Redigerer Brudeferd i Hardanger

{{Infoboks maleri
| museum=[[Nasjonalmuseet]], Oslo
}}
<onlyinclude>{{thumb|Brudeferden.jpg|align=none}}«'''[[Brudeferd i Hardanger]]'''» er et av de mest kjente norske [[malerkunst|maleriene]]. Det ble utført i 1848 av malerne [[Adolph Tidemand]] og [[Hans Gude]] i samarbeid.<ref>Malmanger, Magne, ''Maleriet 1814-1870, fra klassisisme til tidlig realisme'', i Norges kunsthistorie bind 4 Oslo 1981, ISBN 82-05-12268-7</ref> Maleriets måler 93&nbsp;×&nbsp;130&nbsp;cm, og henger siden 1895 i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] i [[Oslo]]. Bildet er et typisk eksempel på kunstnernes felles arbeider, hvor Gude malte landskapene og Tidemand malte skikkelsene.  

Gude var i [[Düsseldorf]] kjent for sine ferdigheter i fremstilling av atmosfæren og i «Brudeferd» malte han også landskapet. Første utgave påbegynte de to sent i 1847 og Tidemand omtaler det uferdige bildet i brev til sin bror i februar 1848. Det er usikkert om det ferdige bildet ble utstilt i Düsseldorf eller om det bare var kjent som «tablå».<ref name="Askeland">{{Kilde bok | forfatter = Askeland, Jan  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Adolph Tidemand og hans tid | isbn = 8203166709 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063000049 | side = 182-190}} </ref> Motivet forekommer i to forskjellige versjoner, som er gjentatt flere ganger. Den første, fra 1848, er den mest kjente, den andre, med en annen plassering av båtene, er malt i 1853.<ref name="snl.no">{{SNL|Brudeferden_i_Hardanger}}</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063000049 Versjonen fra 1853 gjengitt i Jan Askelands ''Adolph Tidemand og hans tid'', side 188]</ref></onlyinclude>

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] skal ha gitt Tidemands bondefigurer direkte ære for at Bjørnson skrev sine ''[[Bondefortellinger]]''.<ref name="nasjonalmuseet">[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00467 Brudeferd i Hardanger] - Nasjonalmuseets samlinger</ref>

==Bakgrunn og motiv==
[[File:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-55.jpg|thumb|«En Brudefærd til Vands», [[litografi]]sk reproduksjon av en illustrasjon av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' utgitt 1854 (fargeutgaven).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}]]
[[File:Brudeferden i Hardanger - Bridal journey in Hardanger.jpg|thumb|«Brudeferden i Hardanger» har også inspirert til satire og [[parodi]]er, som denne fra 1887 av [[Theodor Kittelsen]]. Kittelsen tegnet også en annen karikatur av maleriet, i Kitty Kiellands album.<ref>[https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1996.0011-010 Parodi over "Brudeferden i Hardanger"]; nasjonalmuseet.no</ref>]]
Bondebryllup var det meste brukte motivet i folkelivs&shy;skildringen særlig i nederlandsk og flamsk kunst fra 1600-tallet og tysk og skandinavisk kunst på 1700-tallet. Nederlandske og flamske kunstnere fremstilte ofte bøndene som fråtsere og vulgære til fornøyelse for fine byfolk. Senere ble folkloristiske dominerende. Tidemand og Gudes bilde er uten det satiriske og det folkloristiske er lite synlig, i stedet dominerer det idylliske og lyriske.<ref name="Askeland" />

