Redigerer Brunbjørn

{{Taksoboks
| bilde=Brown bear (Ursus arctos arctos) running.jpg
| bildetekst=<small>Brunbjørn (''Ursus arctos arctos'')</small>
| norsknavn=brunbjørn,<ref name="adb_taxon_48039" /><br />eurasisk brunbjørn, <br />bjørn, <br />bjønn, <br />bamse
| vitenskapsnavn=''Ursus arctos''
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Bjørnefamilien]]
| genus = 
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="IUCNRedlist"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Bjørge ''m.fl. (2021)"/>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[terrestrisk]], [[Den holarktiske sone|holarktisk sone]]
| utbredelse =
| kart=Ursus arctos range map.svg
| karttekst=
}}
* [[eurasisk brunbjørn]]
* [[grizzlybjørn]]
* [[kodiakbjørn]]
{{Taksoboks-slutt}} 
<!-- La stå som skille til taksoboksen ovenfor -->
<onlyinclude>'''Brunbjørn''' (''Ursus arctos'') er den mest utbredte [[bjørnefamilien|bjørnearten]] i verden (men den amerikanske [[svartbjørn]]en er mer tallrik). Den finnes i [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Afrika]], og [[Asia|Nord-Asia]], hvorav de mest stabile populasjonene er å finne i [[Alaska]], [[Canada]] og [[Russland]]. Arten er en av fire representanter i slekten ''Ursus''. Brunbjørn regnes med blant [[Europas fem store]], som dessuten inkluderer [[ulv]], [[gaupe]], [[jerv]] og [[visent]],<ref>[http://www.iucnredlist.org/news/europes-big-five-selected IUCN. 2014-02-10. ''Europe’s Big Five selected!'']</ref> og står på toppen av [[næringskjede]]n som en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].</onlyinclude> Det er trolig mer enn {{nowrap|200 000}} brunbjørner i verden<ref name="IUCNRedlist" />, hvorav cirka {{nowrap|90 000–120 000}} i Russland.

I 2017 ble det påvist minimum 125<ref name="Rovdata (2018)"/> bjørner i Norge, en reduksjon fra 164 i 2009.<ref name="Schärer (2010)"/> I 2019 ble det påvist 148 individer i her, hvorav 91 hanner og 57 binner.<ref name="Fløystad ''m.fl.'' (2020)"/> Selv om antallet bjørner har økt litt, er antallet binner synkende.<ref name="Fløystad ''m.fl.'' (2020)"/> Årsaken til at det finnes flere hanner enn binner i Norge er at det finnes mange hannbjørner i randen av utbredelsesområdet til den store svenske bjørnebestanden. Den norske bestanden av brunbjørn har status som ''[[sterkt truet]]'' av utryddelse og er uendret i [[Norsk rødliste for arter 2021]].<ref name="Bjørge ''m.fl. (2021)"/>
I nabolandet Sverige ble det i 2021 registrert ca. 2800 bjørner.{{tr}}

== Om arten ==
[[Fil:2010-kodiak-bear-1.jpg|thumb|left|[[Kodiakbjørn]]{{Byline||''U. a. middendorfi''}}]]
[[Fil:Ursus arctos horribilis-lp-usfws.jpg|miniatyr|left|[[Grizzlybjørn]]{{Byline||''U. a. horribilis''}}]]
Det er fortsatt uenighet omkring linjer og underarter hos brunbjørnen, selv om en rekke har blitt beskrevet gjennom årene. Det [[genetisk variasjon|genetiske mangfoldet]] er størst blant brunbjørner i det østlige [[Eurasia]], så forskerne mener at [[art]]en opprinnelig må ha utvandret til Nord-Amerika fra Asia. En nyere studie av bjørner fra [[Sakhalin]], [[Kurilene]] og den [[japan]]ske øya [[Hokkaido]] viser at brunbjørner i dette området faktisk tilhører flere distinkte linjer. På Hokkaido ble bjørnene delt i tre linjer; en sørlig, en østlig, og en sentral linje.<ref name="Hirata&Al2013" /> Den sørlige Hokkaido-linja grupperer nært med nordamerikanske brunbjørner.<ref name="Hirata&Al2013" /> På Sakhalin grupperte bjørnene med bjørner i Øst-Europa og Vest-Alaska. Bjørnene på Kurilene var nærmest beslektet med bjørner på Hokkaido. Samtidig viser studien at populasjonen med europeiske bjørner består av to distinkte linjer; ei vestlig og ei østlig linje.<ref name="Hirata&Al2013" /> Den østlige linja er utbredt fra det nordøstre Europa til det østre [[Sibir]].<ref name="Hirata&Al2013" />. Den vestlige europeiske linja består av to grupper; ei med [[iberisk]] opprinnelse og ei med opprinnelse på [[Balkan]]/[[Italia]]. Videre er det avdekket fire distinkte linjer i Nord-Amerika: ei med opphav i det sørøstlige Alaska (på [[ABC-øyene (Alaska)|de amerikanske ABC-øyene]]), ei i det vestlige Alaska, ei i det østlige Alaska, og ei i det kontinentale Nord-Amerika.<ref name="Hirata&Al2013" />

