Redigerer Brunskogsnegl

{{Taksoboks
| bilde=Wegschnecke-2010-011.jpg
| bildetekst=''Arion vulgaris''
| norsknavn=brunskogsnegl<ref name="adb_taxon_121257" /><br />(iberiaskogsnegl)<ref name="bioforsk" />, <br />brunsnegl
| vitenskapsnavn=''Arion vulgaris''
| synonymer=
| autor= [[Alfred Moquin-Tandon|Moquin-Tandon]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1855|1855]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Bløtdyr]]
| classis = [[Snegler]]
| ordo = [[Lungesnegl]]
| familia = [[Skogsnegler]]
| genus = ''[[Arion]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2018}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]]
| habitat=[[skog]] og åpne landskap som [[hage]]r
}}
'''Brunskogsnegl''' (''Arion vulgaris'') er et [[bløtdyr]] som tilhører de landlevende [[Land lungesnegler|lungesneglene]] i [[Familie (biologi)|familien]] [[skogsnegler]]. Arten er en nakensnegl og mangler synlig skall. I [[Norge]] er den en uønsket [[invaderende art]] som i [[Fremmedartslista]] 2018 er kategorisert som ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.<ref>{{Kilde www
| url=https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/1059
| tittel=Brunskogsnegl ''Arion vulgaris''
| besøksdato=2019-11-24
| verk=Fremmedartsbasen 2018
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref>

== Etymologi ==
Brunskogsneglen ble i en periode forvekslet med [[iberiaskogsnegl]] (''Arion lusitanicus'') i Norge<ref name="bioforsk" /><ref>[http://sabima.no/brunskogsnegl Brunskogsnegl - ''Arion vulgaris''. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).] {{Wayback|url=http://sabima.no/brunskogsnegl |date=20160423220708 }} Besøkt 2016-04-06</ref>, en art som opprinnelig kommer fra [[Portugal]].<ref>Anderson, R. (2005): An annotated list of non-marine Mollusca in Irland and Britain. ''Journal of Conchology'' bind 38, no 6, side 607-638 [http://www.conchsoc.org/pages/Anderson.pdf artikkel]</ref> Vitenskapelige undersøkelser antyder imidlertid at den plagsomme sneglen tilhører arten ''A. vulgaris''. Denne skiller seg fra ''A. lusitanicus'' blant annet gjennom antallet [[kromosom]]er og forskjeller i de indre kjønnsorganene.<ref>Castillejo, J. (1997): ''Babosas del Noroeste Ibérico''. Universidade de Santiago de Compostela, Spania, 192 sider.</ref> Masseforekomstene av snegler i [[Danmark]] og [[Storbritannia]] tilhører også trolig arten ''A. vulgaris''.

Artens offisielle norske navn er fra mars 2011 ''brunskogsnegl''.<ref name="bioforsk">{{Kilde www |url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=85522 |tittel=Hagefiende skifter navn |besøksdato=2011-04-01 |forfatter=Morten Günther |utgivelsesdato=31.03.2011 |utgiver=Bioforsk |språk=norsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111016093652/http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=85522 |arkivdato=2011-10-16 |url-status=død }}</ref>

== Utbredelse ==
=== Europeisk utbredelse ===
Brunskogsnegl stammer trolig fra sørvestlige strøk i [[Europa]], kanskje [[Spania]] eller [[Frankrike]]. Akkurat hvor arten oppsto er imidlertid uklart. Fra disse områdene har arten siden spredt seg til mesteparten av [[Vest-Europa]], [[Sentral-Europa]] og [[Nord-Europa]] (inkludert [[Skandinavia]]). Spredningen har også nådd visse deler av [[Sør-Europa]] og [[Øst-Europa]]. I [[USA]] ble den oppdaget første gang i 1998, men den regnes ikke som etablert der.

=== Norsk utbredelse ===
Brunskogsneglen kom til Norge rundt [[1988]] og har siden spredd seg til alle landets [[fylke]]r, unntatt [[Finnmark]]. Arten ble trolig utilsiktet innført hit med [[blomst]]er og [[jord]], kanskje importert fra [[Nederland]]. Den ble først registrert på tre ulike steder, i [[Langesund]] og [[Kjøkøy]] i Sørøst-Norge, i [[Molde]] i Nordvest-Norge, og på [[Stord]] i Vest-Norge. Rundt 2012 var sneglen spredd til 192 av 429 norske [[kommune]]r.<ref name="adb_taxon_121257" /><ref name="Hatteland&Al2013" />

