Redigerer
Brunstad Christian Church
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks kirkesamfunn | norsknavn = Brunstad Kristelige Menighet| | bilde = Johan_o_smith.jpg| | bildetekst = [[Johan O. Smith]], grunnlegger av Brunstad Christian Church| | geografi = 54 land <ref>{{Kilde www|url=https://bcc.no/skoleinfo/hva-er-brunstad-christian-church/|tittel=Fakta om Brunstad Christian Church|utgiver=Brunstad Christian Church}}</ref> | bekjennelseskrifter = [[Bibelen]] | andre skrifter = ''[[Johan Oscar Smiths etterlatte brev]]'' }} '''Brunstad Christian Church''' (forkortet '''BCC'''), ofte kalt «'''Smiths venner'''» er et verdensomspennende [[kristen]]t [[trossamfunn]] som ble grunnlagt av [[lekpredikant]]en [[Johan Oscar Smith]] tidlig på [[1900-tallet]] i [[Vestfold]]. Navnet BCC benyttes både om det verdensomspennende trossamfunnet med dets globale misjonsvirksomhet, og om sentralorganisasjonen som fra 2021 er etablert som et internasjonalt forbund av medlemsorganisasjoner (BCC-forbundet). Trossamfunnets norske virksomhet er organisert som en allmennyttig forening med navnet BCC Norge. Per 2022 hadde BCC Norge 8 943 [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn|tilskuddstellende]] medlemmer fordelt på 19 lokalmenigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/8e328011f0e541d99e0b6243387e38dd/antall-tilskuddstellende-medlemmer-tros-og-livssynssamfunn-2022.pdf|tittel=Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2022|besøksdato=2023-03-11|forfattere=Regjeringen|dato=13.05.2022|forlag=regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bcc.no/organisering-av-bcc-forbundet/|tittel=Slik er BCC-forbundet organisert|besøksdato=2023-03-11|språk=nb-NO|verk=BCC}}</ref> Trossamfunnet oppgir at BCC-forbundet har trosfeller og virksomhet i nesten 50 land, fordelt på alle kontinenter.<ref>{{Kilde www|url=https://bcc.no/bcc-oversikt-over-menigheter/|tittel=Oversikt over BCCs menigheter|besøksdato=2023-03-11|språk=nb-NO|verk=BCC}}</ref> Trossamfunnet har ca {{formatnum:21000}} medlemmer over hele verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.agderposten.no/magasin/i/rlLzbR/fra-vestfold-til-verden|tittel=Brunstad Christian Church har i dag menigheter i 56 forskjellige land og teller rundt {{formatnum:20000}} medlemmer|besøksdato=2023-07-28|dato=21. mai 2016|språk=norsk}}</ref> Frimenigheten har sin opprinnelse i den samme [[Karismatisk kristendom|karismatiske]] tradisjonen som [[pinsebevegelsen]], men skiller seg fra denne på flere måter. Brunstad Christian Church er det eneste internasjonale trossamfunnet som har utspring i Norge. «Smiths venner» var en betegnelse som ble satt på venneflokken rundt grunnleggeren [[Johan O. Smith]], men har aldri vært trossamfunnets navn og har ikke blitt brukt av bevegelsen selv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Smiths venner heter de ikke|avis=Østlendingen|dato=2. mars 1982|sitat=De kaller seg ikke Smiths venner sjøl. Det er andre som bruker dette navnet på dem.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Smiths Venner|avis=Porsgrunns Dagblad|dato=12. februar 1964|etternavn=Nilsen|fornavn=Andreas|sitat=Vi er en uorganisert kristelig menighet. Ikke «Smiths Venner».}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=200 fra Grenland på internasjonal leir|avis=Porsgrunns Dagblad|dato=11. juli 1975|sitat=Det var min far som i sin tid startet denne menigheten, og det er årsaken til at vi gjerne blir kalt «Smiths Venner», men vi bruker ikke selv dette navnet.}}</ref> == Historie == [[Fil:Theodor_Ellefsen.jpg|thumb|Theodor Ellefsen var med i vennekretsen rundt [[Johan Oscar Smith]] da trosfellesskapet ble etablert i årene etter [[1898]].{{byline|ca. 1900}}]] [[Johan Oscar Smith]] ([[1871]]–[[1943]]), som var [[underoffiser]] i [[Kongelig Norsk Marine|Marinen]], er grunnleggeren av dagens frikirke som i dag heter BCC. Han ble født i [[Fredrikstad]] og vokste opp i et kristent hjem. Som femtenåring dro han til sjøs, og to år senere, i en alder av 17, begynte han i Marinen hvor han arbeidet i mer enn 40 år. I [[1898]], da han var 26 år gammel, omvendte han seg ombord på monitoren [[«Thor» (monitor)|«Thor»]] og kom fram til det som dannet grunnlaget for trossamfunnets doktrine i dag. Han ville imidlertid ikke knytte sitt navn opp mot forsamlingen. Det var et trosfellesskap. Dette ble begynnelsen på dagens Brunstad Christian Church. Smith uttalte selv på sin 70-årsdag at hans livsoppgave var å føre mennesker til et personlig liv med [[Jesus Kristus|Kristus]], og at han derfor ikke var opptatt av å ha en forsamling med flest mulig mennesker, men heller ville lede den enkelte inn i et liv som [[disippel]].<ref>Kåre J. Smith. ''Hyrde og profet'' ISBN 82-92493-13-1 «Johan O. Smith sa på sin 70 årsdag at han i all sin tjeneste hadde lagt vinn på å lede de enkelte personer i forbindelse med hodet, Kristus, og aldri samlet noen til sin egen person.»</ref> [[Fil:Elias Aslaksen.jpg|thumb|Da grunnleggeren Smith døde i 1943, overtok [[Elias Aslaksen]] som leder av frimenigheten. Aslaksen var også marinemann og satt som leder til han selv døde i 1976.]] Menigheten var innledningsvis kun en vennekrets som samlet seg rundt det eksisterende frikirkelige miljøet.<ref name="forunderlig"/> En av de første av «vennene» var Theodor Ellefsen.<ref>''En underlig familiehistorie'', Grimstad Adressetidende, 24. februar 2007</ref> Senere kom flere med, blant annet Smiths bror [[Aksel Smith]], som var [[tannlege]], og som Johan Oscar brevvekslet med så lenge Aksel levde. Disse brevene, samt brev han sendte til Elias Aslaksen i løpet av sitt liv, er samlet i bokserien ''Johan O. Smiths samlede skrifter''. Smith seilte i en årrekke i Marinen (og i fiskerioppsyn), noe som ga ham mulighet til å skaffe seg venner langs hele kysten, fra [[Oslofjorden]] til [[Mehamn]] og [[Vardø]]. En annen viktig person var [[Elias Aslaksen]] ([[1888]]–[[1976]]), som også hadde sin bakgrunn i Marinen, og som møtte Smith i [[1908]]. Aslaksen hadde stor betydning for menighetens utbredelse. Elias Aslaksen var vennenes leder etter Smiths død i [[1943]] og frem til sin død i [[1976]]. Han søkte avskjed fra marinen rundt 1909, for å heller kunne vie tiden sin til misjonsgjerningen. Han fikk denne innvilget, men ble i 1914 innkalt til nøytralitetsvakt og seilte hele første verdenskrig. === Utviklingen === BCC spredde seg i begynnelsen langs kysten av Norge på grunn av Johan O. Smiths og Elias Aslaksens virke i Marinen. Det ble etablert kontakter i blant annet [[Brevik]], [[Fredrikstad]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Stord]], [[Bergen]], [[Måløy]], [[Molde]] og [[Finnmark]].<ref name="DKM – histore">{{Kilde www|url=http://www.brunstad.org/no/Om-oss/V%C3%A5r-historie/|tittel=Vår historie|besøksdato=27. januar 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101230123905/http://www.brunstad.org/no/Om-oss/V%C3%A5r-historie/|arkiv-dato=2010-12-30|forfatter=Brunstad Christian Church|språk=norsk|utgiver=Brunstad.org|url-status=død}}</ref> Også flere steder i innlandet og i Norges hovedstad, Oslo, ble det forsamlinger på begynnelsen av 1900-tallet. Allerede i menighetens spede begynnelse så man behovet for å kunne samles på et felles sted. I 1922 ble det bygget lokale i Horten med plass til 250 personer. Fra 1931 ble det arrangert sommerstevner på [[Nesbyen]] inntil man i 1956 kjøpte eiendommen Nedre Brunstad gård.<ref name="dettetrorvi173"/> Fra rundt 1950 begynte det også å komme deltakere utenfor Skandinavia til stevnene. Forsamlingen vokste langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt {{formatnum:1000}} trosfeller i [[Norge]] og [[Danmark]].<ref>Kjell Arne Bratli. ''Seilas mot Himmelens Kyst''</ref> Menigheten var ikke registrert som trossamfunn, men senere har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister. De første forsamlingene utenfor Norge var i [[Danmark]] og [[Sverige]], hvor BCC drev misjon i 1930-årene. Forsamlingene har så spredt seg til de fleste land i [[Europa]], og siden 1970-årene har BCC vært representert i alle verdensdeler. === Ledelse og organisasjon === ==== Åndelige ledere ==== * [[Kåre Johan Smith]] 1996–d.d. * [[Sigurd Bratlie]] 1976–1996 * [[Aksel Johan Smith|Aksel J. Smith]] 1978 (som følge av Bratlies fengsling i [[Bagdad]]) * [[Elias Aslaksen]] 1943–1976 * [[Johan Oscar Smith]] 1898–1943 De første årene var forsamlingen ikke registrert, men da det etter hvert ble behov for å eie egne lokaler ble det etablert egne juridiske enheter for menighetene på de forskjellige stedene i Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den Kristelige Menighet har overtatt Vesle-Hauan|avis=Sandefjords Blad|dato=3. oktober 1967}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tinglyste eiendomsoverdragelser|avis=Norges Handels og Sjøfartstidende|dato=11. januar 1973}}</ref> Da stevnestedet Brunstad ble kjøpt i 1956 var det Den Kristelige Menighet på Brunstad som skjøtet ble registrert på.<ref>{{Kilde avis|tittel=Handel med eiendommer i Stokke og Andebu|avis=Sandefjords Blad|dato=7. juni 1956}}</ref> Internt i trossamfunnet brukte man imidlertid ikke dette navnet, det ble omtalt som «menigheten».