Noen har antydet at [[isbjørn]]en egentlig bør betraktes som en underart av brunbjørn. Genetiske studier viser nemlig at brunbjørn på de amerikanske ABC-øyene er nærmere beslektet med isbjørn enn med andre brunbjørner<ref name="Hirata&Al2013"/>, noe som kan indikere at isbjørnen ikke kan regnes som en egen art.<ref>Marris, E. (2007). ''Linnaeus at 300: The species and the specious.'' Nature 446 (7133): 250–253. [http://dx.doi.org/10.1038%2F446250a doi:10.1038/446250a]</ref>

Den fysisk største brunbjørnen er [[kodiakbjørn]] (''Ursus arctos middendorffi''), en [[underart]] som kan bli like stor eller til og med større enn [[isbjørn]]. Denne tilhører den vestlige linjen og finnes kun på noen få [[øy]]er utenfor Sørvest-Alaska. En nesten tilsvarende stor brunbjørn finnes også på [[Kamtsjatkahalvøya]] og på [[Paramushirøya]] i Russland, men den såkalte ''kamtsjatkabjørnen'' eller ''kjempehalvøybjørnen'' anerkjennes normalt ikke som egen underart.

=== Geografisk spredning og habitat ===
Brunbjørn finnes over store deler av [[Nord-Amerika]], [[Europa]] og [[Asia]], inkludert øya [[Hokkaido]] i [[Japan]]. Tidligere fantes den også i [[Atlasfjellene]] i [[Afrika]], men der mener man at den nå kan være utdødd. Sikre er man imidlertid ikke. Likeledes mener man at brunbjørnen kan være utryddet (omkring 1960) i det [[nord]]lige [[Mexico]] og i de [[sør]]lige delene av [[USA]], som i [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]] og de sørlige delene av [[Rocky Mountains]].<ref name="Wilson og Ruff"/>

Brunbjørner finner man i nærmest alle tenkelige habitater, fra kyststrøk via skoger og sletteland til fjell. Temperaturmessig er de også svært fleksible. Det viktigste for bjørnens valg av habitat ser ut til å være tilgangen på foretrukket føde og fleksibilitet med hensyn til skjulesteder, hvilket betyr at habitatet trolig endrer seg gjennom sesongen. I Nord-Amerika finner man brunbjørn i alle typer habitat, mens den i Sibir ser ut til å foretrekke de store skogene. I Europa er den mer vanlig å finne i fjellskog.<ref name="Wilson og Ruff" />

== Beskrivelse ==
[[Fil:HD Braunbär.jpg|thumb|right|[[Gulbjørn]] {{Byline||''U. a. syriacus''}}]]
{{tannformel|3|1|1–3|2|P=1–2|M=3|totalt=30–36}}
Brunbjørner er brune, men kan variere fra forholdsvis lys gulbrun til mørk brun, og nærmest svart, i fargen. Noen har også et varierende innslag av sølvgrått i hårtuppene (grisling), derav ''grizzly'' &ndash; som betyr gråmelert eller grislet. Grizzlybjørner preges av kostholdet og regnes som innlandsbjørner, i motsetning til kystbjørner som har pels uten grisling. Voksne brunbjørner har også en lett gjenkjennelig muskelkul i nakkeregionen. Denne gir ekstra styrke til framlabbene når bjørnen graver.

Pelsen er tett og kan bli opp mot 10&nbsp;cm lang. De har forholdsvis små ører, bred skalle og et smalt snuteparti der kjevene er utstyrt med 42 tenner, inkludert de lite utviklede rovtennene. Vekten varierer både med habitat og årstid. En voksen hannbjørn blir i snitt ca. 135&ndash;410&nbsp;kg tung og binna blir ca. 90&ndash;200&nbsp;kg. En kodiakbjørn hann blir omkring 350&ndash;675&nbsp;kg tung, mens binna gjerne veier omkring 160&ndash;350&nbsp;kg. Den største kodiakbjørnen som har blitt skutt veide 855&nbsp;kg, men man regner med at det kan finnes eksemplarer på opp mot 900–1000&nbsp;kg. Bjørnene veier minst på våren, like etter de har forlatt vintersøvnen, og mest på høstparten, like før de går i vintersøvn.

Som alle andre bjørner er også brunbjørnen sålegjenger. Det vil si at de går med hele foten, slik vi mennesker gjør. De kan ha opp mot 10–13&nbsp;cm lange klør på framlabbene. Klørne kan ikke trekkes inn. Brunbjørnene kan også stå oppreist og gå på to ben, slik vi mennesker gjør, men de er hurtigst på alle fire. En brunbjørn kan faktisk oppnå en toppfart på opp mot 50&ndash;60&nbsp;km/t. De største eksemplarene kan bli nærmere 300–310&nbsp;cm høye når de står på bakbeina (kodiakbjørn og kamtsjatkabjørn). De kan også sitte, men voksne individer kan på grunn av vekten ikke klatre i trær. I vill tilstand kan brunbjørnen bli opp mot 25&ndash;30 år gammel, mens den i fangenskap kan leve til den blir omkring 50 år.

