Redigerer Brev

<!--[[Fil:Scanlatouchetreville.jpg|thumb|Brev fra admiral Latouche Tréville]]-->
[[Fil:Riksarkivet - Norges første brev.jpg|thumb|Norges første kjente brev fra [[Klemens III|Pave Clemens III]], fra 28. januar 1189]]
[[Fil:Dokument pt Kalmarunionen.jpeg|thumb| Unionsbrevet fra juli [[1397]]. Originalen er på papir og påtrykt ti [[segl]]. Brevet er en slags unionsgrunnlov for [[Kalmarunionen]], men ble aldri rettsgyldig.]]
[[Fil:Diplomatarium Norvegicum I 409.jpg|thumb|Side fra et brev fra dronning [[Margrete 1 av Danmark]] (1353–1412) til kong [[Håkon VI]].]]
[[Fil:Tanche Martin pagina 1.jpg|thumb|Brev fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge]] 23. oktober [[1643]] der [[Martin Tanche]] blir adlet.]]
[[Fil:Handwriting2.jpg|thumb|Utsnitt av brev fra [[Henrik Ibsen]] til [[Edmund Gosse]] [[1899]].]]
[[Fil:Riksadvokaten D-6 20-1a.tif|thumb|Spionbrev sendt til Norge fra [[Alfred Hagn]] i London [[1917]].]]

[[Fil:Einstein-Roosevelt-letter.png|thumb|[[Einstein–Szilárds brev]] til USAs president [[Franklin D. Roosevelt]] [[1939]] med forslag om amerikanske [[atombombe]]r.]]

Et '''brev''' (fra [[latin]] ''brevis'', «kort»), er en alminnelig betegnelse på en skriftlig meddelelse som sendes til en annen person.  Innenfor [[postvesen]]et er brev en forsendelsesart.  [[Posten Norge]] operer med en definisjon på brev hvor lengde + bredde + høyde ikke må overskride 90 cm.

Formelle brev har fast oppsett, feks [[arbeidssøknad]].

== Brevets historie ==
=== Oldtiden ===
{|
|[[Fil:Affreschi romani - polifemo galatea - pompei.JPG|thumb|left|150px|Kyklopen [[Polyfemos]] mottar et brev fra den greske havnymfen [[Galatea]]. [[Romersk]] [[freskomaleri]] fra [[Pompeii]] ca. 45-79.]]
[[Assyria|Assyrernes]] og [[Babylon|babylonernes]] skriftlige meddelelser til bestemte personer var på [[leirtavle]]r. [[Egypt]]ernes brev var i eldre tider vanligvis skrevet på [[papyrus]], siden på potteskår. Hos [[Hellas|grekerne]] ble både papyrus og [[vokstavle]]r brukt til brevskrivning; man skrev med metall[[griffel (skriveredskap)|griffel]] på disse, og ved forsendelsen ble de lagt sammen to og to med innsidene mot hverandre.

Ingen brev fra den greske kulturens storhetsperiode er bevart, men fra [[antikken]]s siste dager har man noen [[Gresk språk|greske]] brev fra [[keiser]] [[Julian den frafalne]], og en mengde fra den berømte [[retorikk|retoriker]] [[Libianos]] ([[300-tallet]]).  Hos romerne ble vokstavler ofte brukt.  Papyrus kom i alminnelig bruk under [[Marcus Tullius Cicero|Ciceros]] tid.  Det ble brukt til korrespondanse med fjerntboende, mens vokstavler ble brukt til korrespondanse med de som bodde nærmere.  Brev ble [[Segl|forseglet]] med [[voks]] eller [[lakk]], og adressen ble skrevet utenpå.  Man lot vanligvis sine slaver bringe brevene (''servi ab epistolis'', ''amanuenses'').  [[Kryptering]] var allerede kjent, og ble benyttet til [[politikk|politisk]] korrespondanse.  Brevene ble gjerne innledet med en hilsen fra brevskriveren til adressaten, for eksempel: ''Cicero Attico S[alutem] D[at].''

Under Cicero ble brevet en litterær [[Litterære sjangre|sjanger]], eksempler er samlingene ''Atticum'', ''ad Familiares'' og ''ad Quintum fratrem'').  [[Julius Cæsar|Cæsar]] var også kjent som brevskriver.

[[Avhandling]]er i brevform er [[Lucius Annaeus Seneca]]s ''Epistolæ ad Lucilium;'' poetiske resonnerende [[epistel|epistler]] er [[Quintus Horatius Flaccus]]' og [[Publius Ovidius Naso]]s ''Heroides'' (heltinners fingerte brev). 

