Redigerer Bukefalos

{{Infoboks gud
|navn=Bukefalos
|bilde=Alexandre det01.jpg
|bildetekst= Bukefalos og [[Aleksander den store]] under [[slaget ved Issus]]. Detalj fra [[Aleksandermosaikken]] i [[Pompeii]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=Βουκέφαλος
|foreldre=
|søsken= 
|make=
|barn=
|aspekt=
|bosted=
|symboler=
|tekster=[[Plutark]]<br />[[Arrianos]]
|andremytologier=
}}
'''Bukefalos''' ([[gresk]]: Βουκέφαλος, av βοός, ''bous'', og κεφάλη, ''kephalē'', «oksehode») var [[Aleksander den store]]s hest og en av de mest berømte hestene i antikken.<ref> Lik berømt som den mytiske [[Pegasus (mytologi)|Pegasus]] og den kunstige [[Den trojanske hest|trojanske hest]], eller [[Incitatus]], keiser [[Caligula]]s favoritthest som han utropte til romersk konsul.</ref> Bukefalos ble født en gang rundt 355 f.Kr. og døde under de indiske felttogene i juni 326 f.Kr.

Antikke kilder<ref> De to fremst: Plutark: ''Livet til Aleksander'', 6, og Arrianos: ''Anabasis Alexandri'', V.19.</ref> hevder at Bukefalos døde etter [[slaget ved Hydaspeselven]] i 326 f.Kr. i hva som i dag er provinsen [[Punjab (Pakistan)|Punjab]] i [[Pakistan]], og ble gravlagt i Jalalpur Sharif utenfor byen [[Jhelum]] i Punjab. En annen redegjørelse hevder derimot at hesten ble gravlagt i Phalia, en pakistansk by i distriktet Mandi Bahauddin i Punjab, som fikk navn etter hesten, [[Bukefalia]] eller Aleksandria Bukefalos (gresk: Βουκεφαλία eller Αλεξάνδρεια Βουκέφαλος).<ref> Lendering, Jona (2007): [http://www.livius.org/articles/misc/alexander-s-city-foundations/? «Alexander the Great: his towns»], ''Livius.org''. Sitat: «twin foundation of permanent garrisons on opposite banks of the Hydaspes (Jhelum), founded in May 326 on the battle field. Settled with Greek,  Macedonian, and Iranian veterans and natives. Modern Jhelum in Pakistan? The towns had large dockyards, which suggests that they were meant as a center commerce.»</ref>

Bukefalos fikk navn etter et brennmerke som forestilte et oksehode på hans hofte.<ref>Hammond, N.G.L. (1998): [http://uncpress.unc.edu/browse/page/396 «Chapter One: The boyhood of Alexander»] {{Wayback|url=http://uncpress.unc.edu/browse/page/396|date=20160611134204}}, [http://uncpress.unc.edu/books/T-180.html ''The Genius of Alexander the Great''] {{Wayback|url=http://uncpress.unc.edu/books/T-180.html|date=20160117185948}}, Chapel Hill: The University of North Carolina Press. ISBN 0-8078-4744-5. Sitat: «Bucephalus, meaning 'Oxhead', so named from the brand-mark on his haunch, was a stallion some four years old.»</ref>

== Temmingen av Bukefalos ==
[[Fil:Alexander taming Bucephalus by F. Schommer, German, late 19th century.jpg|thumb|left|upright|''Aleksander temmer Bukefalos'', av [[François Schommer]], før 1935.]]
Bukefalos er beskrevet som et stort dyr med et massivt hode og svart pels, med en stor hvit stjerne i pannen. Han skal også etter sigende å ha hatt glassøyne/måneøyne, det vil si blå øyne,<ref>Eriksen, Cathrine (2012): [https://eriksencathrine.wordpress.com/2012/10/30/fargegenetikk/ «Fargegenetikk»], ''Mitt hesteliv''</ref> og skal ha vært av beste «[[Thessalia|tessaliske]] art». [[Plutark]] forteller at i 344 f.Kr., da Aleksander var tolv eller tretten år gammel vant han en hest ved å inngå et veddemål med sin far:<ref name="Plutarch">Clough, Arthur Hugh, red.; Dryden, John, overs. (2001): ''Plutarch's ’Lives’'', bind II, Modern Library, ISBN 0-375-75677-9</ref> En hestehandler ved navn Filonikos  tessalineren hadde tilbudt Bukefalos til kong [[Filip II av Makedonia|Filip II]] for en uhørt høy sum på 13 talenter (omtrentlig $182,000 i 2017-dollar), men ettersom ingen klarte å temme dyret, var ikke kongen interessert. Det var imidlertid Aleksander, og han tilbød å betale for den selv om han ikke klarte det.

[[Fil:Alexander & Bucephalus by John Steell.JPG|thumb|right|Aleksander temmer Bukefalos, statue av [[John Steell]], Edinburgh 1884.]]
Unge Aleksander fikk sjansen og overrasket alle ved å greie å temme hesten. Han snakket beroligende til den og snudde den mot solen slik at den ikke lenger kunne se sin egen skygge som var årsaken til dens engstelse. Da dens nervøsitet minsket greide Aleksander å temme heste. Plutark forteller at hendelsen imponerte hans far Filip som sa: «Å, min sønn, se deg ut et kongerike likestilt med og verdig deg selv, for Makedonia er altfor liten for deg!»<ref name="Plutarch"/> Filips utsagn lyder som den eneste falske tonen i denne anekdoten, i henhold til A.R. Anderson,<ref>Anderson, Andrew Runni (1930): «Bucephalas and his legend», ''AJP'' '''51''', s. 3 og 17ff</ref> som merket seg hans ord som fosterstadiet til den senere legenden som utviklet som historien til Aleksander den store.

