Redigerer Britiske emner

[[Image:Brutus of Troy.jpg|thumb|Brutus trojaneren, den mytologiske grunnleggeren av London.]]
'''Britiske emner''' (engelsk ''Matter of Britain'', fransk ''Matière de Bretagne'') er en litterær betegnelse som viser til en historisk gruppe litteratur og legendarisk tekstmateriale fra [[middelalderen]] assosiert med [[De britiske øyer]], særlig litteraturen og legendene om kong [[Arthur av britene]]. Sammen med ''[[Franske emner]]'', som omfatter legendene om [[Karl den store]], og ''[[Romerske emner]]'', som omfatter materiale avledet fra eller inspirert av [[Antikken|klassisk]] [[mytologi]], er det av de tre store litterære sykluser som er tilbakevendende i [[middelalderens litteratur]].

== Historisk kontekst ==
[[Fil:Bretagne region relief location map.jpg|thumb|Kart over Bretagne: På 400-tallet utvandret mange fra sørlige England og Cornwall til området at etter hvert bodde det så mange [[britonere]] i regionen at den fikk navnet [[Bretagne]] etter dem.]]
De tre «emnene» ble først beskrevet på 1100-tallet av den franske dikteren [[Jean Bodel]]. I hans dikt ''[[Chanson de Saisnes]]'' sto følgende linjer:

:''Ne sont que III matières à nul homme atandant,''
:''De France et de Bretaigne, et de Rome la grant.''

:Det er 3 emner som ingen mann skal være uten,
:Den av Frankrike, av Bretagne, og av store Roma.

For franskmannen Bodel kunne litteraturen i hans tid emnemessig inndeles i tre emner som et dannet menneske måtte kjenne til. «Matière de Bretagne» refererte i Bodels sammenheng til den [[Brytoniske språk|brytonsktalende]] verden og den litteratur og de fortellinger som eksisterte innenfor dennes tradisjoner. Historisk sett ble [[Bretagne]] befolket av [[Brytoniske språk|brytonsk]] språklige utvandrere fra sørlige England, og hadde lenge en felles opphav og kultur på begge sider av [[Den engelske kanal]]. Moderne litteraturforskning har derfor presisert begrepet til ikke bare gjelde «Lille Britannia» (Bretagne), men også [[Storbritannia]] eller De britiske øyer som helhet slik at de samme litterære emnene i [[Irland]] og [[Wales]] også inkluderes.

Betegnelsen «Britiske emner» adskiller og forbeholder fra mytologiske emner som er avledet fra [[antikken]], det vil si «Romerske emner», selv om [[antikkens Hellas]] inkluderes innenfor dette, og fra fortellinger om [[paladin]]erne til Karl den store og deres kriger mot [[maurere]] og [[sarasenere]], noe som utgjør «Franske emner». Mens kong Arthur er hovedemnet i Britiske emner, er andre mindre kjente legendarisk historie om De britiske øyer, inkludert fortellinger om [[Brutus trojaneren|Brutus av Britannia]], [[Cole av britene|Kong Cole]], [[Leir av britene|Kong Leir]], og [[Gog og Magog|Gogmagog]], også omfattet av Britiske emner: se [[Mytiske konger av britene]].

== Emner og temaer ==
=== Britannias legendarisk historie ===
[[Fil:King Leir and his daughters, marginal illustration in the Chronica Majora, c. 1250.jpg|right|thumb|400px|Kong Leir og hans døtre, som Shakespeare brukte som grunnlag for sitt drama [[Kong Lear]].]]
Det kan bli sagt at den legendariske historien til Britannia ble skapt delvis for å danne en enhet av [[Patriotisme|patriotiske]] [[myte]]r for landet. Flere agendaer kan således bli avlest innenfor denne litteraturen.

