Redigerer Bumerke

{{referanseløs}}
[[Fil:Norsk-bumerke.jpg|thumb|right|Eksempel på et bumerke fra Norge med variant av figuren [[timeglass]].]][[Fil:Glockengießer26Hausmarke.jpg|thumb|Tysk [[skjold (heraldikk)|skjold]] med bumerke på husfasade fra 1572, med variant av figuren [[dobbelthake]]]][[File:Jersin.jpg|thumb|right|Norsk skjold på gravplate fra 1637 for prest og ektefelle med [[initial]]er over bumerke og [[IHS-monogram]], [[Hedrum kirke]].
]]
'''Bumerke''' er en [[grafikk|grafisk]] figur som består av enkle streker uten faste [[farge]]r og som blir brukt som [[kjennetegn]]. Bumerker ligner på [[piktogram]]mer og mange [[logo]]er.

Bumerke brukes også i dagligspråket om forskjellige kjennetegn, og da fortrinnsvis i form av et bilde, men ikke nødvendigvis en strekfigur. Derfor kan for eksempel [[ex libris]], et stemplet eller innklistret papirmerke som brukes som eiermerke i bøker, kalles ''bumerke''.

== Bakgrunn og bruk==

Formålet med et bumerke er å ha et kjennetegn som en person, en kjernefamilie, medlemmer av en ætt eller eier av en eiendom, bruker for å merke gjenstander, [[bufe]] ([[femerke]]r), bygninger og lignende. Bruken av bumerker går tilbake til lenge før [[skriftspråk]] var allmenn kunnskap. Foruten av bønder har bumerker også blitt brukt av handelsmenn, [[håndverker]]e og andre [[Byborger|borgere]] på [[Bryggen]] i [[Bergen]], på bygningssteiner i [[Nidarosdomen]] ([[steinhoggermerke]]r) og i person[[segl]] fra andre norske byer. Fiskere hadde bumerker på trestykker til å merke [[fiskegarn]] med (garnmerker). Noen [[tømmermerke]]r ligner på bumerker, men de har som oftest en flateform og er ikke strekformet. Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fra [[gruve]]arbeidere på [[Røros]] og på noen bønders fullmakter til hyllingen i 1591 og 1610.

Ordet ''b'''o'''merke'' eller ''b'''oe'''merke'' har sannsynligvis kommet fra [[Danmark]]. Det finnes ikke norske henvisninger før på [[1600-tallet]], men ordet var neppe helt nytt i Norge. I dag skrives ''bomerke'' kun som bumerke i [[Norge]]. Både i Danmark og [[Sverige]] forekommer ordet bomerke (med flere skrivemåter) fra [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]], men ikke tidligere. I de [[island]]ske lovbøkene fra [[middelalder]]en finner vi ordet ''einkunn'' om merker som ble benyttet som kjennetegn ved merking av dyr. Det er trolig at dette ordet også har vært brukt i Norge.

[[Fil:Bomärke.png|thumb|Eksempler på to [[island]]ske og to [[Sverige|svenske]] bumerker – det siste er et steinhoggermerke med [[pentagram]] fra [[Uppsala]] domkirke]]

== Beskrivelse ==

Et bumerke skiller seg fra mer innviklede [[mønster|mønstre]], [[våpenskjold]] og [[flagg]] som har flater og faste farger, [[firma]][[logo]]er, [[allegori]]ske bilde[[symbol]]er og lignende.

Bumerkenes form er basert på funksjon. De skulle være enkle å skjære, risse eller gravere med kniv eller tilsvarende redskap. Samtidig skulle de være karakteristiske og lette å huske.

Bumerker kan være fra én eller to streker og opp til ganske sammensatte strekfigurer. Etter sitt utseende kan bumerkene ligne på strekfigurer i [[helleristning]]er, tidlige [[Skriftsystem|skriftformer]] og lignende. Det er uvisst i hvor stort omfang slike strekfigurer ble brukt som kjennetegn for å representere personer og eiendomsforhold.