«Brudeferd i Hardanger» er et hovedverk innen den [[nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] kunsten i [[Norge]]. Her er [[romantikken]]s sans for stemning, fantasi, følelse og natur satt sammen med det unge Norges [[nasjonalisme]]. Et brudefølge er på vei over fjorden i båt etter vielsen. Brudeparet sitter i den fremste båten og lengre bak skimter vi flere andre båter med bryllupsgjestene. Brudeparet er kledt i [[bunad|norske folkedrakter]], bruden har [[brudekrone]] og er tradisjonelt pyntet. Brudgommen er trolig figuren som hilser med hatten. Lengst fremme i båten ses [[spillemann]]en mens en annen person i båten er i ferd med å skyte en [[salutt]]. De fleste av gjestene er kledd i tradisjonelle folkedrakter. Landskapet rundt viser en fin sommerdag under høytragende fjell, med grønne trær og speilblank fjord. Vestlandsnaturen er vakker og dramatisk, og fjellene ligger i mørk kontrast til fjorden som er opplyst av sollyset. I bakgrunnen sees også en [[stavkirke]] fra høymiddelalderen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082508023 Ingvild Pharo om «Brudefrerd i Hardanger» i ''Billedkunsten i romantikken'' side 20-21]</ref>

Både brudefølget og fjordlandskapet er konstruert. [[Ole Bull]] sto modell for spillemannen i en replika (også fra 1848) av den første versjonen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Askeland, Jan | utgivelsesår = 1991 | tittel = Adolph Tidemand og hans tid | isbn = 8203166709 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063000049 | side = 120}} </ref><ref name="snl.no" /> Naturen skal være malt etter inntrykk fra innsjøen [[Sandvinsvatnet]]<ref>[http://www.h-avis.no/puls/brudeferden-i-hardanger-ingen-tvil-1.1557717 ''Haugesunds avis'']</ref> ved [[Odda]] i [[Hardanger]] og fra [[Lustrafjorden]] i Sogn og Fjordane.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/H._F._Gude nrk.no om Gude i Sogn]</ref> Tidligere har en også knyttet motivet til [[Hardangerfjorden]] nær [[Lofthus (Ullensvang)|Lofthus]] og [[Ullensvang]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072604004 ''Norsk kunst i bilder'' side 41]</ref> Fjellene stemmer så godt med terrenget langs Sandvinsvatnets vestside at Gude trolig har skisser derifra som utgangs&shy;punkt for komposisjonen. Bildet viser også en [[stavkirke]] på en odde, og noe slikt fantes ikke i Sørfjorden eller andre steder i Hardanger på 1800-tallet. Som hos andre [[Düsseldorfskolen|Düsseldorf-malere]] ble detaljene nøye notert på studie&shy;reiser, mens helheten ble fritt sammensatt og bearbeidet i atelieret senere. Det har på grunnlag av bevarte materiale ikke vært mulig å rekonstruere Gudes studietur. Det har ikke vært mulig å påvise et bestemt sted i Hardanger med landskap akkurat som på maleriet.<ref name="Askeland" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gude, Hans mfl | utgivelsesår = 1994 | tittel = Hans Gude: den tidlige periode | isbn = 8273260275 |forlag = Baroniet Rosendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111308059 | side = }} </ref> Gude besøkte [[Luster]] med [[Urnes]] og [[Ytre Kroken]] i juli 1843, og via [[Granvin]] til Sørfjorden i august.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Tidemand og Gude: studiereisene i Norge 1843 : [utstilling] 1989 | isbn = 829744099 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalgalleriet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016071808021 | side = }} </ref> Tidemand gjorde noen studier av lokale drakter i Hardanger i 1843, men ikke fra bryllup. Tidemand hadde trolig sett at folk rodde til kirke. Tidemand og Gude møttes første gang i Hardanger sommeren 1843. Tidemand besøkte Vikøy etter Sørfjorden, mens Gude reiste østover gjennom Måbødalen.<ref name="Askeland" />

Selv skal Hans Gude ha uttalt da han ble professor i 1854 at han ikke kopierte, men konsentrerte seg om et generelt resultat ut av omgivelsene. For Gude handlet det om å komponere et sted i stedet for å gjengi det.<ref name="nrkno">[https://www.nrk.no/kultur/brudeferden-i-hardanger-1.6259635 ''Brudeferden i Hardanger''] - NRK.no</ref> Det er også foreslått at Tidemand valgte motivet med bønder fordi de symboliserte det ekte norske i en nasjon sterkt preget av dansk og til dels svensk påvirkning.<ref name="nrkno" />