=== Anerkjente underarter ===
Disse underartene anerkjennes av mange taksonister, selv om noen også mener at ''eurasisk brunbjørn'' og ''grizzlybjørn'' egentlig er en og samme underart. Man kan også hevde at brunbjørn er brunbjørn, men av praktiske årsaker ønsker man gjerne å dele den inn.

# ''Ursus arctos arctos'' ([[Eurasisk brunbjørn|vanlig brunbjørn]], [[eurasisk brunbjørn]]), Linnaeus 1758
# ''Ursus arctos horribilis'' ([[grizzlybjørn]], [[grizzlybjørn|amerikansk grizzlybjørn]]), Ord 1815
# ''Ursus arctos middendorfi'' ([[kodiakbjørn]]), Merriam 1896

=== Delvis anerkjente underarter ===
[[Fil:Ursus arctos beringianus.jpg|miniatyr|[[Kamtsjatkabjørn]]{{Byline||''U. a. beringianus''}}]]
[[Fil:Sahoro Resort Bear Mountain サホロリゾート ベアマウンテン11.jpg|miniatyr|[[Hokkaidobjørn]]{{Byline||''U. a. yesoensis''}}]]
Disse underartene anerkjennes av et flertall taksonister, men altså ikke på langt nær av alle.

# ''Ursus arctos beringianus'' (Kamtsjatkabjørn, fiskerbjørn), Middendorf 1853
# ''Ursus arctos dalli'' (Alaskabjørn)
# ''Ursus arctos gobiensis'' (Gobibjørn, ørkenbjørn, mazaalai, mongolsk bjørn m.fl), Sokolov og Orlov, 1992 
# ''Ursus arctos isabellinus'' (Rødbjørn, himalayabjørn, Tien Shan bjørn), Horsfield 1826
# ''Ursus arctos manchuricus'' (Mandsjurisk brunbjørn)
# ''Ursus arctos nelsoni'' (Meksikansk grizzlybjørn – † ca. 1982&ndash;1986), Merriam 1914
# ''Ursus arctos richardsoni'' (Barren Ground grizzlybjørn)
# ''Ursus arctos pruinosus'' (Tibetansk hestebjørn), Blyth 1854 
# ''Ursus arctos yesoensis'' (Hokkaidobjørn, japansk brunbjørn)
# ''Ursus arctos syriacus'' (Gulbjørn, kaukasisk brunbjørn, syrisk brunbjørn m.fl.), Hemprich og Ehrenberg 1828

=== Lite anerkjente underarter ===
Disse underartene anerkjennes bare av et mindretall taksonister, men har altså blitt beskrevet. Det finnes mange flere slike eksempler på lokale underarter eller varieteter. I så måte må den skandinaviske brunbjørnen (''Ursus arctos scandinavicus'') regnes som en varietet av enten vanlig brunbjørn (''Ursus arctos arctos''), eller dersom bare 2 underarter skal anerkjennes, vanlig grizzlybjørn (''Ursus arctos horribilis'').

# ''Ursus arctos baikalensis'' (Bajkalbjørn)
# ''Ursus arctos bosniensis'' (Bosnisk brunbjørn, balkanbjørn)
# ''Ursus arctos californicus'' (Bajanbjørn, californiagrizzly – †), Merriam 1896
# ''Ursus arctos collaris'' (Sibirsk brunbjørn, sibirbjørn)
# ''Ursus arctos crowtheri'' (Atlasbjørn, afrikansk brunbjørn – †), Schinz 1844
# ''Ursus arctos gyas'' (Kjempehalvøybjørn, kystbjørn), Merriam 1902
# ''Ursus arctos jeniseensis'' (Jenisejbjørn, østsibirsk brunbjørn), Ognev, 1924
# ''Ursus arctos lasiotus'' (Amurgrizzly, sort grizzly, hestebjørn m.fl.), Gray 1867
# ''Ursus arctos lasistanicus'' (Tyrkisk bjørn)
# ''Ursus arctos meridionalis'' (Kaukasisk brunbjørn), Middendorff 1851 
# ''Ursus arctos ognevi'' (Lerketrebjørn, kolymabjørn) 
# ''Ursus arctos pervagor'' (Zapadokanads bjørn), Merriam 1914
# ''Ursus arctos piscivorus'' (Kamtsjatka kjempebjørn)
# ''Ursus arctos pyrenaicus'' (Pyrineisk brunbjørn, cantabriabjørn)
# ''Ursus arctos scandinavicus'' (Skandinavisk brunbjørn)
# ''Ursus arctos sitkensis'' (Sitkabjørn)