<ref>{{Kilde avis|tittel=Den Kristelige Menighet|avis=Dagen|dato=21. desember 1996|etternavn=Smith|fornavn=Aksel J.}}</ref> I media og på folkemunne var det i hovedsak betegnelsen «Smiths venner» som ble benyttet, uten at dette noen gang har vært trossamfunnets navn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil ha åndelig oppbygging - ikke ferie|avis=Drammens Tidende|dato=21. juli 1994|etternavn=Røren|fornavn=Ingunn}}</ref> I 2003 ble Den Kristelige Menighet formelt registrert som tros- og livssynssamfunn hos [[Fylkesmann i Vestfold og Telemark|Fylkesmannen i Vestfold og Telemark]] med rett til [[Tilskudd til tros- og livssynssamfunn|statlig tilskudd]].<ref>{{kilde www|url=https://trussamfunn.fylkesmannen.no/trossamfunn/detaljer/438|tittel=Brunstad Christian Church|utgiver=Fylkesmann i Vestfold og Telemark|besøksdato=2020-03-03|arkiv-dato=2020-03-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200303112319/https://trussamfunn.fylkesmannen.no/trossamfunn/detaljer/438|url-status=yes}}</ref> Før dette hadde organisasjonen allerede fått offentlig støtte i form av arealtilskudd og fritak fra merverdiavgift.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kjente ikke til regler - gikk glipp av millioner|avis=Vårt Land|dato=8. januar 1997|forfatter=Geir Ove Fonn}}</ref> Dagens ledelse i BCC er todelt, der de to øverste organene er forstanderskapet og representantskapet. Forstanderskapet ledes av Kåre J. Smith, og har ansvaret for menighetens teologi og forkynnelse. Representantskapet er øverste myndighet i praktiske, økonomiske og juridiske spørsmål, samt andre saksområder som ikke faller inn under forstanderskapets myndighet. Representantskapet består av valgte representanter fra BCCs lokalmenigheter. I 2021 etablerte representantskapet BCC-forbundet som en sentralorganisasjon ment for å omfatte hele trossamfunnet virksomhet internasjonalt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bare ett kirkesamfunn matcher Den norske kirkes lønnsnivå|avis=Dagen|dato=8. desember 2021|url=https://www.dagen.no/nyheter/bare-ett-kirkesamfunn-matcher-den-norske-kirkes-lonnsniva/}}</ref> Tidligere fantes det ikke noen overordnet juridisk organisering, men de ulike delene av trossamfunnet har samarbeidet gjennom flere organisasjoner og menigheter, ut fra et felles trosgrunnlag. I 2021 var det kun norske lokale menigheter som formelt var opptatt som medlemmer, men det forventes at organisasjoner i andre land også vil slutte seg til forbundet i årene fremover. === Stevner på Brunstad === [[Fil:Konferansesenter1.jpg|thumb|BCC kjøpte eiendommen Nedre Brunstad gård i 1956. Eiendommen ble overdratt til [[Brunstadstiftelsen]] i 2002.]] {{Utdypende artikkel|Oslofjord Convention Center}} [[Fil:Brunstad.jpg|miniatyr|Brunstad august 2019. Kilde: Brunstadstiftelsen<ref>{{Kilde www|url=https://www.brunstadstiftelsen.no/bilder/|tittel=Bilder – Brunstadstiftelsen|besøksdato=2023-01-18|språk=nb-NO}}</ref>]] Menigheten kjøpte eiendommen på Brunstad i [[Stokke (kommune)|Stokke]] i Vestfold [[1956]]. Senteret har siden da vært BCCs internasjonale samlested. I 2002 opprettet BCC [[Brunstadstiftelsen]], for å skille mellom trossamfunnet og forvaltningen av eiendomsmassen. BCC eier i dag ikke noe på Brunstad, men leier konferanseanlegget til sine internasjonale stevner. Det arrangeres stevner hvor opptil {{formatnum:11000}} mennesker fra over 40 forskjellige land samles, samt at møtene blir kringkastet til medlemmer over hele verden. === Brunstad Christian Church i media === Brunstad Christian Church var forholdsvis anonyme i media inntil [[1978]], da lederen [[Sigurd Bratlie]] ble fengslet i [[Bagdad]]. Både [[Utenriksdepartementet]] og [[Olav V av Norge|Kong Olav]] engasjerte seg sterkt for hans løslatelse. UD-ansatte [[Yvonne Huslid]], som spilte en sentral rolle i løslatelsessaken, fikk senere en lekeplass oppkalt etter seg på stevnestedet på Brunstad. Historien om Sigurd Bratlies fengsling i Bagdad ble senere til en roman skrevet av forfatteren [[Kjell Arne Bratli]] ved navn ''Oppdrag Bagdad''. I forbindelse med utbyggingen av stevnestedet på Brunstad i årene 2003–2005 fikk BCC mye oppmerksomhet i media, spesielt etter kjøpet av eiendommen [[Østre Bolærne]] fra [[Forsvaret]] i [[2004]]. Det oppstod da en offentlig debatt som både gjaldt spørsmålet om kommersiell avhending av forsvarets eiendommer generelt, og skepsis til hvorvidt BCCs eierskap ville bidra til å innskrenke [[allemannsretten]] og allmennhetens adgang til øya. BCC/Brunstad ønsket å bidra til en minnelig løsning og det endte med at de sa fra seg Østre Bolærne mot en økonomisk kompensasjon i tillegg til overtakelse av en forsvarseiendom på [[Syningen]] i [[Hallingdal]].<ref> {{Kilde www|tittel=Kan ha tapt på Bolærne-salget|url=http://www.tb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050303/NYHETER/103030189&SearchID=73281854005169|utgiver=Tønsberg Blad |utgivelsesdato=03.03.2005}}{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> I 2019 undersøkte det amerikanske magasinet [[The New Yorker]] selskapet [[Psy-Group]] som bestod av tidligere agenter fra [[Mossad]]. Selskapet hadde spesialisert seg på internasjonale påvirkningsoperasjoner og Brunstad Christian Church var på listen over dem selskapet hadde blitt hyret for å sverte.<ref>{{Kilde avis|tittel=Private Mossad for hire|avis=The New Yorker|dato=11. februar 2019|url=https://www.newyorker.com/magazine/2019/02/18/private-mossad-for-hire}}</ref> Oppdraget var bestilt fra [[Amsterdam]]. En journalist i den norske avisen [[Tønsbergs Blad]] ble forledet til å samarbeide med Psy-Group i den tro at det var en journalistkollega han kommuniserte med.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk journalist lurt til å hjelpe israelsk etterretningsagent med å sverte Smiths venner|avis=Vårt Land|dato=23. april 2019|url=https://www.vl.no/nyhet/norsk-journalist-lurt-til-a-hjelpe-israelsk-etterretningsagent-med-a-sverte-smiths-venner-1.1469854?paywall=true}}</ref> Oppdraget var bestilt av Ben van Wijhe og Jonathan van der Linden, begge tidligere medlemmer av BCC i Nederland. Jonathan van der Linden ble i 2022 funnet skyldig i grovt bedrageri mot organisasjoner med tilknytning til BCC, og dømt til 2,5 års fengsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hovedkilde i NRK-dokumentar om Brunstad Christian Church dømt for bedrageri|avis=Dagen|dato=21. april 2022|url=https://www.dagen.no/nyheter/hovedkilde-i-nrk-dokumentar-om-brunstad-christian-church-domt-for-bedrageri/}}</ref> == Teologi == [[Fil:Norwegian Bible.jpg|thumb|[[Bibelen]], særlig tekstene i [[Det nye testamentet]], danner grunnlaget for Brunstad Christian Churchs [[Konservativ kristendom|kristenkonsevative]] [[teologi]].<ref name="teologi"/>]] Brunstad Christian Church fremholder at de har sin basis i [[Det nye testamentet|Det nye testamente]], tror at [[Bibelen]] er Guds ord. I sin konstitusjon av 2021 angir de at deres «trosgrunnlag bygger på Bibelen som Den Hellige Skrift, gitt ved inspirasjon fra Gud, inneholdende alt mennesket trenger for sin frelse, og har Bibelen som autoritet og basis».<ref>{{Kilde www|url=https://bcc.no/wp-content/uploads/2022/03/Konstitusjon-BCC-forbundet_NO.pdf|tittel=Konstitusjon for BCC-forbundet|besøksdato=2022-07-06|arkiv-dato=2022-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220703015121/https://bcc.no/wp-content/uploads/2022/03/Konstitusjon-BCC-forbundet_NO.pdf|url-status=yes}}</ref> Utover dette oppgis det at trosgrunnlaget videre baserer seg på den lære, de verdier og det kristelige innhold som grunnleggeren Johan O. Smith stod for, og som fremkommer i hans artikler i bladet Skjulte Skatter, samt i [[Johan Oscar Smiths etterlatte brev|etterlatte brev]] og bøker utgitt av [[Skjulte Skatters Forlag|Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag]]. Grunnleggende i deres tro er troen på [[Jesus]] som [[Gud]]s sønn, [[Den hellige ånd]], [[synd]]enes forlatelse, seier over synden i kjødet, [[dåp]]en og [[nattverd]]en.<ref name="teologi">{{Kilde www|url=http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-tro/|tittel=Vår tro|utgiver=Brunstad Christian Church|besøksdato=2015-12-18|arkiv-dato=2015-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150921104220/http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-tro|url-status=død}}</ref> Deler av BCCs grunnsyn faller sammen med tradisjonell, [[Konservativ kristendom|konservativ]], kristen [[teologi]]. Bibelen anses som «Guds Ord» i full forstand, en [[Bibelens ufeilbarlighet|ufeilbarlig bok]] som i sin helhet er inspirert («innblest») av [[Gud]].<ref>[[Paulus' andre brev til Timoteus]] 3,16-17: «Den hele Skrift er '''innblest''' av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.»</ref> Man oppfatter [[Første Mosebok]]s «urhistorie» med fortellingene om [[Adam og Eva]], [[Noah]], [[Babel|Babels tårn]] og så videre som virkelige, historiske hendelser.