Redigerer Brunkebergsverket

{{Infoboks kraftverk}}
'''Brunkebergsverket''' var [[Stockholm]]s første [[elektrisitetsverk]] som produserte elektrisitet mellom årene [[1892]] og [[1911]]. Verket lå ved [[Regeringsgatan]] 38 på [[Norrmalm]], inntil [[Nordiska Kompaniet]].

Elektrisitet i Stockholm til generell bruk var i utgangspunktet avsett for å forsyne den elektriske [[gatebelysning]]en i byen. Elektrisiteten hadde ikke bare [[gass]] å konkurrere med når det kom til lys, selv [[parafinlampe]]r nådde stor popularitet etter at de ble introdusert på [[1870-tallet]]<ref name="SE s7" />

Den [[1. september]] [[1892]], nesten tretti år etter den første gasslykten ble tent på [[Norrbro]], ble Brunkebergsverket kjørt igang, som ved hjelp av [[akkumulator]]batterier fikk tusen glødelamper til å belyse [[Nedre Norrmalm]].<ref name="SB s393" />

== Bakgrunn ==
På slutten av 1870-tallet hadde [[USA|amerikaneren]] [[Thomas Edison]] utført de første praktiske prøvene med elektriske [[glødelampe]]r, og alt i [[1882]] åpnet det første elektrisitetsverket for distribusjon av elektrisk strøm til glødelampebelysning i stor skala i [[New York]]. I [[Europa]] ble glødelampebelysning kjent gjennom den elektriske utstillingen i [[Paris]] i [[1881]], der Edisonselskapet demonstrerte den nye oppfinnelsen.<ref name="SB s392" />

== Forsøk med elektrisk lys i Stockholm ==
[[Fil:Brunkebergsverket 1896k.jpg|thumb|220px|left|«I afton: Elektrisk Belysning».]]
[[Fil:Gatulampa Villagatan 1883.jpg|thumb|Buelysbelysning i [[Villagatan]] i [[1883]], en av de første i [[Stockholm]].]]

I Stockholm ble det i [[1877]] gjort tentative forsøk med buelamper i ''Sommelius & kompanis oljefabrikk'' ved [[Skeppsbron]]. Året etter ble en [[buelampe]] installert i ''[[Blanchs café]]'' ved [[Kungsträdgården]], disse tiltrakk mye oppmerksomhet. Det var den første innendørsbelysningen med elektrisitet i byen, og ''Blanchs Café'' annonserte ''«I afton: Elektriskt Belysning»''. Fire kuler med lamper av [[Russland|russiske]] [[Pavel Jablotsjkov]]s konstruksjon hang fra taket, matet av en [[generator|dynamomaskin]]. Lyset var skarpt og dunstende, og ble derfor ganske raskt flyttet ut i hagen. For å se spetakkelet måtte man betale en [[SEK|krone]].<ref name="Uppgift" />

I [[1881]] ble det gjennomført mer omfattende prøver med elektrisk gatebelysning av forretningsmannen Ludvig Fredholm, som på en reise i [[1880]], til blant annet [[London]], Paris og [[Berlin]], hadde blitt overbevist om den elektriske belysningens fremtidsmuligheter.

Det første større forsøksanlegget ble satt opp inntil [[Stockholms slott]]. Det var seks buelamper på [[Gustav Adolfs torg]], seks stykker på [[Norrbro]] og fire på [[Mynttorget]] i [[Gamla stan]].

Den el-genererende dynamomaskinen ble drevet av en 10 [[Hestekrefter|hk]] [[lokomobil]] (dampmobil). Belysningen ble tent i september [[1881]], og forsøket pågikk i ca en måned.<ref name="Voltimum" />

Også ved [[Villagatan]] på [[Östermalm]] ble en av de første elektriske buebelysningene installert, montert på en enkel trestolpe. Strømmen til lampen kom også fra en dampdreven dynamomaskin. I de påfølgende årene ble det bygd ytterligere noen enkelte private anlegg.

