Redigerer Bronsealderens sammenbrudd

[[Fil:Lion Gate, Hattusa 01.jpg|thumb|300px|Løveporten til oldsbyen [[Hattusa]], hovedstaden til [[hettittene]] som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens [[Boğazköy]], Tyrkia]]
[[Fil:Hector brought back to Troy.jpg|thumb|right|300px|[[Trojakrigen]] er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til [[Troja]].]]
'''Bronsealderens sammenbrudd''' er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i [[Midtøsten]] og den østlige delen av [[Middelhavet]] fra sen [[bronsealder]] til tidlig [[jernalder]] som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd. Palassøkonomiene rundt [[Egeerhavet]] og i [[Anatolia]], som karakteriserte den sene bronsealder, ble erstattet, etter et opphold, av isolerte landsbykulturer i det som kalles for [[De mørke århundrer i Hellas|den antikke mørke tidsalder]].

Mellom 1206 og 1150 f.Kr. forstyrret det kulturelle sammenbruddet kongedømmene i den [[mykensk kultur]], [[Hettittene|det hettittiske riket]] i Anatolia og Syria,<ref>For Syria, se Liverani, M.: «The collapse of the Near Eastern regional system at the end of the Bronze Age: the case of Syria» i ''Centre and Periphery in the Ancient World'', M. Rowlands, M.T. Larsen, K. Kristiansen, red. (Cambridge University Press) 1987.</ref> og [[Oldtidens Egypt|det egyptiske riket]] i Syria og [[Kanaan]],<ref>Richard, S.: «Archaeological sources for the history of Palestine: The Early Bronze Age: The rise and collapse of urbanism», ''The Biblical Archaeologist'' (1987)</ref>, handelsveger ble brutt eller forstyrret, og det oppsto et tap av lese- og skrivekyndighet. Den første fasen av denne perioden, bortimot hver eneste by mellom [[Troja]] og [[Gaza (by)|Gaza]] ble ødelagt ved vold og ofte etterlatt ubebodd, eksempelvis [[Hattusa]], [[Mykene]] og [[Ugarit]]. Fra [[antikkens Hellas]] til [[oldtidens Egypt]] raste det sosiale og politiske systemet sammen.

Den gradvise avslutningen på den mørke tidsalder som fulgte førte til framveksten av syrisk-hittittiske og [[Armenere|armenske]] kongedømmer på midten av 900-tallet f.Kr., og framveksten av det nye assyriske riket.

== Innledning ==
[[Fil:Assorted bronze castings.JPG|thumb|Antikk støpegods av [[bronse]], som ny er den gyllen og glitrende, men over tid blir den grønn av irring.]]
Inntil moderne [[arkeologi]], og utgravninger av [[ruiner]], tolkninger av [[hieroglyf]]er og [[kileskrift]] var kunnskapen om denne dramatiske og kaotiske tiden borte, unntatt for minnene om [[Trojakrigen]] i verkene til [[Homer]] og [[Exodus]], jødenes utferd fra Egypt, bevart i [[Bibelen]]s [[Andre Mosebok]]. Fra rundt 1250 f.Kr. ble det østlige Middelhavet rystet av bølge etter bølge av invasjoner. Rundt Egeerhavet førte en invasjon av [[dorere]] nordfra til at sivilisasjonen i [[Mykene]] gikk tapt, og deretter ble Midtøsten invadert av et folk som egypterne kalte for «[[havfolkene]]». Det er fortsatt er uklart hvem disse er, men hadde betydelig innvirkning på stabiliteten i Midtøsten. Robert Drews, professor [[emeritus]] ved [[Vanderbilt University]] innenfor oldtidshistorie, har beskrevet sammenbruddet som «den verste katastrofe i oldtidens historie, mer ulykkelig enn sammenbruddet i det vestlige Romerriket»,<ref>Drews, Robert: ''The End of the Bronze Age:changes in warfare and the catastrophe c. 1200 B.C.'', 1993:1. Se [http://www.mcgoodwin.net/pages/otherbooks/rd_endbrozeage.html Sammendrag av Michael McGoodwin, forberedt 1999]</ref> og siterer [[Fernand Braudel]]s bedømmelse at kulturene i det østlige Middelhavet bortimot gikk tilbake til utgangspunktet («plan zéro»)<ref>Braudel, F. (red.) (1977): ''La Mediterranee: l'espace et l'histoire'' (Paris)</ref> Et antall mennesker har snakket om kulturelle minner fra katastrofen som fortellinger om en «tapt gullalder». [[Hesiod]] har eksempelvis snakket om gullalderen, sølvalderen og bronsealderen, skilt fra den moderne og frastøtende grusomme [[jernalderen]]s verden ved heltenes tidsalder. De første tre tilhører [[myte]]nes verden, men den fjerde og femte har en mer realistisk eller historisk karakter. Heltenes tidsalder er det ekko av langvarige kriger som Homer forteller om ''[[Iliaden]]''.<ref>Bertonneau, Thomas F.: [http://www.brusselsjournal.com/node/4095 «The Catastrophe» – Part 1: What the End of Bronze-Age Civilization Means for Modern Times], ''The Brussels Journal'', The Voice of Conservatism in Europe</ref>

