Redigerer Brennevin

[[File:17-05-06-Miniaturen RR79033.jpg|thumb]]
[[Fil:Aquavit_linie.jpg|mini|En flaske og et glass med brennevin]]
'''Brennevin''' er en fellesbetegnelse på [[etanol]]holdige drikker fremstilt ved [[destillasjon|destillering]] av væsker som inneholder svakere konsentrasjoner av etanol, i dagligtale kalt [[Etanol|alkohol]].

Råvaren er væsker med stort innhold av [[sukker]], som ved [[gjær]]ing omdannes til etanol.

Den sukkerholdige væsken kan være fruktsafter med mye [[glukose]], eksempelvis [[drue]]saft som ved gjæring blir til [[vin]]. Opprinnelig ble uttrykket brennevin benyttet om spirituosa av destillert vin, slik som [[konjakk]] og tilsvarende produkter basert på druesaft. Andre [[karbohydrat]]er ([[stivelse]]) i landbruksprodukter som [[potet]]er, [[mais]] eller [[korn]] kan omdannes til sukker, og ved gjæring bli råstoff (''sats'') for ''brenning'' til brennevin.

== Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) ==
I lovens forstand forstås begrepet "Brennevin" som drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding
med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin.

== Destillering ==
Gjennom gjæringsprosessen får den sukkerholdige væsken et alkoholinnhold opp til 20 %. Dette er avhengig av hvilken gjærtype som benyttes og hvor høyt det opprinnelige sukkerinnholdet var. Satsen blir så destillert ved en gitt temperatur. Ved ca. 78 grader celsius i toppen av destillasjonsapparatet kan man oppnå om lag 95,6 % ren etanol. [[Cognac]] og [[whisky]] blir brent på høyere temperatur for å få med mer smaksstoffer. Da oppnår man gjerne et alkoholinnhold på mellom 60 og 85 %.

== Foredling ==
De vinbaserte brennevinstypene, [[brandy]], [[armagnac]], [[konjakk]] og [[calvados]], blir som regel lagret på eikefat i årevis for å oppnå den ønskede smaken. De siste årene har vi også fått flere norske produsenter av vinbasert brennevin, nemlig [[eplebrennevin]]. Alle produsentene i Norge lagrer eplebrennevin på eikefat. 

Verden over finnes et utall ulike brennevin som får farge og smak ved lagring på fat av som regel eik, uttrekk fra urter og krydder, eller ved at tilsetning av farge- og søtningsstoffer. Mye brunt brennevin, men langt fra alt, blir tilsatt [[sukkerkulør]] for å få rett farge.

==Historikk==
Brennevin ble ikke produsert i noen særlig grad i Europa før 1300-tallet. Til Norge kom det høyst sannsynlig i middelalderen, men første gang brennevin nevnes skriftlig i Norge er i 1507. Likevel ser det ut til å ha vært svært lite forbruk av brennevin i Norge før mot slutten av 1500-tallet. I 1624 kom en lov med forbud mot å servere brennevin og øl i bryllup, og i 1638 fikk prestene forbud mot å brenne sprit. Etter dette gikk produksjon og forbruk av brennevin kraftig opp i Norge, og i århundrene som fulgte ble det stadig vedtatt nye lover for å hindre at konsumet ble for høyt.<ref>Svein Nordahl Pedersen: ''Historien i historien - drikkekulturens utvikling i Bergen'', Kapabel forlag, 2012, s. 7-9</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble poteter brukt til mat, så brennevinet var «plankesprit» laget på [[sulfitt]], et biprodukt fra [[cellulose]]produksjonen. Tilgjengelig [[akevitt]] ble kalt «[[nakkeskudd]]», oppkalt etter [[hodepine]]n den ga. Hårvann ble omsatt i store mengder. [[Hjemmebrenning|Hjemmebrennere]] kom snart i beit for sukker og [[gjær]] som var strengt [[rasjonering|rasjonert]], men for kvegbønder fantes en utvei. Mangel på [[kraftfôr]] førte til at cellulose ble brukt som [[dyrefôr]], men ifølge bøndene måtte cellulosen søtes med [[melasse]] før [[kveg]]et var villig til å spise den. Snart kom det hjemmebrent fremstilt ved hjelp av melasse ment for kuene. Drikken var kjent som «Dagros Blend».<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Under krigen'' (s. 262), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5</ref>

==Brennevinstyper==
===Druevinbaserte brennevin===
For at brennevinet skal kunne kalles [[cognac]] må det være fremstilt av [[hvitvin]] fra [[Cognac (Charente)|Cognacdistriktet]] i Frankrike. Tilsvarende gjelder for [[armagnac]], som kommer fra Armagnac-distriktet. Betegnelsene VS, VSOP og XO forteller om lagringstiden på den yngste bestanddelen i blandingen. For cognac må en XO, som er den eldste benevnelsen, inneholde bare cognac som er lagret i minimum 6 år på [[eikefat]]. For armagnac er også kravet til XO 6 års fatlagring, mens for å kalles ''Hors d'Age'' må den ha minimum 10 års fatlagring. Brandy av druer blir i prinsippet produsert og foredlet på samme måte som armagnac og konjakk, men har ofte simplere kvalitet og kan produseres hvor som helst. I Tyskland kalles vinbasert brennevin for «branntwein» eller «weinbrand» – til forskjell fra «korn», «-wasser» og «–geist». 