Selv om brunskogsneglen er en ganske hurtig snegl til snegl å være, har spredningen gått atskillig raskere enn det arten ville klart ved egen hjelp. Den hurtige spredningen antyder derfor på at egg og kanskje voksne individer har blitt distribuert med jord og levende plantemateriale, kanskje spesielt til plantesentre, som siden har fungert som lokale spredesentre for arten.<ref name="Hatteland&Al2013">[http://dx.doi.org/10.5324/fn.v32i0.1473 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug ''Arion vulgaris'' Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: 13-26.] Besøkt 2016-04-06</ref>

Forhenværende [[landbruks- og matdepartementet|landbruks- og matminister]] [[Terje Riis-Johansen]] erklærte på en konferanse [[24. april]] at [[2008]] skulle være ''Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av brunskogsnegl''.

== Beskrivelse ==
Brunskogsneglen er en stor og kraftig snegle. Den blir 7&ndash;15&nbsp;cm lang. Den er relativt jevnt brun med et mørkere hode og svakt rødaktig sålekant. Undersiden av sålen er gråbrun eller sølefarget. Den kan skilles fra andre lignende snegler i Norge, som har en lysere såle, nesten hvit. [[Slim]]et er ganske kraftig gult, dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann.

Brunskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes [[øyne]] ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere [[lukt]]er eller [[kjemikalie]]r.  De har en [[kappehule]] som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en [[lunge]].  På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den  kan ligne på enkelte arter i familien [[kjølsnegler]] (Limacidae), men disse  har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.

== Atferd ==
Brunskogsneglen finnes på [[fukt]]ige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig, for å spare på fuktigheten. Selv om den som andre snegler trives best om natten, kan den også sees om dagen i fuktig vær. Brunskogsneglen foretrekker åpne landskap. Overvintringen skjer ofte i [[kompost]]hauger, steinhauger eller jordhuler.

Som de øvrige [[skogsnegler|skogsnegl]]-artene lever den i første rekke av levende [[planter]] og hageavfall, men kan også spise [[åtsel|åtsler]], særlig av døde artsfrender. Dør en brunskogsnegl, tar det gjerne ikke lang tid før andre brunskogsnegler kommer og begynner å spise av den.

Brunskogsneglen er en uvanlig lite aggressiv art, og størrelsen på territorier og leveområdet justeres med bestandtetthetene. I motsetning til [[svartskogsnegl]] ser ikke brunskogsneglen ut til å ha noen øvre grense for hvor tette bestander den vil tolerere. Dette er noe av bakgrunnen for at brunskogsneglen i motsetning til andre skogsnegler kan ha masseforekomster om næringstilgangen er god nok.

=== Forplantning og livssyklus ===
[[Fil:Arion snail hybrids.jpg|thumb|[[Hybrid]]er med forskjellige blandingsforhold mellom [[svartskogsnegl]] (øverst) og brunskogsnegl (nederst).]]
Brunskogsneglen er [[hermafroditt]] (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre.  Den parer seg sannsynligvis også med den vanlige [[svartskogsnegl|svarte skogsneglen]] (''Arion ater'') og danner hybrider med mange fargenyanser fra lys brun til svart.<ref>[http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=20043&p_menu_id=20070&p_sub_id=20044&p_dim2=20103 Bioforsk.no – Forskerne svarer: Først var brunskogsneglene brune, men nå er de nesten svarte - hva er det som skjer?] {{Wayback|url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=20043&p_menu_id=20070&p_sub_id=20044&p_dim2=20103 |date=20111220080600 }} (Besøkt 30. oktober 2012)</ref> Brunskogsneglen kan legge opptil 400 [[egg]], i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter en&ndash;to uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig. De nye sneglene er kjønnsmodne etter fire&ndash;fem uker.

Når høsten og kulden kommer, vil eldre individer dø. Egg og unge individer overlever på frostfrie steder nede i jord, under steiner, i hule trestammer, komposthauger eller liknende. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april.

== Bekjempelse ==
Brunskogsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller fler innenfor en kvadratmeter. Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der [[grevlinger]] er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av [[piggsvin]], som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren.  Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord. Enda bedre er å dele dem i to med en spade eller saks og å deretter la dem ligge. Kort deretter vil andre snegler komme til åteplassen hvor også de kan drepes med samme metoder. Denne metodikk er betydelig mindre arbeidskrevende enn å håndplukke for å deretter avlive i separate operasjoner.

Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom [[Bioforsk]] og [[Universitetet i Bergen]] for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot "mordersneglene". Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde [[Mattilsynet]], [[Norsk Gartnerforbund]] og [[Hageselskapet]].

Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt brunskogsnegler i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179967 www.forskning.no – Fjeld, Bjørnhild. ''Til kamp mot iberiaskogsneglen''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179967 |date=20120116232936 |df=iso }} – (besøksdato: 1. juni 2009)</ref> I 2015 vedtok [[EU]]-landene å innføre en strengere bekjempelse av brunskogsnegl sammen med andre arter som truer økosystemet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Hotvedt, S.K.|tittel=EU setter mordersnegl på dødsliste|url=http://www.nrk.no/verden/eu-setter-brunsneglen-pa-dodsliste-1.12341551|utgiver=NRK|dato=2015-05-04|besøksdato=2015-05-04}}</ref>

=== Nemaslug ===
Preparatet [[Nemaslug]] inneholder [[rundormer]] (nematoder) som fungerer som en parasitt på små brunskogsnegler. Parasitten trenger inn under kappen på sneglen og skiller ut en bakterie. Dette medfører at sneglen slutter å spise innen et par dager og dør deretter etter to til fire uker. Preparatet er mest effektiv mot yngre snegler. Bioforsk testet Nemaslug<ref>[http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=103315 Bioforsk] {{Wayback|url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=103315 |date=20160630021107 }} lest 8. juni 2016</ref> over en tremåneders periode, og klarte da ikke å påvise at det hadde noen virkning på voksne brunskogssnegler.

En metode for bekjempelse av brunskogsneglen ved bruk av rundormer er å samle inn en stor mengde med snegler fra hagen, gjerne i samarbeid i hele boligområdet.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3100518.ece www.aftenposten.no – ''Har funnet våpenet mot brunsneglene''] – (besøksdato: 1. juni 2009)</ref> Nemaslug løses opp i lunkent vann i en bøtte, 1 pakke rekker til ca. 50 liter vann. De innsamlede sneglene drepes (klippes i to med en vanlig saks) og dyppes i Nemaslug-oppløsningen i et dørslag (sil). Sneglerestene legges ut som åte på skyggefulle steder og der snegler ellers trives. Den resterende Nemaslug-oppløsningen som er igjen i bøtta tømmes over sneglerestene. Etterhvert vil friske snegler kjenne lukten og spise restene av sine artsfrender, de blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre, friske snegler som også blir syke og dør.

=== Øl ===
Snegler tiltrekkes generelt av øl, de liker den sterke duften. Amerikanske studier viser at mørkt øl fungerer bedre enn lyst. Man kan fylle noen centimeter øl på en vanlig isboks og grave den ned. Isboksen må ha lokk på, for å hindre regnvann i å trenge inn. For at sneglen skal finne veien inn må man derfor skjære ned kantene på alle fire sider, men la selve hjørnene få beholde sin opprinnelige høyde. Etter at øl og lokk er på plass, plasserer man boksen slik at langsidene ligger helt i plan med bakken, mens hjørnene og lokket altså stikker noe opp. Boksen tømmes et par ganger i døgnet.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1119517572.59 www.forskning.no – Isaksen, Runo. ''En skål for brunsneglen''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1119517572.59 |date=20070912183948 |df=iso }} – (besøksdato: 1. juni 2009)</ref>

=== Kombinasjoner ===
Det å bekjempe brunskogssneglen helt, er sannsynligvis umulig. Vil man begrense invasjonen i en hage, og verne avlingen i en kjøkkenhage der man har lite kontroll over tilliggende områder, er som oftest en kombinasjon av flere tiltak nødvendige. Disse kan bestå av barrierer (Snailrail), gift i "sneglebarer" (f.eks. [https://www.facebook.com/groups/snegleskinne/# Ferramol inne i Snailrail]), og feller av ulike utførelser. Plukking av snegler som allerede er inne i området er også viktig.

Denne metoden gjør at man kan skjerme mot områder sneglene kommer fra, og lede dem til feller med for eksempel øl eller gjæret appelsinjuice. Hvis man også samtidig har Ferramol inne i skinnene, får man en ekstra virkning i form av forgiftning. Fordelen med denne tredelte metoden, er at man slipper å passe på å plukke snegler hver gang bakken er fuktig, og at kjøkkenhagen ikke blir infisert i løpet av en ubevoktet natt. Fellene må tømmes og rengjøres ca en gang i uka, eller ved behov.