Bildet og motivet fremstilt i forskjellige versjoner var populært i samtiden. Ettertiden har vurdert bildet som noe tilgjort og søtladent. Dietrichson skrev sent på 1800-tallet at bildet viser en anstrengelse etter å sammenstille alt som kan forbindes norsk fjords sommerlige ynde. [[Sigurd Willoch]] beskrev bildet som et slett leilighetsdikt av en betydelig kunstner.<ref name="Askeland" />

Maleriet ble kjøpt av [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] i 1895.<ref name="nasjonalmuseet" />

== Maleriet i ettertid ==
Bildet ble fremstilt som tablå som avslutning på tre kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849. Til disse fest&shy;forestillingene hadde Tidemand og Gude malt bakgrunnen på et svært lerret, og på scenen var det plassert en båt med byfolk utkledd som bønder i nasjonal&shy;drakter så likt bildet som mulig. Den sceniske framstillinga av motivet ble ledsaget av [[Andreas Munch]]s dikt «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande»<ref name="snl.no"/><ref>Andreas Munch. [http://no.wikisource.org/wiki/Brudefærden Andreas Munchs ''Brudefærden''];  ''Nye Digte'' (1850)</ref> sunget af et stort mannskor på melodien av [[Halfdan Kjerulf]].

«Brudeferd i Hardanger» har også dannet grunnlag for en ballett&shy;forestilling i to akter av [[Flemming Flindt]], basert på [[August Bournonville]]s ballett som ble oppført i København i 1852. Flindts ballett hadde premiere ved [[Den Norske Opera]] i 1982, med norsk folkemusikk arrangert av [[Egil Monn-Iversen]] og scenografi av [[Ferdinand Finne]].<ref name="snl.no"/>

[[Rasmus Breistein]]s stumfilm ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' (1926) har navn og miljø til felles med maleriet,<ref>[http://www.filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=40116 ''Brudeferden i Hardanger'']; filmarkivet.no</ref> men henter sin handling fra fortellingen «Marit Skjølte» av [[Kristofer Janson]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = På optagelse i friluft : filmregissøren Rasmus Breisteins filmliv | isbn = 8290463987 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk filminstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205067 | side = 35}}</ref>

[[Jon Flatabø]]s roman, eller «romantisk fortelling», ''Brudefærden i Hardanger'' ble første gang utgitt i 1893, og senere opptrykt i 1902, 1928 og 1958.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Måge, Knut L. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Hardanger-bibliografi | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010308013 | side = 55}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovet, Svein | utgivelsesår = 1967 | tittel = Dei gjekk sine eigne vegar : sermerkte menneske som skapte kulturhistorie| forlag = O. Hojems trykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052100059 | side = 41-43}}</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102524040 Digital faksimile av ''Brudefærden i Hardanger : romantisk Fortælling'']</ref>

Maleriet har blitt karikert av Theodor Kittelsen i 1887, og av [[Rolf Groven]] i 1975 som «[[Oljeferden i Hardanger]]».<ref>[https://ovaering.no/image/7243/the-oil-procession-in-hardanger Oljeferden i Hardanger]; ovaering.no </ref>

I 1974 ble maleriet gjengitt på en norsk frimerke, i serien «Maler&shy;kunst&nbsp;1».<ref>[https://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/stemplet/19731975-stemplet/nk-729-stemplet/ NK 729]; dnf.as</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.google.com/culturalinstitute/asset-viewer/bridal-procession-on-the-hardangerfjord/EwGseaUks6vhrQ?projectId=art-project Brudeferd i Hardanger i gigapixeloppløsning] fra Google Art Project
* [http://www.digitaltmuseum.no/things/maleri/NMK-B/NG.M.00467?pos=6 Brudeferd i Hardanger på Digitalt museum]
*[https://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00467 Brudeferd i Hardanger på Nasjonalmuseet]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|kunst}}

[[Kategori:Norske malerier]]
[[Kategori:Malerier fra 1848]]
[[Kategori:1848 i Norge]]
[[Kategori:Malerier i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*