== Atferd ==
Brunbjørner lever stort sett alene og regnes som døgnaktive, selv om den er mest aktiv i grålysningen og skumringen. På dagtid holder den seg gjerne godt skjult, og hviler gjerne i en fordypning den selv har utgravd. Det er kjent at brunbjørner vandrer mest på våren og om høsten. Den har en litt klosset og tung gangart, men den er hurtig nok til lett å kunne fange en svartbjørn. Brunbjørnen er for det meste terrestrial (holder seg på bakken), men den er en ypperlig svømmer og er dessuten ofte å se når den fanger fisk i vann og elver. Voksne brunbjørner kan ikke klatre i trær, men ungene klatrer.<ref name="Wilson og Ruff" />

Brunbjørnen er ikke revirhevdende, men har leveområder som kan overlappe andre bjørners. Bjørner som lever i kystnære strøk har gjerne et mindre leveområde (50–250&nbsp;km²) enn innlandsbjørner, som gjerne trenger et større areal, opp mot 700&ndash;1000&nbsp;km², for å sikre seg nok føde. Leveområder på opp mot 2600&nbsp;km² har blitt registrert, men gjennomsnittet ligger, uavhengig av kjønn, på ca. 73–414&nbsp;km². Binnenes leveområde utgjør gjerne 40-50&nbsp;% av hannenes, slik at en hann ofte dekker et område hvor det inngår flere binner.

Når det gjelder aggresjon, viser forskning at det er distinkte forskjeller mellom artene. For eksempel regnes amerikanske brunbjørner å være mer aggressive enn europeiske. Likevel skal man aldri gå mellom ei binne med unger, uansett art. Brunbjørnen kan også forsvare byttet sitt for andre rovpattedyr, som [[rødrev|rev]], [[ulver|ulv]] og [[jerv]]. Det er også registrert distinkte forskjeller i [[atferd]] mellom europeiske og asiatiske brunbjørner, der en rekke populasjoner av sistnevnte ofte viser langt større aggresjon mot mennesker enn europeiske bjørner. Noen forskere hevder at dette i mange tilfeller kan skyldes lokale forhold, som økt befolkningstetthet og større press på de habitater der disse bjørnene trives. Det er imidlertid klart at dette ikke kan forklare alle forskjellene som finnes.

=== Vintersøvnen ===
Vinterstid går brunbjørner gjerne en dvalelignende tilstand kalt (uekte) [[Dvale#Vintersøvn|vintersøvn]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1046724232.4 |tittel=God natt – ser deg til våren! (nysgjerrigper.no) |besøksdato=2006-05-25 |arkiv-dato=2006-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060220204927/http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1046724232.4 |url-status=død }}</ref> De senker ikke forbrenningen og kroppstemperaturen tilnærmet like mye som smådyr i ekte dvale gjør (f.eks. [[piggsvin]] og [[flaggermus]]). Binna pleier å føde under vintersøvnen, og bjørner kan faktisk våkne og ta seg en kort rusletur utenfor hiet fra tid til annen om vinteren. Vintersøvnen begynner vanligvis i oktober&ndash;desember og varer til i mars&ndash;mai, avhengig av habitat, lokale forhold og individuell kondisjon blant bjørnene. I sydlige populasjoner kan vintersøvnen være kortere, og i noen tilfeller helt utebli. Vanligvis graver bjørnen sitt eget [[hi]] og lager en seng av vegetasjon den finner. Som regel ligger hiet i en beskyttet skråning, gjerne under noen store steiner eller i forbindelse med ei stor trerot eller tue. Slike hi kan bli benyttet i flere år av samme bjørn.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Katmai Sow and Cubs.JPG|thumb|Binne med unger]]
Brunbjørner regnes som kjønnsmodne fra de er ca. 4&ndash;6 år gamle, men de fortsetter å vokse til de er ca. 10&ndash;11 år. I [[Yellowstone nasjonalpark]] (USA) er det kjent at bjørner har reprodusert seg helt opp i 25&ndash;års alderen.

Binna parer seg gjerne med flere hanner i [[brunst]]tiden som gjerne varer i 10&ndash;30 dager. Hannbjørnene kan slåss om tilgangen til binna og gjerne vokte henne i 1&ndash;3 uker i denne perioden. Selve paringstiden er gjerne i [[mai]]/[[juni]]. I løpet av denne perioden kan en binne pare seg med flere (5&ndash;7) hanner. Befruktede egg utvikler seg bare til et visst stadium ([[embryonisk diapause]]), for så ca. fem måneder etter paring (i november) å bli innplantert. Deretter følger en drektighetsperiode på ca. 6&ndash;8 uker, før ungen(e) fødes i [[januar]]&ndash;[[Mars (måned)|mars]], vanligvis mens binna fortsatt ligger i vintersøvn. Den totale drektighetsperioden (inkl. førstadiet) blir derav ca. 180&ndash;266 dager. Binner forblir i brunst i hele paringstiden inntil paring skjer. Deretter vil de normalt ikke komme i brunst igjen på minst to år (vanligvis 3&ndash;4 år). Ei binne føder normalt 2&ndash;3 unger per kull.