== Grunner til sammenbruddet ==
Som en del av tiden sen bronsealder og tidlig jernalder var det en periode knyttet til sammenbruddet av sentrale autoriteter, en generell avbefolkning, særlig i de meget urbane områdene, tap av skriveferdigheter i Antatolia og rundt Egeerhavet, og dens begrensning andre steder, forsvinning av de etablerte mønstrene av den internasjonale langdistansehandelen, økende ondsinnet og voldelige kamper om makten hos eliten, og reduserte muligheter for eliten på grunn av avbefolkningen.

Også i [[Europa]] førte tapet av bronsehandelen til endringer, men kom langt senere, rundt 700 f.Kr. og var langt mindre katastrofal. Ved kunnskapen om jernutvinning, et langt mer overlegent metall, brøt bronsehandelen sammen. I eksempelvis [[Norge]] var det liten grunn til å innføre [[bronse]] når man kunne utvinne et mer effektivt metall fra lokal jernmalm. Små stammesamfunn i Europas utkanter synes å ha blitt mer innadvendte og selvberget, noe som fremmet regionale kulturer. Enkelte steder var det enorme anstrengelser og ressurser som gikk med til å bygge monumentale hus og [[festning]]sverker som [[bygdeborg]]er.

For det langt mer dramatiske sammenbruddet i den østlige Middelhavet er det fremmet flere teorier som forklaring. Det er ikke nødvendigvis utelukkende én bestemt årsak til sammenbruddet, men antagelig rekke årsaker, ikke nødvendigvis samtidig, men kanskje i et samspill som skapte en form for [[dominoeffekt]] i kulturene i Midtøsten og rundt Egeerhavet. Hver av teoriene er troverdig, og aspekter av dem alle kan ha en form for gyldighet i å beskrive slutten på bronsealderen i denne regionen.

{{wide image|Bronsealderens sammenbrudd.jpg|850px|Kart som visualiserer bronsealderens sammenbrudd: folkevandringer, konflikter og kjente slag.}}

=== Jordskjelv ===
Forskeren [[Amos Nur]] og andre har vist hvordan [[jordskjelv]] har en tendens til å skje i «sekvenser» eller «stormer» hvor et betydelig jordskjelv på over 6,5 på [[Richters skala]], som måle styrken ([[magnitude]]n) på et jordskjelv, kan i de senere måneder eller år utløse et andre eller påfølgende jordskjelv langs en svekket [[forkastning]]slinje. Han har vist at når et kart av jordskjelvhyppighet er avleiret oppå et kart av ødelagte steder i den sene bronsealderen er det en meget nær overensstemmelse.<ref>Nur, Amos & Cline, Eric; (2000): «Poseidon's Horses: Plate Tectonics and Earthquake Storms in the Late Bronze Age Aegean and Eastern Mediterranean», ''Journ. of Archael. Sc.'' No 27 pps.43-63</ref>

=== Folkevandringer og plyndringer ===
[[Ekrem Akurgal]], Gustav Lehmann og Fritz Schachermeyer, som følger synet til [[Gaston Maspero]], har argumentert for folkevandringer på grunnlag av utstrakt funn av [[sverd]] av typen «Naue II» som kom fra sørlige Øst-Europa, og egyptiske nedtegnelser om «nordboere fra alle land».<ref>Robbins, Manuel (2001): ''Collapse of the Bronze Age: the story of Greece, Troy, Israel, Egypt and Peoples of the Sea"'' (Authors Choice Press)</ref>

Brevveksling og korrespondanse som er funnet i oldtidsbyen [[Ugarit]] har gitt oppmerksomhet til grupper som de mystiske «havfolkene». Tilsvarende har oversettelser av bevarte [[Linear B]]-dokumenter i kulturen rundt Egeerhavet fra tiden før sammenbruddet også demonstrert en økning [[pirat]]virksomhet og bortførelser av beboere som [[slave]]r, særlig fra Anatolia. Egyptiske festninger langs kysten av [[Libya]] ble reist og opprettholdt etter regimet til farao [[Ramses II av Egypt]] for å redusere og forsvare seg mot herjinger og plyndringer fra sjøen.