Bumerker kan ha figurer som ligner på de merkene som står på [[primstav]]er, bl.a. noen [[kors]]- og [[øks (symbol)|øks]]eformer.

Bumerkenes grunnformer er særlig: 
* [[runer]], ofte som [[binderune]]r sammensatt av flere runer
* [[bokstaver]], enkeltvis eller som [[monogram]] 
* [[tall]] som arabertall eller [[romertall]]
* [[geometri]]ske [[figur]]er som [[triangel (heraldikk)|triangel]], [[kvadrat]] og [[sirkel]] 
* [[stilisering|stiliserte]] figurer som [[øks (symbol)|øks]], [[anker (symbol)|anker]], [[saks]], [[pil]] og [[armbrøst]] 
* [[Internasjonalitet|internasjonal]]e [[symbol]]figurer som [[kors]], [[stjerne]]r, [[astrologi]]ske og [[astronomi]]ske tegn

[[Fil:Merki_Łeba.svg‎|thumb|Eksempler på [[Polen|polske]] bumerker med varianter av grunnformene [[kors]], [[pil]] og dobbelthake]]

Et særpreg ved bumerker er at de kan bestå av grunnformer med tillegg eller fradrag av streker. Ved å bli variert i [[detalj]]ene på denne måten, kan bumerker til nærstående personer få ligne på hverandre, men likevel være litt forskjellige. Dette kan tilsvare [[differensiering (heraldisk)|differensiering]] og [[brisyre|brisering]] som er metoder for å variere våpenskjold.

Mange bumerker er plassert i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]formede innramminger. Dette ser vi i segl, på sølvbeger, på bygninger og på [[gravstein]]er, både for bønder og byborgere i [[Skandinavia]] og i [[Tyskland|tyske]] områder, på 1600- og 1700-tallene. Enkelte slike bumerkeskjold finnes malt med farger og da nærmer de seg [[heraldisk]]e våpenskjold, for eksempel på ei [[altertavle]] i [[Haslum kirke]].

Noen våpenskjold er av blandingstype ved at de har både bumerker og heraldiske figurer. Dette kan være i skjoldet og/eller på hjelmen som [[hjelmtegn]]. Slike våpen kjennes gjennom flere hundre år bl.a. fra  [[handel]]sfolk i [[Bergen]] og fra [[håndverker]]e i [[Sveits]]. Tilsvarende våpen er også laget i nyere tid for heraldisk interesserte personer.

==Noen navn på figurer i bumerker==
Opp gjennom tidene har noen av figurene som er vanlige i bumerker, blitt kalt med bestemte navn i Norge og i andre land. Flere internasjonalt brukte figurer har sine internasjonale navn, bl.a. [[labarum|khi-rhomonogram]], [[ave mariamonogram]], [[pentagram]] (femstjerne), [[heksagram]] (seksstjerne), svastika ([[hakekors]]), [[trikvetra]] og [[triangel (heraldikk)|triangel]] (trekant). Andre har samme navn, men oversatt til de forskjellige språkene, f.eks. [[anker]], [[hjerte (symbol)|hjerte]], [[timeglass (bumerke)|timeglass]], [[kors]], lyn, [[merkurstav]], [[rektangel]], [[rombe]], [[sirkel]], [[jern]]- og [[kobber]]merker som også kalles [[Mars (planet)|Mars]]- og [[Venus]]tegn. Noen spesielle norske navn er [[førkja]], haneklo, [[jomfrua]], [[marekors]], rypeklo og [[valknute]]. På grunn av likheten med faktiske ting, kalles noen figurer for [[armbrøst]], gaffel, [[trefork|lyster]], [[pil]], saks, tang, [[øks (symbol)|øks,]] [[Hake (bumerke figur)|hake]] med flere.

