Redigerer Buffoniststriden

'''Buffoniststriden''' (fransk ''Querelle des Bouffons'') var en heftig debatt som raste fra 1752 til 1754 i Paris og som dreide seg om hvilken operastil som var overlegen, den franske eller den italienske. 

== Historikk og konfliktlinjer ==
Striden ble utløst 1. august 1752 da en italiensk operatrupp (''buffoni'') under ledelse av Eustachio Bambini oppførte [[Giovanni Battista Pergolesi|Pergolesis]] [[intermezzo]] ''[[La serva padrona]]'' (1733)  i Paris. Striden var ikke ny; franske og italienske trupper hadde allerede konkurrert i flere tiår. Mens motsetningene pågikk ble det publisert mer enn 60 skrifter, stort sett av ledende filosofer.

Hovedaktørene i kontroversen var på den ene siden de konservative i ''Coin du Roi'' («kongelosjen») som foretrakk den franske operaformen [[tragédie lyrique|''tragédie lyrique'']] i tradisjonen etter [[Jean-Baptiste Lully]], og som en del av samtidas franske komponister var talsmenn for, eksempelvis [[Jean-Philippe Rameau]]. På den andre sida sto ''Coin de la Reine'' («dronninglosjen») som foretrakk den progressive [[Opera seria|italienske operaen]]. Til de siste hørte blant andre [[Encyclopédie|encyclopédistene]], eksempelvis [[Denis Diderot|Diderot]], [[Jean Baptiste le Rond d’Alembert|d’Alembert]], [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] og [[Friedrich Melchior Grimm|Grimm]].

== ''Lettre sur la musique françoise'' ==
Gemyttene kom skikkelig i kok etter at Roussau i november 1753 publiserte avhandlingen ''Lettre sur la musique françoise''. Roussau avviste at fransk musikk kunne utvikle kvalitet og framholdt at bare det italienske språket hadde en «myk, klingende, harmonisk og velaksentuert» klang. Etter at avhandlingen var publisert tok ''Coin de la Reine'' et klart standpunkt for italiensk musikk. 

Ved 1700-tallets begynnelse raste en lignende diskusjon om fransk kontra italiensk musikk, men den gang gikk italiensk musikk for å være «lærd» og den franske enkel og naturlig. I 1750-årenes strid la Rousseau vekt på den italienske musikkens enkelhet i motsetning til den kompleksiteten som fulgte av den franske stilens overlessede [[Instrumentering (musikk)|orkestersats]] med komplisert [[polyfoni]] og [[harmoni]]kk. At kriteriene var snudd på hodet skyldes at man i motsetning til tidligere nå brukte den nyere og «enklere» [[Opera buffa|buffastilen]] som motpol til fransk musikk, mens man på begynnelsen av 1700-tallet brukte den alvorlige [[Opera seria|opera seria-sjangeren]] som motpol.

== Følgene av buffoniststriden ==
Buffoniststriden fikk dyptgripende konsekvenser for utviklingen av den franske operaen: 

For det første førte den til en endring i det kompositoriske [[idiom]]et, ved at den tradisjonelle franske skrivemåten mer og mer ble skjøvet til side for en musikalsk faktur<ref>Håndverkmessig korrekt konstruksjon av en komposisjon.</ref> beslektet med det italienske idiomet, først i  [[opéra comique]] som etter buffoniststriden ble preget av italieneren [[Egidio Duni]] og deretter i [[tragédie lyrique]], uten at det førte til endringer i den franske musikkformens struktur. 

For det andre førte striden til dyptgripende endringer i operaestetikken, som senere først og fremst kom til uttrykk i  [[Niccolò Piccinni#Piccinnistriden i Paris|Piccinnistriden]].

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* Andrea Fabiano: ''La „querelles des buffons“ dans la vie culturelle française du XVIIIe siècle''. CNRS, Paris 2005, ISBN 2-271-06328-0.
* Eeva-Taina Forsius: ''Der „goût français“ in den Darstellungen des Coin du Roi. Versuch zur Rekonstruktion einer „Laienästhetik“ während des Pariser Buffonistenstreites 1752-1754; Haltungen, Widersprüche, Bezüge zur Vorgeschichte und zur ästhetischen Tradition''. Verlag Schneider, Tutzing 1985, ISBN 3-7952-0453-4.
*Cuthbert Girdlestone: ''Jean-Philippe Rameau: His Life and Work'', New York: Dover Publications, 1969 ISBN 0486214168
*Roger C. Parker (red): ''The Oxford Illustrated History of Opera'' New York: Oxford University Press, 1994  ISBN 0198162820

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Italiensk musikk]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*