Nå bjørnungene er 2-3 år gamle, blir de jaget av binna. Unge hunnbjørner er lite mobile og etablerer seg i forbindelse med moras leveområde, mens hannbjørner drar ut og kan streife over store områder før de kommer tilbake til reproduksjonsområdet, eventuelt etablerer leveområde et annet sted. Det er ukjent/svært uvanlig at hunnbjørner etablerer seg med unger utenfor reproduksjonsområdene, men det kommer nå og da ubekreftede meldinger om at binner med unger er sett forskjellige steder.

Hvis en hannbjørn treffer ei binne med unger, vil han kunne angripe og drepe ungene for å få binna brunstig slik at han kan pare seg med henne. Man antar at hannbjørnene kan huske hvilke binner de har paret seg med tidligere år slik at de ikke dreper unger de er far til.

Det er kjent at brunbjørner kan pare seg med andre arter i slekten ''Ursus'' og få fertilt avkom.

=== Ernæring ===
Brunbjørnen spiser nærmest alt. Mest vanlig er imidlertid en diett som består av ca. 60&ndash;90&nbsp;% røtter, knoller, [[grasfamilien|gress]], [[urt]]er, [[korn]], [[nøtt]]er, [[bær]] og [[frukt]]. De spiser imidlertid også [[insekter]], [[gnagere]], [[hjortedyr]], beitedyr, [[fisk]] og kadavre (herunder kadavre av sjødyr). Der det finnes [[svartbjørn]], hender det at den dreper og spiser denne også. I Alaska, [[Britisk Columbia]], og [[Kamtsjatkahalvøya|Kamtsjatka]] (Russland) er den også kjent for å fortære store mengder [[atlanterhavslaks|laks]] når denne går opp i elvene for å gyte om høsten. Når tilgangen er størst, spiser den gjerne bare hodet og skinnet, siden dette er mest fettrikt og gir mest [[energi]] med tanke på vintersøvnen.

=== Bevaring ===
Brunbjørn er en sterkt truet art i Norge. Bjørnens største utfordring er avskoging og tap av habitat, men også jakt bidrar i stor grad til at visse populasjoner kan forsvinne. En rekke populasjoner har alt gått tapt.

Bjørneforskere har siden tidlig på [[1950-årene|1950-tallet]] [[femerke|øremerket]] bjørn for å lære mer og bedre kunne ivareta lokale populasjoner. I [[1976]] begynte man også å radiomerke bjørn. Dette ble første gang utprøvd i Norge i [[1988]].

== Utbredelse==
=== Utbredelse i Europa ===
[[Fil:Ours des pyrenees aspe 2002.jpg|thumb|[[Pyreneisk brunbjørn]]{{Byline||''U. a. pyrenaicus''}}]]
I Europa som sådan regner forskerne med at det er omkring 14&nbsp;000&ndash;20&nbsp;000 brunbjørner (Russland ikke medregnet), hvorav ca. 2&nbsp;000-4&nbsp;000 dyr finnes i [[Norden]]. I dag finnes det bare noen små, isolerte bestander igjen i den vestlige delen av Sør-Europa, blant annet i [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Italia]]. Flere land i det gamle Øst-Europa, blant annet det tidligere [[Jugoslavia]], [[Bulgaria]] og [[Romania]] har større antall, men likevel isolerte bestander.

==== Den nordiske bestanden ====
Historisk sett hadde [[Norge]] den største stammen av brunbjørn i Norden. På begynnelsen av [[19. århundre|1800-tallet]] talte trolig denne omkring 3&nbsp;000 dyr i Norge alene, noe utgjorde omkring 65&nbsp;% av den felles norsk/svenske bestanden på den tiden. Politiske beslutninger<ref>Det ble i 1846 innført statlig skuddpremie på bjørn i Norge</ref>, avskyting og fangst gjorde imidlertid sitt til at bjørnen forsvant fra norsk fauna utover på [[20. århundre|1900-tallet]], der det etter hvert som bjørnen forsvant ble mer og mer vanlig å la [[bufe]]et få ferdes fritt i [[utmark]]a, uten permanent tilsyn fra gjetere. Også i de andre nordiske landene gikk det hardt utover bjørnestammen på denne tiden, og på [[1930-årene|1930-tallet]] antar man at de kun fantes ca. 130 brunbjørner igjen i [[Skandinavia]], noe som skapte en såkalt ''genetisk flaskehals'' (en periode i bestandens historie da den genetiske variasjonen minker dramatisk fordi antallet individer reduseres til et utrydningstruet nivå). Etter dette økte imidlertid bestanden igjen, som til tross for ''flaskehalsen'' i 1930-åra viser en bemerkelsesverdig genetisk variasjon.