<ref name="teologi"/> Utover Bibelen er det utgitt en del bøker og skrifter som er skrevet av sentrale personer i bevegelsen, men disse har ikke samme status som Bibelen.<ref name="teologi"/> Den mest sentrale egenpublikasjonen er ''[[Johan Oscar Smiths etterlatte brev]]'', en samling brev som grunnleggeren Johan O. Smith skrev, de fleste til broren Aksel Smith og resten i all hovedsak til Elias Aslaksen eller Smiths familie. I 2019 ble samlingen av brev og skrifter fra Johan O. Smith utgitt på nytt, i uredigert form, i samlingen Johan O. Smiths samlede skrifter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den nye sannheten om Smiths venner|avis=Vårt Land|dato=2019-05-03|url=https://www.vl.no/reportasjer/reportasje/den-nye-sannheten-om-smiths-venner-1.1476845}}</ref> BCC praktiserer [[dåp|troendes dåp]] ved fullstendig nedsenkning i vann.<ref name="teologi"/> [[Konfirmasjon]] eksisterer ikke som rituale, men de fleste lokalmenigheter har en form for [[trosopplæring]] som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon. Denne kalles i de fleste menigheter for «bibelundervisning». I de lokale menighetene går ungdom til bibelundervisning mens de går i 9. eller 10. klassetrinn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.brunstad.org/no/Om-oss/Menighetslivet/#Bibelundervisning|tittel=menighetslivet|utgiver=www.Brunstad.org|besøksdato=2011-02-04|arkiv-dato=2011-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110305173743/http://www.brunstad.org/no/Om-oss/Menighetslivet/#Bibelundervisning|url-status=død}}</ref> BCC tror at Jesus ble født som et vanlig menneske (som «Adam etter fallet»)<ref name="teologi"/> og hadde en egenvilje som sto Guds vilje imot som alle andre mennesker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e9d127d8bcd28a528ed4b7f12cfb3819|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-06-04|verk=www.nb.no}}</ref> Likevel gjorde han aldri synd, og var derfor ikke syndig.<ref>{{ Kilde avis|dato=20. mai 1986|tittel=Jesus hadde en syndig natur|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19860520_91_112_1|side=3 }}</ref><ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=CIeVjutEWA/GkX0nSFuTN391+Q3TxOQF2Ie8GKfN2tBDuHOj7RhIMriDyVR4qOLV Peters første brev 2,22] Bibel.no «Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.»</ref> Ved at Jesus alltid valgte Guds vilje fremfor sin egen, fikk han del i guddommelig natur<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2PE&chapter=1&verse=4|tittel=Peters andre brev, 1,4|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120128002923/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2PE|arkivdato=2012-01-28 }}</ref> («oppnådde hele Kristi fylde»<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EPH&chapter=4&verse=13|tittel=Efeserbrevet 4,6 }}{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }}</ref>). At han sto opp igjen fra det døde er beviset for at han aldri [[synd]]et. Å følge Jesus i denne utviklingen er en viktig del av BCCs doktrine.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elias Aslaksen|utgivelsesår=1940|tittel=Kristus åpenbart i kjød|forlag=Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag}} «Sønnen var Faderen lik fra evighet av, og ved Sønnen var det at alle ting ble til. Kol. 1, 15-17. Men for å frelse oss, for å sone for vår synd, og for å bane en vei for oss like inn i helligdommen, gav han avkall på å være Gud lik, og ble i stedet «i alle ting sine brødre lik.» Hebr. 2, 17. I sine kjøds dager var han altså ikke lik Faderen, men lik sine brødre. Da han til slutt ble fullendt, Hebr. 5, 9 og 10, ble han igjen lik Faderen.»</ref> [[Helliggjørelse]] er et sentralt tema i BCCs teologi.<ref>{{Kilde avis|tittel=Her kan du lese BCCs nye trosdokument|avis=Vårt Land|dato=2019-11-21|url=https://www.vl.no/religion/kirke/2019/11/21/her-kan-du-lese-bccs-nye-trosdokument/}}</ref> [[Elias Aslaksen]] beskriver den kristnes liv i ''Kristus åpenbart i kjød'': {{Sitat|Den Hellige Ånd skal minne og veilede oss på veien som Jesu disipler. Ved lydighet mot det Ånden forteller oss skjer det en indre forvandling. I dette lyset fra Guds ord og Den Hellige Ånd ser vi mer og mer de sidene ved vår egenvilje og naturlige tendenser som strider mot Guds vilje. Når vi er enige og erkjenner det som Den Hellige Ånd påpeker, skjer det ved hjelp av Ånden en renselse fra denne synden. Slik blir livet en vandring i større og større erkjennelse og rensning. Denne indre forvandlingen er det som Bibelen kaller helliggjørelse.}} BCC har tradisjonelt ikke hatt teologisk samarbeid med andre trossamfunn. Likevel hevder Ph.D. Lowell D. Streiker at BCC ikke mener at de er de eneste med den sanne lære, og at alle har mulighet til å bli frelst. {{Sitat|Tror de at det ikke er noen frelse utenom deres gruppe? Definitivt ikke. Tror de at de som har vært medlemmer av gruppen, men av en eller annen grunn har forlatt gruppen, har forspilt sin frelse? Jeg har ikke funnet noen beviser på at det er sant.<ref>Living Faith: The Truth about Smith's Friends; Lowell D. Streiker, Ph.D. s. 6</ref>|Lowell D. Streiker, Ph.D.}} En analyse av Geir Lie, «Kristologien i Brunstad Christian Church: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?», peker på at BCCs teologi kan være inspirert av den katolske mystikeren [[Madame Guyón]].<ref>{{Kilde www|utgiver=Refleks Publishing|url=http://www.refleks-publishing.com/Files/Smiths%20Venner.pdf|tittel=Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?|forfatter=Geir Lie|utgivelsesdato=2004|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090325203002/http://www.refleks-publishing.com/Files/Smiths%20Venner.pdf|arkivdato=2009-03-25}}</ref> Deler av Brunstad Christian Churchs forståelse av [[Kristendom#Frelse|frelsesprosessen]] sammenfaller også med [[katolisisme]]n, men deres oppfatning av [[Jesus Kristus|Jesu]] inkarnasjon og liv på jorden skiller seg både fra [[katolisisme]] og tradisjonell [[protestantisme]]. == Menighetsliv == === Møter og samlinger === Lokalmenighetene har ordinære møter på søndager.<ref>{{Kilde www|url=http://www.brunstad.org/no/om-oss/menighetslivet|tittel=Menighetslivet - www.brunstad.org|besøksdato=2012-02-05|arkiv-dato=2012-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120210004123/http://www.brunstad.org/no/om-oss/menighetslivet|url-status=død }}</ref> I tillegg er det ungdomsmøte for ungdommen og [[søndagsskole]] for barna. Utover det forekommer bibelstudier, bønnemøter, aktivitetsklubber, musikktrening og diverse sportsaktiviteter, samt dugnad til inntekt for lokale prosjekter, turer, ungdomsprosjekter eller sentrale misjonsprosjekter. Det organiseres regelmessige stevner på Oslofjord Convention Center. I tillegg arrangerer lokale menigheter stevner i forskjellige land. Brunstad Christian Church holder sine møter ofte i moderne, men enkle lokaliteter, uten fokus på religiøs utsmykning.<ref>Kjell Arne Bratli ''Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner'', 1995, side 167</ref> I nyere tid er det en trend at man heller bygger «aktivitetssentra» enn «møtelokaler», med fokus først og fremst på å tilrettelegge for barna og ungdommens aktiviteter. De ordinære møtene har samme kjennetegn. BCC tror på [[Den hellige ånd]]s virkninger i hvert enkelt medlem, også på møtene<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1CO&chapter=14&verse=26|tittel=Paulus' første brev til Korinterne, 14,16 }}{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }}</ref>, og gir derfor frihet for en hver som ønsker å delta med det de har på hjertet. I løpet av et møte kan ofte mellom 20 og 40 personer på en eller annen måte ha deltatt, enten med tale, sang eller vitnesbyrd.<ref>Kjell Arne Bratli "Korsets vei - En fortelling om Smiths Venner", 1995, side 167</ref> Under [[koronaviruspandemien]] ble det i de fleste land lagt restriksjoner på religiøse samlinger. BCC flyttet da det meste av aktivitetene sine til nett og gjennomførte blant annet online ungdomsleir for {{formatnum:6000}} ungdommer i påsken 2020.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygget TV-studio og flyttet påskeleir til nett|avis=Vårt Land|dato=10. april 2020|url=https://www.vl.no/nyheter/2020/04/10/bygget-tv-studio-og-flyttet-paskeleir-til-nett/}}</ref> === Barn og ungdom === Brunstad Christian Church tror på Bibelens ord om at «barn er gave fra Herren»,<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=127&verse=3|tittel=Salmenes Bok 127,3}}{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> og selv om det ikke gis noe føringer for [[familieplanlegging]] er de store barneflokkene tidvis et fremtredende trekk ved bevegelsen. Medlemmer av BCC velger selv ektefelle, familiestørrelse, engasjement, hushold, hvordan de tar seg ut, underholdning og så videre.