''[[Historia Britonum]]'', den eldste kjente kilden til fortellingen om Brutus av Britannia, kan ha blitt konstruert for å skape en fornem [[genealogi]] for et antall walisiske prinser på 800-tallet. Dette var ikke et uvanlig trekk i middelalderen. Også i Norden i en annen kultur søkte herskerslekter tilbake til en mytisk opprinnelse tilbake til [[Troja]]. ''Historia Britonum'' er tilskrevet forfatteren [[Nennius]], men dens egentlige forfatteren eller den som satte sammen teksten er ukjent. Verket eksisterer i flere redaksjoner. Denne fortellingen har blitt videreført til å oppnå større verdi ettersom dens oppfinner knyttet Brutus til ''diaspora'', eller utvandringen av helter i kjølvannet av [[Trojakrigen]], og har således gitt grunnleggende råmateriale som senere myteformidlere som [[Geoffrey av Monmouth]], [[Michael Drayton]], og [[John Milton]] har trukket tunge veksler på, og knytte bosetningen i Britannia til den [[Helt|heroiske]] tidsalder i [[Gresk litteratur|antikkens greske litteratur]]. Som sådan er dette materialet gjennom mange år blitt benyttet for patriotiske myteskaping på samme måte som den [[Romerriket|romerske]] dikteren [[Vergil]] knyttet opphavet og grunnleggelsen av [[Roma]] til Trojakrigen i sitt store [[Epos|episke]] dikt ''[[Æneiden]]'' på 100-tallet e.Kr. Geoffrey av Monmouth introduserte også det fantasifulle og forunderlige kravet at folkestammen [[trinovantere]], referert til av den romerske historikeren [[Tacitus]] som bosatt i området rundt [[London]], hadde et navn som han tolket som ''Troi-novant'', det vil si «Nye Troja». Ingenting av dette har noen historisk realitet på samme måte som da [[Snorre Sturlason]] på 1200-tallet tolket feilaktig at gudeætten [[æsene]]s navn var avledet fra [[Asia]]. Slike fantasifulle tolkninger var en favorittsport i middelalderen, selv om slike legendariske avledninger eller «bortforklaringer» kan være standhaftige selv i våre dager.<ref>Steinsland, Gro: [http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm ''Heyerdahls og Odins «narrespill»'']  {{Wayback|url=http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm |date=20110716233921 }}, kronikk i ''Aftenposten'' 24. november 2000</ref>

[[Fil:Cotton Claudius B VII f.224 Merlin Vortigern.jpg|right|thumb|Merlin leser sin profetier for kong Vortigern, illustrasjon fra Geoffrey av Monmouths ''Prophetiae Merlini'', ca.1250-1270, i dag British Library]]
Ytterligere spekulative påstander forbinder [[walisisk mytologi]] med flere herskere og hendelser som ble satt sammen av Geoffrey av Monmouth i hans ''[[Historia Regum Britanniæ]]''. Det har blitt foreslått at eksempelvis Leir av britene, som senere ble [[William Shakespeare]]s ''[[Leir]]'', var opprinnelig den walisiske havguden [[Llŷr]] (sammenlign med den irske havguden [[Lir]]). Forskjellige keltiske guddommer har blitt identifisert med figurer i Arthur-litteraturen: [[Morgan le Fay]] kan ha hatt en opprinnelse med den walisiske gudinnen [[Modron]] (sammenlign med den irske gudinnen [[Mórrígan]]). Men mange av disse identifikasjonene kommer fra spekulativ [[Komparativ mytologi|komparativ religion- og mytologi]] og har møtt motbør i senere år.

[[William Shakespeare]] synes å ha vært meget interessert i Britannias legendariske historie, og han kjente til en del av dets mer uklare og mindre påaktet områder. Shakespeares drama inneholder flere fortellinger knyttet til disse legendariske kongene, eksempelvis ''[[Kong Lear]]'' (1605) og ''[[Cymbelin]]'' (1609), basert på henholdsvis mytiske [[Leir]] og [[Cunobelin av britene|Cunobelin]]. Shakespeare hadde en walisisk lærer ved navn Thomas Jenkins som kan ha introdusert ham til dette materialet fra tidlig av. Både Geoffrey av Monmouth og [[Raphael Holinshed]]s ''Krøniker om England, Skottland og Irland'' var tilgjengelig for Shakespeare, og sistnevnte var hans kilde for ''[[Macbeth (skuespill)|Macbeth]]''.