== Brunkebergsverket ==
=== Verkets tilkomst ===
En større privat utbygging av elverk og ledninger ville man ikke ha i Stockholm, og [[stadsfullmäktige]] avslo ytterligere søknader, siden man hørte gassverkbestyrelsen. Stockholms fassvverk eide samtidig (siden [[1884]]) [[Klaragasverket]] ved  [[Klara sjö]]. Verket produserte gass til byens gatebelysning som i begynnelsen av [[1880-tallet]] omfattet ca {{formatnum: 4000 }} gatelykter. I [[1887]] fikk gassverkbestyrelsen oppdraget, av stadsfullmäktige, med å komme frem til et forslag til ''«en stasjon for å forsyne elektrisk belysning til Nedre Norrmalm og Blasieholmen»'' med {{formatnum: 10000 }} lamper. Inklusive elektrisitetsverk og ledninger skulle det koste 1,6 millioner kroner. Forslaget ble klubbet av stadsfullmäktige den [[13. desember]] [[1889]].<ref name="SB s392" />

=== Verkets tekniske utrustning ===
[[Fil:Brunkebergsverket 1896a.jpg|thumb|left|Stockholm bys elektriska ledningsnett i [[1896]].]]
[[Fil:Brunkebergsverket 1896c.jpg|thumb|Brunkebergsverkets dampmaskinhall i [[1896]].]]
[[Fil:Brunkebergsverket 1896b.jpg|thumb|Brunkebergsverkets akkumulatorrom [[1896]].]]
[[Fil:Brunkebergsverket 1896d.jpg|thumb|Brunkebergsverkets instrumenttavle [[1896]].]]

Stockholms første elektrisitetsverk, Brunkebergsverket, ble bygd etter tegninger av [[arkitekt]]en [[Ferdinand Boberg]] og for den tekniske delen var det blant annet gassverksjefen og overingeniøren [[Adolf Ahlsell]] som hadde ansvaret, det var altså samme gruppe menn som også stod bak tilkomsten av [[Värtagasverket]] som praktiskt talet ble prosjektert samtidig (innviet [[1893]]). Teknisk sjef for verket ble August Decker.

Den [[13. juli]] [[1892]] var verket og ledningsnettet ferdig, og den [[1. september]] samme år ble {{formatnum: 1024 }} glødelamper i boliger og butikker på Nedre Norrmalm tent. Den første kunden var ''Sörmans'' klesbutikk på [[Regeringsgatan]]. Butikken fikk gratis lys frem til elektrisitsverket offisielt åpnet 1. september.

Den elektriske strømmen kom fra gigantiske [[akkumulator]]batterier av typen Tudor fra ''Accumulatorenfabrik Actiengesellschaft'', [[Hagen]] i [[Westfalen]], [[Tyskland]]. Disse ble ladet av dynamomaskiner (generatorens forgjenger) av merket [[Siemens & Halske]], [[Berlin]]. Dynamomaskinene ble i sin tur drevet av tre [[dampmaskin]]er av svensk fabrikat, og dampmaskinene ble matet med damp fra fire [[dampkjele]]r av [[England|engelsk]] of svensk fabrikat, blant annet en maskin fra ''Motala verkstads nya aktiebolaget''. Dampkjelene ble hovedsakelig drevet med [[koks]] fra [[Klaragasverket]].

I [[1896]] gikk det tretten hovedledninger ut fra verket, og inn under Stockholms gater og torg. Hele ledningsnettet var utført av [[kobber]]kabler, isolerte med [[jute]] og ført inn i en tett [[bly]]mantel samt [[jern]]band og [[asfalt]]ert jutespinning utenpå. Ledningene ble lagt direkte i jorden langs fortauet. Bare i gatekryss ble de beskyttet med jernrør eller med kalksteinsplater. Også kablene ble levert av Siemens & Halske.<ref name="SB s401" /> Det første året var forbruket på {{formatnum: 165000 }} [[kWh]], et forbruk som har voks seg ca {{formatnum: 125000 }} ganger større de neste 100 årene.<ref name="SE s6" />

Prisen for elektrisk strøm til belysning i [[1892]] var hele 80 øre/kWh, noe som innebar at kun bedre stilte privatpersoner og luksusbutikker hadde råd til denne nye energiformen.<ref name="SS s17" />