<ref>Living Faith: The Truth About Smith's Friends – Lowell D. Streiker, Ph.D. s. 4</ref> '''Internasjonale aktiviteter.''' I forbindelse med det årlige internasjonale sommerstevnet, holdes det også et eget stevne for barn. Dette stevnet har færre og kortere møter tilpasset barna, og mer fokus på barneaktiviteter, [[musikal]]er, show, konkurranser, sang og leker. Det er et stort engasjement for flere av BCCs lokalmenigheter å forberede innholdet til disse stevnene hvert år. Det holdes internasjonale konkurranser for barn og ungdom innen både sang, musikk og film der det kåres og premieres vinnere. I forbindelse med sommerstevnene på Brunstad har det også vært arrangert konkurranser som setter fysikk, samarbeid og taktikk i fokus, blant disse [[Outdoor Challenge]]<ref>{{Kilde www|tittel=Outdoor Challenge|url=http://outdoorchallenge.no/2011|besøksdato=2012-02-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110429015221/http://outdoorchallenge.no/2011/|arkivdato=2011-04-29 }}</ref> og Brunstad's Strongest. [[Brunstad-TV]]<ref>{{Kilde www|tittel=Brunstad-TV|url=http://www.brunstad.tv|besøksdato=2012-02-08}}</ref> har mange barneprogrammer, der det i hovedsak er barn og ungdom som både produserer og deltar. '''Lokale aktiviteter.''' Barn og ungdom i BCC deltar i samfunnet som barn ellers, med aktiviteter på skole, i idrettslag, sportsklubber, korps, hobbyer etc. Det er ingen retningslinjer som styrer dette engasjementet. De fleste lokalmenigheter driver i tillegg organiserte aktiviteter for barn og ungdom, eksempelvis innenfor idrett, sang og musikk, friluftsliv og multimedia. I Norge er noe av dette arbeidet organisert gjennom paraplyorganisasjonen ''Aktivitetsklubben'' som også mottar statlig støtte som [[ideell organisasjon]]. Dette er ofte ukentlige aktiviteter som har forskjellig karakter, alt ettersom hvilken kompetanse eller ressurser som eksisterer i den enkelte lokalmenighet og på hvert enkelt sted. ===Kvinner og BCC=== BCC mener begge kjønn er likeverdige overfor Gud. Kåre J. Smith mener i sin bok at Johan Oscar Smith var kontroversiell og forut for sin tid når det gjaldt kvinners rettigheter både i kirke og frimenigheter.<ref>Kåre J. Smith. '''Hyrde og profet''', side 86, ISBN 82-92493-13-1</ref> Han var en motstander av undertrykkelse, samme hva slags form denne tok, og så derfor med sorg på hvordan kvinner ble undertrykt, både i kristelige kretser og i samfunnet ellers.<ref>[[DKM Forum|Forumsenteret]] BCC, utstillingen: '''Kamp mot undertrykkelse'''.</ref> Det var på denne tiden en vanlig holdning at kvinnene skulle tie på møtene, men Smith fant ingen støtte for dette i «Guds Ord». Han skriver i et brev til Elias Aslaksen 16. januar 1916 blant annet «Det vil bli meget trykkende om man i menigheten forbød kvinner å be og profetere, hvilket ikke engang skriftene forbyder. En sådan makt har jeg for min del aldri mottatt av Gud.» I oktober 1916 publiserte han et stykke til bladet ''[[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag|Skjulte Skatter]]'' med tittelen ''Kvinnens stilling i menigheten'', der han blant annet skriver: «Nå hender det rett ofte at kvinnen er mer [[åndelig]] enn de tilstedeværende menn. Når hun da etter sitt lys holder en [[profetisk]] tale kan kanskje mannen lære meget av den.» Denne tradisjonen er ført videre og fremholdes i dagens BCC. Kåre J. Smith uttrykker følgende til forfatter Kjell A. Bratli i boken ''Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner'' fra 1995 (side 153): «Vi får vår andel, vi også, av menn som misforstår dette med underordnelse. Men vi tar et klart standpunkt mot all [[kvinneundertrykking]]. Skjer noe slikt, sier vi i fra og formaner vedkommende. Ingen mennesker skal ha makt over andre mennesker.» Johan Oscar Smith så også i [[Paulus' brev til romerne|Paulus' brev]] at han også hadde kvinnelige medarbeidere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ROM&chapter=16|tittel=Paulus brev til Romerne, kap 16}}{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> Han var derfor ikke betenkt overfor dette.<ref>[[Johan Oscar Smiths etterlatte brev]] ''Brev til Elias Aslaksen 16. januar 1916''</ref> I flere menigheter mente han at det var kvinner som hadde mest innsikt og visdom, og da var det gjerne dem han henvendte seg til. På BCCs historiske senter, [[DKM Forum|Forumsenteret]], er det en egen utstilling med 15 kvinner som har betydd særlig mye for BCC gjennom tidene. == Misjon og global utbredelse == BCC tror på [[Misjonsbefalingen|Jesu misjonsbefaling]], og har derfor drevet misjon helt fra begynnelsen av. Dette har ført til en [[Brunstad Christian Church utenfor Norge|verdensomspennende utbredelse]] med menigheter i over 65 land, og i alle verdensdeler. === Misjonsvirksomhet === Når det gjelder «utsendte» [[misjonær]]er har det tradisjonelt sett vært en ''teltmakermisjon'', dvs. at utsendingene tar seg regulært arbeid på stedet de kommer til, fremfor å være lønnet av sendermenigheten. Den første utbredelsen i Norge skjedde sågar ved at grunnleggeren Johan Oscar Smith holdt møter hvor han kom i land da han arbeidet som underoffiser på nøytralitetsvakt langs norskekysten under [[første verdenskrig]]. Denne formen for misjonsarbeid har også resultert i flere bedriftsetableringer i [[utviklingsland]] der man har brukt disse som et økonomisk fundament for misjonsarbeid. Senere har misjonsarbeidet også tatt andre former, og i stor grad forflyttet seg til den digitale sfære. ==== Humanitær bistand ==== BCC har hatt tradisjon for å yte humanitær hjelp via flere kanaler. I Tyskland har «Mission Alte Schule»<ref>{{Kilde www|tittel=Mission Alte Schule|url=http://www.alte-schule.de/mission/de/wir-ueber-uns.html|besøksdato=2012-02-07|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20130630193036/http://www.alte-schule.de/mission/de/wir-ueber-uns.html|arkivdato=2013-06-30}}</ref> i flere årtier formidlet materiell bistand og kristen litteratur til titusenvis av adresser i land i fem verdensdeler, over hele Afrika, Øst-Europa, Sovjetsamveldet/Russland og Sør-Amerika m.fl. De har også mange steder bistått i opprettelse og drift av lokale bedrifter og tiltak.<ref>Kjell Arne Bratli "Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner", 1995, side 213</ref> I nyere tid ytes det i omfattende grad både materiell hjelp og arbeidskraft til steder over hele verden som vanskelig kan klare seg selv.<ref>{{Kilde www|tittel=Til Ukraina for å jobbe|url=http://www.brunstad.org/no/kristne-videoer/til-ukraina-for-a-jobbe|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2012-04-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120422125558/http://www.brunstad.org/no/kristne-videoer/til-ukraina-for-a-jobbe|url-status=død}}</ref> ==== BrunstadTV og AktivKristendom.no ==== I 1997 ble det for første gang testet direkte videooverføring av et BCC-stevne i Norge via [[ISDN]] til et lokale i Nederland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brunstadstevne gikk utenriks|avis=Sandefjords Blad|dato=2. april 1997}}</ref> På samme stevne annonserte Kåre J. Smith at Brunstad Christian Church skulle satse på satelittsendinger året etter, og siden har det vært stor fokus på misjon gjennom [[TV]]-sendinger.<ref>{{Kilde www|utgiver=brunstad.org|utgivelsesdato=17. juli 2010|tittel=Profetisk satsing på satellitt-TV |url=http://www.brunstad.org/no/aktuelt-misjon/profetisk-satsing-pa-satelitt-tv|besøksdato=2011-02-04|arkiv-dato=2012-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120419210737/http://www.brunstad.org/no/aktuelt-misjon/profetisk-satsing-pa-satelitt-tv|url-status=død}}</ref> Disse sendes på flere språk verden over. I 2010 startet BCC den interne TV-kanalen [[Brunstad-TV]] som sender store deler av dagen og kvelden i hele Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Kanalen viser stort sett egenprodusert innhold. BCC driver videre misjonsnettsiden «AktivKristendom» som er tilgjengelig på 15 språk.<ref>{{kilde www|url=https://aktivkristendom.no/om-oss|tittel=AktivKristendom - Om oss}}</ref> I 2020 ble medievirksomheten overført til stiftelsen ''Bcc.Media Foundation''. Stiftelsen er en del av BCC-forbundet. ====Youth Exchange Program (YEP)==== YEP er et frivillig internasjonalt utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år med tilhørighet til menigheten fra forskjellige deler av verden.<ref name="YEP">{{Kilde www|utgiver=bcc.no|tittel=YOUTH EXCHANGE PROGRAM|url=http://bcc.no/youthexchangeprogram/|besøksdato=2018-07-04}}</ref> Formålet med YEP er ifølge BCC å gi ungdommene bedre kjennskap til menighetens trosgrunnlag og historie, gi opplæring i misjonsarbeid og menighetsliv, opplære i, og spre kunnskap om norsk språk og kultur, bidra til respekt og toleranse gjennom samarbeid i et multikulturelt miljø, og tilrettelegge for frivillig innsats på menighetens konferanser og prosjekter. YEP har et bredt spekter av undervisning og aktiviteter.