Andre tidlige forfattere trakk også veksler på de tidlige kildene til Arthur-litteraturen og pseudohistorie innenfor Britiske emner. Eksempelvis formulerte skottene en mytisk historie i [[Piktere|pikternes]] og [[Dalriada]] [[Liste over Dalriadas konger|kongelige slekt]]. Mens disse [[fiktiv]]e slektslinjene til sist går gradvis over i historiske faktiske slektslinjer, i motsetningen til de av Geoffrey, er deres opprinnelse uklare og har tatt opp seg båe aspekter fra mytisk britonsk historie som mytisk irsk historie. Fortellingen om [[Gabhran av Dalriada]] tar særlig opp seg elementer av begge disse historiene.

=== Arthur-litteraturen ===
Den litterære syklus som omhandler kong Arthur er den mest kjente delen av Britiske emner. Den har lykkes i stor grad ettersom den forteller to innbyrdes sammenfiltrede historier som har fengslet mange senere forfattere. Den ene omhandler [[Camelot]], vanligvis framstilt som en nederlagsdømt utopi av ridderlighet og høvisk dyd, tilintetgjort av de fatale manglene hos Arthur og [[Lancelot]]. Den andre handler om søken ved ulike riddere for å finne [[den hellige gral]]; noen lykkes, som [[Galahad]] og [[Percival]], mens andre feiler, som Lancelot.

Middelalderens fortelling om Arthur og hans riddere er fylt med [[Kristendom|kristne]] temaer; disse involverer ødeleggelsen av menneskelig dyd ved moralsk svikt i deres karakterer, og søken etter en viktig kristen [[relikvie]]. Til sist er forholdet mellom figurene behandlet i tradisjonen om [[Høvisk litteratur|høvisk kjærlighet]], slik som [[Lancelot]] og [[Guinevere]], eller [[Tristan og Isolde]]. I nyere tid har tendensen vært å knytte fortellingene om kong Arthur og ridderne hans med [[keltisk mytologi]], vanligvis i meget romantiserte rekonstruerte versjoner fra tidlig på 1900-tallet.

I tillegg er det mulig å lese Arthur-litteraturen generell, og det som omhandler Gral-tradisjonen i særdeleshet, som en [[allegori]] over menneskelig utvikling og åndelig vekst, et tema som ble blant annet utforsket av mytologen [[Joseph Campbell]].

== Figurer og emner ==
=== Legendariske konger og grunnleggere ===
{{Col-begin}}
{{Col-3}}
*[[ Brutus trojaneren|Brutus av Britannia]]
*[[Corineus]]
*[[Kong Cole]]
*[[Cymbeline]]
{{Col-3}}
*[[Leir av britene]] (Shakespeares [[Kong Lear]])
*[[Cassibelanus]]
*[[Caradocus]]
{{Col-3}}
*[[Aurelius Ambrosius]]
*[[Uther Pendragon]]
*[[Cadwaladr av Gwynedd|Cadwallader]]
{{Col-end}}

===Arthur og hans følge ===
{{Col-begin}}
{{Col-3}}
* [[Arthur av britene|Kong Arthur]]
* Det [[runde bord]]
* [[Guinevere]], hustru av Arthur
{{Col-3}}
* [[Excalibur]], Arthurs magiske sverd
* [[Uther Pendragon]], far til Arthur
* [[Camelot]], Arthurs hovedstad
{{Col-3}}
* [[Mordred]], Arthurs arving og fiende
* [[Avalon]], Arthurs hvilested
{{Col-end}}

=== Ridderne av det runde bord ===
{{Col-begin}}
{{Col-3}}
* [[Lancelot]]
* [[Galehaut]]
* [[Galahad]]
* [[Tristan]]
* [[Gawain]]
* [[Percival]]
* [[Bors]]
{{Col-3}}
* [[Geraint]]
* [[Gareth]]
* [[Sir Kay|Kay]]
* [[Lamorak]]
* [[Gaheris]]
* [[Bedivere]]
* [[Agravaine]]
* [[Caradoc]]
{{Col-3}}
* [[Sagramore]]
* [[Calogrenant]]
* [[Sir Ywain|Ywain]]
* [[Erec]]
* [[Sir Pelleas|Pelleas]]
* [[Palamedes (Arthur-legende)|Palamedes]]
* [[Dinadan]]
{{Col-end}}

