Redigerer Bukkeblad

{{Taksoboks
| bilde=Menyanthes_trifoliata_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-225.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=bukkeblad
| vitenskapsnavn=''Menyanthes trifoliata''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planteriket]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[kurvplanteordenen]]
| familia = [[bukkebladfamilien]]
| genus = bukkebladslekta
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=myr og sump
| utbredelse=kjølige områder på [[den nordlige halvkule]]
| deler = varietet}}
* ''M. t.'' var. ''minor''
* ''M. t.'' var. ''trifoliata''
{{taksoboks-slutt}}
[[Fil:B⁠ukkeblad - M⁠enyanthes trifoliata in Hillevatnet, Austevoll 02.jpg|miniatyr|Bukkeblad i [[Austevoll]].{{Byline|Marius Vassnes}}]]
'''Bukkeblad''' (''Menyanthes trifoliata'') er en flerårig sump- eller [[vannplante]].<ref name="grey"/> Fordi planten har vært en kjent og nyttig medisinplante er den blitt omtalt ved et stort antall navn opp igjennom tiden. Den er den eneste arten i sin [[slekt (biologi)|slekt]] (''Menyanthes''), og tilhører [[bukkebladfamilien]]. 

De tre bladene som er sammenvokst ved grunnen er lett å kjenne igjen, og derfor inngår de i en del av navnene. Andre framtredende trekk ved den, er de vakre blomstene med lange frynsehår, og det at den vokser i vann. 

Smaken av plantens blader, røtter og blomster er svært bitter, så selv om den er spiselig er det bare i nødsår den har vært nyttiggjort i maten. Bittersmaken har på den annen side gjort den ettertraktet i folkemedisinen, hvor man ofte mente at «vondt skulle vondt fordrive». Den brukes fortsatt som smakstilsetning i noen bitre drikker, som en appetittvekker, og for å lindre magebesvær.

== Beskrivelse ==
Den er en [[flerårig plante]] og har en trekoblet bladplate, noe som betyr at tre småblad vokser ut fra samme punkt.
Bladene vokser på lange kraftige stilker over vannflaten.
[[Søterot]] som også er kjent for sin bitre smak, har motsatte blad, i motsetning til bukkeblad som har en spredtstilt [[bladstilling]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norges planter | isbn = 8202142520 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112738003 | side = 86}}</ref>
Over- og undersiden av bladene er ensartet lysegrønn.
Blomstringen finner sted allerede i slutten av mai og begynnelsen av juni, og den bærer hvite [[blomst]]er med karakteristiske frynsete [[kronblad]].
Blomstene blir omkring 14–16&nbsp;mm og vokser i løse opprette klaser.
De er stive og rosa utenpå, men hvitaktige inni.
Frukten er en rund eller eggformet kapsel.
Planten brer seg teppeaktig ved hjelp av lange, kraftige, krypende [[jordstengel|jordstengler]].<ref name="grey">{{ Kilde bok | forfatter = Grey-Wilson, Christopher | utgivelsesår = 1992 | tittel = Teknologisk forlags store illustrerte flora | isbn = 8251203554 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578 | side = 310| ref = }}</ref><ref name="vf" >{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/menyantha/menya/menytri.html
| tittel=Vattenklöver
| besøksdato=2021-05-04
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712191954/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/menyantha/menya/menytri.html
| url-status=yes
}}</ref>

Blomstene hos bukkeblad er [[Heterostyli|heterostyle]]. Det vil si at hos noen individer er [[pollenbærer]]ne lengre enn [[Griffel (botanikk)|griffelen]], mens forholdet er omvendt hos andre individer. På den måten unngår bukkeblad [[Sjølpollinering|selvpollinering]], som etter noen generasjoner kan svekke plantene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Eimear M. Nic Lughadha og John A.N. Parnell
| tittel=Heterostyly and gene-flow in ''Menyanthes trifoliata'' L. (Menyanthaceae)
| publikasjon=Botanical Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=1989
| bind=100
| nummer=4
| side=337–354
| doi=10.1111/j.1095-8339.1989.tb01726.x
| issn=1095-8339}}</ref>