<ref name="YEP"/> Deltakere i YEP deltar på egne møter for ungdom, får bibelundervisning og har gruppearbeid i bibelstudier. === Global utbredelse === Kronologisk har misjonsarbeidet hatt fokus som følger:<ref>{{Kilde www|tittel=BCC – Vår historie|url=http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-historie|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2012-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120210004236/http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-historie|url-status=død}}</ref> * [[1930-årene]]: [[Skandinavia]] * [[1950-årene]]: [[Europa]] * [[1960-årene]]: [[Øst-Europa]], [[USA]] og [[Canada]] * [[1970-årene]]: [[Sør-Amerika]], [[Afrika]], [[India]], [[Finland]] * [[1980-årene]]: [[Kina]], [[Sovjetsamveldet]], [[Indonesia]], [[Israel]], [[De forente arabiske emirater]] m.fl. ==== Vest-Europa ==== I 1953 var William Gilbu fra [[Sandefjord]] på studiereise i Tyskland for å innhente inspirasjon til bygging av [[Sandar Yrkesskole]] som han var rektor for. På reisen fikk han knyttet kontakt med en gruppe kristne i [[Hamburg]].<ref>{{Kilde www|url=https://dcg-deutschland.de/hamburg/|tittel=DCG Hamburg|forlag=DCG Deutschland}}</ref> Året etter besøkte også [[Elias Aslaksen]] denne gruppen, og dette ledet videre til en invitasjon til den årlige Philadelphia-konferansen i [[Leonberg]] i Syd-Tyskland. I 1955 reiste Aslaksen til Leonberg sammen med Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith, med ungdommene Arild Tombre og David Nielsen som henholdsvis tolk og sjåfør. De ble invitert inn i stua til [[Christian Röckle]], grunnlegger av [[Philadelphia-bevegelsen]]. Der var også representanter fra Den Apostoliske Kirke i Danmark og England, samt predikanter fra Sveits.<ref>Memoarer fra Arild Tombre</ref> Röckle hadde arrangert konferanser i Leonberg siden 1946,<ref>{{Kilde www|url=http://www.religio.de/lex/Daten/P/philadelphia.html|tittel=Philadelphia-Bewegung|forlag=Religio}}</ref> men utover 1950-årene var hans helse blitt svekket, og det var hans nærmeste medarbeider Eugen Belz som ledet møtene. Her var det et mangfold av både deltakere og forkynnere, og de norske gjestene fikk også taletid. Forkynnelsen deres ble godt mottatt, og førte til invitasjoner til mange kristne forsamlinger, ikke bare i Tyskland, men også i mange andre europeiske land.<ref>{{Kilde www|tittel=Mon hva det blir av denne mann? - Aslaksen i Leonberg|url=http://www.brunstad.org/no/biografi/mon-hva-det-blir-av-denne-mann|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2011-11-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106023904/http://www.brunstad.org/no/biografi/mon-hva-det-blir-av-denne-mann|url-status=død}}</ref> Dette ble springbrettet til en utstrakt misjonsvirksomhet i Vest-Europa. Da det første sommerstevnet på Brunstad ble avholdt i 1957 var det installert tolkeanlegg for å kunne tilby simultantolking til de utenlandske deltakerne. Deltakelsen på konferansene i Leonberg fortsatte frem til Eugen Belz i midten av 1960-årene ble avløst av en ny møteleder som ikke ønsket et videre samarbeid. De første kontaktene på kontinentet var imidlertid etablert før Gilbu reiste til Hamburg. To tyske soldater som tjenestegjorde i Norge under [[andre verdenskrig]] fikk uavhengig av hverandre kontakt med de norske «vennene», og etter krigen holdt de kontakten med brevveksling. Den ene var Heinz Gries som bosatte seg i [[Köln]] etter krigen. Den andre var August Schneider som satt fire år i russisk fangenskap i [[Sibir]] hvor han også reddet livet til sin medsoldat [[Franz Beckert]] som ble olympisk mester i turn under [[Sommer-OL 1936]] i [[Berlin]]. Etter løslatelsen bosatte Schneider seg i landsbyen Waldhausen i kommunen [[Altheim]], ikke langt fra [[Stuttgart]]. Da de norske brødrene reiste til Tyskland ble Schneider tilskrevet av sin kontakt i Norge slik at han kunne treffe dem i Leonberg. Gjermund Skreosen dro også til Tyskland og bosatte seg i Pfortsheim hvor han i 1961 etablerte bladet ''Das Leben'', tilsvarende [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag|''Skjulte Skatter'']] på norsk. Philadelphia-bevegelsen holdt ikke bare møter i Leonberg. I 1956 deltok de norske brødrene også på et Philadelphia-møte i [[Bochum]] som ikke ligger langt fra grensen til [[Nederland]]. Der kom de i kontakt med den nederlandske predikanten Johan Braaksma som inviterte dem over til Nederland. Der traff de så engelske Reg Williams som ble en kontakt for videre misjonsvirksomhet i [[England]]. I 1960 kom de norske brødrene i kontakt med Carl Zürcher som var fra den tysktalende delen av Sveits, og det ble starten på misjonsvirksomheten i Sveits. Zürcher reiste til Norge i 1961 og besøkte påskestevnet i Oslo. Hans sønn Christen Zürcher var også med, men budskapet de hadde hørt falt ikke i god jord hos lederne av forsamlingen Christen Zürcher tilhørte i Flawil. Det ble sågar trykket opp et flyveblad med overskriften «Warnung vor Irrlehren» der det ble advart mot læren til nordmennene.<ref name="irrlehren">{{Kilde bok|tittel=Warnung vor Irrlehren|etternavn=Kiene|fornavn=Paul F.|sitat=En traktat kom oss i hende, der den norske forfatteren Elias Asaksen fremsetter uhørte karakteristikker av vår herre og frelser Jesus Kristus.}}</ref> En måned senere valgte Christen Zürcher å forlate sin opprinnelige forsamling og de begynte å holde egne husmøter. Utpå sommeren inviterte de danske David Nielsen til å bosette seg i Sveits for å bistå med menighetsarbeidet. I 1965 gikk Carl Zürcher til innkjøp av eiendommen Aach som han to år senere omdøpte til Sonnmatt og overførte til menigheten.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Norweger» feierten Jubiläum|avis=Tagblatt|dato=2015-09-10|url=https://www.tagblatt.ch/ostschweiz/wil/norweger-feierten-jubilaeum-ld.463158}}</ref> Carl Zürcher hadde også kontakter i Østerrike, og i 1962 reiste sønnen Christen sammen med David Nielsen til nabolandet hvor de holdt møter i Altaussee og Gröbming. Slik startet også virksomheten i Østerrike. I perioden 1953 til 1967 ble det gjennomført 52 misjonsreiser som er dokumentert gjennom ca. 500 reisebrev. Disse dannet grunnlaget for bokverket ''Menighetens utvikling i Vest-Europa'' som ble utgitt av [[Skjulte Skatters Forlag]] i 2014. ==== Øst-Europa ==== BCC har drevet misjonsarbeid bak [[jernteppet]] siden 50-tallet, både i [[Ungarn]], [[Polen]], [[Romania]], [[Jugoslavia]], [[Tsjekkoslovakia]], Sovjetsamveldet, [[Ukraina]] etc.<ref>[[DKM Forum|Forumsenteret]] BCC, utstillingen: 'Misjon i Øst-Europa'</ref> Da det var strengt forbudt med kristen virksomhet i flere av disse landene, ble kristen litteratur og annet humanitært materiell som kunne vekke mistanke om misjonsvirksomhet, ofte innbakt i vaskepulver og andre husholdningsvarer. Misjonærene booket ofte inn på hotell sammen med andre turister, og under private besøk ble bilen ofte parkert godt skjult i utkanten av bebyggelsen. Under disse vanskelige forholdene var det vekkelse. De kom sammen til såkalte 'stevner' i privathusene, men var ytterst forsiktige. De kunne ikke slippe inn mer enn to og tre av gangen, og sangene ble sunget på lavt 'volum'. På 80-tallet kunne det være opp til 200 personer til stede i samme hus. ==== Amerika ==== Brunstad Christian Church har drevet enkel misjon i [[USA]] siden [[mellomkrigstiden]],<ref name="DKM – histore"/> men det ble ingen forsamlinger der før på 1960-tallet. I Amerika har BCC i dag to større stevnesteder. Utbredelsen i [[Canada]] og [[Sør-Amerika]] startet ikke før på midten av 1970-tallet, hvor det ble etablert forsamlinger i flere av de søramerikanske landene. ==== Afrika ==== Utbredelsen i [[Afrika]] startet på 1970-tallet, men forsamlinger kom ikke før på 1980-tallet, spesielt i land som [[Egypt]], [[Kenya]], [[Kamerun]], [[Uganda]], [[Etiopia]] og [[Eritrea]]. Etter [[apartheid]]s fall har også BCC hatt større vekst i [[Sør-Afrika]]. ==== Asia ==== I 1970-årene fikk BCC kontakter i India, og senere har det vært drevet misjonsvirksomhet i blant annet [[Kina]] og [[Singapore]]. De arrangerer nå også årlige stevner i [[Israel]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.brunstad.org/no/Aktuelt/Samv%C3%A6r/Ditt-lovede-land-%E2%80%93-stevne-i-Israel/|tittel=Ditt lovede land – stevne i Israel|utgiver=Brunstad.org|besøksdato=27. januar 2011|arkiv-dato=2010-10-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101031091813/http://www.brunstad.org/no/Aktuelt/Samv%C3%A6r/Ditt-lovede-land-%E2%80%93-stevne-i-Israel/|url-status=død}}</ref> [[Sigurd Bratlie]] regnes av mange som en av de største misjonærene i BCC.<ref>{{Kilde www|utgiver=brunstad.org|tittel=Sigurd Bratlie – En Guds apostel|url=http://www.brunstad.org/no/biografi/sigurd-bratlie-en-guds-apostel|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2011-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111109052002/http://www.brunstad.org/no/biografi/sigurd-bratlie-en-guds-apostel|url-status=død}}</ref><ref>Kåre J. Smith. ''Hyrde og profet'', side 60, ISBN 82-92493-13-1</ref> Han hadde en omfattende misjonsvirksomhet i hele verden. Høsten 1978 ble han innbudt til [[Bagdad]] i [[Irak]] av egypteren og atomfysikeren Sobhi Youssef som han hadde truffet i [[Tyskland]] noen måneder før. Bratlie var på misjonsreise, hadde nylig vært i [[India]], og var på vei til [[Egypt]], da han tok innom sin nye venn Youssef i Bagdad<ref>[[DKM Forum|Forumsenteret]] BCC, utstillingen: 'Bratlie i Bagdad'.