Konjakk har vært importert til Norge nesten like lenge som den er blitt framstilt. I noen deler av landet er forbruket økende ([[Nord-Norge]]), mens det på verdensbasis synes å ha stoppet opp eller gått tilbake.{{tr}}

===Fruktbrennevin===
I mange land i [[Sentral-Europa]] og [[Øst-Europa]] har destillering av [[mesk]] på frukt og bær lange tradisjoner. I Øst-Europa og på [[Balkan]] er plommer den foretrukne frukten, og brennevinet kalles i mange land ''slivovitsj''. I [[Romania]] kalles det ''tuica'', i [[Ungarn]] kalles det ''pálinka'', og på Balkan kalles det ''rakia''.

Den franske [[calvados]] er laget av eplevin ([[sider]]). I Norge produseres det eplebrennevin (destillert av eplevin/eplesider) hos flere lokale, små produsenter. Det må ikke forveksles med Calvados. Ellers er destillering av mesk på moste epler og pærer utbredt. I [[Sveits]] kalles slikt brennevin for ''batzi'', i [[Østerrike]] ''trebern'' og i [[Tyskland]] ''obstler'' eller ''apfelbrand''. Det [[USA|amerikanske]] ''applejack'' tilhører samme familie.

Et annet kjent fruktdestillat er det tyske [[kirschwasser]], som lages på kirsebær. «Wasser» (direkte oversatt: «vann») brukes ellers i Tyskland som fellesbetegnelse på brennevin framstilt ved destillering av gjæret mesk av frukt og bær. Dersom produktet framkommer ved [[maserasjon]], dvs. at smaksstoffene trekkes ut ved hjelp av sprit, er betegnelsen geist, for eksempel ''himbeergeist'', ''birngeist'' og ''aprikosengeist''.

I Frankrike kalles fruktbrennevin «alcool blancs» (hvit alkohol) når det lagres på beholdere av glass eller steingods og derfor ikke får farge, slik konjakk og calvados får fra eikefat. I Frankrike destillerer en til lav styrke for å få mye smak og aroma, mens en i Tyskland og Sveits bruker høyere styrke og får et mer nøytralt brennevin.

En egen sort fruktbrennevin er det italienske [[grappa (brennevin)|grappa]], som lages på en mesk av drueskall og druekjerner ([[pomace]]), altså et biprodukt av vinproduksjon. I Frankrike kalles slikt brennevin for «marc» (for eksempel Marc de Provence), i [[Kroatia]] «komovica», i Tyskland «trester» og på [[Kypros]] «zivania».

===Kornbrennevin===
[[Whisky]] er destillert på spiret [[bygg (korn)|bygg]] ([[malt]]) eller [[mais]], eller andre korntyper og destilleres til en alkoholprosent på mellom 50 og 80. Den blir lagret på eikefat fra 3 til 60 år, før den blandes ned til minimum 40 %. Enkelte av de [[Skottland|skotske]] produsentene tapper også uten å blande ned, og brennevinet får da betegnelsen «cask strength». Noen whiskyprodusenter blander fra forskjellige destillater og underleverandører. Dette gjelder de rimeligste whiskymerkene, som [[Upper Ten]] og [[Grants]]. De mer smaksrike og eksklusive [[Single malt|Single Malt]]-whiskyene som [[Glenmorangie]] og [[Highland Park]] inneholder whisky kun fra ett destilleri, og har gjerne en markant smak av malt og røyk. Også i whiskyverdenen forholder man seg til [[Single malt|regioner]], for eksempel [[Islay]], som er fra en avsidesliggende øy på sørvestkysten av Skottland. Ellers produseres Whiskey (merk stavemåten) både i [[Irsk whiskey|Irland]], hvor den ikke har røksmak, og i [[USA]] hvor mais er en viktig bestanddel. Umodnet maiswhiskey eksporteres i store ståltanker til Skottland, hvor den er en viktig smakstilsetning i «[[Blended whisky|Blended Whisky]]».

===Potetbrennevin===
De fleste norske, og mange [[Danmark|danske]], [[Sverige|svenske]] og [[Finland|finske]] brennevin, er produsert på poteter ved at stivelsen i potetene under gjæring omdannes til alkohol. I Ukraina blir [[vodka]] gjerne lagd på poteter. Norsk vodka lages både på potet og hvete.

[[Akevitt]] er potet- eller kornsprit som blir tilsatt [[karve]] og en rekke andre krydder og urter, samt tilsatt vann og destillert på nytt, og til sist lagret på eikefat, oftest sherryfat. Brenningen av fatene og lagringstiden avgjør fargen på akevitten, vi har både fargeløse og brune. [[Linjeakevitt]] er betegnelsen på akevitt som har vært med på jordomseiling, og derved har passert «linjen» ([[ekvator]]) to ganger. Bevegelsene og temperaturendringene underveis frigjør aromaer både fra fatet og innholdet, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse. Akevitt har lange tradisjoner i norsk [[drikkekultur]].

===Sukkerbrennevin===
Sukkerbrennevin er brennevin som er destillert fra gjæret saft av [[sukkerrør]] eller [[sukkerbete]]r, eller av [[melasse]] fra disse plantene. Det mest kjente sukkerbrennevinet er [[Rom (brennevin)|rom]], som har sitt kjerneområde i [[Vestindia]] og [[Mellom-Amerika]], men som også lages i [[Sør-Amerika]], [[USA]], [[Egypt]], på [[Madagaskar]], [[Java (øy)|Java]] og [[Filippinene]]. Regionale varianter og betegnelser er ''cane spirit'' ([[Sør-Afrika]]), ''basi'' (Filippinene) og ''pinga'' ([[Brasil]]). Rom er kanskje best kjent i norsk drikkekultur som [[ingrediens]] i longdrinks som «Cuba Libre» og «Piña Colada».

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.aperitif.no/ Apéritif – brennevin – nettsted om drikke]
* [https://web.archive.org/web/20060130045637/http://www.barkart.no/ Barkart.no - nettsted med over 1 000 drinker]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brennevin| ]]