Redigerer Bredbuksfly

{{trenger oppdatering}}
[[Fil:ELAL_747-200_4X-AHQ_EPWA_24_08_2004.jpg|right|thumb|250px|[[Boeing 747]], det første bredbuksflyet i kommersiell trafikk]]
[[Fil:Airbus A380 cross section.svg|right|thumb|250px|Snittegning av [[Airbus A380]]. Legg merke til at det er tre seteseksjoner på begge dekk]]

'''Bredbuksfly''' (widebody) er et stort fly med skrogdiameter på fra 5 til 6 meter. Populært brukes begrepet ofte om fly med to «midtganger». Bredbuksfly har plass til fra 7 til 10 seter i bredden. Til sammenlikning har en konvensjonell flykropp en diameter på 3 til 4 meter, én midtgang og fra 2 til 6 seter i bredden.

Typiske bredbuksfly har en passasjerkapasitet på fra 200 til 600 passasjerer, mens de største flyene med konvensjonelt skrog har opptil 280 seter. Bredbuksfly brukes også som transport- og fraktfly.

Motsatsen til bredbuksfly er såkalte [[smalbuksfly]] (narrow-body fly). Disse har vanligvis en innvendig skrogdiameter på mellom 3 og 4 meter og en kabin med en enkel midtgang og opptil seks seter i bredden. Smalbuksfly kan sjelden frakte mer enn 250 passasjerer. 

== Historie ==
Suksessfly som [[Boeing 707]] og [[Douglas DC-8]] sist på [[1950-tallet]] førte til etterspørsel etter fly med større kapasitet. Flyselskapene ønsket flere seter, større rekkevidde og lavere driftskostnader. Ingeniørene stod foran en rekke utfordringer. En av dem var å velge det riktige skroget for et høyere passasjertall.
 
707 og DC-8 hadde en midtgang og 6 seter i bredden. Fly med større passasjerkapasitet måtte bygges lengre, høyere (dobbeltdekk) eller bredere. Simuleringer viste raskt at fly med større lengde ville få problemer i forhold til eksisterende infrastruktur på flyplassene. To dekk skapte problemer i forhold til bestemmelser om evakuering. Å arbeide videre med bredere skrog var på denne tiden det mest attraktive alternativet. Ved å innføre to gangveier kunne man få opptil 10 seter i bredden. (3-4-3).

Det første egentlige bredbuksflyet var [[Boeing 747]]. Flyet var på vingene første gang i september [[1969]] og var fram til 2007 det største flyet i kommersiell trafikk. 747 hadde kapasitet på ca. 400 seter. På hoveddekket satt 10 i bredden, på øvre dekk med én midtgang 6. Evakueringstestene ble gjennomført i en versjon med 560 seter.

I oktober 2007 fløy Airbus A380 for første gang i kommersiell trafikk for [[Singapore Airlines]]<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/7061164.stm|tittel=A380 superjumbo lands in Sydney|besøksdato=2017-04-13|forfattere=|dato=25. oktober 2007|språk=en|verk=www.bbc.co.uk|forlag=BBC|sitat=}}</ref>, og ble dermed det største passasjerflyet i vanlig trafikk. I 2017 har Singapore Airlines den minste Airbus A380 konfigurasjonen med 379 seter<ref>{{Kilde www|url=http://www.travelingformiles.com/airbus-a380-challenge-which-airlines-have-the-most-spacious-economy-premium-economy-products/|tittel=Airbus A380 Challenge - Which Airlines Have The Most Spacious Economy & Premium Economy Products|besøksdato=2017-04-13|språk=en-US|verk=www.travelingformiles.com}}</ref>. [[Emirates]] har den største kapasiteten med 615 seter<ref>{{Kilde avis|tittel=Emirates unveils new Airbus A380 that can hold 615 passengers|avis=Mail Online|url=http://www.dailymail.co.uk/travel/travel_news/article-3315070/Emirates-new-Airbus-A380-capacity-615-passengers.html|besøksdato=2017-04-13}}</ref>. Maksimal teoretisk kapaistet basert på evakueringstester er 853 seter<ref>{{Kilde avis|tittel=Airline dumps plans for 840-seat 'all economy' Airbus A380|avis=Australian Business Traveller|url=https://www.ausbt.com.au/airline-dumps-plans-for-840-seat-all-economy-airbus-a380|besøksdato=2017-04-13|språk=en}}</ref>.

Andre bredbuksfly fulgte, inkludert [[Douglas DC-10|DC-10]] og [[Lockheed L-1011]] Tristar. Airbus introduserte [[Airbus A300]] i [[1974]]. A300 var de første bredbuksflyet med to motorer.

