Redigerer Bundesverfassungsgericht

{{koord|49|00|45|N|8|24|06|E|scale:10000|vis=tittel}}
{{infoboks organisasjon
| ledertittel = President
| leder = [[Stephan Harbarth]]
}}
'''Bundesverfassungsgericht''' ('''BVerfG''') er den [[føderale]] forfatningsdomstolen i [[Tyskland]], opprettet 28. september 1951. Domstolen er ett av fem faste organer opprettet med [[hjemmel]] i den tyske forfatningen, kalt [[Grundgesetz]]. De øvrige faste forfatningsorganer er [[Tysklands president]], [[Forbundsdagen]], [[Tysklands regjering|forbundsregjeringen]] og [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]].

Domstolen må ikke forveksles med Tysklands fem føderale [[Høyesterett|høyesteretter]] for ikke-konstitusjonelle spørsmål. Disse er [[Bundesgerichtshof]] (også i [[Karlsruhe]]), [[Bundesverwaltungsgericht (Tyskland)|Bundesverwaltungsgericht]] ([[Leipzig]]), [[Bundessozialgericht]] ([[Kassel]]), [[Bundesfinanzhof]] ([[München]]) og [[Bundesarbeitsgericht]] ([[Erfurt]]).

== Domstolens oppgaver ==
{{TysklandPolitikk}}
=== Generelt om domstolens rolle ===
Forfatningsdomstolen har som oppgave å verne om Grunnloven (tysk: «Grundgesetz»).<ref>[https://web.archive.org/web/20131811534900/http://www.bundesverfassungsgericht.de/organisation/aufgaben.html Forfatningsdomstolens internettside: ''Aufgabe des Bundesverfassungsgerichts''] besøkt 26. mai 2014</ref> Avgjørelsene har politisk virkning forsåvidt som de setter grenser for Statens maktutøvelse. Domstolen gjør imidlertid ingen vurdering av hva som er politisk hensiktsmessig, men forholder seg kun til Grunnlovens bestemmelser. Domstolen ble etablert i forbindelse med vedtakelsen av Grunnloven i 1949, og var da en nyskapning sammenliknet med Weimarrepublikkens statsorganer.<ref name="bpbweimar">[http://www.bpb.de/izpb/55944/weimarer-republik Bundeszentrale für politische Bildung: ''Informationen zur politischen Bildung Nr. 261/2011'' kapittel Weimarer Verfassung] besøkt 26. mai 2014</ref> Den opptrer selvstendig innenfor sitt område og inngår ikke i den ordinære instansordning.

=== Konkret normkontroll ===
Forfatningsdomstolen vil avsi dom når en av de øvrige domstoler i landet er i tvil om hvorvidt en lov er i samsvar med grunnloven og forelegger spørsmålet for Forfatningsdomstolen i forbindelse med saken.<ref>Grundgesetz artikkel 100</ref><ref name="Melchior2010">Melchior: ''Staatsrecht leicht gemacht'' (2010) ISBN 3874402770</ref> Dette kalles konkret normkontroll, idet normen (gjerne en lov) måles mot Grundgesetz i den konkrete sak.

=== Tvister mellom samfunnsorganer ===
Et annet område er å avgjøre tvister om rettigheter og plikter etter grunnloven mellom de føderale statsorganer, herunder mellom  partifraksjoner i Forbundsdagen (organstrid, tysk: Organstreitigkeiten).<ref>Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 1</ref> Videre avsier den dom i saker om hvorvidt en føderal lov er i samsvar med grunnloven, når saken reises på generelt grunnlag (abstrakt normkontroll).<ref>Grundgesetz artikkel 93, avsnitt 2</ref> Et særlig område for den abstrakte normkontroll er når det oppstår tvil om den føderale lovgivningsmakt kan gripe inn med føderal lov for å utjevne ulikheter mellom delstatenes lover.<ref>Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 3, jf artikkel 72 avsnitt 2.</ref> Slik lovgivning kan komme i stand for å ivareta likeverdige levevilkår i forbundsrepublikken og for å bevare Tyskland som en juridisk og næringsmessig enhet.

Videre avgjør Forfatningsdomstolen tvister og uenighet om rettigheter og plikter mellom forbundsrepublikken og delstatene.<ref>Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 3.</ref> Domstolen dømmer også i andre offentligrettslige spørsmål mellom Forbundsrepublikken og delstatene, mellom delstatene eller internt i en delstat, når det ikke finnes andre muligheter for å avgjøre spørsmålet.<ref>Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 4</ref>

=== Grunnlovsklager ===
Forfatningsdomstolen må også behandle saker som reises av enhver borger og som innebærer en påstand om brudd på en av hans eller hennes grunnleggende samfunnsrettigheter eller rettigheter etter grunnloven<ref>Grundgesetz artikkel 20, avsnitt 4, artikkel 33, 38, 101, 103 og 104</ref><ref name="Melchior2010"/> Slike saker kalles grunnlovsklager (tysk: Verfassungsbeschwerde). Også kommuner kan reise sak dersom Staten truer det kommunale selvstyre på nærmere bestemte områder.<ref>Grundgesetz artikkel 28</ref>