Den nordiske bjørnebestanden deles gjerne inn i to ulike grupperinger, den norsk/finsk/russiske i [[nordøst]] og den norsk/svenske mot [[sør]], som fordeler seg på tre ulike svenskbaserte poulasjoner fra [[nord]] mot sør i [[Sverige]]. Hvor stor stammen er totalt vet man ikke, men den svenske andelen ble i 2004 anslått å være på omkring 1635-2840 dyr. Dette hadde økt til 2968–3667 i 2008.<ref>[http://bearproject.info/old/uploads/publications/2010%20PhD%20Jonas%20Kindberg.pdf Kindberg, J. (2010) Monitoring and management of the Swedish brown bear (Ursus arctos) population. Swedish University of Agricultural Sciences.] {{Wayback|url=http://bearproject.info/old/uploads/publications/2010%20PhD%20Jonas%20Kindberg.pdf |date=20140824035735 }} Besøkt 2014-08-20</ref> I [[Finland]] har man anslått antallet bjørn å være omkring 800-1200 dyr. Tallene er usikre og omdiskuterte blant både forskere og dyrevernere, men Norges andel er uansett svært beskjeden. I 2019 ble det påvist minst 148 brunbjørner i Norge gjennom DNA-analyser. Av disse var 57 hunnbjørner og 91 hannbjørner.{{tr}} Det er liten politisk vilje til å øke denne bestanden i særlig grad.{{tr}}

==== Den norsk/svenske bestanden ====
Den norsk/svenske bjørnebestanden har sitt tyngdepunkt i tre reproduksjonsområder i [[Sverige]].<ref>[http://www.bearproject.info/norsk/bearproject.php Brunbjørnen i Skandinavia, pkt. 1 (DSB)] {{Wayback|url=http://www.bearproject.info/norsk/bearproject.php |date=20070226212920 }}</ref> Studier av [[mitokondrielt DNA|mitokondrie-DNA]] viser at brunbjøren innvandret til Norden fra to kanter, fra sør og øst. 

De to nordligste populasjonene av bjørn må opprinnelig ha innvandret fra øst. Disse bjørnene fordeler seg i to større populasjoner på svensk side av riksgrensen, fra Pasvik i nord til [[Jämtland]]/Nord-Trøndelag i sør. Øst-vest grensen mot den sørligste populasjonen går omtrent ved [[Storsjön (Krokom og Åre)|Storsjøen]] i Sverige.

Den sørligste populasjonen befinner seg hovedsakelig på svensk side av riksgrensen, i området [[Dalarna]]/[[Herjedalen|Härjedalen]]/Hedmark. Analyser av vev- og ekskrementprøver fra bjørn i det sydlige kjerneområdet viser at deres mtDNA ligner det man finner hos bjørnestammer i [[Pyreneene|Pyrenéene]] og [[de kantabriske fjell]] i [[Frankrike]] og [[Spania]]. Man regner derfor med at bjørner fra en felles europeisk stamme har vandret nordover etter siste [[istid]].

På [[Østlandet]] er det spesielt i områdene øst for [[Glomma]] i Hedmark at man finner bjørn. Det ble imidlertid også registrert bjørn i [[Oppland]] og [[Buskerud]] i 1995 og 1996<ref>Mortensen 1996, 1997</ref>, samt i 1997/1998 i [[Telemark]], [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]. Spesielt i Oppland og i deler av Buskerud og [[Akershus]] er det imidlertid grunn til å tro at det regelmessig ferdes bjørn, selv om den kanskje ikke overvintrer der.

Det blir holdt individer i fangenskap ved flere [[Opplevelsesturisme|opplevelsessentre]] i Norge.

Arten er rødlistet i [[Norsk rødliste for arter]], til Sterkt truet (EN). Kategorien skulle egentlig vært Kritisk truet (CR) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til EN fordi det går bra med arten i Sverige - og man anser at arten vil kunne innvandre fra Sverige hvis den blir borte hos oss.<ref>[https://artsdatabanken.no/Rodliste/Nedgradering Artsdatabanken: Nedgradering av rødlistekategori (2015)] {{Wayback|url=https://artsdatabanken.no/Rodliste/Nedgradering |date=20190126220705 }} Besøkt 2019-01-26</ref>

==== Skandinavisk brunbjørn ====
Skandinavisk brunbjørnen inngår i underarten ''Ursus arctos arctos'', selv om noen også har forsøkt å klassifisere den som en egen underart kalt ''Ursus arctos scandinavicus''. Moderne studier med DNA har imidlertid slått fast at dette er problematisk, fordi likheten til de ulike populasjonene i Europa ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å hevde en egen skandinavisk underart. Skandinavisk brunbjørn har dessuten opphav i to ulike hovedstammer, en vestlig med to ulike stamlinjer fra henholdsvis [[Den iberiske halvøy]] og [[Balkan]], og en østlig med kun en stamlinje fra Russland. Begge hovedstammene oppsto trolig for rundt 850&nbsp;000 år siden.

