Redigerer Burkhard Christoph von Münnich

{{Infoboks militær person
| troskap = {{flagg|Frankrike|lenke}}<br />[[Fil:Flagge Großherzogtum Hessen ohne Wappen.svg|22px|storhertugdømmet Hessen]] [[storhertugdømmet Hessen]]<br />[[Fil:Flagge Großherzogtum Hessen ohne Wappen.svg|22px|Hessen-Darmstadt]] [[Storhertugdømmet Hessen|Hessen-Darmstadt]]<br />{{flagg|Russland}} [[Det russiske keiserriket]]
| tjenestetid = [[1699]]&ndash;[[1741]]
| rang = [[Feltmarskalk]]
| enhet = [[Den keiserlige russiske hær]]
| kommandoer = 
| slag = [[Den spanske arvefølgekrigen]]<br />[[Den polske tronfølgekrig]]<br />[[Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739)|Den russisk-østerrikske tyrkerkrig]]
| senere = Eksil i Sibir<br />Ansvarlig for Østersjøhavnene
}}
'''Burkhard Christoph Graf von Münnich''' (født {{JULGREGDATO|19|5|1683|Lenke="sann"}} i [[Neuenhuntorf]] i [[Oldenburg (land)|Oldenburg]], død {{JULGREGDATO|27|10|1767|Lenke="sann"}} i [[St. Petersburg]]) var en tyskfødt [[ingeniør]], [[feltmarskalk]] og politiker i [[Russland|russisk]] tjeneste. Han var [[greve]] av [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]].

== Bakgrunn ==

Münnick var av en opprinnelig [[Danske adelsslekter|dansk adelslekt]], da faren Anton Günther von Münnich ble adlet av den danske kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] som offiser og [[dike]]ansvarlig.

Münnick gikk i 1699 inn i [[Frankrike|fransk]] tjeneste i [[Strasbourg]]. Da [[den spanske arvefølgekrigen]] brøt ut i 1701, tjenestegjorde han som [[hauptmann]] i først styrkene til [[landgrevskapet Hessen-Darmstadt]] og fra 1705 for [[Hessen-Kassel|landgrevskapet Hessen-Kassel]]. Han deltok i kamper i [[Italia]] og [[Nederland]], og ble etter [[slaget ved Malplaquet]] i [[Frankrike]] i 1709 utnevnt til [[Oberstløytnant|oberstleutnant]], men ble sterkt skadet satt i fransk [[krigsfange]]nskap. Etter at han ble løslatt i 1713, ble han engasjert av landgreve Karl av [[Hessen-Kassel]] i byggingen av kanalen ved [[Karlshafen]]. I 1716 gikk han som [[oberst]] inn i den kursachsiske hæren.

== I russisk tjeneste ==
I 1721 gikk han i tjeneste i [[Den keiserlige russiske hær]] til [[Peter I av Russland|Peter den store]] som ingeniørgeneral. En av hans første oppgaver var å ferdigstille den kostbare [[Ladogakanalen]] som hadde vært under bygging for mer en ti år. Deretter ledet han utbyggingen av havnen i [[Kronstadt]] og [[fortifikasjon]]ene i [[Riga]]. Da [[Peter II av Russland|Peter II]] ble tsar i 1727, ble Münnick utnevnt til [[generalløytnant]] og året etter ble han utnevnt til russisk greve. Under [[Anna av Russland]] fikk han en økende politisk innflytelse.

I 1732 ble han utnevnt til [[feltmarskalk]] og leder av krigsrådet, det høyeste militære koordineringsorganet i Russland. Her sto han for en reorganisering av den russiske hæren og grunnla et [[kadett]]korps for å sikre rekrutteringen av nye offiserer.

== Krigsmeritter ==
Etter en lengre [[beleiring]], inntok han under [[den polske tronfølgekrig]] byen [[Danzig]] fra polske og franske styrker i 1734. Deretter slo han ned uroligheter i [[Warszawa]] og hadde kommandoen over de russiske styrkene som var rettet mot [[Det osmanske riket]].

I 1736 begynte den [[Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739)|russisk-østerrikske tyrkerkrig]] hvor hans militære renomme for alvor ble lagt. Etter å ha rykket fram langs [[Svartehavet|svartehavskysten]] fra [[Krim]] og inntok [[Otsjakiv]] i [[Ukraina]] i 1737 etter en lengre beleiring. I 1739 vant han et større slag ikke langt fra [[Khotyn]] og inntok byen. Han etablerte deretter en sterk posisjon i [[Moldava]]. PÅ denne tiden engasjerte han seg mer i russisk politikk, særlig gjennom rivalisering med [[Ernst Johann von Biron]], [[hertug]]en av [[Kurland]] og diplomaten [[Heinrich Johann Friedrich Ostermann]].

== Eksil i Sibir ==
Hans politiske virksomhet tok en brå slutt ved palassrevolusjonen i 1741 som brakte [[Elisabeth av Russland]] til makten. Han ble arrestert da han var på vei mot grensen og dømt til døden. På selve [[Galge|skafottet]] ble henrettelsen avbrutt og han ble i stedet sendt til [[Pelym]] i [[Sibir]].

== Rehabilitert ==
Her bodde han helt til [[Peter III av Russland]] rehabiliterte ham under sine kun seks måneder som [[tsar]]. Peter IIIs etterfølger, [[Katarina II av Russland|Katarina II]] engasjerte den aldrende feltmarskalken som leder av Russlands havner mot [[Østersjøen]]. Etter at han døde fire år senere, ble han gravlagt ved sin gods ikke langt fra [[Tartu|Dorpat]]. Gravstedet ble imidlertid ødelagt av de [[Sovjetunionen|sovjetiske]] myndighetene.

Det russiske 34. [[dragon]]regiment er oppkalt etter ham.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{DEFAULTSORT:Munnich, Burkhard Christoph von}}<!-- Bare norske bokstaver i defaultsort -->
[[Kategori:Personer fra Landkreis Wesermarsch]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Russiske ingeniører]]
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Tyske ingeniører]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Russisk adel]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Personer dømt til døden (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer i eksil]]