Redigerer Brasiliansk vasspest

{{Andre betydninger|Vasspest}}
{{Taksoboks
| bilde=Egeria densa detail.jpeg
| bildetekst=
| norsknavn= (brasiliansk vasspest)
| vitenskapsnavn=''Egeria densa''<ref name="adb_taxon" />
| autor=[[Jules Émile Planchon|Planch.]]
| autorår=
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Enfrøbladete planter]]
| ordo = [[Vassgroordenen]]
| familia = [[Froskebittfamilien]]
| genus = ''[[Egeria]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[ferskvann]]
| utbredelse=[[Amerika]]}}
'''Brasiliansk vasspest''' ''Egeria densa'' er en [[staude]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] ''[[Egeria (planter)|Egeria]]''. Det norske navnet er likke normert av [[Artsdatabanken]]. Den vokser i [[ferskvann]], og blir gjerne kun kalt '''vasspest''' innen [[akvaristikk]]. Den danner tette ensartede stender som hemmer vannbevegelse, fanger sedimenter og forårsaker svingninger i vannkvaliteten. Den har også påvirket statusen til enkelte truede arter. Den har blitt introdusert over hele verden gjennom [[Akvarium|akvariehandelen]], og kan også være en plage i sitt naturlige utbredelsesområde.

Kjemisk begrensning har vært mest effektivt for å kontrollere spredning av vasspest. Mekanisk fjerning er ikke anbefalt fordi fragmenter av planten som blir etterlatt fort danner en ny koloni litt lenger ned i strømmen. [[Gresskarpe]] har vært satt inn for biologisk bekjempelse av vasspest, men man må da ta hensyn til at karpen kan ha sine egne negative effekter på miljøet.

[[Blad]]ene og stammen på vasspest er vanligvis lysegrønn. Avstanden mellom bladene er kort. Bladene er 1-3 cm lange og opp til 5 mm brede. Stammen vokser til planten når vannfaten hvor den danner tykke tepper. [[Blomst]]ene er 18-25 mm store, [[hvit]]e, og med tre [[kronblad]]er. Røttene er hvite eller bleke, og slanke. De forgrener seg ikke.

Vasspest har blitt introdusert over hele verden gjennom akvariehandelen. Fram til [[1996]] ble den ofte solgt i akvariebutikker i [[USA]] under navnet '''anacharis'''. Den kom først på markedet i USA i [[1915]], og ble anbefalt som en god oksygenprodusent.

Blant de høyerestående akvatiske plantene, har vasspest vært den foretrukne arten for flere forskjellige studier i plantefysiologi. En av hovedgrunnene til dette er at bladene bare er to [[celle]]r tykke, noe som tillater forskere å studere hele organet uskadet i sitt naturlige miljø. I denne planten er heterogenitet redusert til et minimum; alle bladcellene er i direkte kontakt med det eksterne mediet og på samme utviklingsstadium, og dermed i lignende fysiologiske forfatning. Dette er noen av grunnene til at planten har blitt en av modellorganismene for eksperimenter innenfor planteriket.

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5587
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for  ''Egeria densa'' som HI (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-16
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/169239
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-09-16
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-09-16
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Froskebittfamilien]]
[[Kategori:Akvarieplanter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]