</ref>, som var utdannet atomfysiker ved universitetet i [[Kairo]], og hadde en stilling ved det prestisjetunge [[Al-Mustansiriya University]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny ambassadør til Bratlie|avis=VG|dato=9. februar 1979|etternavn=Sørensen|fornavn=Inge}}</ref> Her drev han forskning og underviste den irakiske eliten i kjernefysikk. Når Bratlie kom, holdt de møter i Youssefs hjem på kveldstid i flere dager.<ref>Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener" side 219, ISBN 82-91305-83-8, 2003</ref> Det kom mellom 20 og 50 personer på disse møtene hver kveld. En kveld ble imidlertid alle møtedeltakerne arrestert av det irakiske politiet, noe som innledet en svært vanskelig tid for Bratlie, som da snart var 74 år. Han ble satt på glattcelle over lang tid, forhørt og truet. Han selv satt det hele i et større perspektiv, så det som en del av sin åndelige utdannelse, og sa senere med humoristisk snitt<ref>Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener", 2003, side 230, Bratlies tale på Brunstad når han kom tilbake</ref> ''"Så blir du kommandert med ansiktet mot veggen, bind for øyet, hva skal de nå? Da spørs det da. Det er en prøve altså, javel. … Kommer du til hvile, da kan de kommandere og greie akkurat som de vil. Så kan de også sette revolveren i panna på deg. Du vet de skyter ikke uten Gud vil"''. Bratlies fengslingsopphold resulterte i en økende interesse for BCCs budskap verden over. Men også i Norge ble det mye oppmerksomhet både i medier og hos de norske myndighetene, og selv kongen sendte et telegram til myndighetene i Irak med anmodning om frigivelse for Bratlie. Både [[Knut Frydenlund]], [[Thorvald Stoltenberg]] og [[Finn Kristensen]] var senere på Brunstad for å lære BCC og stevnestedet bedre å kjenne.<ref>Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener", 2003, side 241, Politikere på besøk</ref> ==== Oseania ==== BCC har tre menigheter i [[Australia]] og en på New Zealand. == Organisasjon == [[Fil:MoteDKMpaaBCC.jpg|thumb|Full sal under et møte på [[Oslofjord Convention Center]] i Vestfold. {{byline|BCC Media, 2008}}]] Den norske foreningen BCC Norge ledes av et sentralt styre på tre, som per 2021 består av to menn og en kvinne. Styret velges av BCC Norges landsmøte som består av representanter valgt fra de norske lokalmenighetene. Hver lokalmenighet ledes av én tilsynsmann (forstander) eller flere menighetsforstandere som vanligvis ikke har en teologisk utdanning,<ref>{{Kilde www|utgiver=Brunstad Christian Church|tittel=Menighetslivet|url=http://www.brunstad.org/no/Om-oss/Menighetslivet/|besøksdato=4. februar 2011|arkiv-dato=2011-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110305173743/http://www.brunstad.org/no/Om-oss/Menighetslivet/|url-status=død}}</ref> og hver menighet har sitt eget årsmøte og lokale styre. Menigheten har demokratiske prosesser i flere praktiske organer i sin organisasjon,<ref>{{Kilde www|utgiver=brunstad.org|tittel=Med demokratisk flertall inn i fremtiden|url=http://www.brunstad.org/no/siste-nytt/med-demokratisk-flertall-inn-i-fremtiden|besøksdato=2012-07-23|arkiv-dato=2012-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121006041510/http://www.brunstad.org/no/siste-nytt/med-demokratisk-flertall-inn-i-fremtiden|url-status=død}}</ref> mens innsetting av forstandere samt bibelske eller åndelige spørsmål blir avgjort ved [[konsensus]]. BCC mener selv dette gir en bedre og grundigere saksprosess enn ved ren demokratisk avstemning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steinar Moe & Kåre J. Smith|utgivelsesår=2007|tittel=De skal støtes ut|forlag=REFLEX-Publishing|isbn=82-996599-5-7|kommentar=Side 197–200}}</ref> Forstandere i BCC lønnes ikke for oppgaver som forkynnelse og sjelesorg.<ref name="dettetrorvi173">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e9d127d8bcd28a528ed4b7f12cfb3819|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-06-04|verk=www.nb.no}}</ref> De vanligste vervene i en lokalmenighet er menighetsforstander, ungdomsleder, søndagsskoleleder og musikkleder, samt et stort utvalg av andre mer eller mindre praktiske oppgaver. Brunstad Christian Church er tilknyttet et [[forlag]], [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag]], med ansvarlig redaktør Sigurd Johan Bratlie, som i hovedsak utgir bøker og skrifter som er skrevet av fremtredende og historiske personer innen BCC. Forlagets sentrale publikasjon er bladet ''[[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag|Skjulte Skatter]]'', som har kommet ut månedlig siden [[1912]].<ref name="dettetrorvi173"/> I tillegg utgis ''[[Mandelblomsten]]'', et blad rettet mot barn og unge. [[Dugnad]] er en av de viktigste bærebjelkene i driften av menigheten lokalt og internasjonalt, og har lang tradisjon i BCC. Mens det har vært betydelig medieoppmerksomhet rundt lederskapet i BCC, har det vært magrere med faglig tilnærming. I 2015 skrev Are Fjøsne en [[masteroppgave]] ved [[Det teologiske menighetsfakultet]] der tema var lederskap i Brunstad Christian Church. Han fant at ledelsen var nokså urokkelig når det gjaldt [[teologi]], men at det i praktiske spørsmål var tilrettelagt for en desentralisert beslutningstakning ved at medlemmene i stor grad ble gitt mulighet til å ta del i beslutningsprosessene.<ref>Fjøsne, Are: ''[https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/416701/AVH505-kand-nr-5002-masteravh-Fj%25C3%25B8sne-navn.pdf Lederskap i Brunstad Christian Church] {{Wayback|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/416701/AVH505-kand-nr-5002-masteravh-Fj%25C3%25B8sne-navn.pdf|date=20161101042445 }}'', [[Det teologiske menighetsfakultet]], 2015</ref> == Samarbeid med andre kristne == Da Johan O. Smith omvendte seg som ungdom, oppsøkte han flere kristne forsamlinger, men fant ingen som delte hans oppfatning av Bibelen. De kristne ledere han snakket med, ristet også på hodet av det de kalte vrangforestillinger. Da han lot seg døpe i en kristen forsamling skal han ha fått dette vitnesbyrdet fra [[Erik A. Nordquelle]] som utførte dåpsritualet: «Deg, Smith, blir det aldri noe greie på».<ref name="forunderlig">{{Kilde www|url=https://berntaksel.no/2016/07/johan-oscar-smith-forunderlig-historie-del-2/|tittel=Johan Oscar Smith: En forunderlig historie – del 2|besøksdato=2024-06-04|dato=2016-07-07|fornavn=Bernt Aksel|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=Bernt Aksel Larsen {{!}} Blogg}}</ref> Rundt 1910 hadde han et gryende samarbeid med [[Thomas Ball Barratt]] i [[pinsebevegelsen]], men var uenig med ham i deler av forkynnelsen, særlig rundt dette med at «syndelegemet blir borttatt ved Åndens dåp», noe Pinsebevegelsen senere har gått tilbake på.<ref> {{Kilde www|utgiver=vekterropet.com|forfatter=Gjermund Kvamme|utgivelsesdato=|tittel=Pinsevekkelsen i det 19 århundre|url=http://www.vekterropet.com/39366620|besøksdato=26. februar 2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201201909/http://www.vekterropet.com/39366620|arkivdato=2014-02-01|url-status=død}}</ref> Selv om ulikhetene førte til avstand mellom Smith og Barratt, beholdt de likevel respekten for hverandre. Utover 1920- og 1930-årene ble det imidlertid skarpere ordskifte mellom de to frikirkelige bevegelsene, noe som i 1937 kulminerte i boken ''Jesus - den syndfrie'' der pinseforstander Sveinung H. Lærum gikk til angrep på kristologien til Johan O. Smith og hans venneflokk. Barratt var ikke enig i alle av forfatterens karakteristikker,<ref>{{ Kilde bok|utgivelsesår=1937|tittel=Utsyn|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk luthersk misjonssamband|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020013083193_001|side=4}}</ref> men skrev etterord i boken hvor han formulerte seg slik: «Det er mitt håb at alle kristne venner vil reise sig mot denne urene sed, dette villgress som søker å bane sig vei blandt de kristne».<ref name="ringerikesblad"/> [[Elias Aslaksen]] skrev et skarpt tilsvar til dette, og selv om de aldrende herrer Smith og Barratt unngikk å gå i direkte personlig konfrontasjon med hverandre, var uforsonligheten nå dyptgående.<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Bratli, Kjell Arne|utgivelsesår=1997|tittel=Seilas mot himmelens kyst|isbn=8291305323|forlag=Skjulte skatters forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120908055|side=211}}</ref> I mange år var forsamlingen fortsatt liten og fikk beskjeden oppmerksomhet i kristen-Norge. Dette endret seg på 1930-tallet i forbindelse med en [[vekkelse]]skampanje i Valdres, hvor blant andre den musikalske og karismatiske [[Elihu Pedersen]] trakk mengder av mennesker og særlig ungdom til vekkelsesmøter. I [[Bagn]] oppsto en skarp strid i bygda der både lensmann og prest med flere engasjerte seg. Oppmerksomheten spredte seg til sentrale kristne autoriteter og resulterte i en serie med meningsutvekslinger i avisene, og statskirkelige - som egentlig betraktet pinsebevegelsen som et brysomt utskudd - brukte plutselig Barratt og Lærum som teologisk referanse for «vranglæren disse smithevennene førte med seg».<ref name="ringerikesblad">{{Kilde avis|tittel=„Den mest åpenbare vranglære“|avis=Ringerikes Blad|dato=2. februar 1937}}</ref> Elias Aslaksen holdt senere en rekke møter i Oslo og hadde flere disputter med ledere av andre dissentermenigheter.