Redigerer Bro, bro brille

<!--[[Fil:Nagasaki Meganebashi M5257.jpg|thumb|270 px|[[Meganebashi]] («Brillebrua») ble konstruert i 1634, ligger i Nagasaki og regnes mellom de tre mest berømte japanske bruene.]]-->
[[File:Bro Bro Brille door Gunnar Westman Groningen.jpg|thumb|«Bro, bro brille» er en gammel sanglek som finnes i ulike varianter i mange land. Skulpturen ''Bro Bro Brille'' i [[Groningen]] ble laget av den danske skulptøren [[Gunnar Westman]] (1915–1985) til en dansk utstilling i byen i [[1957]]. Den viser lekende barn som går i ring gjennom en portal dannet av to voksne.]]
'''Bro, bro brille''' er en [[sanglek]] med mystiske trekk som har blitt lekt og fremdeles lekes over store deler av verden. I Norge omtales den tradisjonelt som en [[julelek]], men har gjennom senere generasjoner vært brukt vel så ofte i [[fødselsdag|bursdagsselskap]] som på [[juletrefest]].

==Mange navn og mange land==
Sangleken forekommer under en rekke navn, og i en mengde versjoner. På norsk og dansk er leken mest kjent som ''Bro, bro brille''. I norske dialekter finnes variantene under titlene ''Bru, bru breie'', ''Mann i grytun'' eller ''Julelek''. Den svenske hovedvarianten kalles ''Bro, bro breja'' og den islandske ''Brúarleikur''. På tysk finnes leken under overskriftene ''Goldene Brücke'' og ''Fallende Brücke''. ''London Bridge is Falling Down'' er en kjent engelsk versjon. I Korea finnes leken som ''Dong, Dong, Dongdaemun'' og i Japan som [[Warabe uta]], ''Tōryanse''.

==''Bro, bro brille'' slik den lekes i Norge i dag==
To av de lekende avtaler seg i mellom hvem som skal være hva av to fritt valgte [[kongruent]]e størrelser, f.eks. «appelsin» og «banan». Så tar de hverandre i hendene og danner en portal som de øvrige medvirkende bukker seg under en etter en mens alle synger:

:''Bro, bro brille.''
:''Klokka ringer ell've.''
:''Keiseren står på sitt høyeste slott,'' 
:''så hvit som en mann,''<ref>Noen synger her «så hvit som en and …» eller «ser ut over land …».</ref>
:''så sort som en brann.''<ref>Noen synger her «ser ut over vann …» eller «ser ut over strand …».</ref>
:''Fare, fare krigsmann.''<ref>Noen synger her «Kari, Kari Krigsmann ... »</ref>
:''Døden skal du lide.''
:''Den som kommer aller sist''
:''skal i den sorte gry-y-y-y-y-te.''

På siste stavelsen faller portalen brått og fanger dermed en av de «farende» som i en slags klemme eller «gryte». Portalholderne hvisker til den fangede: Vil du ha «appelsin» eller «banan»?. Hviskende avgir offeret svaret, ofte etter en del om og men. Fangen får så beskjed om å stille seg bak ryggen til den bakerste personen på «appelsinsida» eller «banansida» i henhold til valget. Offeret avslutter sin scene med å gripe personen foran seg rundt livet klar til senere dyst. Forløpet og sangen repeteres til alle vandrerene er fanget og har valgt side. Så følger en dragkamp mellom «appelsinsida» og «banansida» under skrik og skrål. Laget som seirer i dragkampen, har vunnet leken.

==Fortolkning==
Forskere har stadig vært inne på at leken slik den er overlevert ved våre breddegrader bærer i seg en frodig blanding av kristne og førkristne motiver.

===Sangteksta===
Enkelte bruer kan visuelt omtales som «Bro, bro brille». Folklorister oppfatter likefullt det [[alliterasjon|allitererende]] innledningsformularet som en forvanskning. I mange norske og svenske varianter heter det «bru breie/brua den brede/bro breja» – noe som antas å være mer opprinnelig. I en del varianter blir bruas visuelle uttrykk utdypet. I versjoner fra Hedmark, Telemark, Rogaland og Oppland handler det om en bru med «stolper/stolpa(r)» og «nagler/nagla(r)». I tyske varianter finner vi følgende dialog mellom portholdere og farmenn: «Was wollet ihr?« «Über die goldene Brücke fahren.» Slike skildringer har ført til at «Bro, bro brille» ofte fortolkes i lys av den mytologiske brua over grenseelva som skiller levende fra døde. I norske folkeminne finner vi brua omtalt som «Jeddarbrui/Gjallarbrui» bl.a. i ''[[Draumkvedet]]''. 
:''Kjæm eg mæg at Jeddar Broi'' 
:''ho hænge so högt i Vinde''
:''ho va fast mæ Krokar sleji'' 
:''aa Nagle mæ kvorjom Tinde.''<ref>''Draumkvedet'' etter [[Anne Lillegård]] i flg. originaloppskrift ved Olav Grasberg</ref>

:''Eg hev gengid gjallarbrui'' 
:''hon er baade bratt og breid''<ref>''Draumkvedet'' etter [[Nils Sveinungsen]] i flg. originaloppskrift ved M. B. Landstad</ref>
Denne brua er i [[norrøn mytologi]] gulltekt, fører nord og ned til [[Hel (navn på underverdenen)|Hels rike]] og heter «[[Gjallarbrú]]».

