Redigerer Bryggeri

[[Fil:Malteri.jpg|thumb|Fra malteriet ved [[Frydenlund Bryggerier|Frydenlunds bryggeri]] i 1890-årene]]
'''Bryggeri''' er en fabrikk som [[Ølbrygging|brygger øl]] for salg. Tradisjonelt har bryggeriene stått for hele produksjonskjeden, og har hatt både malteri, bryggerhus, gjærkjeller, lagerkjeller, tapperi for å tappe ølet over på flasker, og dessuten øllager. Malterier har i praksis blitt helt adskilt fra bryggerier. Lagerkjeller er det blitt mindre behov for, særlig fordi storbryggeriene bruker sylindrokoniske tanker, der man gjærer og lagrer på samme tanken. Bryggeriene har i moderne tid utviklet seg til store industrivirksomheter med standardiserte øltyper, i tillegg til mindre småbryggerier og såkalte «[[mikrobryggeri]]er».<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://beerblog.no/anmeldelse/digitalt/Wikipedia-bryggeri.html|tittel=Wikipedia om «bryggeri»|besøksdato=2022-07-12|dato=|fornavn=Anders|etternavn=Christensen <anders@beerblog.no>|språk=nb|verk=Det står en-og-førti øl...}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/bryggeri|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2022-07-12|verk=naob.no}}</ref> 

==Historie==
De første skriftlige kilder om øl stammer fra oldtidens [[Mesopotamia]], ca. 3500 år f.Kr. [[Sumer|Sumerne]] dyrket ølgudinnen [[Ninkasi]] og brukte øl som legemiddel for å helbrede sine syke. To hundre år senere fant man det i Babylon ble virksomheten regulert ved lov, i det som ellers er verdens eldste kjente lovtekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drikkeglede.no/olhistorie/category999.html|tittel=Ølhistorie - Drikkeglede|besøksdato=2022-07-13|dato=2021-01-11|språk=no|verk=www.drikkeglede.no}}</ref> I [[middelalderen]] forbedret [[munk]]ene i [[Europa]] produksjonsmetodene, og la grunnlaget for industriell virksomhet, samt standardiserte ingrediensene som brukes i moderne øl.

Fram til ca. 1840 ble det bare produsert [[overgjæret øl]], men etter at Emil Hansen ved [[Carlsberg]] bryggeri i [[Danmark]] gjorde produksjonen av [[undergjæret øl]] mulig, overtok denne metoden det meste av det industrielle markedet.{{Trenger referanse}}

Verdens eldste bryggeri per 2022 er hevdet å være grunnlagt i 1040 i Weihenstephan benediktiktinerkloster i [[Freising]] i [[Bayern]]. Påstanden fastholdes av bryggeriet, men er omstridt, og det er hevdet at dokumentet fra 1040 er en forfalskning fra 1700-tallet. Det er ubestridt at klosteret fikk skjenkerett i 1146. Bryggeriet som i dag drives på stedet er [[Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028442810|tittel=Alt om øl|etternavn=Hillesland|fornavn=Jan|dato=2003|utgiver=Cappelen|isbn=82-02-23234-1|utgivelsessted=[Oslo]|oclc=1028442810}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.weihenstephaner.de/die-brauerei/historie/|tittel=Historie|besøksdato=2022-07-13|språk=de|verk=www.weihenstephaner.de}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.de/books?id=BUDbAwAAQBAJ&pg=PT27&lpg=PT27&dq=karl+gattinger+weihenstephan&source=bl&ots=4_JvZjl-Hh&sig=ACfU3U2hpE6nlBQcR4zc9LBrnUPB-qxnWQ&hl=de&sa=X&ved=2ahUKEwiT2cDY2MLqAhWLJcAKHf2zAnAQ6AEwAnoECAgQAQ#v=onepage&q&f=false|tittel=Die jüdisch-christlich-islamische Kultur Europas: Wurzeln – Strukturen – Entwicklungen|etternavn=Kaltenstadler|fornavn=Wilhelm|dato=2014-03-03|utgiver=Engelsdorfer Verlag|isbn=978-3-95744-073-0|språk=de}}</ref>[[Fil:Brewery-nogne-o.jpg|thumb|Fra produksjonslokalene i et mindre og moderne bryggeri ([[Nøgne Ø]]). Ulike faser i «[[bryggerhus]]et» til høyre. Lagringstanker («lagerkjeller») til venstre]]

