Redigerer Bruno Wüstenberg

{{infoboks biografi}}
'''Bruno Thomas Wilhelm Wüstenberg''' (født den 10. mars 1912 i [[Duisburg]] i [[keiserdømmet Tyskland]], død den 31. mai 1984 i [[Freiburg im Breisgau]] i [[Vest-Tyskland]]) var en tysk katolsk [[titulærerkebiskop]] og diplomat for [[Den hellige stol]] (Pavestolen).

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Bruno Wüstenberg, var sønn av en bedriftsleder ved [[Hütten- und Bergwerke Rheinhausen|Kruppverket]] i [[Rheinhausen]]. Han studerte katolsk teologi etter endt utdanning fra gymnasiet i 1931, til å begynne med som bosatt i ''[[Collegium Albertinum]]'' ved [[Universitetet i Bonn]]. Sommersemesteret 1934 studerte han ved [[Universitetet i Freiburg]]. I 1936 kom Wüstenberg til presteseminaret i [[Bensberg]], det senere kardinal Schulte-Haus.

===Prest===
Han ble presteviet den 3. mars 1938 i [[Kølnerdomen]], sammen med 71 andre kandidater, av hjelpebiskop [[Joseph Hammels]].

Tre uker etter at han ble presteviet, ga erkebiskopen av [[Köln]], kardinal [[Karl Joseph  Schulte]], han sin tillatelse til å gjøre pastoralt arbeid i bispedømmet Rottenburg, der fader Wüstenberg den 31. mars 1938 tok på seg kapellanstillinger, først i [[Ulm]]-Wiblingen og deretter i Ulm-Soflingen. Den 1. april 1939 ble han fristilt for å studere [[kanonisk rett]] ved [[Det pavelige gregorianske universitet]] i [[Roma]], som han fullførte med en doktorgrad. Samtidig fullførte han studier ved [[Det pavelige diplomatiske akademi]], med diplom i 1942.

Wüstenberg virket deretter fra 1945 til 1949 som leder av den tysktalende avdeling for krigsfanger i Vatikanets statssekretariat; deretter utnevnte [[pave Pius XII]] ham  til leder for avdelingen for tyskspråklige land i Statssekretariatet. I denne egenskap ga Wüstenberg – ubemerket av den bredere offentlighet – et betydelig bidrag til forsoning mellom den katolske kirke i Vest-Tyskland og det tyske sosialdemokrati, som ble en forutsetning for dannelsen av den store koalisjon mellom [[CDU]]/[[CSU]] og [[SPD]] i desember 1966.<ref>[http://library.fes.de/cgi-bin/populo/spde.pl?t_dirlink=x&f_PER=wuestenberg,%20bruno SPD Pressemitteilung Nr. 587.1966 vom 09.12. 1966], Bibliothek der Friedrich-Ebert-Stiftung, lest 18. april 2021</ref>

===Pavelig nuntius, titulærerkebiskop===
Den 24. oktober 1966 var Wüstenberg den første tysker i etterkrigstidens kirkehistorie som ble nuntius. [[Pave Paul VI]] utnevnte ham  til titulærerkebiskop av ''Tyr'' og til apostolisk [[pro-nuntius]] til [[Japan]].<ref>Josef Enssen: ''Die in Übersee tätigen Missionskräfte aus dem Bistum Essen. Diözesanstelle für Weltmission im Bistum Essen, Essen 1970'', s. 9.</ref> Han ble bispeviet den 11. desember 1966 i Kölnerdomen av erkebiskopen av Köln, kardinal [[Joseph Frings]]. Medkonsekratorene var den apostoliske nuntius til Tyskland, erkebiskop [[Corrado Bafile]], og hjelpebiskop i Köln [[Wilhelm Cleven]]. Forbundspresident [[Heinrich Lübke]], som var i slekt med Wüstenberg, deltok også i bispevigselsliturgien.

Etter syv år i Japan utnevnte pave Paul VI. Wüstenberg 19. desember 1973 som [[apostolisk delegat]] til [[Elfenbenskysten]], [[Benin|Dahomey]], [[Togo]] og [[Guinea]]. 

Den 17. januar 1979 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til [[Nederland]]. Der måtte han forholde seg til en dypt splittet kirke og forberedelsene til den spesielle synode biskopene i Nederland la op til, der de mente at de skulle klare å bilegge splittelsen. 

I 1984 døde Wüstenberg i Freiburg som følge av en hjerneemboli. Han ble gravlagt på katedralkirkegården i Köln.

