/byradet/7061/article-88706 |url-status=død}}</ref>{{Ikke i angitt kilde}}

== Trafikkregler ==
Som sporvogn følger Bybanen noen andre trafikkregler enn øvrig veitrafikk.<ref name="lovdata">{{Kilde www |url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747 |tittel=Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) |utgiver=Samferdselsdepartementet |dato=1986-03-21 |besøksdato=2023-04-01 |via=lovdata.no}}</ref> Det er gjennomført flere trafikksikkerhetskampanjer for Bybanen i regi av Skyss.<ref name="bt-Skal">{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/wdqo5/skal-kurse-syklister |tittel=Skal kurse syklister |besøksdato=2022-08-17 |forfattere=Ane Elisabeth Børhaug; Målfrid Bordvik |avis=Bergens Tidende |utgivelsesdato=2009-09-18}}</ref><ref name="ba-Stenger">{{Kilde avis |url=https://www.ba.no/nyheter/stenger-kaigaten-for-to-hjul/s/1-41-4635669 |tittel=Stenger Kaigaten for to hjul |avis=Bergensavisen |forfatter=Linda Christine Nilsen |utgivelsesdato=2009-10-10 |besøksdato=2023-04-01}}</ref>

== Evaluering ==
En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at Bybanen har hatt en større effekt på økning i kollektivandeler enn et bedre utbygget bussnett, eller en økning i bompengesatsene ville hatt. Samme rapport viser også at reisevanene til innbyggerne langs bybanetraseen har endret seg og at reiser med kollektivtransport har økt i både volum og markedsandel siden åpningen av Bybanen.<ref name="Effects on travel">{{Kilde artikkel |tittel=Bergen light rail – Effects on travel behaviour |publikasjon=Journal of Transport Geography |doi=10.1016/j.jtrangeo.2017.05.013 |url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0966692316302952 |fornavn=Øystein |etternavn=Engebretsen |etternavn2=Christiansen |fornavn2=Petter |etternavn3=Strand |fornavn3=Arvid |bind=62 |sider=111–121 |issn=0966-6923 |dato=2017-06-01 |besøksdato=2019-11-13 |språk=en}}</ref> Bybanen har møtt betydelig folkelig motstand fordi finanseringen har basert seg på økning i bompenger.<ref name="bt-Lanserer">{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/gPB7Pq/Lanserer-protestparti-mot-bompenger |tittel=Lanserer protestparti mot bompenger: – Jobben vår er å stoppe alt sammen |avis=Bergens Tidende |forfatter=Anders Haga |dato=2018-03-26 |besøksdato=2023-04-01 |url-tilgang=abonnement}}</ref><ref name="bt-Får">{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/gPdWy9/faar-nei-til-mer-bybanepenger |tittel=Får nei til mer bybanepenger |avis=Bergens Tidende |forfatter=Anders Haga |dato=2018-03-26 |besøksdato=2023-04-01 |url-tilgang=abonnement}}</ref> Til tross for dette, har antallet passasjerer økt hvert år siden åpningen i 2010, med unntak av nedgangen fra 2019 til 2020 som følge av koronapandemien:

<graph>{
	"version": 2,
	"width": 400,
	"height": 200,
	"data": [
		{
			"name": "table",
			"values": [
				{
					"x": 2010,
					"y": 2800
				},
				{
					"x": 2011,
					"y": 7000
				},
				{
					"x": 2012,
					"y": 7900
				},
				{
					"x": 2013,
					"y": 9100
				},
				{
					"x": 2014,
					"y": 9400
				},
				{
					"x": 2015,
					"y": 9900
				},
				{
					"x": 2016,
					"y": 10600
				},
				{
					"x": 2017,
					"y": 12600
				},
				{
					"x": 2018,
					"y": 14900
				},
				{
					"x": 2019,
					"y": 18600
				},
				{
					"x": 2020,
					"y": 12400
				},
				{
					"x": 2021,
					"y": 13860
				}
			]
		}
	],
	"scales": [
		{
			"name": "x",
			"type": "ordinal",
			"range": "width",
			"zero": false,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "x"
			}
		},
		{
			"name": "y",
			"type": "linear",
			"range": "height",
			"nice": true,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "y"
			}
		}
	],
	"axes": [
		{
			"type": "x",
			"scale": "x"
		},
		{
			"type": "y",
			"scale": "y"
		}
	],
	"marks": [
		{
			"type": "rect",
			"from": {
				"data": "table"
			},
			"properties": {
				"enter": {
					"x": {
						"scale": "x",
						"field": "x"
					},
					"y": {
						"scale": "y",
						"field": "y"
					},
					"y2": {
						"scale": "y",
						"value": 0
					},
					"fill": {
						"value": "steelblue"
					},
					"width": {
						"scale": "x",
						"band": "true",
						"offset": -1
					}
				}
			}
		}
	]
}</graph><ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Årsberetning 2021|url=https://www.bybanen.no/wp-content/uploads/2022/07/Bybanen-a%CC%8Arsberetning-2021-4.pdf|dato=8. april 2022|utgiver=Bybanen AS}}</ref>
Grafen viser antall reisende per år i tusen.

== Se også ==
* [[Sporvei i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="bybanen_hvor">{{Kilde www |url=http://www.bybanen.no/index.cfm?id=170869 |tittel=Hvor skal Bybanen gå? |utgiver=Bybanekontoret i Bergen |besøksdato=2010-01-07 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5mbIgzcvw?url=http://www.bybanen.no/index.cfm?id=170869 |arkivdato=2010-01-07 |url-status=død }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
=== Videre lesning ===
* ''[[Arkitektur N]]'' har flere artikler om bybanen i nr. 6/11 side 65-91

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.skyss.no/reise/rutetider/rutetabell-bybanen/ Rutetabell for Bybanen] hos [[Skyss]]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7167110 NRK – Ta en eksklusiv tur med Bybanen] – Video, historie og bakgrunnsstoff (18. juni 2010)T
* {{Språkikon|de}}{{Språkikon|en}} [https://public-transport.net/tram/Bergen/tram/ public-transport-net Bergen Light rail] – Bilder av Bybanen

{{Portal|Bergen}}
{{Bergen}}
{{Bybanen i Bergen}}
{{Trikk i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bybanen i Bergen| ]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 2010]]
[[Kategori:2010 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Bergen]]