Den første skriftlige kilde der øl nevnes, er [[Tunesteinen|runesteinen fra Tune]] i Vestfold, reist til minne om høvding [[Wodurid]]. På steinen som antas å være reist ca. år 400, står blant annet dette: 
«Vi risset runene for brødherren (høvdingen) Wodurid. Tre døtre er de nærmeste/kjæreste arvinger. De stod for gravølet».<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Alkoholens historie : fra rennestein til kongens bord|år=2009|isbn=9788292765357|sider=38}}</ref>

Grekeren Phyteas reiste ca. 330 f.Kr. i et land han kalte [[Thule]], og det antas han passerte Trøndelag og reiste videre nordover. Han skriver at det der bodde et folk som «av korn og honning tilberedte en drikk hvormed de frydet sindet.»<ref name=":0" />  

Norges første industrielle bryggeri ble anlagt ved [[Fredriksten festning|Fredriksten Festning]] i [[1690-årene]] for å forsyne soldatene på [[Garnison|garnisonen]] med øl<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062508010|tittel="Lad øllet sprudle ..."|forfatter=Eliassen, Sven G. (Sven Gøran]|fornavn=|forlag=Borgarsyssel museum|år=|isbn=|utgivelsessted=|sider=39, 46|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1985}}</ref>. Arkitekten [[Willem Coucheron]] anviste en hvelving for dette formålet allerede i [[1679]], men finansiering kom ikke umiddelbart på plass<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041503004|tittel=Beretninger om øl|forfatter=Dege, Hroar|fornavn=|forlag=Kilden forl.|år=|isbn=8276270190|utgivelsessted=|side=185|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1999}}</ref>. Militær-ølet hadde lav [[alkoholprosent]] og det er estimert at bryggeriet produserte mellom to og tre tusen liter per dag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041503004|tittel=Beretninger om øl|forfatter=Dege, Hroar|fornavn=|forlag=Kilden forl.|år=|isbn=8276270190|utgivelsessted=|side=186|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1999}}</ref>.

== Bryggmester ==
I bryggeriet har en «bryggmester» eller «bryggerimester» hovedansvaret for tilvirkning av øl.

For å utdanne seg som bryggmester finnes alternativene {{per|2024|lc=y}} i Norge et årsstudium i ølbrygging, «Øl-, mjød- og siderproduksjon» hos [[Fagskolen i Viken]],<ref>{{Kilde www|url=https://fagskolen-viken.no/studier/kjemi/ol-mjod-og-siderproduksjon|tittel=Øl-, mjød- og siderproduksjon {{!}} Fagskolen Viken|besøksdato=2023-07-31|verk=fagskolen-viken.no|forlag=Fagskolen Viken}}</ref> samt ''Scandinavian School of Brewing'' i [[København]] som tilbydere av direkte rettede studier innenfor faget. En generell, relevant utdannelse innenfor næringsmiddelproduksjon finnes også som [[videregående opplæring]] på linjen «Fagarbeider industriell matproduksjon».<ref>{{Kilde www|url=https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/fagarbeider_industriell_matproduksjon|tittel=Fagarbeider industriell matproduksjon|besøksdato=2023-07-31|språk=nb|verk=Utdanning.no}}</ref> «Bryggmester» er dog ikke en beskyttet tittel i Norge, og en trenger ikke en formell utdannelse for å operere som bryggmester.

{{utdypende|Liste over norske bryggerier}}

==Se også==
*[[Mikrobryggeri]]
*[[Nomadebryggeri]]
*[[Ølbrygging]]
*[[Ølets historie]]
*[[Bryggeri- og drikkevareforeningen|Bryggeri og -drikkevareforeningen]]

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*[https://web.archive.org/web/20060427233504/http://home.c2i.net/loffa/bryggerihistorie.htm Bryggerihistorie]
*''«Norge i det nittende aarhundrede»'', Bind II, s. 315-316, 1900.

== Litteratur ==

* {{Bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015043048003|tittel=Brygg, brus og bruduljer : bryggeri- og mineralvannbransjen i Norge 100 år|etternavn=Øystå|fornavn=Øystein|utgiver=Bryggeri- og mineralvannforeningen|år=2001|isbn=8299604605}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://ggb-berlin.de/en Society for Brewing History (GGB e.V.)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bryggerier| ]]