Redigerer Brigantia

[[Fil:BrigitteCelt.jpg|thumb|En statuett i Bretagnes museum, Rennes i Frankrike, som formodentlig forestiller Brigantia; ca 100-tallet f.Kr.]] 
'''Brigantia''' var en gudinne i den [[Keltere|keltiske]] ([[Gallo-romersk kultur|gallo-romersk]] og [[Romersk-britonsk kultur|britonsk-romerske]]) religionen i [[senantikken]]. I ''[[Interpretatio graeca|interpretatio Romana]]'' (det latinske begrepet for å likestille utenlandske guddommer med guder fra romersk gudeverden) ble hun likestilt med [[Victoria (mytologi)|Victoria]] som igjen tilsvarte [[Antikkens Hellas|greske]] [[Nike (mytologi)|Nike]]. Det er antatt at de religiøse figurene [[Brigid]] fra irsk mytologi og [[Brigid av Kildare|den hellige Brigid]], en helgen fra [[keltisk kristendom]], er avledet fra denne gudinnen.

== Etymologi ==
Navnet Brigantia viderefører det [[urindoeuropeisk]] hunkjønnsordet ''*bhr̥g'hntī'', fra rotordet ''berg'h'' i betydningen «høy», «luftig», «opphøyd». Navnet er i sin opprinnelse et adjektiv tilnavn som ganske enkelt betyr «den høye [gudinnen]», 

Et fullstendig beslektet ord er funnet i [[Germanere|germanske]] ''Burgundi'', det vil si [[burgundere]] (urgermanske ''*burgundī'', sammenlign med [[Bornholm]]), i [[sanskrit]] ''br̥hatī'', og i [[avestisk]] ''bǝrǝzaitī'', begge adjektiver i hunkjønn som har betydningen «høy» (sanskrit ''Brhati'' er også et feminint fornavn, det samme er [[gammelhøytysk]]e Purgunt). Etnonymet (folkets navn på seg selv) [[brigantere]], en av de britonske stammene i nordlige [[Storbritannia (øy)|Britannia]] på [[Romersk Britannia|romersk tid]], kan enten bli oversatt som «de høye», «de edle» eller til «høylenderne».<ref>''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch'', sammenlign med «bhereg'h-»</ref>

== Bevitnelser for Brigantia ==
=== Inskripsjoner ===

Syv inskripsjoner som angår Brigantia er kjente, alle fra Britannia.<ref>''Epigraphik-Datenbank Clauss/Slaby''</ref> Disse er funnet ved Birrens i regionen [[Dumfries and Galloway]] i [[Skottland]], i antikken kalt for Blatobulgium, er en inskripsjon:

: ''Brigantiae s(acrum) Amandus / arc(h)itectus ex imperio imp(eratum) (fecit)''.<ref>RIB 02091</ref>

Brigantia er likestilt med Victoria i to inskripsjoner, en fra [[Castleford]] i [[Yorkshire]],<ref>AE 1892, 00098; RIB 00628</ref> og en fra [[Greetland]] i nærheten av [[Halifax (England)|Halifax]], også i Yorkshire.<ref>RIB 00627</ref> Sistnevnte kan være datert til år 208 e.Kr. ved navnene til konsulene.

: ''D(eae) Vict(oriae) Brig(antiae) / et num(inibus) Aauugg(ustorum) / T(itus) Aur(elius) Aurelian/us d(onum) d(edit) pro se / et suis s(e) mag(istro) s(acrorum) // Antonin[o] / III et Geta [II] / co(n)ss(ulibus)''

Ved Corbridge på [[Hadrians mur]], i antikken kalt for ''Coria'', er Brigantia betegnet som himmelsk og i par med [[Jupiter (gud)|Jupiter Dolichenus]]: <ref>AE 1947, 00122; RIB 01131</ref>

:''Iovi aeterno / Dolicheno / et caelesti / Brigantiae / et Saluti / C(aius) Iulius Ap/ol(l)inaris / |(centurio) leg(ionis) VI iuss(u) dei''

Det er en inskripsjon ved Irthington i Yorkshire ''DEAE NYMPHAE BRIGANTIAE'' — «guddommelige nymfe Brigantia».<ref>Nicholson, Francine: [http://www.applewarrior.com/celticwell/ejournal/imbolc/brighid.htm ''Brighid: What Do We Really Know?''] {{Wayback|url=http://www.applewarrior.com/celticwell/ejournal/imbolc/brighid.htm |date=20120127005456 }}</ref>

Garret Olmstead (1994) merket seg numismatisk legender i [[det iberiske alfabetet]], ''BRIGANT_N'' (eller ''PRIKANT_N'', da iberiske alfabetet ikke skiller mellom stemte og ustemte konsonanter) innrisset på en [[Keltiberere|keltiberisk]] mynt, antyder en beslektet keltiberisk gudinne.