=== Jerntilvirking ===
[[Fil:Hittite Chariot.jpg|right|thumb|250px|<center>[[Hettittene|Hettittisk]] hestestridsvogn (tegning på et egyptisk relieff)</center>]]
Leonard R. Palmer har hevdet at [[jern]], om enn mindreverdige i henhold til bronsevåpen, eksisterte i rikere mengder og tillot således større hærer med jernvåpen til å overmanne mindre hærer av bronsevåpen ved blant annet å benytte hestestridsvogner.<ref>Palmer, Leonard R (1962): ''Mycenaeans and Minoans: Aegean Prehistory in the Light of the Linear B Tablets''. (New York, Alfred A. Knopf, 1962)</ref> Det synes nå som om sammenbruddet av den internasjonale handelen over lange distanser, et aspekt av et systemkollaps, kappet av lette tilganger til [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], noe som gjorde det umulig å produsere [[bronse]]. Eldre verktøy og våpen ble resirkulert og deretter gikk kulturene gradvis over til erstatninger av jern.

=== Tørke ===
Harvey Weis, professor i arkeologi i Midtøsten ved [[Yale University]],<ref>Weiss, Harvey: (1982): «The decline of Late Bronze Age civilization as a possible response to climatic change» i ''Climatic Change'' ISSN 0165-0009 (Paper) 1573-1480 (Online), Volume 4, Number 2, juni 1982, ss 173 – 198</ref> har benyttet [[Palmers tørkeindeks]] for 35 værstasjoner i [[Hellas]], [[Tyrkia]] og Midtøsten for å vise at [[tørke]] av den type som vedvarte fra januar 1972 ville ha hatt effekt på samtlige av de steder som er assosiert med sammenbruddet i den sene bronsealderen.<ref>Wright, Karen: (1998) «Empires in the Dust» i ''Discover Magazine'', mars 1998-utgaven. [http://discovermagazine.com/1998/mar/empiresinthedust1420 Human Origins / Archaeology: ''Empires in the Dust'']</ref> Tørke kunne lett ha vært utslagsgivende eller øket de sosioøkonomiske problemene og ført til kriger. Mer nyere har Brian Fagan vist hvordan avledning av stormer midtvinters fra [[Atlanterhavet]] til nord for [[Pyreneene]] og [[Alpene]] har ført til våtere forhold i [[Sentral-Europa]], men ført til tørke i østlige Middelhavet, også er knyttet til sammenbruddet i den sene bronsealderen.

=== Generelt systemsammenbrudd ===
Et generelt systemsammenbrudd har blitt fremmet som forklaring på kulturene brøt sammen og gikk tilbake i utvikling, noe som skjedde mellom [[Urnemarkskulturen]] på rundt 1400-tallet f.Kr. og framgangen til den [[Keltere|keltiske]] [[Hallstattkulturen]] på rundt 800-tallet f.Kr.<ref>[http://www.iol.ie/~edmo/linktoprehistory.html En nettside om Castlemagners historie] på nettstedet for lokalhistorie.</ref> Denne teorien stiller dog spørsmålet om dette sammenbruddet var en årsak til eller en effekt av sammenbruddet i bronsealderen. Et generelt systemsammenbrudd, en teori fremmet av [[Joseph Tainter]],<ref>Tainter, Joseph: (1976): ''The Collapse of Complex Societies'' (Cambridge University Press)</ref> er fremmet som en hypotese om hvordan sosial tilbakegang som svar på samfunnets kompleksitet kan ha ført til et sammenbrudd, noe som resulterte i enklere former for samfunn.

Den spesielle konteksten av Midtøsten har en rekke faktorer, inkludert [[befolkningsvekst]], utarmingen av dyrkbar jord, tørke, støping av bronsevåpen og jernproduksjon, ha blitt kombinert for å presse opp de relative prisene på våpen (sammenlignet med dyrkbar mark) til en nivå som ikke var bærekraftig for et tradisjonelt krigeraristokrati.