[[Kristendom]]men tok i bruk brevsjangeren til oppbyggelige og veiledende skrifter, først og fremst [[Paulus' brev]] og andre brev i [[Det nye testamente]], men også [[kirkefader|kirkefedrene]], som [[Hieronymus]] og [[Augustin av Hippo|Augustin]], skrev brev.
|}
=== Middelalderen ===
{|
|[[Fil:Maler der Geschichte von Bayâd und Riyâd 003.jpg|150px|thumb|left|«Shanûl overbringer et brev fra Riyâd til Bayâd» fra historien om [[Bayâd og Riyâd]] (''Hadîth Bayâd wa Riyâd''). Illustrasjon fra et [[maghreb]]isk manuskript fra 1200-tallet.]]
Fra denne periode stammer betegnelsen brev fra det latinske ''brevis''. Opprinnelig og spesielt er ordet brukt om de mindre viktige skrivelser fra det [[pave]]lige [[kanselli]]. Antikkens benevnelser ''litteræ'' og ''epistola'' var også i bruk i [[middelalder]]en  og  brukes såvel om skriftlige meddelelser av privat art som offisielle skriv og [[dokument]]er. Disse siste spiller i dette tidsrom en ualminnelig stor rolle, og deres forskjellige form, idet kansellivesenet i høy grad var satt i system, har blitt gjenstand for en hel vitenskap, [[diplomatikk]]en.

Også for mer private skriftstykker hadde formlene mye å si, og man rettet seg ofte etter [[brevbok|brevbøker]], som anga [[titulatur]]er, innlednings- og slutningsformularer. Brevenes innhold var formelt inndelt i avsnitt. Det vanligste materialet var [[pergament]], og senere også [[papir]]). Latin var det gjengse språket i brev på denne tiden. [[Alkuin]], en venn av [[Karl den store]], ble betraktet som et mønster for brevskriving, og en mengde av brevene hans er bevart.
|}
=== Den nyere tid ===
{|
|[[Fil:Samuel van Hoogstraten - Zelfportret.jpg|thumb|left|150px|[[Samuel van Hoogstraten]]s [[selvportrett]] med brev ca. 1647.]]
[[Fil:Jacques-Louis David - La Mort de Marat.jpg|thumb|left|150px|[[Jacques-Louis David]]s «[[Marats død]]» fra [[1793]] viser den snikmyrdede [[den franske revolusjon|revolusjonshelten]] [[Jean Paul Marat]] med et brev fra [[Charlotte Corday]].]]
[[Renessansen]] ga en ekstra dytt til utviklingen som ble påbegynt i middelalderen. Man skilte personlige meddelelser (privatbrev) fra forretningsbrev og dokumenter. Latin vek også mer og mer plassen for «vulgærspråk», altså brevskriverens [[morsmål]]. Det varte likevel lenge før latin ble oppgitt til internasjonal brevveksling om [[vitenskap]]elige emner: [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]], [[Johannes Reuchlin]], [[Justus Lipsius]] og mange andre av renessansens [[Humanisme|humanist]]er skrev på latin.

Samtidig med at rik litteratur blomstret opp i [[Italia]] på landets eget språk, ble latin i større grad de dannete italieneres måte å meddele seg på. [[Annibale Caro]]s, [[Bernardo Tasso]]s, [[Pietro Bembo]]s, [[Jacopo Bonfadio]]s og fleres brev ble betraktet som mønstre akkurat som Ciceros, og ble utgitt på trykk. Fra omtrent [[1600]] kommer også [[Frankrike]] med, og fikk snart en rik brevlitteratur. Berømte franske korrespondenter er [[Henrik 4. av Frankrike|Kong Henrik 4]], [[Jean-Louis Guez de Balzac]], [[Vincent Voiture]], [[René Descartes]] og en mengde kvinner på [[1600-tallet]]. Mest kjent av kvinnene er [[madame de Maintenon]], [[Ninon de Lenclos]] og [[madame de Sévigné]]. Andre kjente franke brevskrivere på denne tiden var [[Jean Chapelain]], [[Pierre Bayle]] og [[Nicolas Boileau-Despréaux]]. 