[[Aleksanderroman|Aleksanderromansene]], legendariske fortellinger om Aleksander som utviklet seg fra 300-tallet e.Kr., presenterer en mytisk variant av Bukefalos’ opprinnelse. I denne fortellingen overgår hestens heltemodige opptreden selv den bevingede Pegasus. Her ble hesten presentert for Filip II og [[oraklet i Delfi]] kom med det profeti at det er bestemt at den som skal bli konge av verden vil bli den som rir Bukefalos, en hest med merket til et oksehode.<ref name="pothos"> [http://www.pothos.org/content/indexaf1c.html?page=bucephalus «The Legend of Bucephalus»], ''Pothos.org''</ref>

== Aleksander og Bukefalos ==
[[Fil:Statue of Alexander the Great riding Bucephalus and carrying a winged statue of Nike (square of Alexander the Great) in Pella city (6914818348).jpg|thumb|left|upright|Bukefalos og Aleksander som holder opp den bevingede statuett seiersgudinnen Nike. i den makedonske byen [[Pella]].]]
[[Fil:Seleucos I Bucephalos coin.jpg|thumb|Bukefalos på mynt preget av [[Selevkos I Nikator]].]]
Bukefalos ble Aleksanders favoritthest og fulgte ham i det ene slaget etter det andre. Den verdien som Aleksander plasserte på Bukefalos etterlignet hans helt og påståtte stamfar [[Akilles]] som uttalte at man må «... vite hvor høyt mine hester står over de andre. Himmelske er de av ætt, og [[Poseidon]] har skjenket dem begge fordum til [[Pelevs]], min far, og av ham har jeg fått dem begge som gave.»<ref>Homer (1980): ''Iliaden'', P. Østbyes oversettelse, sang 23, s. 395</ref>

[[Arrianos]] skrev, med Onesikritos som kilde (og som fulgte Aleksander på hans reiser), at Bukefalos døde tretti år gammel. Andre kilder har derimot oppgitt at det ikke var alderdom eller at den var utslitt, men dødelige skader i [[slaget ved Hydaspeselven]] i juni 326 f.Kr. da Aleksanders hær beseiret kong [[Poros av Pauravas|Poros]]. Aleksander grunnla deretter en by, [[Bukefalia]], som fikk etter hesten. Den lå på vestbredden av elven Hydaspes, i dag hetende [[Jhelum (elv)|Jhelumelven]].<ref>Winkes, Rolf (2000): «Boukephalas», ''Miscellanea Mediterranea (Archaeologia Transatlantica XVIII)'', Providence, s. 101–107.</ref> Den moderne pakistanske byen Jalalpur Sharif, utenfor Jhelum, er antatt å være hvor Bukefalos ble gravlagt.<ref>Gill, N.S.: [https://www.thoughtco.com/bucephalus-116812 «Bucephalus: The Horse of Alexander the Great»], ''ThoughtCo''</ref><ref name="pothos"/>

Legenden om Bukefalos vokste i takt med Aleksanders berømmelse, som begynte med den fiksjonen at de var født samtidig, en del senere versjoner av Aleksanderromansene synkroniserte også tidspunktet for når de begge døde.<ref>Anderson, Andrew Runni (1930): «Bucephalas and His Legend», ''The American Journal of Philology'' '''51''' (1), s. 1–21</ref> Paret fikk også smidd en form for kult hvor det var forventet at en erobrer skulle ha en særskilt favoritthest. [[Julius Cæsar]] hadde en, og det samme hadde den eksentriske keiser [[Caligula]] som gjorde stort oppstyr rundt sin hest [[Incitatus]], holdt fødselsdagsselskap for ham og red på ham mens han selv var kledd i en brystplate dekorert med avbildning av Aleksander, og bestemte at hesten skulle bli romersk konsul. Senere rytterstatuer av keisere var en forlengelse av det samme propagandaen.

== I kunsten og litteraturen ==
Det er mange referanser til Bukefalos i kunsten og litteraturen.

Den franske maleren [[Charles Le Brun]] på 1600-tallet malte aleksandrinske emner, inkludert av Bukefalos, som nå henger i [[Louvre]]. En i særdeleshet, ''Le Passage du Granique'' («Passasjen av Granikos», 1665), framstilte krigshesten kjempe mot vanskelighetene ved mudrete elvebredde, bitende og sparker med hovene.

En fortolkning (blant flere) av den antikke statuegruppen «Hestetemmerne» i [[Roma]]s [[Quirinalet]] er Aleksander og Bukefalos.

[[Pierre Rousseau]] skrev en tragedie om Bukefalos' død, ''La mort de Bucéphale'' på midten av 1700-tallet.<ref>Rousseau, Pierre (1748): [https://books.google.no/books/about/La_mort_de_Bucéphale.html?id=-ltkv009nWQC&redir_esc=y ''La mort de Bucéphale: en un acte, en vers''], G. Poignard </ref>

På musikkalbumet ''Come to Daddy'' (1997) av [[Aphex Twin]], har en av sporene tittelen «Bucephalus Bouncing Ball» for la lytterne tenke på hamrene hestehover i slag.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Green, Peter (1992): ''Alexander of Macedon. A historical Biography.'' University of California Press.
* Willekes, Carolyn (2016): ''The Horse in the Ancient World: From Bucephalus to the Hippodrome'', I.B.Tauris.
* «Bucephalas», ''[[The Oxford Classical Dictionary]].'' 3. oppl., s. 264.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjente dyreindivider]]
[[Kategori:Hester]]
[[Kategori:Aleksander den store]]