=== Endringer i krigføringen ===

Særlig Robert Drews har gjort seg til talsmann <ref>Drews s. 192ff.</ref> for at tilsynekomst av utstrakt [[infanteri]] med nylig oppfunnet våpen og rustning, som støpte framfor smidde spydhoder og lange sverd, og kastespyd, revolusjonerte kutt-og-kast-våpen.<ref>Sverd av typen «Naue II», introdusert fra de østlige Alpene og [[Karpatene]] rundt 1200 f.Kr. etablerte seg raskt og ble det eneste sverd som var i bruk på 1100-tallet; jern erstattet bronse uten større omforminger av designet (Drews 1993:194.</ref> Mengden av bronsestøperier antyder «at masseproduksjon av bronsegjenstander ble brått viktig rundt Egeerhavet». Eksempelvis benytter Homer begrepet «spyd» som et synonym for «kriger», noe som antyder den fortsatte viktigheten av spyd i nærkamp. Slike nye våpen, utstyrt til en form for infanterimodell som kan kalles før-[[hoplitt]] og som var i stand til å motstå et samlet angrep fra stridsvogner trukket av hester, noe som ville destabilisere stater og samfunn som var basert på bruk av stridsvogner av den herskende klasse og påskynde en brå sosialt sammenbrudd etterhvert som herjingsstyrker, pirater og leid infanteri begynte å erobre, plyndre og brenne byer.<ref>Drews, R. (1993): ''The End of the Bronze Age: Changes in Warfare and the Catastrophe ca. 1200 B.C.'' (Princeton 1993). Se også [http://mcgoodwin.net/pages/otherbooks/rd_endbrozeage.html Robert Drews: ''The End of Bronze Age''] (sammendrag)</ref><ref>Alan Little: [http://alanlittle.org/weblog/chariots.html Chariots and the Age of the Rig Veda], diskusjon av bruken av stridsvogn som våpenteknologi</ref>

== Regionale bevis ==
=== Anatolia ===
[[Hettittenes historie]] viser at [[hettittene]]s rike brøt sammen etter gjentatte angrep fra flere kanter og forsvant fra de historiske opptegnelsene. Hvert sted som var av betydning under den sene bronsealderen viser arkeologene et ødelagt kulturlag, og det synes som at her klarte sivilisasjonen ikke å komme seg tilbake til det samme nivå som hettittene for de neste tusen år. [[Hattusa]], den hettittiske hovedstaden, ble brent ned og forlatt og aldri bygd opp på nytt. Karaoglan ble også brent og like ble etterlatt ikke gravlagt. [[Troja]] ble ødelagt minst to ganger før den til slutt ble forlatt helt og holdent fram til [[romersk]] tid.

=== Kypros ===
På [[Kypros]] skiller katastrofen tidsperiodene fra [[Forhistoriske Kypros|sen-kypriotisk tid II]] (LCII) til sen-kypriotisk tid III (LCIII) da plyndring og brenning av stedene Enkomi, Kition, og Sinda skjedde, og ikke bare en gang, men to ganger, og deretter ble stedene forlatt. Et antall steder, dog ikke ødelagt, ble også forlatt. Kokkinokremos var bosetning som varte i relativ kort tid, og hvor tilstedeværelsen av ulike forråder ble skjult av smier kan antyde at ingen noen gang kom tilbake til rikdommene, noe som kan bety at de ble drept eller røvet som slaver.

=== Syria ===
Steder i [[Syria]] viser bevis på handelsforbindelser med Egypt i sør og Egeerhavet i nord og vest i den sene bronsealder. Bevis ved byen [[Ugarit]] viser at ødeleggelsen der skjedde etter regimet til farao [[Merneptah]] fra det nittende dynasti, og selv etter at [[kansler Bay]] ble felt og henrettet. Brev på leirtavler funnet bakt inn ved brannen etter ødeleggelsene av byen snakker om angrep fra sjøen, og et brev fra [[Alashiya]] (Kypros) snakker om byer som allerede var blitt ødelagt av angripere som kom fra sjøen. Det nevner også at Ugarits flåte er fraværende og patruljerende langs kysten.