=== Andre betydningsfulle figurer ===
{{Col-begin}}
{{Col-2}}
* [[Merlin]]
* [[Morgan le Fay]]
{{Col-2}}
* [[Sir Ector]]
* [[Fruen ved innsjøen]]
{{Col-end}}

== Betydningsfulle forfattere ==
=== Middelalderen ===

<!-- adapted from [[fr:Légende arthurienne]] Auteurs du Moyen Âge (VIe siècle – XVIe siècle) -->
{| class="wikitable sortable"
|+
! Forfatter !! Århundre !! Verker
|-
|[[Béroul]]||[[1100-tallet]]||''[[Tristan (Béroul)|Tristan]]''
|-
|[[Chrétien de Troyes]]||[[1100-tallet]]||''[[Erec og Enide]]'', ''[[Cligès]]'', ''[[Lancelot kjerreridderen]]'', ''[[Yvain løveridderen]]'', ''[[Gralsfortellingen (Chrétien de Troyes)|Perceval, fortellingen om gralen]]''
|-
|[[Geoffrey Chaucer]]||[[1300-tallet]]||''[[Canterbury-fortellingene]]''
|-
|[[Geoffrey of Monmouth]]||[[1100-tallet]]||''[[Historia Regum Britanniae]]''
|-
|[[Hartmann von Aue]]||[[1100-tallet]]||''[[Erec (Hartmann von Aue)|Erec]]'' .. [[Ywain]]
|-
|[[Layamon]]||[[1200-tallet]]||''[[Brut (Layamon)|Brut]]''
|-
|[[Thomas Malory]]||[[1400-tallet]]||''[[Le Morte d'Arthur]]''
|-
|[[Marie de France]]||[[1100-tallet]]||''[[Lais til Marie de France]]'': ''[[Lai de Yonec]]'', ''[[Lai de Frêne]]'', ''[[Lai de Lanval]]'' (...)
|-
|[[Nennius]]||<span style="display:none">0</span>[[800-tallet]]||''[[Historia Brittonum]]''
|-
|[[Robert de Boron]]||[[1100-tallet]]||''[[Estoire dou Graal]]''
|-
|[[Taliesin]]||<span style="display:none">0</span>[[500-tallet]]||''[[Boken om Taliesin]]''
|-
|[[Thomas d'Angleterre]]||[[1100-tallet]]||''[[Tristan og Isolde]]''
|-
|[[Wace]]||[[1100-tallet]]||''[[Roman de Brut]]'', ''[[Roman de Rou]]''
|-
|[[Wolfram von Eschenbach]]||[[1100-tallet]]||''[[Parzival]]''
|-
|[[Raoul de Houdenc]]||[[1100-tallet]]||''[[Méraugis de Portlesguez]]''
|-
|[[Païen de Maisières]]||[[1200-tallet]]||''[[La Demoiselle à la Mule]]'' (også kalt for ''La Mule sans Frein'')
|-
|[[Rustichello da Pisa]]||[[1200-tallet]]||''[[Roman de Roi Artus]]'', ''[[Gyron le courtois]]'', ''[[Meliadus de Leonnoys]]'' (''[[Meliodas|Meliadus]]'')
|-
|[[Ulrich von Zatzikhoven]]||[[1200-tallet]]||''[[Lanzelet]]''
|}