På [[1700-tallet]] var [[Voltaire]], [[Jean-Jacques Rousseau]], [[Denis Diderot]] og den [[Tyskland|tyske]] [[paris]]er [[Friedrich Melchior von Grimm]] kjente brevskrivere. Grimm hadde bl.a. en interessant brevveksling med [[Katharina 2. av Russland]]). På [[1800-tallet]] var [[Napoléon Bonaparte]], [[Pierre-Jean de Béranger]], [[Paul-Louis Courier]] (regnes som en av brevlitteraturens mestere), [[Charles-Augustin Sainte-Beuve]] (''Lettres à la Princesse'') og [[Prosper Mérimée]] (''Lettres à une inconnue'', ''Lettres à Panizzi'') Frankrikes mest kjente brevskrivere. [[Spania]]s fremste brevforfatter i denne perioden var [[José Francisco de Isla]] ([[1703]]&ndash;[[1781]]).

I [[Tyskland]] begynte latin allerede tidlig å fortrenges i [[Hansaen|hansabyenes]] offisielle skriv, i motsetning til i de fyrstelige kanselliers. Det holdt seg imidlertid lenge hos de lærde. Når det tyske språk ble benyttet, var selv begavede og dannede mennesker langt tilbake i brevstil. Det eksisterer likevel unntak: [[Martin Luther]], [[Gottfried Leibniz]] og prinsesse [[Elisabeth Charlotte av Pfalz]] (gift med [[Ludvig 14. av Frankrike]]s bror). Første fra midten av [[1700-tallet]] er den tyske brevstil utviklet fullt: [[Gotthold Ephraim Lessing]]s, [[Johann Joaquim]]s, [[Gottfried August Bürger]]s, [[Johann Wolfgang von Goethe]]s, [[Friedrich Schiller]]s (særlig disse to store dikteres innbyrdes brevveksling), [[Johannes von Müller]]s, brødrene [[Alexander von Humboldt|Alexander]] og [[Wilhelm von Humboldt]]s, [[Friedrich Ludwig Georg von Raumer]]s, [[Bettina von Arnim]]s, [[Rahel Varnhagen von Ense]]s, [[Ludwig Tieck]]s, brødrene [[Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel|Karl Wilhelm Friedrich]] og [[August Wilhelm von Schlegel]]s, [[Heinrich Heine]]s og [[Felix Mendelssohn-Bartholdy]]s brev.

I de [[Norden|nordiske land]], særlig [[Danmark]], gikk det omtrent som i Tyskland. Man har bevart en del av [[1500-tallet]]s danske brev, hvor privatbrevet og forretningsbrevet nærmest er sammensmeltet. Karakteristisk ved deres av og til fremtredende djerve [[humor]] er [[Christian IV]]s tallrike brev. Lenger frem på [[1600-tallet]] gir [[Ole Worm]]s latinske korrespondanse et godt eksempel på danske lærdes brevveksling i eldre tid. Under utenlandsk påvirkning hadde brevlitteraturen et betydelig oppsving mot slutten av 1700-tallet, og de fleste av denne periodes og den litterære [[gullalder]]s forfattere har etterlatt seg mange brev som senere har blitt utgitt: [[B.S. Ingemann]], [[N.F.S. Grundtvig]], [[H.C. Andersen]], [[Carsten Hauch]] og mange flere. Brev som regnes som særlig gode har man fra [[Jacob Peter Mynster]], [[Frederik Christian Sibbern]], [[Hardenack Otto Conrad Laub]], [[Peter Vilhelm Jacobsen]], [[Johanne Luise Heiberg]] og senere [[Julius Lange]].

Når det gjelder den utvendige formen på brevene, så ble [[segllakk]] innført fra [[Kina]] til [[Europa]] på [[1400-tallet]], og det første lakksegl som er bevart på et brev er fra midten av 1500-tallet. [[Oblat]]er kommer tidligst i bruk på andre halvdel av 1500-tallet. 

[[Konvolutt]]er av samme form som de som brukes i dag fantes allerede midt i 1600-tallet. Først i [[1844]] fant man på å fabrikkere gummierte konvolutter på maskiner. [[Luftpost]] var en tjeneste fra postverket for brev som skulle sendes med fly.  
|}