Snart ble ledningsnettet økt, og maskinparken ved tiden for den ''[[Allmänna konst- och industriutställningen]]'' i [[1897]], fantes det omkring {{formatnum: 50000 }} glødelamper, {{formatnum: 1100 }} buelamper og 85 motorer som ble matet med strøm fra kommunale og private anlegg, og forbruket ble målt av 643 elmålere. [[Elektrisk spenning|Spenningen]] var 2&times;110 [[volt]] [[likespenning]].<ref name="SB s404" />

På denne tiden var det kun likespenning som var kommersielt brukbart for distribusjon av elektrisitet, men på flere steder i verden pågikk utviklingen av [[vekselspenning]]ssystem. En av pionerene på dette området var svensken [[Jonas Wenström]], teknisk sjef for [[ASEA]] i [[Västerås]]. Overføring av elektrisk energi på lengre strekninger var ved Brunkebergsverkets tilkomst ikke teknisk mulig. Man var derfor tvunget til å plassere det nye Brunkebergsverket så sentralt som mulig, midt i distribusjonsområdet og midt i det sentrale Stockholm, til tross for at sot fra oppvarmingen av dampmaskinene var veldig forstyrrende for omgivelsene.

På slutten av [[1890-tallet]] var Brunkebergsverket fullt utbygd. Et kart over ledningsnettets utbredelse i Stockholm i [[1896]] viser dekning i [[Nedre Norrmalm]], [[Blasieholmen]], deler av [[Strandvägen]] langs [[Riddargatan]] frem til [[Nobelparken]], der en [[Nobelplassen|Nobelplass]] var planlagt. I de nordre delene dekte nettet vestre Östermalm rund [[Humlegården]], helt opp til [[Villagatan]], der en fornem villabebyggelse stod klar rundt [[1890]]. Ledningsnettet hadde på denne tiden en lengde på ca 120 [[kilometer]].<ref name="SB s401" />

=== Bygningen ===
[[Fil:Brunkebergsverket 1914.jpg|thumb|Brunkebergsverkets berømte portal på sin opprinnelige plass mot [[Regeringsgatan]] i [[1914]].]]
Gassverkets sjef, Adolf Ahlsell, bad sin venn Ferdinand Boberg om å bli arkitekt for det nye elektrisitetsverket ved [[Regeringsgatan]]. Tomten for det nye verket ble [[Kvartal (bebyggelse)|kvartalet]] Hästen nr 6, adresse Regeringsgatan 38, der det nåværende varehuset [[Nordiska Kompaniet|NK]] har sin sideinngang. Boberg var samtidig med elverket også sysselsatt med tegninger til det nye Värtagasverket, og Ahlsell kalte derfor Brunkebergsverket for gasverkets lillesøster.

Elverket ble imidlertid ingen liten bygning. I den nederste etasjen, mot [[Smålandsgatan]], ble dampkjeleanlegget plassert, i bakgården ble det store akkumulatorrommet anordnet og i øvrige etasjoner fantes verksteder samt bolig- og kontorlokaler. I sentrum av anlegget reiste det seg en ca 40 meter høy skorstein. Trappehuset markerte seg i fasaden som en tourell (et mindre tårn), som førte tanken til [[nybarock]]. Også innvendig hadde Boberg lagt ned mye omsorg i estetisk tiltalende løsninger med vakkert slående hvelv og [[freskomaleri]]er.