=== Levanten ===
[[Fil:La tombe de Horemheb (KV.57) (Vallée des Rois Thèbes ouest) -2.jpg|thumb|right|Avbildning av [[Horemheb]] fra hans grav.]]
Egyptisk bevis viser at fra regimet til farao [[Horemheb]] var vandrende ''shasu'', en egyptisk betegnelse på [[nomade]]r, blitt mer problematisk. [[Ramses II av Egypt|Ramses II]] hadde krigstog mot dem og forfulgte dem så fjernt som [[Moab]] hvor han etablerte en festning etter det nære sammenbrudd i [[slaget ved Kadesj]]. Disse nomadene var problematiske, særlig da de under regimet til [[Merneptah]] truet [[Via Maris|«Horus' veg»]] (handelsvegen) nord for Gaza. Bevis viser at [[Deir Alla]] (Løvhyttefest) ble ødelagt etter regimet til dronning [[Twosret]]. Det ødelagte stedet [[Lakish]] ble for en kort tid okkupert på nytt av nybyggere og av en egyptisk militær garnison i løpet av regimet til [[Ramses III]]. Alle sentra langs sjøruten som nå blir kalt for [[Via Maris]], fra Gaza i nord, ble ødelagt, og bevis viser at Gaza, [[Ashdod]], [[Ashkelon]], [[Akko]], og [[Jaffa]] ble ødelagt og ikke bosatt på opp til tredve år. Byer på innlandet som [[Hasor]], [[Betel]], [[Beit Shemesh]], [[Eglon]], [[Debir]], og andre steder ble også ødelagt. Flyktninger som unnslapp sammenbruddet langs kystsentraene kan ha blandet seg med innvandrende nomader og folk fra Anatolia for å begynne jordbruk på terrasser i grender på høylandsregionen, noe som var assosiert med den senere utviklingen til [[hebreere]].

=== Hellas ===
Ingen av palassene i [[Mykene]] fra den sen bronsealderen overlevde og ødeleggelsene har vist seg å være mest omfattende ved palasser og befestede steder. Opptil 90 prosent av de mindre stedene på [[Peloponnes]], noe som gir en klar oppfatning av omfattende avbefolkning. Sammenbruddet ved den sene bronsealder har markert begynnelsen på hva som har blitt kalt for [[De mørke århundrer i Hellas|den gresk mørke tidsalder]] og som varte i mer enn 400 år. Andre byer som [[Athen]] fortsatte å være bosatt, men med en mer lokal sfære av innflytelse, begrenset bevis på handel og en kultur som var blitt fattig og stakkarslig, noe som det synes som det tok flere århundrer å komme over.

=== Mesopotamia ===
Byene [[Norsuntepe]], [[Emar]] og [[Karkemisjwere]] ble ødelagt [[assyrerne]] unnslapp bare så vidt en invasjon av mushkistammene, et jernalderfolk fra Anatolia, under regimet til [[Tiglat-Pileser I]]. Med spredningen av [[aramere]] (''Ahhlamu'') gikk kontrollen av de babylonske og assyriske regionene til knapt utenfor bygrensene. Babylon ble herjet av [[elam]]ere under Shutruk-Nahhunte, og tapte kontrollen over Diyaladalen.

=== Egypt ===
* ''Se hovedartikkel, [[Tredje mellomepoke i Egypt]]''
Etter åpenbart å ha overlevd for en tid kollapset det egyptiske riket på midten av 1100-tallet f.Kr. under regimet til [[Ramses VI]]. Tidligere hadde skriften på [[Merneptahstelen]] gitt vitnemål om angrep fra libyere foruten også angrep fra andre fiendtlige folkeslag som [[akajere]] og [[havfolkene]] (av egypterne nevnt som ''shekelesh'', ''lukka'', ''shardana'' og ''teresh''), og det var opprør i [[Kanaan]], i byene [[Ashkelon]], [[Yenoam]] og fra folket i [[Israel]]. Et andre angrep under regimet til Ramses III involverte [[filistere]], [[tjekere]], og havfolkene.

Det er derimot vanskelig å etablere en klar [[historiografi]] for denne egyptiske perioden som synes å innebære lange perioder med stabilitet foruten også perioder med kronisk kaos og ustabilitet med ytre fiender og intern borgerkrig. Hva som synes klart er at Egypts internasjonale prestisje dalte betydelig samtidig som ytre stater og fiender vokste seg sterkere.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dickinson, Oliver (2007): ''The Aegean from Bronze Age to Iron Age: Continuity and Change Between the Twelfth and Eighth Centuries BC'' Routledge, ISBN 978-0415135900.

== Se også ==
* [[De mørke århundrer i Hellas]]
* [[Syrisk-hettittisk stater]] som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Midtøsten]]
[[Kategori:Bronsealderen]]