== Ikonografi ==
Ved Birrons i Skottland har arkeologene funnet basrelieff på en stein fra romersk tid av en kvinnefigur. Hun er kronet som en skytsguddom, har en [[Gorgonene|gorgonsk hode]] på brystet, og holder et spyd og seierskule som de romerske gudinnene Victoria og Minerva.<ref>Green 1996, s. 197</ref> Inskripsjonen nevnt over sikrer identifikasjonen av statuen som Brigantia framfor Minerva. En statue funnet i [[Bretagne]] synes også å avbilde Brigantia med attributtene til Minerva.

== Toponymi ==
[[Toponymi]] er læren om stedsnavn og det er fleste stedsnavn som er avledet fra Brigantium, intetkjønnsformen av det samme adjektivet hvor hunkjønnsformen ble til navnet på gudinnen. Assiasjoner av disse med gudinnen er imidlertid tvilsom eller uviss ettersom stedsnavn er lett forklart som referanser til en «høy borg» eller «høyt sted» i den bokstavelige mening.

Lisa Bitel (2001) har merket seg en omfattende spredning via toponymi:

:«Byen [[Bregenz]] på den østlige enden av [[Bodensjøen]] i [[Østerrike]] har beholdt det eldre navnet Brigantion, en stammehovedstad for et folk som ble kalt [[Brigantere|''brigantii'']], muligens etter en gudinne Brigant. Elvene [[Brent (elv)|Brent]] i England, Braint i Wales, og Brigid i Irland er alle beslektet lingvistisk og kanskje religiøst til rotordet Brig/Brigant... [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]], en geograf fra det andre århundre, nevner en stamme som kalte seg selv brigantere i [[Leinster]]. Men ingen er igjen av de irske brigantere, unntatt dette enkeltstående stammenavnet på et gresk kart, elven Brigid, og langt senere litterære referanser til helgener og overnaturlige figurer kalt Brigit.»

Andre byer som også kan ha beholdt denne teonym er blant annet Brigetio i Ungarn,<ref>Green 1986, s. 161</ref> også Brianconnet og Briançon, begge i Provence-Alpes-Côte d'Azur i Frankrike. I antikken ble Briançon kalt for Brigantio og var den første byen på [[Via Domitia]], den første romervegen som ble bygd i Gallia og som knyttet Italia og Hispania sammen i et sammenhengende vegnett. Det er bevitnet i inskripsjoner som nevner munic(ipii) Brigantien(sium), det vil si "byen Brigantio",<ref>CIL 12, 00095</ref> og Bri/gantione geniti, det vil si "briganti-folket".<ref>CIL 12, 00118</ref> Ved Brianconnet nevnet en inskripsjon ''ord(o) Brig(antorum)''.<ref>AE 1913, 00014</ref> Her ble [[Eikeslekten|eiketrær]] særskilt ærefryktet.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*''Année Epigraphique'' (AE), årlige utgivelser.
*Bitel, Lisa M. (2001): «St. Brigit of Ireland: From Virgin Saint to Fertility Goddess» [https://web.archive.org/web/20060217084703/http://monasticmatrix.usc.edu/commentaria/article.php?textId=6#_ftn8 on-line])
* Claus, Manfredd; ''Epigraphik-Datenbank  Clauss / Slaby'', Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt. [https://web.archive.org/web/20060101035147/http://compute-in.ku-eichstaett.de:8888/pls/epigr/epigraphik Online epigraphic search tool]
*Ellis, Peter Berresford (1994): ''Dictionary of Celtic Mythology'' Oxford Paperback Reference, Oxford University Press,  ISBN 0-19-508961-8
*Gree, Miranda (1986): ''The Gods of the Celts''. Stroud, Sutton Publishing. ISBN 0-7509-1581-1
*Green, Miranda (1996): ''Celtic Goddesses: Warriors, Virgins, and Mothers'' New York, pp 195–202.
*MacKillop, James (1998): ''Dictionary of Celtic Mythology''. Oxford, Oxford University Press. ISBN 0-19-280120-1.
*Olmstead, Garret (1994): ''The Gods of the Celts and Indo-Europeans'' Budapest, pp 354–361
*Roman Inscriptions of Britain (RIB).
*Wood, Juliette (2002): ''The Celts: Life, Myth, and Art''. Thorsons.  ISBN 0-00-764059-5

== Eksterne lenker ==
* [http://www.applewarrior.com/celticwell/ejournal/imbolc/brighid.htm ''Brighid: What Do We Really Know?''] {{Wayback|url=http://www.applewarrior.com/celticwell/ejournal/imbolc/brighid.htm |date=20120127005456 }} ved Francine Nicholson. Det inkluderer en seksjon om Brigantia og et bilde av basrelieffen i Birrens.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens galliske og britiske gudinner]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]

[[it:Brigid#Brigantia]]