<ref name="velgeren">{{Kilde avis|dato=27. mai 1946|tittel=Bøker|avis=Velgeren|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19460527_43_119_1|side=4|sitat=Bjerkreim påviser at deres største avvikelse fra Bibelens lære er deres lære om Kristi guddom. De nekter likefrem at Jesu var Gud.}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bratli, Kjell Arne|utgivelsesår=1998|tittel=En Herrens kriger|isbn=8291305412|utgivelsessted=Tananger|forlag=Skjulte skatters forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903021|side=116}}</ref> Dessuten møtte Sigurd Bratlie motbør fra flere av sine slektninger innen pinsebevegelsen. {{sitat|Smiths Venner er såpass særpreget i sin lære at det ikke faller naturlig med samarbeide med de andre kirkesamfunnene.|Asbjørn Svartvasmo, Prost i Trondenes Prosti, 1978<ref>''Fra bispedømmets eldste kirke til «Den hellige familie»'', Nordlys, 9. juni 1978</ref>|right}} Det var i hovedsak teologisk uenighet som skapte konflikt og isolasjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hønefoss|utgiver=Ringerike kommune|side=29|sitat=Men deres lære om Kristus og om forsoningen skaper et markert skille mellom dem og alle andre kristne samfunn i Norge. Gruppen er også sterkt eksklusiv og polemisk mot andre. Dette skaper avstand og uforstand og hindrer at Smiths venner får innflytelse i bysamfunnet.|url=https://www.nb.no/items/6e8121c74f6879957712268f6474313d?page=37|dato=1968-01-02}}</ref> I midten av 1940-årene utkom boken «Falsk lære» av indremisjonsforkynner og stortingspolitiker [[Endre Vestvik]] hvor «smithianernes» teologiske villfarelser og utspekulerte sjelefiske fikk det glatte lag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Falsk lære|avis=Utsyn|dato=27. januar 1946|url=https://www.nb.no/items/05c8125f267018756815fe9a2f2731f6?page=7}}</ref> I boken ''Sekter i søkelyset'' beskrev Sofus Anker-Goli i 1950 Smith-vennene som et sektvesen som brukte andre kristne forsamlinger som misjonsmark, og beskyldte dem for å så splittelse og spre vranglære blant andre kristne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cca279223d6a2efd08cd37b9561e8170|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-06-04|verk=www.nb.no}}</ref> Tilsvarende retorikk ble anvendt hos [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap|Indremisjonsselskapet]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Vranglærene behandlet på Indremisjonsselskapets arbeidsmøte i Oslo.|avis=Totens Blad|dato=17. januar 1952|sitat=Felles for dem alle er også at de hovedsakelig driver sin virksomhet ved kolportasje og at de er svært ivrige og pågående.}}</ref> Blant [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] ble det distribuert tydelige advarsler mot «smithianerne» og deres «uhyggelige villfarelse» i et skriv forfattet av skolestyrer Øyvind Andersen ved den kristne skolen [[Fjellhaug utdanningssenter|Fjellhaug Misjonshøgskole]] i 1942.<ref>Rundskriv av Øyvind Andersen, Fjellhaug Misjonshøgskole «Derfor er det en uhyggelig villfarelse når smithianerne hevder troen som forutsetning for å gjøre lovgjerninger eller definerer den som å bestå i å gjøre lovgjerninger. Etter Guds ord står det å tro og det å gjøre lovgjerninger i den skarpeste motsetning til hverandre.»</ref> Disse advarslene førte til at de som bekjente seg til Johan O. Smiths lære ble utestengt fra bedehus og forsamlingslokaler.<ref>Follesø, Thomas: ''Askøy samskipnad av N.L.M. gjenom 50 år, 1912-1962'', s. 80-81</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uenighet om bruken av det planlagte bedehus i Breiskallen|avis=Samhold|dato=15. mars 1954|sitat=Sektene dukker opp som sopp etter regnvær i alle slags avskygninger - Jehovas Vitner, Mormoner, Smith-venner og snart får vi jesuitter, - og hvis alle disse skal kunne disponere huset får vi snart strid og uro i kretsen.}}</ref> Dissenterloven ble tidvis også brukt til å forby utleie skoler og andre offentlige lokaler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bare medlemmer av statskirken får bruke Solstad skole på Andørja som møtelokale|avis=Harstad Tidende|dato=8. januar 1955}}</ref> Tilsvarende advarsler har blitt distribuert i andre land.<ref name="irrlehren"/> I 1990 vakte det reaksjoner i lokalsamfunnet at biskop [[Håkon E. Andersen]] nektet BCC å bruke [[Borre kirke]] under en begravelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ble nektet Borre kirke|avis=Gjengangeren|dato=10. januar 1990}}</ref> Avgjørelsen ble forsvart av prost Astor Kvistad som samtidig proklamerte at Smiths Venners «fantasifulle idéer» sto så fjernt fra Den norske kirkes kristologi at de ikke skulle lyde i et vigslet kirkehus.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kirkehuset og kirkens kristus-tro |avis=Gjengangeren|dato=16. januar 1990|sitat=Forhåpentligvis sto det tydelig for de fleste av leserne hvor stor avstanden er fra disse fantasifulle ideer og over til den bekjennelse til Kristus og frelsen som kristenheten til alle tider har gjenfunnet i Den hellige skrift.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Reaksjoner på avvisningen i Borre kirke|avis=Gjengangeren|dato=22. januar 1990|sitat=Endelig nevnte prosten at kapellet, som kommunalt lokale, er åpent for alle forsamlinger, også Jehovas Vitner som ved siden av Smiths Venner er de som står fjernest fra kirken i Kristus-læren.}}</ref> I 1992 gikk kapellan Audun Erdal ut med sterke advarsler mot BCC og mente at trossamfunnet var på randen av oppløsning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kapellan advarer mot Smiths Venner|avis=Stavanger Aftenblad|dato=21. oktober 1992}}</ref> De steile frontene medførte at BCC ble holdt utenfor økumenisk arbeid og samarbeid på tvers av kirkesamfunnene i Norge.<ref>''Statskirken og dissentere samles på Park Hotel til konferanser'', Sandefjords Blad, 10. mars 1963 «Sekter som Jehovas Vitner, Mormonerne, Smiths Venner og adventistene skal ikke delta.»</ref><ref>''Hamars største felleskirkelige arrangement'', Hamar Arbeiderblad, 15. november 1989 «Avstanden til Den katolske kirke, Adventistene og Smiths Venner er åpenbart for stor til at det har falt seg naturlig å tilby disse en plass i selskapet.»</ref> I 1989 ble det på årsmøtet fremmet et forslag til vedtektsendring i [[Norges Frikirkeråd]] som ville ha gitt BCC muligheten til å bli tatt opp som medlem, men forslaget ble nedstemt.<ref>''Kirken må være med på Lillehammer-OL'', Fædrelandsvennen, 15. februar 1989 «Årsmøtet avviste et lovendringsforslag om å stryke ordet «evangelisk» fra lovene. Det betyr at katolske kirkesamfunn, adventister, Smiths Venner og en del andre mindre grupperinger og menigheter fortsatt ikke kan søke om medlemskap.»</ref> Innad i BCC var det imidlertid ingen skuffelse over å ikke å bli tilbudt deltakelse i et slikt samarbeid, og isolasjonen fant sitt motstykke i forkynnelsen der man priste seg lykkelige over å være utskilt fra «den religiøse verden». Fra slutten av 1800-tallet var det hyppige offentlige ordskifter mellom statskirkelige og frikirkelige der man yndet å karakterisere motparten som ''den store skjøge'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e05260a6d4a068fa873dd837eeef9de4?page=0|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-06-04|verk=www.nb.no}}</ref> og [[Sigurd Bratlie]] adopterte deler av denne retorikken da han i 1946 skrev boken ''Bruden og Skjøgen og de siste tider''.<ref>[[Sigurd Bratlie|Bratlie, Sigurd]]: [https://www.nb.no/nbsok/nb/cb17befc52ba4239d46cc40ca154696f?lang=no#0 Bruden og skjøgen og de siste tider] Skjulte Skatters Forlag, 1945, ISBN 8291305633</ref> Fra nøytralt religionsvitenskapelig hold har disse læremessige forskjellene blitt tonet ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/universitetet-i-sorost-norge-partner/smiths-venner-og-utstotelse/993996|tittel=Smiths venner og utstøtelse|besøksdato=2024-06-04|dato=2007-08-26|fornavn=Universitetet i|etternavn=Sørøst-Norge|fornavn2=Jon Olav|etternavn2=Skålid|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Utover 2000-tallet ble forholdet til andre kristne gradvis myket opp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2018/02/19/bcc-og-andre-kristne/|tittel=BCC og andre kristne|besøksdato=2024-06-04|dato=2018-02-19|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> Blant annet samarbeider BCC med Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.<ref>{{Kilde www|url=http://smithsvenner.org/bcc-no/nasjonal-konferanse-om-seksuelle-overgrep/|tittel=Smiths Venner – Brunstad Christian Church – Nasjonal konferanse om seksuelle overgrep|besøksdato=2024-06-04|dato=2018-06-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180629021915/http://smithsvenner.org/bcc-no/nasjonal-konferanse-om-seksuelle-overgrep/|url-status=yes}}</ref> I 2016 ble tidligere styremedlem i BCC [[Bernt Aksel Larsen]] spaltist i den kristne avisen [[Vårt Land]] i spalten ''Fra sidelinjen'', senere ble han avløst av Berit Hustad Nilsen som styreleder og informasjonsansvarlig. Trossamfunnets stevnesenter [[Oslofjord Convention Center]] har også blitt hyppig brukt av andre kristne bevegelser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pinsebevegelsen.no/news/led-15.html|tittel=Pinsebevegelsen:LED 15|besøksdato=2024-06-04|dato=2018-06-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180629021951/http://www.pinsebevegelsen.no/news/led-15.html|url-status=yes}}</ref> I 2019 ble BCC tatt opp i [[Norges Kristne Råd]] som medlem med observatørstatus.