Skandinavisk brunbjørnen er en middels stor bjørn som normalt blir inntil 2,5 m lang og veier ca. 100&ndash;300&nbsp;kg. Binna veier vanligvis ikke mer enn 150&nbsp;kg. Den største bjørnen som er skutt i Skandinavia var en hannbjørn som veide 338&nbsp;kg. Den største binna som er skutt her veide 237&nbsp;kg. I [[Karelen]] i Russland ble det imidlertid skutt en bjørn på nær 450&nbsp;kg for en del år siden<ref>[http://jeger.tbt.no/30_bjorner.htm Jegeren] {{Wayback|url=http://jeger.tbt.no/30_bjorner.htm |date=20070717125433 }}</ref>, så man kan tenke seg at det i den finsk/russiske bestanden finnes større bjørner enn i den norsk/svenske. Gjennomsnittsvekten på fem hundre bjørner skutt i Sverige var 126&nbsp;kg, mens lengden hadde et snitt på 152&nbsp;cm.<ref>[http://www.de5stora.com/omrovdjuren/bjorn/kortfakta/index.asp De5store (Rovdjurscenteret)] {{Wayback|url=http://www.de5stora.com/omrovdjuren/bjorn/kortfakta/index.asp |date=20060616161737 }}</ref>

I Norge har bjørn vært totalfredet siden [[1973]]. Det er bare lov å felle bjørn i nødverge eller hvis den gjør betydelige skader på bufe eller [[fjellrein|tamrein]]. I mai [[2004]] vedtok Norge en ny rovviltpolitikk.

Bestandsmålet for bjørn er satt til 13 årlige ynglinger<ref>http://rovdata.no/Brunbj%C3%B8rn/Bestandsstatus.aspx</ref>. Bestandsmålene er fordelt på fire av landets åtte rovviltregioner på følgende måte:
{| class="wikitable" border="1"
!Forvaltningsregion
!Fylke
!Bestandsmål (årlige ungekull)
|-
|Region 5
|Hedmark
|3
|-
|Region 6
|Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
|3
|-
|Region 7
|Nordland
|1
|-
|Region 8
|Troms og Finnmark
|6
|}

==== Bjørn/menneske ====
[[Fil:Brown bear (Ursus arctos) Photo-Per Harald Olsen.jpg|thumb|Brunbjørn{{Foto|Per Harald Olsen}}]]
Skandinavisk brunbjørn regnes ikke som spesielt aggressiv. Den kan ta bufe og rein, men stikker som regel av når den får ferten av mennesker. Det er sju kjente tilfeller i Skandinavia i løpet av de siste 20 årene der mennesker har blitt skadet av bjørn, hvorav fem fra Sverige der bjørnen var skadeskutt. I perioden [[1750]]–[[1962]] ble det registrert 27 dødsfall og 48 skadetilfeller forvoldt av bjørn i Norge og Sverige tilsammen.

I Norge skjedde det siste dødsfallet i [[1906]], men omstendighetene er uklare og beretningene annenhånds. [[Gjeter]]gutten [[Johan Sagadalen]] var bare 13 år da han ble angrepet av en bjørn ved ''Blåfjellhaugene'' i [[Vassfaret]]. Han døde på sykehus i [[Drammen]] et par uker senere, fordi sårene han fikk i hodet utviklet seg til [[hjernehinnebetennelse]]. Da slagbjørnen [[Rugg]] ble skutt den 13. mai 1908 etter lengre tids jakt, ble det spekulert i om den store hannen også var Sagadalens bane. Det tok 28 mann sju uker med intensiv jakt å få has på bjørnen. Rugg ble til slutt felt av [[Steinar Steinarsen Ormerud]]. Tilnavnet Rugg fikk den imidlertid først i 1919, da [[Mikkjel Fønhus]] ga ut boka ''[[Der villmarken suser]]''.

''Arne Sigmund Øvergård'' fra [[Flendalen]] i [[Trysil]] ble imidlertid angrepet av en radiomerket bjørn sommeren [[2000]]. Han overlevde møtet med bjørnen, men ble bitt i foten.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/angrepet-av-bjoern-i-trysil/a/6076627/ VG. 2000-08-12. ''Angrepet av bjørn i Trysil''.] Besøkt 2014-08-20</ref> Den 12 år gamle hannen, som fikk navnet «Silas», ble skutt [[13. august]] 2000.

Den 8. oktober 2007 ble en svensk våpenløs elgjeger og hunden hans angrepet av bjørn og drept nær [[Valsjöbyn]] i [[Jämtland]], Sverige.<ref>[http://www.nrk.no/trondelag/elgjeger-drept-av-bjorn-1.3684510 Jørgen Pettersen. 2007-10-08. ''Elgjeger drept av bjørn''. NRK Trøndelag.] Besøkt 2014-08-20</ref>