=== Anonyme forfattere ===

{| class="wikitable sortable"
|+ 
! Verker !! Århundre
|-
|''[[L'Âtre Périlleux]]'' (om [[Gawain]])||[[1200-tallet]]
|-
|''[[Blandin de Cornouaille]]''||[[1300-tallet]]
|-
|''[[Le Chevalier à l'Épée]]''||
|-
|''[[Le Chevalier au Papegau]]''||
|-
|''[[La Demoiselle à la Mule]]''||[[1100-tallet]]
|-
|''[[Gliglois]]'' (helt som går i tjeneste hos Gawain)||
|-
|''[[Hunbaut (verk)|Hunbaut]]''||
|-
|''[[Caradoc|Livet til Caradoc]]''||
|-
| ''[[Prosa-Lancelot]]''||[[1200-tallet]]
|-
| ''[[Mabinogion]]'' (middelalderens Wales)||
|-
| ''[[Post-Vulgate-syklusen]]''||[[1200-tallet]]
|-
|''[[Les Merveilles de Rigomer]]'' (Lancelot, Gawain og 58 riddere)||[[1200-tallet]]
|-
|''[[Perlesvaus|Perlesvaus ou le Haut Livre du Graal]]''||[[1200-tallet]]
|-
|''[[Le Roman de Jaufré]]''||
|-
|''[[Sir Gawain og den grønne ridder]]''||
|-
|''[[Prosa-Tristan]]||''
|}

=== Tidlig moderne og moderne forfattere ===
{{Col-begin}}
{{Col-3}}

* [[Lloyd Alexander]]
* [[René Barjavel]]
* [[Thomas Archibald Barron|T. A. Barron]]
* [[Marion Zimmer Bradley]]
* [[Gillian Bradshaw]]
* [[Bernard Cornwell]]
* [[Michael Drayton]]
* [[Hal Foster]]
* [[Parke Godwin]]

{{Col-3}}
* [[Raphael Holinshed]]

* [[David Jones (poet)|David Jones]]
* [[Debra A. Kemp]]
* [[Stephen Lawhead]]
* [[Rosalind Miles]]
* [[Michel Rio]]
* [[William Shakespeare]]
* [[Edmund Spenser]]
* [[John Steinbeck]]

{{Col-3}}
* [[Mary Stewart]]
* [[Rosemary Sutcliff]]
* [[Alfred Tennyson|Lord Alfred Tennyson]]
* [[Mark Twain]]
* [[Charles White]]
* [[T. H. White]]
* [[Jack Whyte]]
* [[Charles Williams (forfatter)|Charles Williams]]
* [[Elizabeth Wein]]
{{Col-end}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Pearsall, Derek (2005): ''Arthurian Romance: a short introduction'', Blackwell, Oxford
* Green, D. H. (2005): ''The Beginnings of Medieval Romance: Fact and fiction, 1150-1220'', CUP Cambridge 
* Dover, Carol (red), (2005): ''A Companion to the Lancelot-Grail Cycle'', Boydell & Brewer

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thelatinlibrary.com/histbrit.html ''Historia Britonum''] (latin) hos The Latin Library
* [https://web.archive.org/web/20090727195712/http://www.fordham.edu/halsall/basis/nennius-full.html ''Historia Britonum''] (engelsk)
* [http://etext.lib.virginia.edu/etcbin/toccer-old?id=LayBruC&tag=public&images=images/modeng&data=/lv1/Archive/mideng-parsed&part=0 ''Brut''] {{Wayback|url=http://etext.lib.virginia.edu/etcbin/toccer-old?id=LayBruC&tag=public&images=images/modeng&data=/lv1/Archive/mideng-parsed&part=0 |date=20030210115554 }} av Layamon (mellomengelsk)
* [http://www.gutenberg.org/etext/13624 ''The Chronicles of England, Scotland, and Ireland''] av Raphael Holinshed (delvis)
* [http://www.humanities.ualberta.ca/emls/iemls/work/etexts/histbrit.txt ''The History of Britain''] ved John Milton
* [http://www.lib.rochester.edu/camelot/AUTHMENU.htm The Camelot Project] inneholder en stor seksjon av elektroniske tekster av Arthur-litteraturen fra 500- til tidlig på 1900-tallet

{{portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kong Arthur-litteratur]]
[[Kategori:Keltisk mytologi]]
[[Kategori:Litteraturhistorie]]
[[Kategori:Litteratur fra middelalderen]]