=== Snegleresistente planter ===
Man kan anlegge hager som sneglene ikke liker som et ledd i bekjempelsen. Ettersom sneglene er avhengige av mye fuktighet for å trives, kan man anlegge en hage som tørker raskt ut etter regnvær.  Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse viser at en kan forvente å bli kvitt omtrent en fjerdedel av sneglebestanden gjennom et slikt tiltak. Poenget er å gjøre hagen lys og luftig ved blant annet å klippe vekk de nederste greinene på busker og trær, begrense seg til punktvanning (ikke spreder) om morgenen, holde plenen kortklipt og å holde hagen ryddig.  
Selv om sneglene er ganske altetende, er det visse planter og vekster som de ikke liker. Dette er for eksempel aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker. Andre planter som sneglene ikke liker er 
* [[Astilbe]]
* [[Begonia]]
* [[Flittig Lise]]
* [[Fuksia]]
* [[Geranium]]
* [[Isop]]
* [[Løvemunn]]
* [[Pelargonium]]
* [[Rhododendron]]
* [[Roser]] 
* [[Valmueslekta|Valmuer]]

Brunskogsneglen er imidlertid glad i såkalte myke sommerblomster, slik som [[margeritt]]er og [[ringblom]], samt det meste i grønnsakshagen.

=== Stor kjølsnegl ===
Sneglearten [[boakjølsnegl]] er en annen stor nakensnegl som hovedsakelig er et [[Predator|rovdyr]] og lever av andre snegler og invertebrater. Den er svært aggressiv mot brunskogsnegl, og undersøkelser tyder på at den kan drepe eller fordrive den der de to kommer i kontakt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Winter, B., [[Torfinn Ørmen|Ørmen, T.]] & [[Petter Bøckman|Bøckman, P.]]|tittel=En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl ''Limax maximus''|publikasjon=Fauna|utgivelsesår=2009|bind=62|nummer=4|side=106-111|url=http://www.nrk.no/contentfile/file/1.7221687!Snegle.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140522091402/http://www.nrk.no/contentfile/file/1.7221687!Snegle.pdf|arkivdato=2014-05-22}}</ref> En undersøkelse i Oslo-området tyder på at stor boakjølsnegl på sikt vil fortrenge brunskogsnegl, eller hindre dem i å etablere seg.<ref>[[Torfinn Ørmen|Ørmen, T.]]; Winter, B.; [[Petter Bøckman|Bøckman, P.]] (2011): Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene ''Limax'' og ''Arion''. Fauna 63(3), side 94–99. (Negative correlation between the population densities of the slug genera Limax and Arion).</ref> Andre observasjoner tyder på at disse artene også kan leve side om side i en del lokaliteter.{{Tr}}

== Galleri ==
<gallery>
Brunskogsnegl 1.JPG|Gode klatrere
Brunskogsnegl 2.JPG|Gode klatrere
Brunskogsnegl 3.JPG|Gode klatrere
Brown_Snail_01.jpg|Gode klatrere
Brown_Snail_02.jpg|Gode klatrere
Brunskogsnegl_01.jpg|Gode klatrere
Brunskogsnegl_02.jpg|Gode klatrere
Brunskogsnegl_03.jpg|Gode klatrere
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/1059
 | tittel = Bløtdyr. Vurdering av økologisk risiko for brunskogsnegl ''Arion vulgaris'' som SE for Norge
 | besøksdato = 2023-04-05
 | forfattere = Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F
 | dato = 2018-06-05
 | verk = Fremmedartslista 2018
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_121257">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/121257
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-11
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-11
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.naturephoto-cz.com/spanish-slug:arion-lusitanicus-photo-1596.html  Brunskogsnegl – Photos ] [en]
* [http://www.snegler.info Snegleportalen] {{Wayback|url=http://www.snegler.info/ |date=20160110141454 }}
* [https://web.archive.org/web/20080519221849/http://home.broadpark.no/~sneglekv/index.html Sneglekverk] (Privat hjemmeside)
* http://snegler.bioforsk.no – Ytterligere informasjon om snegler og bekjempelsen av disse
* [https://web.archive.org/web/20150613044653/http://forskning.no/skadedyr/2015/06/brunskogsnegl-koster-samfunnet-enorme-summer Forskning.no] - "Brunskogsnegl koster samfunnet enorme summer"
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skogsnegler]]
[[Kategori:Skadedyr]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Bløtdyr formelt beskrevet i 1855]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Alfred Moquin-Tandon]]