Redigerer Bretonsk

{{Infoboks språk
 | region = [[Bretagne]]
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Keltiske språk|Keltisk]]
 | slekt3 = [[Øykeltiske språk|Øykeltisk]]
 | slekt4 = [[Brittonske språk|Brittonsk]]
 | slekt5 = '''Bretonsk'''
}}
'''Bretonsk''' (eller '''brezhoneg''', som språket heter på bretonsk) er et [[keltiske språk|keltisk]] språk, som tales av et mindretall i [[Bretagne]] – som ligger i [[Frankrike|Nordvest-Frankrike]] mellom [[Den engelske kanal]] og [[Biskaya]].

Cirka 260 000 forstår og snakker språket (telling 1999), men det fortrenges langsomt av [[fransk]] og dør etter hvert ut, selv om det er befolkningens opprinnelige språk. Dette skyldes to forhold: At bretonerne selv velger å lære barna fransk ettersom dette er helt nødvendig i jobbsammenheng, men først og fremst skyldes det at fransk skal være bruksspråk i alle offisielle sammenhenger. 

Språket var opprinnelig identisk med det keltiske språket som ble talt i [[England]]. Det kom til det «Lille Britannia» ([[Bretagne]]) fra «Stor-Britannia» med keltiske utvandrere, som var blitt fordrevet av [[angelsakser]]ne i det [[6. århundre|6.]] og [[7. århundre]]. Vikingene har også satt sitt preg på språket; ett trivielt eksempel på dette er at ordet «ja» betyr det samme på bretonsk som det gjør på norsk.

I den 5. republikks [[forfatning]] heter det i innledningen etter den seneste endringen (i [[1994]]):

<blockquote>« La langue de la République est le français» («Republikkens språk er fransk.»)</blockquote>

Denne endringen kom i stand etter at Frankrike i 1993 nektet å signere en europeisk traktat som tok sikte på å ivareta europeiske minoritetsspråk («Europeisk pakt for regions- eller minoritetsspråk»). Frem til 1951 forbød franske myndigheter all undervisning på bretonsk, en politikk som må ses i sammenheng med landets dype ønske om å løfte opp fransk som det fremste verdensspråket. Etter en viss kulturell oppblomstring i kjølvannet av radikale bretoneres politiske frigjøringskamp på nittensyttitallet, opplever språket i våre dager{{klargjør}} en renessanse blant unge bretonere. Nye, digitale medier har forsterket denne tendensen.

Bretonsk inndeles i 4 dialekter, hvor tre, Kerneweg, Leoneg, Tregereg (også kalt «KLT»), har mange fellestrekk, mens den fjerde, Gwenedeg, avviker betydelig. Av dem er det kun den siste (Gwenedeg, eller Vannes-dialekten), som ''muligens'' rommer elementer av det opprinnelige, [[gallisk språk|galliske]] språket. I [[1908]] fikk KLT-dialektene felles rettskrivning, og i 1941 ble også Vannes-dialekten innlemmet i denne felles ortografien som den dag i dag er gjeldende for hele det bretonske språket.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Keltiske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltiske språk]]
[[Kategori:Språk i Frankrike]]
[[Kategori:Bretagne]]