Wüstenberg var i kontakt med [[Otl Aicher]] på slutten av 1930-tallet.<ref>Barbara Beuys: ''Sophie Scholl. Biographie'', München 2010, s. 220f.</ref> Han var også venn med [[Georg Hüssler]], president for det tyske Caritas og [[Caritas Internationalis]].<ref>[https://www.leo-bw.de/detail/-/Detail/details/PERSON/kgl_biographien/1012714594/Huber+Gertrudis Gertrudis Huber], leo-bw.de, lest 18. april 2021</ref>

Fra tidlig i sin karriere hadde Wüstenberg etablert et stilfullt levesett; han tilhørte Romas beste golfklubb og kjørte [[Porsche]]. Han så for seg fortsatte sosiale eventyr på sune utenlandsposter og gjorde bruk av de sosiale fordeler som var tilgjengelige i det katolske miljø i Tokyo, gjorde seg til venns med president [[Felix Houphouët-Boigny]] i Elfenbenskysten, leide et privat band, benyttet sønnen av Italias mest fasjonable arkitekt til å bygge et kapell og hans egen residens.<ref name=intim>{{cite news | work = Der Spiegel | access-date = 3 July 2019 | url = https://m.spiegel.de/spiegel/print/d-41599201.html | title = Vatikan intim| language = de}} Datert 1974.</ref>

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* Kardinal [[Giovanni Carlo Boschi]] (1715-1788) *1760
* Kardinal [[Bartolomeo Pacca den eldre|Bartolomeo Pacca]] (1756-1844) *1786
* Kardinal [[Francesco Serra Cassano]] (1783-1850) *1817
* Erkebiskop [[Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg]] (1768-1842) *1819
* Kardinal [[Johannes von Geissel]] (1796-1864) *1837
* Biskop [[Eduard Jakob Wedekin]] (1796-1870) *1849
* Kardinal [[Paul Ludolf Melchers]] (1813-1895) *1858
* Kardinal [[Philipp Krementz]] (1819-1899) *1868
* Kardinal [[Anton Hubert Fischer]] (1840-1912) *1889
* Kardinal [[Karl Joseph Schulte]] (1871-1941) *1910
* Biskop ''Bruno Wüstenberg'' (1912-1984) *1966<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bwuste.html wuste], lest 28. mars 2022</ref>

==«Affäre Hochhuth»==
Etter uroppførelsen av [[Rolf Hochhuth]]s teaterstykke ''[[Der Stellvertreter]]'' den 20. februar 1963, der forfatteren anklager [[pave Pius XII]] for påstått taushet angående den nasjonalsosialistiske jødeforfølgelse, ble det gjentatte ganger fremført spekulasjoner om at Hochhuth var blitt forsynt med intern informasjon fra Vatikanet mens han forsket på sitt skuespillet i Roma. Biskop [[Alois Hudal]] ble gjentatte ganger nevnt som informant. I motsetning til dette avslørte Hochhuth i 1998 at sammen med pavens private sekretær, [[Robert Leiber]], hadde Bruno Wüstenberg vært hans viktigste informant.<ref>Rolf Hochhuth: ''Der „Stellvertreter“ und seine Kronzeugen.'' I: [[Focus]], 6. Årg., Nr. 31, 27. juli 1998, s. 82f.</ref> 

Publisisten og historikeren [[Hansjakob Stehle]] tok opp dette noe senere i et svar og refererte til året 1986, der Hochhuth hadde utpekt Wüstenberg og Hudal som sine «hoved- og kronvitner» under et personlig møte.<ref> Hansjakob Stehle: ''Warum Pius XII. schwieg . . . .'' I: [[Focus]], 6. Jg., Nr. 35, 24. august 1998, s. 96f.</ref>

I oktober 1999 bekreftet Frank Ager at Wüstenberg faktisk var informanten, siden han ''«av irritasjon over Pius XII ønsket å 'hevne' en forhindret karriere»''.<ref>Frank Ager: ''Hochhuths alte Hüte.'' I: [[Rheinischer Merkur]], 54. årg., Nr. 41, 8. oktober 1999.</ref> Ett år etter tok også historikeren Michael F. Feldkamp opp dette temaet, men påpekte at Ager ikke hadde anført noen fildebelegg for påstanden.<ref>Michael F. Feldkamp: ''Pius XII. und Deutschland.'', s. 178, of Anm. 556, s. 214.</ref> I 2007 utvidet imidlertid Feldkamp selv tesen om at Wüstenberg var informant: ''«Andre mistenkte den tyske presten i det pavelige statssekretariatet, Bruno Wüstenberg, som ville ta hevn fordi Pius XII aldri forfremmet ham på grunn av hans homoseksuelle tendenser.»''<ref>Michael F. Feldkamp: ''Hochhuths Quellen.'' I: [[Vatican Magazin]], 1. Årg., 3/2007, s. 26–28.</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wystenberg, Bruno}}
[[Kategori:Tyske katolske biskoper]]
[[Kategori:Pavelige nuntier]]
[[Kategori:Ambassadører til Japan]]
[[Kategori:Ambassadører til Elfenbenskysten]]
[[Kategori:Ambassadører til Benin]]
[[Kategori:Ambassadører til Togo]]
[[Kategori:Ambassadører til Nederland]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra Duisburg]]