=== Andre spørsmål ===
Endelig dømmer Forfatningsdomstolen i saker hvor det påstås at noen motarbeider [[den frihetlig-demokratiske grunnordningen]]<ref name="Melchior2010"/> (for eksempel presse og forsamlingsfrihet),<ref>Grundgesetz artikkel 18</ref> saker om partiforbud,<ref>Grundgesetz artikkel 21</ref> om godkjenning av valg<ref>Grundgesetz artikkel 41, avsnitt 2</ref> og i saker mot Forbundspresidenten og mot dommere.<ref>Grundgesetz artikkel 61, avsnitt 2 og artikkel 99</ref>
=== Enkeltavgjørelser ===
==== Partiforbud ====
* Det nazistiske [[Sozialistische Reichspartei]] ble 23. oktober 1952 forbudt og [[Den frihetlig-demokratiske grunnordningen]] ble definert. (BVerfGE 2, 1)
* [[Kommunistische Partei Deutschlands]] ble forbudt 17. august 1956. (BVerfGE 5, 85)
* Forbundsregjeringen vedtok i 2001 med tiltredelse av Forbundsdagen og Forbundsrådet å reise sak for Forfatningsdomstolen med sikte på å forby det nynazisiske partiet [[Nationaldemokratische Partei Deutschlands|NPD]]. Saken ble stanset av et tilstrekkelig mindretall i Forfatningsdomstolen da noen av de vitner som skulle føres, viste seg å være informanter for myndighetene.<ref>[http://www.bpb.de/themen/CU1I2N,0,Die_NPDVerbotsdebatte.html Bundeszentrale für politische Bildung: NPD-forbudsdebatten]</ref><ref>[http://www.bundesverfassungsgericht.de/entscheidungen/bs20030318_2bvb000101.html BVG's avgjørelse i NPD-saken]</ref>En slik forutgående etterforskning var til hinder for at saken kunne fortsette.(BVerfGE 107, 339).

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F083315-0001, Karlsruhe, Bundesverfassungsgericht, Richter.jpg|Dommerne Grimm, Heussner og Böchenförde i domstolens antrekk (1989), foto fra Deutsches Bundesarchiv {{byline|Lothar Schaack}}
Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F080597-0004, Bundesverfassungsgericht, Verhandlung II. Senat.jpg|Forfatningsdomstolens andre avdeling i virksomhet i 1989, foto fra Deutsches Bundesarchiv {{byline|Engelbert Reineke}}

</gallery>

== Presidentens plassering i rangordningen ==
Presidenten i forfatningsdomstolen er i rangordning nummer fem blant Tysklands ledere, etter [[Tysklands president]], presidenten i Forbundsdagen, [[Tysklands forbundskansler|forbundskansleren]] og presidenten i Forbundsrådet.

== Organisering av domstolen ==
Forfatningsdomstolen består av seksten dommere. Halvparten av dommerne velges av et særlig utvalg i Forbundsdagen og den andre halvparten av Forbundsrådet, hver med to tredjedels flertall. Dommerne velges for 12 år av gangen og kan ikke gjenvelges. Domstolen fatter avgjørelser i avdeling kalt ''Senat'', eller et mindre utvalg, et såkalt ''Kammer''. Muntlige forhandlinger finner bare sted i senatene, ikke i kamrene.

Domstolen blir satt med to senater, hver med åtte medlemmer. Visepresidenten er leder av Første Senat og presidenten av Andre Senat. Ansvaret for forfatningstvister og normkontroll er fordelt på begge senater. I alle andre spørsmål avgjør utelukkende Andresenatet.  

I begge senater (avdelinger) finnes det flere kamre med tre medlemmer. Kamrene avgjør fremfor alt om en sak skal tas opp til realitetsprøving. Ved et avslag er saken ferdig. Et kammer kan fatte avgjørelse i forfatningstvister i klare saker. I saker av grunnleggende karakter behandles saken av senatet. 

Domstolen avgjør saker i plenum når et senat vil avvike fra det andre senatets rettsoppfatning.

Forfatningsdomstolen kan ikke instrueres av andre forfatnings- eller forvaltningsorganer som for eksempel et departement.

== Lokalisering ==
Domstolen har sete i [[Karlsruhe]] og dermed i trygg avstand til de øvrige forfatningsorganer i [[Berlin]] (og tidligere [[Bonn]] før Tysklands samling i 1990). Domstolen er som andre forfatningsorganer i Tyskland omgitt av et «fredet» område, der for eksempel demonstrasjoner kun kan forekomme i begrenset utstrekning. Den er beskyttet av [[Bundespolizei]] som er det føderale politiet.
== Se også ==
* [[Tysklands politiske system]]
== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Tyske føderale domstoler}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Presidenter for Bundesverfassungsgericht}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Domstoler i Tyskland]]
[[Kategori:Tysk politikk]]
[[Kategori:Etableringer i 1951]]