«Klokka ringer ell've» kan med bibelens dommedagsprofetier i bakhodet forstås som et dramatiserende faresignal: nå begynner «den siste time».

«Keiseren står på sitt høyeste slott, så hvit som en mann, så sort som en brann» er tvetydig. Er det keiseren som er hvit og sort, eller er det slottet? På vestlandet forekommer også en annen variasjon med:«Keiseren står på sitt høyeste slott, ser ut over vann, ser ut over land.» I flere mindre kjente danske versjoner finner vi en «långbjænned mær, så swot som kul, så hvidt som kridt». Mærra i de danske versjonene framstår som en slags hybrid mellom to mektige mytologiske kvinneskikkelser, [[Modgunn|Móðguðr (Gjallarbruas vokterinne)]] og [[Hel (underverdenens herskerinne)]]. I [[Hermod]]s ritt til Hel fortelles det at «Móðguðr er nefnd mær sú er gætir brúarinnar», mens Hel skildres som halvt hvit eller menneskefarga og halvt svart eller blå, halvt levende og halvt død.<ref>Snorre Sturlason: ''[[Den yngre Edda]]'', «Gylfaginning»</ref> Forøvrig har mange ''Bro, bro brille''-varianter en oppsjekkende dialog mellom de som står og de som går. I valdresvarianten heter det f eks: «Kostan mann æ du?» «E e kongens Fiskemann.» Til sammenligning spør Móðguðr om Hermods navn og herkomst før hun slipper ham over til [[dødsriket]].

«Fare, fare krigsmann. Døden skal du lide.», her blir fare- og dødsmotivet lagt ut i klartekst.

«Den som kommer aller sist ...», vil trolig si den som taper runden, og

«... skal i den sorte gry-y-y-y-y-te.», er et situasjonsbilde fra dødsriket prega av forestillinga om et flammende [[Helvete (religion)|Helvete]]/[[Gehenna (Dal utenfor Jerusalem)|Gehenna]], en forestilling utvikla til dramatiske høyder i senmiddelalderen (motsatt f.eks. skildringer av Helheimen som på sitt frykteligste var iskaldt).

===Drakampen===
[[Fil:Reims-Portail_Nord-Jugement_Dernier 3.jpg|thumb|350px|Kampen om de døde var et tilbakevendende tema i middelalderen. Fotoet viser et [[dommedag]]srelieff på nordportalen av [[Notre-Dame de Reims]] i [[Reims]] i Frankrike fra 1200-tallet.]]
[[Fil:Devil_medium.jpg|thumb|upright|Illustrasjon i ''[[Codex Gigas]]'', «Djevelens Bibel», fra 1200-tallet.]]

Lekens høydepunkt, den avsluttende drakampen, kan leses [[metafor]]isk. Det dreier seg dypere sett om en kamp for å vinne «de døde» (et yndet dramatisk motiv som også er å finne bl.a. i ''Draumkvedet'' og middelalderens [[mysteriespill]]). I eldre skandinaviske nedtegninger av leken er det som regel «sol» og «måne» som står mot hverandre. [[Månen]] er underverdenens «sol» i ymse sammenhenger, jf. også ''[[Draumkvedet]]s'' [[Lyrikk|lyriske]] omkved «Månen skine og vegjine falle sò vie». I noen europeiske tradisjoner og i Amerika finns det eksempler på at det kjempes mellom engler og djevler. I en nedtegning fra Sverige blir fangen rett og slett spurt: «Vil du til Gu’far eller til Fan».

==Om melodimaterialet==
De registrerte norske, svenske og danske melodiene er med få unntak varianter av en meloditype som musikkvitere gjerne kaller ''La Bergamasca''. Det dreier seg om en variasjonsmelodi første gang oppskrevet mot slutten av 1500-tallet, da som en folkelig dansemelodie fra Bergamo i dagens Nord-Italia. Den kjente melodien til ''London Bridge is Falling Down'' hører til samme melodikrins.

==Årstall og alder==
[[Fil:H F Feilberg 01.jpg|thumb|left|Den danske folkloristen [[Henning Frederik Feilberg]] nevner i artikkelen ''Om Bro-brille-legens opprinnelse og historie'' (1905) en rekke skriftlige kilder som peker mot tidlige forekomster.]]