== Brevlitteratur ==

Bortsett fra de virkelige brev som er samlet ut utgitt, har de fleste lands litteratur atskillige bøker i brevform, mest betraktninger og avhandlinger. Det kan være fingerte brev eller virkelige henvendelser til en bestemt person.  Man har også [[språkvitenskap]]elige brev av [[Jacob Grimm]], [[kjemi]] av [[Justus von Liebig]], [[fysiologi]] av [[Carl Vogt]], [[arkeologi]] av Lessing og andre.  De mest kjente verkene i brevform (utenfor skjønnlitteraturen) er ''[[Epistolæ obscurorum virorum]]'', [[Blaise Pascal]]s ''Lettres provinciales'', [[Jacques-Benigne Bossuet]]s og [[François de Salignac de la Mothe-Fénelon]]s ''Lettres spirituelles'', [[Charles Montesquieu]]s ''Lettres persanes'', Voltaires ''Lettres anglaises'', Rousseaus ''Lettres de la montagne'' og ''Lettre sur les spectacles'', [[Philip Stanhope, 4. jarl av Chesterfield|Lord Chesterfields]] ''Letters to his Son'', ''The letters of Junius'', ''Lettres familières sur l'Italie'' av president [[Charles de Brosses]], [[Ludwig Börne]]s ''Briefe aus Paris'', [[Augustin Thierry]]s ''Lettres sur l'histoire de France'', [[George Sand]]s ''Lettres d'un voyageur'', [[Louis Blanc]]s ''Lettres d'Angleterre''. I den danske litteratur: [[Ludvig Holberg]]s ''Epistler'', så [[Frederik Christian Eilschov]]s ''Filosofiske Breve'', Knud Lyne Rahbeks ''Breve fra en gammel Skuespiller'', ''Clara Raphael. Tolv Breve'' av [[Mathilde Fibiger]]. I [[Norge]]s litteratur er [[Henrik Wergeland]]s ''Fortrolige Breve fra Ejdsvold'' og fru [[Conradine Birgitte Dunker]]s ''Gamle Dage'' de mest kjente.

En egen klasse danner romanene i brevform (se ''[[Epistel]]''): Rousseaus ''Nouvelle Héloïse'', [[Samuel Richardson]]s ''Clarissa Harlowe'' og Goethes ''Werther''; senere blev denne form sjeldnere (men ennå benyttet av [[Alphonse Daudet]] i ''Lettres de mon moulin''). I den danske litteratur finner man Sibberns ''Efterladte Breve af Gabrielis'' og ''Ud af Gabrielis' Breve til og fra Hjemmet'', ''Familien Polonius'' av fru [[Thomasine Gyllembourg]] og [[Meïr Aron Goldschmidt]]s ''En Roman i Breve''.

I bunden stil er brevformen efter antikk modell benyttet av [[Clément Marot]], [[Paul Scarron]],[[Nicolas Boileau]], Voltaire, [[Alexander Pope]] og andre.  Fra senere tid finnes [[Henrik Ibsen]]s [http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=ibsen2002010601 Rimbrev til fru Heiberg] og hans ''Ballonbrev'' til fru Fredrika Limnell ([[1870]]), [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s poetiske epistler til [[Frederik Stang]] og [[Johan Sverdrup]].

== Postvesenets brevdefinisjon ==
{|
|[[Fil:NorskLetterBox.jpg|thumb|left|100px|Norsk [[postkasse]] 2003.]]
Ifølge postens internasjonale definisjon av brev er det «en meddelelse». Et brev trenger derfor ikke nødvendigvis være forfattet på papir, men kan skrives på andre materialer. En meddelelse på et datamedium som [[CD]] eller [[DVD]] kan også sendes som brev. Det samme kan et filmbrev på en [[video]]kassett, [[film]] eller et lydbrev på en lydkassett. 

Hensikten med denne definisjonen er at et brev kan sendes internasjonalt uten for[[toll]]ing. Det er likevel ikke mulig å forfatte et brev på et kostbart materiale for å unngå fortolling. Grensetilfeller avgjøres skjønnsmessig av den enkelte postadministrasjon.
|}
== Se også ==
* [[Kjærlighetsbrev]], [[frierbrev]], [[Valentinerbrev]]
* [[Kjedebrev]], [[trusselbrev]], [[selvmordsbrev]]
* [[Gjeldsbrev]], [[pantebrev]]
* [[Borgerbrev]]
* [[Svennebrev]], [[fagbrev]], [[mesterbrev]]
* [[Avlatsbrev]], [[hyrdebrev]], [[fribrev]]
* [[Kondolansebrev]], [[takkebrev]]
* [[Ilbrev]], [[ekspressbrev]] 
* [[Telegram]]
* [[Postadresse]]
* [[Brevhode]]
* [[E-post]], [[e-brev]], [[SMS]], [[melding]]

== Kilder ==
{{Salmonsens}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary}}
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/brev.pdf Brev]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brev]]
[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Postombæring]]
[[Kategori:Skriftlig kommunikasjon]]
[[Kategori:Dokumenter]]