=== Generell utbredelse ===
[[Verdens naturvernunion]] har pr. februar 2018<ref name="IUCNRedlist"/> denne inndelingen av utbredelsen av arten:
1) Opprinnelig art i disse landene/områdene:
[[Afghanistan]], [[Albania]], [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]], [[Belarus]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Bulgaria]], [[Canada]], [[Estland]], [[Finland]], [[Frankrike]], [[Georgia]], [[Hellas]], [[India]], [[Iran]], [[Irak]], [[Italia]], [[Japan]], [[Kasakhstan]], [[Kina]], [[Kroatia]], [[Nord-Korea]], [[Kirgisistan]], [[Latvia]], [[Mongolia]], [[Montenegro]], [[Nepal]], [[Nord-Makedonia]], [[Norge]], [[Pakistan]], [[Polen]], [[Romania]], [[Russland]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], [[Spania]], [[Sverige]], [[Sør-Korea]], [[Tadsjikistan]], [[Tyrkia]], [[Ukraina]], [[USA]], [[Usbekistan]]

2) Muligens utdødd art i: [[Bhutan]]

3) Utdødd art i:
[[Algerie]], [[Belgia]], [[Danmark]], [[Irland]], [[Israel]], [[Jordan]], [[Libya]], [[Liechtenstein]], [[Litauen]], [[Luxembourg]], [[Mexico]], [[Moldova]], [[Monaco]], [[Marokko]], [[Nederland]], [[Palestina]], [[Portugal]], [[San Marino]], [[Storbritannia]], [[Tunisia]], [[Tyskland]], [[Ungarn]]

4) Innført art under ukjente betingelser: [[Libanon]], [[Syria]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48039">{{Kilde www|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48039|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger|besøksdato = 2020-08-05|utgiver = Artsdatabanken|dato = 2020-08-05}}</ref>

<ref name="Bjørge ''m.fl. (2021)">Bjørge A, Eldegard K, Kovacs K, Støen O-G, Syvertsen PO og van der Kooij J (2021, 24. november). Pattedyr: Vurdering av brunbjørn ''Ursus arctos'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29607</ref>

<ref name="Fløystad ''m.fl.'' (2020)">Fløystad, I., Brøseth, H., Bakke, B. B., Eiken, H. G. & Hagen, S. B. 2020. Populasjonsovervåking av brunbjørn. DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2019. NINA Rapport 1808. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/2736609</ref>

<ref name="Hirata&Al2013">[http://dx.doi.org/10.1093/molbev/mst077 Daisuke Hirata, Tsutomu Mano, Alexei V. Abramov, Gennady F. Baryshnikov, Pavel A. Kosintsev, Alexandr A. Vorobiev, Evgeny G. Raichev, Hiroshi Tsunoda, Yayoi Kaneko, Koichi Murata, Daisuke Fukui, and Ryuichi Masuda. 2013-04-25. ''Molecular Phylogeography of the Brown Bear (Ursus arctos) in Northeastern Asia Based on Analyses of Complete Mitochondrial DNA Sequences''. Mol Biol Evol first published online April 25, 2013 doi:10.1093/molbev/mst077]. Besøkt 2015-06-07</ref>

<ref name="IUCNRedlist">[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T41688A121229971.en McLellan, B.N., Proctor, M.F., Huber, D. & Michel, S. 2017. ''Ursus arctos'' (amended version of 2017 assessment). «The IUCN Red List of Threatened Species 2017»: e.T41688A121229971.] Besøkt 4. Februar 2018.</ref>

<ref name="Rovdata (2018)">Rovdata (2018) {{Kilde www|url=https://www.rovdata.no/Brunbj%C3%B8rn/Bestandsstatus.aspx|tittel=Bjørn - Bestandsstatus|besøksdato=2018-08-22|språk=nb-NO|verk=www.rovdata.no}}</ref>

<ref name="Schärer (2010)">Jon Schärer (2010) [https://forskning.no/miljoovervakning-dna-rovdyr/2010/05/164-brunbjorn-pavist-i-norge 164 brunbjørn påvist i Norge]. ''Bioforsk'' via forskning.no, June 01. 2010. Besøkt 2018-08-23</ref>

<ref name="Wilson og Ruff">Wilson og Ruff, 1999</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Wilson, D., S. Ruff. 1999. «''The Smithsonian Book of North American Mammals''». Washington: Smithsonian Institution Press. ISBN 1-56098-845-2
* Mortensen, A. J. 1996. «''Forvaltning av fredet rovvilt i Oppland i 1995. Skadedokumentasjon, erstatninger, forebyggende tiltak og bestandsregistreringer''». Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapp. nr. 11/96. 27 s. + 2 vedlegg.
* Mortensen, A. J. 1997. «''Forvaltning av fredet rovvilt i Oppland i 1996. Skadedokumentasjon, erstatninger, forebyggende tiltak og bestandsregistreringer''». Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapp. nr. 3/97. 27 s. + 2 vedlegg.

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://rovdata.no/Brunbj%C3%B8rn.aspx Brunbjørn på rovdata.no]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/bjorn Miljøstatus i Norge: Bjørn]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://bearproject.info/ Det Skandinaviske Bjørneprosjektet]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.bearbiology.com  International Association for Bear Research and Management (IBA)] {{Wayback|url=http://www.bearbiology.com/ |date=20110511110121 }}
* {{Artslenker}}

{{Anbefalt}}

{{Bjørner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørner]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Finske nasjonale symboler]]