=== Systematisk og folkelig navn ===
Det systematiske slektsnavnet ''Menyanthes'' kommer av det greske ordet ''menyanthos'', «vann», som ble brukt av grekeren [[Theofrastos]] for å beskrive en vannplante. Noen mener det greske ordet er sammensatt av to ord som betyr henholdsvis «avslører» og «blomst», og knytter det til blomsterstanden som blomstrer én etter én.<ref>{{kilde www |tittel = ''Menyanthes'' |utgiver = The Jepson Herbarium |sitat = Greek: disclosing, flower, from flowers opening in succession in inflorescence |besøksdato = 29. april 2021 | url = https://ucjeps.berkeley.edu/eflora/eflora_display.php?tid=33295}}</ref> En annen forklaring er at det kommer av ''menyos'', «liten» og ''anthos'', «blomst».<ref name="snl">{{kilde www |forfatter = Grindeland, John Magne |tittel = bukkeblad |utgiver = [[Store norske leksikon]] |besøksdato= 2. mai 2021 |url = https://snl.no/bukkeblad}}</ref> Artsepitetet ''trifoliata'' betyr «tre blader».<ref>{{kilde www |tittel = ''Menyanthes trifoliata'' |utgiver = Missouri Botanical Garden |sitat = Genus name comes from the Greek word ''menyanthos'' meaning water. A plant mentioned by Theophrastus. Specific epithet means three leaves or leaflets |besøksdato = 29. april 2021 | url = https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?taxonid=282717&isprofile=1&basic=Menyanthes%20trifoliata }}</ref> 

De tre-koblete bladene har ført til at den har fått navn med endelsen ''-kløver'', slik som i bukkekløver, og geitkløver.<ref name=Nordal88>{{ Kilde bok | forfatter = Nordal, Arnold | utgivelsesår = 1988 | tittel = Urter til mat og medisin |isbn = 8240300391 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NRK | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900140 | side = 70}}</ref> Den har også fått det folkelige navnet trifolium. Det ser ut til å henge sammen med det systematiske navnet den ble gitt av botanikeren [[Carl von Linné]]. Dette er interessant fordi det er vanskelig å si hvordan vanlige folk, med begrensede leseferdigheter, begynte å kalle den ved det navnet i stedet for å bruke et av de eldre norske navnene på en velkjent plante. Det kan kanskje forklares gjennom personlig kontakt med lesekyndige i embetsstanden som ble kjent med den gjennom omtale i legebøker.<ref name = pot/> Andre norske dialektnavn omfatter geitklauv, saltgras, blekk/blekke, trestikler.<ref name="pot"/>
[[Fil:B⁠ukkeblad - M⁠enyanthes trifoliata in Hillevatnet, Austevoll.jpg|miniatyr|Bukkeblader i Austevoll.{{Byline|Marius Vassnes}}]]

== Utbredelse og økologi==
Arten har en [[sirkumpolar]] utbredelse i kjølig tempererte og subarktiske strøk på [[den nordlige halvkule]]. I fjellene vokser den sørover til steder som [[Himalaya]], [[Riffjellene]] i [[Marokko]] og [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]] i [[California]]. Den rapporteres som en innført plante på [[New Zealand]] på den sørlige halvkule.<ref>{{kilde www |tittel = Menyanthes trifoliata L. |utgiver = GBIF Secretariat. GBIF Backbone Taxonomy. |url = https://www.gbif.org/species/5341511 |besøksdato = 2. mai 2021}}</ref><ref name="vf" /> I Norge vokser den over hele landet unntatt på Svalbard.<ref>{{artsdatabanken|60929|2021-05-04}}</ref>

Av og til skilles bukkeblad i Nord-Amerika øst for [[Rocky Mountains]] ut som en egen [[Varietet (biologi)|varietet]], ''Menyanthes trifoliata'' var. ''minor''. Disse plantene har mindre blomster som er rent hvite uten rosa skjær og kortere frynser. Oppsplittingen er ikke bredt anerkjent.<ref>{{Panarctic Flora|850101|2021-05-05|''Menyanthes trifoliata''}}</ref>

Voksestedet er grunt vann eller vannmettet mark i myr og sump. I Sør-Norge forekommer den opp til 1150 moh., og lenger sør i Europa kan vokse den helt opp til 1800 meters høyde. Den er svært vanlig i fattigmyrer omkring sjøer og tjern. Der vokser den på bredden eller litt ute i vannet, ofte som en sammenfiltret matte langt utover i åpent vann. Bukkeblad vokser sammen med blant annet [[flaskestarr]], [[trådstarr]], [[duskull]] og [[myrhatt]].<ref name="grey"/><ref>{{Kilde bok
| redaktør=G. Halliday og A. Malloch
| oversetter=P. Sunding og A.M. Sunding
| utgivelsesår=1982
| tittel=Ville vekster i Norge og våre naboland
| forlag=Schibsted
| side=94, 108
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091238004
| isbn=82-516-0908-9}}</ref><ref name="vf" />

Bukkeblad er vertsplante for sommerfuglene [[sumplinjemåler]], ''[[Hemileuca]]'', [[stor snabelsvermer]] og [[myrkleggpraktvikler]].<ref>{{Kilde www
| forfatter=G.S. Robinson m.fl. 
| utgivelsesår=2010
| url=https://www.nhm.ac.uk/our-science/data/hostplants/
| besøksdato=2022-10-07
| tittel=HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants
| utgiver=Natural History Museum}}</ref>

