Redigerer Brisingamen

{{Refforbedre|dato=2021-07}}
[[Fil:Freya and Heimdall by Blommer.jpg|thumb|240px|Frøya får smykket tilbake av Heimdall. Maleri av Nils Johan Olsson Blommér, 1846.]]
'''Brisingamen''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Brísingamen''), brisingasmykket eller halsringen til dvergene, var ifølge [[norrøn mytologi]] det vidunderlige smykket som [[Frøya (gudinne)|Frøya]] bar.

== Opprinnelsen ==
Fire [[dverg (mytologi)|dverger]] hadde smidd smykket, og Frøya fikk det etter at hun hadde tilbrakte ei natt med hver av dem. Annen betaling ville ikke dvergene ha. De fire smedene blir kalt for brisingene, og de bar navnene Alfrigg, Berling, Dvalin og Grerr<ref name="REFIL1"/>.  Skrivemåtene Alvrigg og Grer blir også brukt.

I norrøn mytologi er dverger ikke spesielt små, men de var vesen som bodde under jorda eller i berget, og som ikke tålte sollys. Dvergene er gode smeder og er opphavet til mange av de mest verdifulle eiendelene til [[æser|æsene]]. Dvalin er også kjent for å ha ristet [[runer]] for æsene.

== Kildene ==
Opprinnelsen til Brisingamen er fortalt i [[Sorletåtten]], en tekst i [[Flateybok|Flatøyboka]].  Smykket er ellers omtalt i [[Haustlong]] i [[Skaldskaparmål]], samt i [[Gylvaginning]] og [[Trymskvadet]]<ref name="REFIL1"/>.
 
== I Trymskvadet ==
I ''[[Trymskvadet]]'' går Brisingamen i tusen biter når æsene forslår at Frøya skal gifte seg med [[Jotner|jotnen]] [[Trym]], og hun reagerer i sinne. Senere låner tordenguden [[Tor]] smykket når han kler seg ut som henne og drar til Trym selv.

Kvadet ''[[Husdråpa]]'' nevner fortellingen om da [[Loke]] stjal smykket. Idet Frøya våkner, er smykket borte og hun må be [[Heimdall]] om hjelp for å finne det. Til slutt finner de tyven ved et sted som kalles [[Singastein]], og tyven viser seg å være luringen Loke, som har skapt seg om til en [[seler|sel]]. Heimdall gjør seg selv om til sel og kjemper med Loke. Etter en lengre kamp klarer Heimdall å vinne og gir Brisingamen tilbake til Frøya.

'''Fra Trymskvadet:'''
{|
|
:Reið varð þa Freyia
:oc fnasaþi,
:allr ása salr
:vndir bifðiz,
:sta/cc þat iþ micla
:men Brisinga
:Mic veiztv verþa
:vergiarnasta,
:ef ec ek meþ þer
:i iotvnheima.
|
:Frøya raste,
:fnyste av sinne,
:salen skaket
:og skalv under henne,
:av spratt det breie
:Brisingesmykket:
:«Gal etter mannfolk
:måtte jeg være
:om jeg dro med deg
:til jotunheimen».
|}

== I Beowulf ==
Smykket blir også nevnt som Brosingamen i det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[Epos|dikteposet]] ''[[Beowulf]]'' hvor det blir sagt at Hama (sannsynligvis guden Heimdall under et annet navn) tok det tilbake til «den skinnende festningen», trolig [[Valhall]]. I diktet blir Brosingamen sammenlignet med et kostbart smykke som dronningen av [[Danmark]] gir til helten Beowulf som takk for at han drepte udyret Grendel. Beowulf gir det videre til sin dronning, Hygd, etter at han kommer tilbake til [[Götaland]].

== Halsringens betydning ==
{{refforbedreavsnitt}}
Fra [[bronsealderen]] har [[Arkeologi|arkeologene]] funnet bronsefigurer som fremstiller kvinner med halsringer. Det synes som om halsringer har hatt stor betydning som gravgave og offer. Noen halsringer har vært så store at de neppe har vært båret av et menneske, men sannsynligvis har prydet en gudefigur. «Gudinnen med halsringen», som arkeologene kaller slike funn, betegner en særskilt type gudinnetype fra denne perioden. Man mener også å ha sporet halssmykket på [[helleristning]]er.

Stundom blir slike halssmykker koblet til Frøya. Som [[kjenning]] for Frøya benyttes både «eieren av Brisingamen», «den smykkeglade» og «hun som feller tårer av gull». Navnet [[Menglad]] – som betyr «den som er glad i smykker» – er også blitt tolket som å være identisk med Frøya.

I den gamle norrøne mytologien hadde dverger og [[alv]]er en viktig funksjon, og det var særlig tette bånd mellom [[Vaner|vanegudene]], slik Frøya selv var, og disse. Dvergenes funksjon var å mestre [[trolldom]] og [[metall]]. De var dyktige [[smed]]er og kunne skape det overnaturlige, inkludert det vakre, som i smykker. De levde i stein og berg. De var også bare halvt menneskelig og eksisterte kun som hankjønn. Den norske religionshistorikeren [[Gro Steinsland]] slår derfor fast at de ikke kunne formere seg.

Som den fruktbarhetsgudinnen som Frøya var omga hun seg med det som skinner og glitrer, som [[gull]], og hennes døtre het likeledes [[Hnoss]] (''Juvelen'') og [[Gersimi]] (''Edelstein''). Hun unnslo seg ikke for å bruke sitt kjønn for å skaffe seg det kostelige Briningamen. Seksuelle foreninger opptrer ofte i norrøn mytologi som en kraft for endringer. Således kobles Frøya også til fødsler hvor hun gir sin beskyttelse.

==Referanser==
<references>
<ref name="REFIL1"> [[#IL1|Idar Lind:  Norrøn mytologi...]]</ref>
</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=IL1
| forfatter=Idar Lind 
| redaktør= 
| utgivelsesår=2009
| artikkel=
| tittel=Norrøn mytologi frå A til Å
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Det Norske Samlaget
| side=
| isbn= 978-82-521-6264-7
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=BMN1
| forfatter= Britt-Mari Nässtrøm
| redaktør= 
| utgivelsesår=1978
| artikkel=
| tittel=Frøya. Den store gudinnen i Norden
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=Pax forlag
| side=
| isbn= 978-82-530-1946-8
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=GS1
| forfatter=Gro Steinsland
| redaktør= 
| utgivelsesår=2005
| artikkel=
| tittel=Norrøn religion. Myter, riter, samfunn
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo 
| forlag=Pax forlag
| side=
| isbn=978-82-530-2607-7
| id=
| kommentar= 
| url= }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Mytologiske objekter]]