===Tidlige oppskrifter===
De eldste norske oppskriftene av leken skriver seg fra midten av 1800-tallet. [[Ludvig Mathias Lindeman]] skreiv opp ''Mann i grytun'' i Valdres i 1848 og ''Julelek'' i Løten i 1851. En engelske variant ble trykt i 1744 under tittelen ''London Bridge is Broken Down''.<ref>Tommy Thumb: ''Pritty Songbook'', 1744</ref>

===Leken i eldre skriftlige kilder===
I eldre skriftlig materiale finner vi en rekke interessante hentydninger. [[Hakon Grüner Nielsen]] trekker fram en dansk tekst fra rundt 1730 der det omtales en lek hvor «sol og måne» utfører en styrkeprøve. [[Iona og Peter Opie]] skriver at dansen ''London Bridge'' omtales i 1719 i ''The Second Book of the Compleat Dancing Master''. [[Henning Frederik Feilberg]] meddeler at skotten [[Thomas Urquhart]] i 1663 i sin berømte oversettelse av [[François Rabelais]]  nevner en lek ved navn ''the fallen bridge''. I Rabelais franske original fra 1534 heter leken ''au pont cheuz''. Feilberg meddeler dessuten at [[Giovanni Villani]] i 1328 skriver om ''Coda romana'' – en lek utført av gutter i Florenz der fangen ble spurt: vil du være [[Ghibellinerne og guelferne|guelfer eller ghibelliner]].<ref>Giovanni Villani: ''Istorie Fiorent''</ref>

===Teorier om lekens opprinnelse===
Britiske forskere har dristet seg til å tidfestet leken med utgangspunkt i en spesifikk historisk hendelse. I [[1014]] hjalp [[Olav den hellige]] den angelsaksiske kongen [[Ethelred II av England|Ethelred II]] med å gjenvinne London fra danene. I den forbindelse ble [[London Bridge]] revet. Gjennom varianten ''London Bridge is Falling Down'' kan leken dateres til tida like etter denne dramatiske hendelsen er det blitt hevdet.

[[Hjalmar Lauritz Thuren]] er mellom dem som med utgangspunkt i skandinaviske varianter, antyder at leken kan være fra tiden før kristendommen.

Enkelte går enda lengre og mener leken bærer i seg minner om et dunkelt rituale vedrørende menneskeofring.

==Sluttord==
Forskerne er enige om at lekens innhold, form, utbredning og variantmengde vitner om en respektabel alder. Men hvilken av variantene som ligger nærmest et originalt utspring, er det vanskelig å si noe om. Med tanke på for eksempel den mest kjente norske varianten, har folklorister pekt på at forestillinger om for eksempel Gjallarbrua og andre elementer fra den norrøne mytologien var levende en tid etter [[reformasjonen]]. Likevel må det være lov å peke på at leken i alle fall må ha en historie som strekker seg ned til [[mysteriespill]]enes middelalderske uttrykk. ''Bro, bro brille''-leken er et ypperlig eksempel på hvordan kulturelementer smidig endres i tid, rom og i forhold til sammenheng forøvrig, på samme tid som bestandigheten må sies å være stor.

[[Fil:Hortus Deliciarum - Antichrist.jpg|thumb|[[Antikrist]] framstilles i kongelig skrud i ''Hortus Deliciarum'', et fransk manuskript fra omkring 1180]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Henning Frederik Feilberg|H.F. Feilberg]]: «Bro-Brille-Legen», ''Svenska landsmål ock svenskt folklif, Hæfte 2'', 1905.
* Iona og Peter Opie: «London Bridge», ''The Oxford Dictionary of Nursery Rhymes'', 1958,

==Eksterne lenker==
* [http://www.rimogremser.dk/brobrobrille/pdf/vers.pdf Fra Henning Frederik Feilberg skrift om ''Bro-brille-legen'' fra 1905 (nedlastbart pdf-dokument på dansk)] {{Wayback|url=http://www.rimogremser.dk/brobrobrille/pdf/vers.pdf |date=20071107095225 }} 
* [http://www.rimogremser.dk/brobrobrille/pdf/efterskrift.pdf Feilberg: ''Om bro-brille-legens historie'' (nedlastbart pdf-dokument)] {{Wayback|url=http://www.rimogremser.dk/brobrobrille/pdf/efterskrift.pdf |date=20071007133700 }}
* [https://web.archive.org/web/20070928093949/http://www.folkekultur.dk/Bro_bro_brille.html Kjeld Nørgaard: «Om Bro bro brille» (på dansk)]
* [https://web.archive.org/web/20071015113819/http://hi.is/~eybjorn/gg/gg4par49.html Snorre Sturlason ''Den yngre Edda'' «Gylfaginning» 49-50]
* [http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006012010150313850766 Skaadel: ''Om eldre allmuevisers hamskifte – Del 3''] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006012010150313850766 |date=20061019024644 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sangleker]]
[[Kategori:Juleleker]]
[[Kategori:Selskapsleker]]
[[Kategori:Leker]]
[[Kategori:Folkeminne]]