I kjølvannet av disse variantene, ble følgende bredbuksfly utviklet:

* [[Iljusjin Il-86]] (1980)
* [[Airbus A310]] (en forkortet A300) (1982)
* [[Boeing 767]] (1982)
* [[McDonnell Douglas MD-11]] (1986)
* [[Iljusjin Il-96]] (1992)
* [[Airbus A330]]/[[Airbus A340|A340]]-familien (1993)
* [[Boeing 777]] (1995)
* [[Airbus A380]] (2007) – verdens største kommersielle passasjerfly
* [[Boeing 787]] (2008) – det første kommersielle fly med komposittskrog, erstattet Boeing 767
* [[Airbus A350]] (2012–2013) – overtar etter Airbus A330/A340

== Betraktninger om skrogdesign ==
Selv om bredbuksfly har større skrogomkrets enn et konvensjonelt fly med tilsvarende kapasitet og dermed også større luftmotstand, har de flere fordeler:

* Lavere forholdstall mellom flate og volum og dermed (for like volumer) lavere friksjonskoeffisient
* To gangveier som gjør ombordstigning, evakuering og ilandstigning raskere
* Bred kropp reduserer lengde og gir høyere manøvrerbarhet og reduserer risiko for haleskader
* Større kapasitet i lasterom
* Større strukturell kapasitet i store fly enn «smale fly»

== Avgang og landing ==
Store fly skaper mer turbulens enn mindre. [[ICAO]] graderer disse forholdene etter vekt og har gjennomført en tredeling: Lett, middels og tung. Alle bredbuksfly er i kategorien tung (over 136.000 kg). I flere land skal disse melde seg som “heavy” til flykontrollen.

Turbulensen som skapes setter rammer for avstand i tid eller distanse mellom fly ved avgang, underveis og ved landing. 

Et bredbuksfly skaper turbulens som varer i inntil 2 minutter. Av sikkerhetshensyn setter man derfor tidsskiller mellom fly ved landing og avgang. Bak et tungt fly kan radaravstanden være opptil 10 nautiske mil når etterfølgende fly er klassifisert som “lett”.

==Liste over bredbuksfly==

{| class="wikitable sortable"
|-
! Type !! Land !! År !! Rolle !! Status !! Beskrivelse
|-
| [[Airbus A300]] || Europa || 1972 || Rutefly || Ikke i produksjon || 
|-
| [[Airbus A310]] || Europa || 1982 || Rutefly || Ikke i produksjon || 
|-
| [[Airbus A330]] || Europa || 1992 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Airbus A330neo]] || Europa || 2017 || Rutefly || Under utvikling || 
|-
| [[Airbus A340]] || Europa || 1991 || Rutefly || Ikke i produksjon<ref>{{cite web|last=Rothman |first=Andrea |url=http://www.bloomberg.com/news/2011-11-10/airbus-s-longest-plane-proves-short-lived-as-a340-orders-dry-up.html |title=Airbus’s Longest Plane Succumbs to Boeing’s 777 |publisher=Bloomberg |date=2011-11-10 |accessdate=2014-04-27}}</ref> || 
|-
| [[Airbus A350]] || Europa || 2013 || Rutefly || I produksjon || I trafikk fra 2015<ref name="15_Jan_2015_EIS">{{cite web |title= A350 enters service as Qatar jet heads for Frankfurt |url= http://www.flightglobal.com/news/articles/a350-enters-service-as-qatar-jet-heads-for-frankfurt-407937/ |publisher= [[Flight International]] |date= 15. januar 2015}}</ref>
|-
| [[Airbus A380]] || Europa || 2005 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Boeing 747]] || USA || 1969 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Boeing 767]] || USA || 1981 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Boeing 777]] || USA || 1994 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Boeing 777X]] || USA || 2018 || Rutefly || Under utvikling || 
|-
| [[Boeing 787]] || USA || 2009 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Frigate Ecojet]] ||Russland|| 2018 || Rutefly || Planlegging og utvikling ||
|-
| [[Iljusjin Il-86]] || USSR || 1976 || Rutefly || Ikke i produksjon || 
|-
| [[Iljusjin Il-96]] || USSR || 1988 || Rutefly || I produksjon || 
|-
| [[Lockheed L-1011|Lockheed L-1011 TriStar]] || USA || 1970 || Rutefly || Ikke i produksjon || 
|-
| [[McDonnell Douglas DC-10]] || USA || 1970 || Rutefly || Ikke i produksjon || 
|-
| [[McDonnell Douglas MD-11]] || USA || 1990 || Airliner || Ikke i produksjon || 
|}

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konfigurasjoner av luftfartøy|Bred]]
[[Kategori:Passasjerfly| Bred]]
[[Kategori:Bredbuksfly| ]]