Mest iøynefallende ble det store [[hvelv]]et mot Regeringsgatan over [[port]]en till bakgården. Her hadde Boberg videreutviklet rundhvelvet fra brannstasjonen i [[Gävle]] fra [[1889]]. Hvelvets gestaltning tolkning var [[rundbue]]t og samtidig innoverhvelvet med en antydning til hesteskoform eller magnetform. Hvlevets ytre krans var smykket med en borde av små glødelamper som ble sammenholdt av en toledet kabel, alt uthogd i sandsten. I overstykket fantes teksten «STOCKHOLMS ELEKTRICITETSVERK». Ved siden av lå to kranser med navnene på noen av de store oppfinnerne innen elektrisitetens område, [[Alessandro Volta|Volta]], [[André-Marie Ampère|Ampère]], [[Georg Ohm|Ohm]], [[Michael Faraday|Faraday]], [[Zénobe Gramme|Gramme]], [[Friedrich von Hefner-Alteneck|Hefner-Alteneck]] og [[Thomas Edison|Edison]].
Det hele ble kronet med en med elektrisk flammer omgitt [[Erik den hellige]] og en elektrisk lysglobe. Når Brunkebergsverket ble revet i begynnelsen av [[1960-tallet]] ble portalen reddet og gitt til daværende hovedkontor for Stockholms elektrisitetsverk ved [[Tulegatan]] 9-11.<ref name="Boberg" />

=== Brunkebergsverkets portal år 2008 ===
Brunkebergsverkets portal på sin nåværende plass ved Thulegatan
<gallery widths="180px" heights="130px">
Fil:Brunkebergsverket 2.jpg|Portalen
Fil:Brunkebergsverket 1.jpg|Portalöverdelen
Fil:Brunkebergsverket 5.jpg|Detalj, parallellkopplade belysningslampor
Fil:Brunkebergsverket 4.jpg|Detalj, text
</gallery>

=== Brunkebergsverkets avvikling ===
[[Fil:Brunkebergsverket 1960.jpg|thumb|Brunkebergsverkets fasade i [[1960]], når NK hadde sin virksomhet der. Foto: [[Lennart af Petersens]].]]
[[Fil:Brunkebergsverket 1960a.jpg|thumb|Här rivs Brunkebergsverkets sista rester, 1960]]
Gjennom utviklingen av vekselstrømoverføringer hadde det blitt teknisk mulig å overføre elekraft fra [[vannkraftverk]] over lengre strekninger, og i [[1893]] ble en av verdens første [[kommersiell]]e kraftoverføringer mellom [[Hällsjön]] og [[Grängesberg]] i [[Bergslagen]] innviet.

Stockholm by forsøkte å skaffe statlige vannkrafttilganger i [[Älvkarleby]]fallet, men mislykkes.<ref name="SS s18" /> Løsningen ble da å føre opp en ny dampkraftstasjon, [[Värtaelverket]], ved [[Lidingövägen]] i [[Hjorthagen]], selv her ble det benyttet koks fra det nærliggende Värtagasverket til oppvarming av dampkjelene. Värtaverket ble satt i drift i [[1903]]. Kraften ble produsert i form av trefaset vekselstrøm 6 [[kV]] og 25 [[Hz]] som ble fordelt via et 6 kV kabelnett til omformerstasjonenen.

{{Utdypende artikkel|Värtaverket}}

Det behøvdes et stort antall slike understasjoner, blant annet ''[[Tulestationen]]'' ved [[Tulegatan]] (bygd [[1902]]&ndash;[[1906|06]]), ''Kronobergsstationen'', ved [[Sankt Göransgatan|St Göransgatan]] ([[1902]]&ndash;[[1905|05]]) ''[[Katarinastationen]]'' på [[Södermalm]] ([[1903]]), samtlige med Ferdinand Boberg som arkitekt. Katarinastationen finns den dag i dag og er siden [[2000]] ombygd til [[Stockholms moské]]. I disse stasjonene ble vekselstrømmen omvandlet til likestrøm i omformere. Distribusjonen til kundene skjedde fremdeles med likestrøm, men med en suksessiv overgang til den høyere spenningen 2&times;220 volt. Likstrømsdistribusjonen var ikke avviklet før begynnelsen av [[1970-tallet]].<ref name="SS s19" />

I [[1911]] ble elektrisitetsproduksjonen avviklet ved Brunkebergsstationen. Å distribuere elektrisk strøm fra batterier via et likestrømsnett medførte alt for store overføringstap. Brunkebergsverket må betraktes som et tidlig eksperimentanlegg som produserte elektrisitet i en periode på bare 19 år. Verket ble endret i 1911 til å være bare en omformerstasjon i distribusjonsnettet.
 