<ref>{{Kilde www|url=https://norgeskristnerad.no/2019/11/21/brunstad-christian-church-inn-i-nkr/|tittel=Brunstad Christian Church inn i NKR|forlag=Norges Kristne Råd}}</ref> Da det i 2021 ble aktuelt å ta BCC opp som fullverdig medlem, stilte både Den norske kirke og Pinsebevegelsen seg negativ til dette, og ville beholde BCCs som observatørmedlem. Da spørsmålet skulle avgjøres hadde Pinsebevegelsen snudd,<ref>{{Kilde avis|tittel=Pinsebevegelsen snur: Ønsker BCC velkommen|avis=Dagen|dato=15. september 2021|url=https://www.dagen.no/nyheter/pinsebevegelsen-snur-onsker-bcc-velkommen/}}</ref> og BCC ble innvilget fullverdig medlemskap.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brunstad Christian Church tatt opp som fullverdig medlem av Norges Kristne Råd|avis=Vårt Land|dato=15. september 2021|url=https://www.vl.no/religion/2021/09/15/akkurat-na-brunstad-christian-church-far-bli-medlem-av-norges-kristne-rad/}}</ref> == Kritikk == Helt siden starten har Brunstad Christian Church blitt møtt med kritikk, både fra kristne miljøer og fra sekulært hold. Idag møter BCC fortsatt kritikk fra flere hold. Frem til 1990-årene var det i hovedsak teologiske spørsmål som skapte kritikk mot BCC. En vanlig misoppfatning som ble formidlet om BCCs kristologi var at det ble forkynt at Jesu forsoningsverk ikke var tilstrekkelig, og at de kristne selv måtte ordne med sin egen forsoning.<ref>{{ Kilde avis|dato=30. juni 1959|avis=Porsgrunns Dagblad|tittel=Smith-vennene samles på internasjonalt stevne i Stokke|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19590630_45_146_1|side=5|sitat=Hvis ikke Kristus hadde et syndig kjød, kunne han ikke være vårt forbilde, sier Smith-vennene. Vi må bringe i stand vårt eget forsoningsverk. Gjerninger er hovedsaken. }}</ref> Mange mente også at man ved å forkynne at Jesus hadde en menneskenatur benektet Jesu guddommelighet.<ref name="velgeren"/> Det var en større konflikt på begynnelsen av 1990-tallet, da ca. 450 medlemmer forlot BCC.<ref>Kjell A. Bratli ''Korsets Vei'' 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 205</ref> Hovedårsaken var uenighet om hvem som skulle inngå i menighetens lederskap.<ref>Kjell A. Bratli ''Korsets Vei'' 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 201 – 205</ref> Noen tidligere medlemmer har gjort seg bemerket gjennom å publisere kritiske utsagn om BCC. Blant disse er [[Alf Gjøsund]] og [[Johan Velten]]. Velten skrev i 2002 boken ''Ansatt av Gud - Et kritisk søkelys mot Smiths venner''.<ref name="VeltenBok">{{Kilde bok|forfatter=Johan Velten|utgivelsesår=2002|tittel=Ansatt av Gud, et kritisk søkelys på Smiths venner|forlag=Genesis|isbn=978-82-476-0249-2|kommentar=En kritisk betraktning av Brunstad Christian Church, skrevet av et tidligere medlem som forlot bevegelsen i 1972}}</ref> Alf Gjøsund har vært kritisk til Brunstad Christian Churchs teologi, og skildrer i sin bok ''Seier likevel'' den vanskelige prosessen med å skille sant fra usant i tankegodset han bar på.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alf Gjøsund|utgivelsesår=2004|tittel=Seier likevel|forlag=Lunde|isbn=9788252045963|kommentar=En kritisk betraktning av Brunstad Christian Churchs teologi}}</ref> Gjøsund ble senere redaktør for religion og debatt i den kristne avisen [[Vårt Land]] og har gitt BCC ros for det han har kalt «en stille revolusjon» på grasrotplan i bevegelsen hvor det er tatt et oppgjør med mange av de ytre særtrekk som i mange tiår hadde vært trossamfunnets kjennetegn utad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/meninger/kommentar/2017/10/16/en-sjanse-til-smiths-venner/|tittel=En sjanse til Smiths venner|besøksdato=2024-06-04|dato=2017-10-16|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> I forbindelsen med debatten om opptak av BCC som fullverdig medlem av Norges kristne råd karakteriserte Gjøsund de siste tiårenes utvikling i BCC for «et mirakel».<ref>{{Kilde avis|tittel=– Norges Kristne råd kan stanse et mirakel|avis=Vårt Land|dato=13. september 2021|url=https://www.vl.no/meninger/kommentar/2021/09/13/norges-kristne-rad-kan-stanse-et-mirakel/}}</ref> De senere år har trossamfunnet gjentatte ganger vært utsatt for beskyldninger om at sentrale ledere har beriket seg på medlemmenes bekostning. Med dette som bakgrunn valgte [[Økokrim]] i 2017 å iverksette en hemmelig etterforskning av [[Kåre J. Smith]] og [[Bernt Aksel Larsen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Økokrim-sak mot tidligere Smiths Venner-ledere henlagt|avis=Dagens Næringsliv|dato=17. august 2020|url=https://www.dn.no/jus/okokrim/elisabeth-harbo-lervik/kare-smith/okokrim-sak-mot-tidligere-smiths-venner-ledere-henlagt/2-1-859029}}</ref> I 2020 ble de begge renvasket av Økokrim som valgte å henlegge saken som «intet straffbart forhold bevist».<ref>{{Kilde avis|tittel=Økokrim etterforsket BCC-profiler for grov økonomisk utroskap – nå er de renvasket|avis=Vårt Land|dato=17. august 2020|url=https://www.vl.no/religion/2020/08/17/okokrim-etterforsket-bcc-profiler-for-grov-okonomisk-utroskap-na-er-de-renvasket/}}</ref> == Litteratur == '''Brunstad Christian Church''' * [[Kåre J. Smith|Smith, Kåre J]]. ''Hyrde og profet, en veiledning i hyrdetjeneste og menighetsliv''. [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag]], 2004 ISBN 82-92493-13-1 * Bratli, Kjell Arne. ''En herrens tjener : Sigurd Bratlie 1905–1996''. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2003 ISBN 82-91305-83-8 * Bratli, Kjell Arne. ''Brunstad, Paradis Rett Forut''. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2000 ISBN 82-91305-67-6 * Bratli, Kjell Arne. [https://web.archive.org/web/20131102071629/http://www.ka-bratli.com/nor_seilas.htm Seilas mot himmelens kyst] : en beretning om Johan Oscar Smith''. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1997 ISBN 82-91305-32-3'' * Bratli, Kjell Arne. ''Korsets vei : en fortelling om Smiths venner''. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1995 ISBN 82-91305-23-4 * [[Johan O. Smith|Smith, Johan Oscar]]. ''Johan O. Smiths etterlatte brev''. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1992 ISBN 82-992592-1-5 '''Kritikere''' * Gjøsund, Alf. ''Seier likevel : min vei ut av trossamfunnet Smiths venner''. Lunde, 2004 ISBN 82-520-4596-0 * Velten, Johan. ''Ansatt av Gud : et kritisk søkelys på Smiths venner''. Genesis, 2002 ISBN 82-476-0249-0 * Velten, Johan. ''Smith's venner : minner og refleksjoner : et personlig tilbakeblikk fra en som valgte å gå i 1972''. Eget forlag, 1992 '''Akademisk''' * Block-Hoell, Nils. «Smiths venner : en eiendommelig norsk dissenterbevegelse». I: ''Tidsskrift for Teologi og kirke'', 1956 * Erdal, Audun. «Smiths venner : innblikk i en norsk frimenighets oppkomst og egenart». I: ''Tidsskrift for Teologi og Kirke'' 2/1987 * Lie, Geir. «Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?». [https://web.archive.org/web/20090325203002/http://www.refleks-publishing.com/Files/Smiths%20Venner.pdf artikkel] fra tidsskriftet ''Baptist'' * Kringleboth Sødal, Helje. ''Barn med ulik tro: Møte med livssynsmangfoldet i skole og barnehage'' HøyskoleForlaget, 2000 ISBN 82-7634-291-4 * Moe, Steinar. ''De skal støtes ut : utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang''. Refleks publ., 2007 ISBN 82-996599-5-7 * Moe, Steinar. ''Hva lærer Smiths venner? : et bidrag til konfesjonskunnskap'' Færder forlag, 2002 ISBN 82-7911-038-0 * Moe, Steinar. «Smiths venner : trossamfunnet uten navn» I: ''Humanist'', nr 1 (2001) * [https://web.archive.org/web/20050903160710/http://www-bib.hive.no/tekster/lu/moe-s/smiths-01/ Moe, Steinar. Fokus på Smiths Venner] * [https://web.archive.org/web/20051201110720/http://www-bib.hive.no/tekster/lu/moe-s/smiths-02/ Moe, Steinar. Evangelieforståelsen i Den kristelige menighet] trykt I: ''Tidsskrift for Teologi og Kirke'' 2/1996 * Streiker, Lowell D. «Living Faith: The Truth about Smith's Friends»; ''Smith's Friends : a "religion critic" meets a free church movement'' . Westport, Conn. : Praeger, 1999 ISBN 0-275-96084-6 == Referanser == <references/> ==Eksterne lenker== * {{Offisielle lenker}} * {{Somelenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brunstad Christian Church|Brunstad Christian Church]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Brunstad Christian Church
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks kirkesamfunn
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Somelenker
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Some
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon