Redigerer Bugatti Veyron

{{referanseløs}}
{{Infoboks bilmodell
| bilde          = Bugatti Veyron 16.4 – Frontansicht (3), 5. April 2012, Düsseldorf.jpg
| modellnavn     = Bugatti Veyron
| produsent      = [[Bugatti]]
| produsert      = [[2006]]–
| klasse         = [[Superbil]]
| forgjenger     = EB 18/4 Veyron Konsept
| etterfølger    = -[[Bugatti Chiron]]
| karosserityper = 2-dørs toseter
| generasjoner   = -
| motor          = 8,0 liter [[W16]]-motor med fire [[turbolader]]e
| hestekrefter   = 1001
| akselerasjon   = 0–100 på 2,8 sek
}}
[[Fil:Bugatti Veyron 16.4 – Innenraum, 5. April 2012, Düsseldorf.jpg|miniatyr|upright=1.2|Innenfra]]
[[Fil:BugattiVeyronSuperSport.jpg|miniatyr|upright=1.2|Bugatti Veyron Super Sport]]
'''Bugatti Veyron''' er en av de raskeste produksjonsbilene i verden, med en bevist toppfart på 434,20&nbsp;km/t. Den ble bygget av [[Bugatti Automobiles SAS]], et datterselskap av [[Volkswagen]], og selges under navnet [[Bugatti]]. Bilen er oppkalt etter racersjåføren [[Pierre Veyron]], som vant 24-timersløpet på [[Le Mans]] i 1939], da han kjørte for det opprinnelige [[Bugatti]]-selskapet.

== Historie ==
Utviklingen av modellen startet med konseptbilen '''EB 18/4 Veyron''' i 1999. Den ble vist på bilutstillingen i [[Tokyo]], og hadde et design svært likt det som ble produksjonsmodellen. Én stor forskjell var EB 18/4s bruk av en [[W18]]-motor med tre rekker à seks [[sylinder|sylindre]]. Veyron ble designet av [[Hartmut Warkuss]] hos [[Volkswagen]], og ikke av [[Giorgetto Giugiaro]] hos [[ItalDesign]], som designet de tre foregående Bugatti-konseptene.

VWs styreleder, [[Ferdinand Piëch]], annonserte produksjonsmodellen på bilutstillingen i [[Genève]] i 2001, og lovet samtidig at bilen skulle bli den raskeste, kraftigste og dyreste bilen i historien. I stedet for en W18-motor skulle produksjonsmodellen utstyres med en W16. Motoren, som først ble sett i konseptbilen [[Bentley Hunaudières]] i 1999, skulle få fire [[turbolader]]e, og levere 1001 hestekrefter. Toppfarten ble lovet til 411&nbsp;km/t, og prisen skulle bli 1 million [[euro]] (1,25 mill. dollar).

Utviklingen fortsatte gjennom 2001, og EB 16/4 Veyron fikk status som et «avansert konsept». Sent i 2001 annonserte Bugatti at bilen, som fikk navnet Bugatti Veyron 16.4, skulle settes i produksjon i 2003, men underveis i produksjonen fikk utviklingsteamet store problemer. Å oppnå tilstrekkelig stabilitet i 400&nbsp;km/t var vanskelig &ndash; én [[prototype]] ble totalvraket i en krasj og en annen kjørte av banen under en offentlig visning. Produksjonen av Veyron ble utsatt for å løse disse og andre problemer.

Samme år trakk Piëch seg som styreleder i Volkswagen, og ble erstattet av [[Bernd Pischetsrieder]]. Den nye styrelederen sendte Veyron tilbake til tegnebordet for å gjennomføre store endringer, og Neumann ble erstattet av [[Thomas Bscher]] som direktør i Bugatti i desember 2003. Samtidig undergikk Veyron store forandringer under ledelse av [[Wolfgang Schreiber]], som var utviklingssjef hos Bugatti og tidligere VW-ingeniør.

Etter at bilen ble lansert har Bugatti uttalt at selv om prisen for bilen er 1 million euro er utviklingskostnadene for hver enkelt bil over 5 millioner euro. Dette er ikke prisen for å produsere ett eksemplar, men kostnaden for den samlede utviklingen, delt på antall biler produsert. Når det gjelder Veyron vil det ta mange år før Volkswagen kan se om investeringen i grensesprengende teknologi vil betale seg. Én nøkkelfaktor er hvor mye (hvis noe) av teknologien, som ble utviklet for Veyron, som kan brukes i masseproduserte modeller. Men en av grunnene til at Volkswagen gjorde dette, var for å skaffe PR, noe denne bilen virkelige gjorde. VW sammenlignet det hele som å delta i formel-1 for å oppnå PR, men det ville ha vært dyrere enn Veyron-prosjektet.

== Spesifikasjoner ==
[[Fil:Volkswagen W16.jpg|thumb|W16-motoren]]

Veyron er utstyrt med en [[W16]]-motor &ndash; 16 sylindre i fire rekker à fire sylindre, eller tilsvarende to smale [[V8]]-motorer koblet sammen i en V-konfigurasjon. Hver sylinder har fire ventiler, totalt 64, men den smale V8-konfigurasjonen tillater to kamaksler å drive to sylinderrekker, slik at kun 4 kamaksler er nødvendig. Motoren får luft fra fire [[turbolader]]e, og [[sylindervolum]]et er 8,0 liter (7&nbsp;993 ccm) med en [[Sylinderdiameter|boring]] på 86&nbsp;mm og en [[slaglengde]] på 86&nbsp;mm.

For å overføre disse kreftene til bakken benytter bilen seg av en datastyrt [[DSG]]-girkasse med 7 gir via hendler bak rattet. Girkassen kan også fungere som en fullautomatisk girkasse. Veyron er også utstyrt med [[firehjulstrekk]] utviklet av [[Haldex]] ([[haldexkobling]]), og benytter seg av spesielle [[Michelin]]-dekk designet spesielt for Veyron, for å kunne oppnå bilens toppfart på 407&nbsp;km/t.

Bilens akselavstand er 2700&nbsp;mm. Lengden er 4466&nbsp;mm, bredden 1998&nbsp;mm og høyden 1206&nbsp;mm. Vekten er 1890&nbsp;kg, noe som gir bilen et kraft/vekt-forhold på 529 hk/tonn.

Bugatti Veyron har totalt 10 [[Radiator (kjøretøy)|radiatorer]]:
* 3 radiatorer for motorens kjølesystem
* 1 varmeveksler fra luft til vann for [[ladeluftkjøler]] («intercooler»)
* 2 radiatorer for klimaanlegget
* 1 radiator for girkasseoljen
* 1 radiator for [[differensial]]en
* 1 radiator for motorolje
* 1 radiator for hekkspoilerens hydraulikk-olje

== Ytelser ==
Ifølge [[Volkswagen]] produserer Veyron 16.4s motor mellom 1020 og 1040 hk (1006 til 1026 SAE hk), så bilen markedsføres for å produsere «1001 hestekrefter» på både det amerikanske og europeiske markedet. Dette gjør den til den kraftigste produksjonsmodellen i historien. Dreiemomentet er 1250 Nm.

Toppfarten var først lovet til å være 406&nbsp;km/t, men testbiler var ustabile i denne hastigheten, noe som tvang Volkswagen til å redesigne bilens aerodynamikk. I mai 2005 ble en prototyp testet på Volkswagens testbane nær [[Wolfsburg]], [[Tyskland]], og oppnådde en elektronisk begrenset toppfart på 400&nbsp;km/t. I oktober 2005 kjørte redaktøren i bilmagasinet ''Car and Driver'', Csaba Csere, produksjonsmodellen på Volkswagens testbane [[Ehra-Lessien (testbane)|Ehra-Lessien]] og oppnådde 407&nbsp;km/t.

Veyron 16.4 er den tredje raskeste produksjonsbilen i verden, rett bak amerikanske SSC Ultimate Aero TT og storebror Veyron Super Sport. Fra 0–100&nbsp;km/t, med en estimert tid på 2,5 sekunder. Den når 200 og 300&nbsp;km/t på henholdsvis 7,3 og 16,7 sekunder, 200–300&nbsp;km/t går unna på 9,4 sekunder. Dette gjør Veyron til den raskest akselererende produksjonsmodellen i historien. Den bruker mer bensin enn noen annen produksjonsbil, med et forbruk på 40,4 l/100&nbsp;km for bykjøring, noe som resulterer i et CO<sub>2</sub>-utslipp på 960 gram per kilometer. Ved blandet kjøring ligger forbruket på 24,1 l/100&nbsp;km og et utslipp på 574 gram CO<sub>2</sub> per kilometer. Med full gass bruker den mer enn 125 l/100&nbsp;km, og vil tømme sin 100 liters bensintank på bare 12,5 minutter. Bilens «hverdags»-toppfart er oppgitt til 377&nbsp;km/t, og når hastigheten passerer 220&nbsp;km/t vil hydraulikk senke bilen til en bakkeklaring på omkring 8,9&nbsp;cm, mens hekkspoileren løftes. Dette er «handling-mode», som bidrar til et [[nedoverkraft|marktrykk]] på 3425 Newton. Sjåføren må så aktivere en lås til venstre for setet for å oppnå topphastigheten på 407&nbsp;km/t. Teoretisk kan bilen gå fortere enn dette, men den er elektronisk begrenset til 407&nbsp;km/t for å hindre at dekkene eksploderer. «Toppfart-modus» kan kun skrues på når bilen står stille, før en sjekkliste bestemmer hvorvidt bilen &ndash; og sjåføren &ndash; er klare for å oppnå toppfarten. Hvis alt er i orden, vil bakkeklaringen, som normalt er 12,4&nbsp;cm, senkes til 6,6&nbsp;cm, hekkspoileren senkes helt ned og bilen er klar til å kjøre.

Veyron har unike kryssborede, ventilerte bremseskiver i karbonfiber, som trekker inn kald luft. Hver enkelt bremsekalipper har åtte stempler i titan, og Bugatti hevder at bilen klarer en bremsekraft på 1,3 g på gatedekk. Prototyper hevdes å ha klart en bremsekraft på 1,0 g fra 312 til 50&nbsp;km/t flere ganger på rad uten «fading». Med bilens akselerasjon fra 80 til 312&nbsp;km/t kan testen utføres hvert 22. sekund. I hastigheter over 200&nbsp;km/t vil hekkspoileren også fungere som en brems, ved å flytte seg til en 70 graders vinkel på bare 0,4 sekunder når bremsene aktiveres, og leverer dermed opp til 0,6 g bremsekraft. Bugatti hevder Veyron kan bremses fra 407&nbsp;km/t til stillestående på under ti sekunder. Bremsekraften blir også så jevnt fordelt at bilen vil gå i en rett linje fremover selv om sjåføren slipper rattet, selv ved full bremsekraft i 400&nbsp;km/t.
Bugatti Veyron var den raskeste serieproduserte bilen helt til 13. september 2007, da SSC Ultimate Aero TT ble kjørt til en gjennomsnittlig fart på 413&nbsp;km/t. SSC Ultimate Aero TT har også rekorden for hestekrefter for utslippsgodkjente produksjonsbiler med sine 1183&nbsp;bhp. Motoren på 6,35 l kjørte på amerikansk 91 oktan bensin.

'''Bugatti Veyron Super Sport'''<br />
Den 4. juli 2010 kjørte Bugattis offisielle testfører, Pierre Henri Raphanel, Super Sport-utgaven og ble klokket på en gjennomsnittsfart på 431,072&nbsp;km/t på Ehra-Lessien testbanen. Dermed tok den tilbake tittelen fra amerikanske SSC Ultimate Aero TT som raskeste serieproduserte bil for all tid. Farten 431,072&nbsp;km/t ble nådd ved gjennomsnittet av Super Sports sine to testkjøringer. Den første kom ut på 427,93&nbsp;km/t og den andre på 434,20&nbsp;km/t. Rekorden ble sertifisert av den tyske regjeringen og [[Guinness rekordbok]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Bugatti-modeller|Veyron]]
[[Kategori:Superbiler]]
[[Kategori:Bilmodeller introdusert i 2006]]