== Bruk ==
Blader og blomster av bukkeblad kan sankes omkring mai–juni, men det er særlig bladene som blir brukt.
Planten inneholder [[glykosid|bitterstoffglykosider]] som kan utnyttes som en bitterdroge hvis bladene tørkes mørkt.
Selv om den inneholder lignende bitterstoffer som [[gulsøte]] (''Gentiana lutea''), smaker den ikke like bittert. Siden innholdet også omfatter andre innholdsstoffer som kan forårsake irritasjoner i mage- og tarmkanalen bør den brukes med forsiktighet.<ref>{{kilde www |tittel = Urtekildens planteleksikon |url = https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/meny_tri.htm |besøksdato = 29. april 2021}}</ref>
Noen av disse stoffene er [[garvestoff]]er, [[saponin]], [[pektin]] og [[Eteriske oljer|eterisk olje]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoppe, Elisabeth | utgivelsesår = 1992 | tittel = Dyrking og bruk av urter | isbn = 8252711634 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120307559 | side = 188}}</ref>
Bittersmaken utnyttes som smaksetting i brennevin, bitre dråper og [[snaps]] og har vært brukt som erstatning for humle i øl,<ref name="kf">{{ Kilde bok | forfatter = [[Knut Fægri]] | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter : blomster og trær i naturen. Bind 2 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 145-146}}</ref>
ja til og med som erstatning for tobakk.<ref name = pot/>
Mange dyr, slik som elg og rein liker den godt, og den er blitt brukt en del som fôrplante, særlig til gris.<ref name=pot/>

Fra Midt-Norge og nordover er mageplager hos en del husdyr som ku, sau og geit blitt behandlet med uttrekk fra den.<ref name=pot/>
I [[folkemedisin]]en i Norge er bruken av den kjent helt tilbake til 1600-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blekastad, Hans | utgivelsesår = 1979 | tittel = Naturen som spiskammer | isbn = 8205115583 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 | side =62 | ref = {{SfnRef|Blekastad 1979}}}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Legeplanter på Nordkalotten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050606030 | side = 33}}</ref>
På dette området er det i hovedsak fordøyelsessykdommer som har vært behandlet med den, for eksempel forstoppelse, og den har vært anvendt som et «blodrensende» middel.<ref name="pot">{{ Kilde bok | forfatter = [[Ove Arbo Høeg]]| utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 80, 453-455}}</ref>
Ut over dette har den blitt anvendt for å lindre gikt, nervøsitet og skjørbuk og for å fremme uteblitt menstruasjon.<ref name="vmp">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | forfatter = [[Ove Arbo Høeg]]| isbn = 8270101567 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 114}}</ref> Den vanlige metoden for å innta den er ved å bruke små mengder blad i en bitter te.<ref name="kf"/>
Inntil 1963 var planten også brukt innen skolemedisinen mot fordøyelsesbesvær.<ref name="vmp"/> Tradisjonell bruk av tørkede blader som en infusjon i te er på markedet i [[Polen]], og produkter hvor råstoffer fra planten inngår, er på markedet i [[Østerrike]], [[Ungarn]] og i  [[Storbritannia]]. Et utkast til en [[monografi]] er publisert av [[Det europeiske legemiddelbyrået|Komitéen for plantelegemidler (HMPC)]] i 2018 i forbindelse med en utredning og eventuell godkjenning av disse preparatene ellers i EU.<ref>{{kilde www |tittel = (Draft) Assessment report on Menyanthes trifoliata L., folium |url = https://www.ema.europa.eu/en/documents/herbal-report/draft-assessment-report-menyanthes-trifoliata-l-folium_en.pdf |besøksdato = 2. mai 2021 |utgiver = [[Det europeiske legemiddelbyrået|HMPC]] |url-tilgang = åpen |språk = en}}</ref>

De tykke jordstenglene har også tjent som mat i nødstid. Ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var den blant befolkningens viktigste kilder til spiselige røtter i Norge, i tiden før poteten gjorde det unødvendig å sanke ville planter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 22}}</ref><ref name=Nordal88 />
Røttene inneholder stivelse, men krever behandling for å vaske ut bittersmaken. De ble tørket, malt til mel, skylt og vasket i flere omganger, og deretter blandet med annet mel som melsurrogat, før det til slutt ble brukt i brød, på samme måte som bark i [[barkebrød]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmberg, Pelle | utgivelsesår = 1998 | tittel = Cappelens lille fjellflora | isbn = 8202170516 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504034 | side = 30}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
File:Menyanthes trifoliata 001.JPG|I blomst
File:Menyanthes trifoliata 05 ies.jpg|Gjennomskåret stengel
File:MenyanthesTrifoliata.jpg|Typisk voksested
File:Menyanthes trifoliata2 ies.jpg|Nærbilde av blomstene
Menyanthes trifoliata kz10.jpg|Fruktkapsler
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurvplanteordenen]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Grønlands flora]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
{{anbefalt}}