I sin septemberutgave [[1932]] skrev ''Tekniska Tidskrift'' att Brunkebergsverket ''«nylig blitt innlemmet i det nordiske selskapet»'',<ref name="runeberg" /> men fasaden mot Regeringsgatan fantes så sent som i [[1960]], da den ble fotografert av [[Lennart af Petersens]]. I forbindelse med NKs tilbygging mot nord på begynnelsen av [[1960-tallet]] forsvann Brunkebergsverket til slutt fra Stockholms bybilde.

== Se også ==
* [[Värtaverket]]
* [[Klaragasverket]]
* [[Värtagasverket]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="SE s7">Stockholms energianvändning under 750 år, side 7</ref>
<ref name="SB s393">Stockholms belysningsverk, side 393</ref>
<ref name="SB s392">Stockholms belysningsverk, side 392</ref>
<ref name="Uppgift">{{Kilde www|språk=svensk |url=http://www.tekniskamuseet.se/elkraft/snilleblixtar/elektriskt_ljus.htm |tittel=Elektrikt Ljus I Sverige |utgiver=Tekniska museet, Stockholm |besøksdato=2009-11-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161003140204/http://www.tekniskamuseet.se/elkraft/snilleblixtar/elektriskt_ljus.htm |arkivdato=2016-10-03 }}</ref>
<ref name="Voltimum">{{Kilde www|språk=svensk|url=http://www.voltimum.se/news/2141/infopro/Elektricitetens-ljusa-historia-.html|tittel=Elektricitetens ljusa historia|utgiver=Voltimum.se|besøksdato=2009-11-22}}</ref>
<ref name="SB s401">Stockholms belysningsverk, side 401</ref>
<ref name="SE s6">Stockholms energianvändning under 750 år, side 6</ref>
<ref name="SS s17">Stockholms Ström, side 17</ref>
<ref name="SB s404">Stockholms belysningsverk, side 404</ref>
<ref name="Boberg">F. Boberg, arkitekten som konstnär, sid. 64-67</ref>
<ref name="SS s18">Stockholms Ström, side 18</ref>
<ref name="SS s19">Stockholms Ström, side 19</ref>
<ref name="runeberg">{{Kilde www|url=https://runeberg.org/tektid/1932a/0355.html|tittel=Stockholms elektrisitetsverk|utgiver=Teknisk Tidsskrift|utgivelsesdato=1932-09-10|besøksdato=2009-11-22}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* {{Kilde bok|tittel=Stockholms energianvändning under 750år]|url=http://www.stockholm.krets.snf.se/750/pdf/stockholms_energianvandandeslut.pdf|forfatter=Magnus Klingse & Andreas Sandahl|utgivelsesår=2002|forlag=Stockholms universitet, VT 2002|sted=Stockholm|7=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20040915045729/http://www.stockholm.krets.snf.se/750/pdf/stockholms_energianvandandeslut.pdf|arkivdato=2004-09-15}}
* {{Kilde bok|tittel=Ferdinand Boberg, arkitekten som konstnär|forfatter=Ulf Sörenson|utgivelsesår=1992|forlag=Förlags AB Wiken|sted=Höganäs|isbn=91 7024 721 8}}
* [https://web.archive.org/web/20160309031404/http://stockholmskallan.se/index.php?action=visapost&fritext=gasverk&mediaid=11455&post=2&sokning=1&start=0 Stockholms belysningsverk, Adolf Ahlsell, 1897].
* [https://web.archive.org/web/20100822174329/http://www.svk.se/Global/01_Om_oss/Pdf/Rapporter/Innehall_sammanfattning_kapitel1_3.pdf Stockholms Ström]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.voltimum.se/news/2141/infopro/Elektricitetens-ljusa-historia-.html Elektrisitetens lyse historie]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kraftverk i Sverige]]
[[Kategori:Byggverk i Stockholm]]
[[Kategori:Norrmalm]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1892]]
[[Kategori:1892 i Sverige]]
[[Kategori:Kraftverk nedlagt i 1911]]
[[Kategori:1911 i Sverige]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Sverige]]