[[Fil:Hour_glass_half_and_two_feet_up.GIF|thumb|Førkja]]
[[File:Yr rune.svg|thumb|80px|Hanefot også kalt kråkefot og heksefot]]

==Litteratur==
''Norge:''
* [[Sivert Aarflot]]: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver», ''Norsk Landboeblad'' 1811 
* [[H. J. Huitfeldt-Kaas]], [[Oluf Kolsrud]] med flere: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', [[Kristiania]] – Oslo 1899-1950
* [[Fredrik B. Wallem]]: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», ''Årbok 1902 for [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring]]'', [[Kristiania]] 1903
* [[Johan Koren Wiberg]]: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i [[Bergen]]», ''Det [[Hanseatiske Museum]]s Skrifter'' Nr 10, Bergen 1935 
* [[Rikard Berge]]: «Bumerke», ''[[Vinje]] og [[Rauland]]'', Stavanger 1940, side 348-354  
* L. Strømme: ''Bumerke frå [[Sunnmøre]]'', Oslo 1943
* K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944 
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', bind II, Ålo 1955
* Hans Krag: «[[Tømmermerke]]r og bomerker», ''[[Heraldisk Tidsskrift]] 1/53'', [[København]] 1960 
* Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», ''Heraldisk Tidsskrift 1/157'', København 1961 
* Lars Kindem: ''Vossaboki 2'', [[Voss]] 1933-38 (nytt opplag 1981)
* Jakob H. Vik: «Bumerke frå [[Kvam]] i [[Hordaland]]», Hardanger ''Historielags tilleggskrift nr 13'', [[Øystese]] 1962
* Kristian A. Bentsen: «Merker og bumerker», ''[[Agder]] historielags årsskrift nr 46'', [[Kristiansand]] S 1968
* [[Albert Joleik]]: ''Soga om [[Flora (kommune)|Flora]]'', Flora 1980, med bumerker tilrettelagt av Anders J. Moen 
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404121 Åsta Østmoe Kostveit: ''Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen'' (Landbruksforlaget, 1997)]
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Hans Cappelen: ''Bumerker i Norge'' (Oslo 2005)] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm |date=20131029203812 }}
* Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
*Hans Cappelen: «Seglene fra Norges bønder», i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'',  [[Odense]] 2013,  ISBN 9788776746612,med 2.297 personers segl og derav 558 norske med hovedsakelig bumerkesegl
*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012, med mange bumerkesegl

''Andre skandinaviske land:''
* Allan Tønnesen: ''[[Helsingør]]s bomærker'', [[København]] 1968
* Ingrid Nielsen: «[[Ribe]]borgeres segl 1300-1450», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 4, side 177-184, København 1975-1979
* Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», ''Heraldisk Tidsskrift 51/23'', København 1985
*[http://www.labarum.se/media/gudstecken.pdf Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken] (2003) under [[Creative Commons]] BY-NC-ND 2.5 licens [[Lund (by)|Lund]] 2003
*Ole Færch: ''Himmerlands bomærker'', Viborg 2015

''Andre land:''
* C. G. Homeyer: ''Die Haus- und Hofmarken'', [[Berlin]] 1870 
* H. Spruth: ''Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie'', Neustadt a.d.A. 1960

== Se også ==
* [[Figur]]
* [[Førkja]]
* [[Grensemerke]]
* [[Hakekors]]
* [[Heraldikk]]
* [[Jomfrua]]
* [[Kristogram]]
* [[Merke (kjennetegn)]]
* [[Odelsrune]]
* [[Pil (figur)]]
* [[Segl]]
* [[Steinhoggermerke]]
* [[Stilisering]]
* [[Timeglass (bumerke)]]
* [[Trikvetra]]
* [[Tømmermerke]]
* [[Valknute]]
* [[Øks (symbol)]]

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20101120031634/http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/bumerker.htm Bumerker] (med flere eksempler)
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Bumerker i Norge] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm |date=20131029203812 }}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]