Redigerer Brøyt

[[Fil:Broyt early model.jpg|thumb|Brøyt {{byline|Kjetil Lenes (2006)}}]]
[[Fil:Brøyt.jpg|thumb|Brøyt]]
[[Fil:Brøyt X3B.jpg|miniatyr|Brøyt X3b]]
'''BRØYT''' var et [[varemerke]] for firmaet '''Brødrene Søyland A/S''', senere '''Brøyt A/S''', som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i [[1949]] av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.

Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til [[jordbruk]] i [[fabrikk]]lokalene på [[Bryne]] på [[Jæren]]. Gravemaskinene ble ofte bare kalt ''Brøyt'' eller ''Brøyten''.

== Gravemaskiner ==
Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse,{{tr}} og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin»,{{tr}} selv om [[maskin]]en var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to [[hjul|gummihjul]] uten drift, men dro seg fram med graveaggregatet over steiner og andre hindringer. Hjul uten fremdrift reduserte prisen, men var en ulempe når maskinen skulle flytte seg for egen maskin. Man kunne montere flyteplater på understellet for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kan [[transportere]]s langs [[landevei]] på to hjul hengende etter en [[lastebil]] med skuffa plassert i [[lasteplan]]et på en pigg som kalles Brøyt-piggen. Senere kom modeller med [[beltedrift]] og hjuldrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var velegnet til [[nydyrking]],<ref name="Pedersen">Pedersen, S.A.B., ''Brøyt-gründer Kristian Søyland'', Rogaren, nr 23, des. 2003.</ref><ref name="Jøssang">Jøssang, L.G., ''Industrieventyret på Jæren 1800-2000'', Det Norske Samlaget, 2004.</ref> og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking.

Brøyt opplevde en framgangsrik tid da selskapet var [[markedsledende]] i [[Skandinavia]] og 40&nbsp;% av [[produksjon]]en gikk til [[eksport]].<ref name="Pedersen" /><ref name="Jøssang" /> [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ble i [[1963|1964]] tildelt [[Lisens|produksjonslisens]] for Brøyt X2 og senere X2B i 1969 og produserte i alt 639 gravemaskiner.<ref name="Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted">[http://www.lardex.net/kaldnes/historien.htm Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, sammendrag fra boken «Nå tutær'em på Kaldnes!», Stedet, menneskene og bedriften, besøkt 11. august 2009</ref> Senere fikk [[bedrift]]en økonomiske problemer.<ref name="Ree Næringspark">*{{Kilde www|url=https://www.jbl.no/fra-spokelsesby-til-naringspark/s/5-103-103558|tittel=(+) Fra spøkelsesby til næringspark|forfatter=Karl Emil Sødergren|besøksdato=13.08.2009|utgiver=[[Jærbladet]] på nett|dato=2007-10-03| språk=no| verk=www.jbl.no| kommentar=Bl.a. om nedleggelsen i Norge og [[Rogaland Maskinservice]]s brøytvirksomhet, (Lenke bak betalmur) }}
*{{ Kilde bok | tittel = Jærbladet 2007.oktober 2003|kapittel=Fra spøkelsesby til næringspark|forfatter=Karl Emil Sødergren | utgivelsessted = Time | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_jaerbladet_null_null_20071003_59_115_1 | side = 8-9|kommentar=Lenke til samme artikkel i papiravisa tilgjengelig hos norske bibliotek.}}</ref> Det kom delvis av at konkurrentene hadde større produksjon og derfor lavere [[kostnad]]er enn Brødrene Søyland. Dessuten minsket [[salg]]et ettersom staten på slutten av [[1970-tallet]] opphevet ordningen med [[nydyrkingstilskudd]]. I [[1981]] ble bedriften [[refinansier]]t, og den [[Sverige|svenske]] gravemaskinprodusenten [[Åkermans Verkstad|Åkermans]] kom inn som eier. Produksjonen ble i samme periode lagt mer om til spesialmaskiner. En del av maskinene ble en tid solgt under navnet ''BRØYT-Åkermans''. Den 30. september 1983 ble Brøyt startet opp igjen med frisk kapital. Åkermans var da delvis ute av bildet, men holdt fortsatt fast ved belteforbudet{{klargjør}} som trådte kraft i 1981. Da Brown Engineering kjøpte Brøyt 14. januar 1988, var forutsetningen at belteforbudet skulle ligge igjen. Åkerman tok dette til retten, men tapte saken, og dermed ble belteforbudet opphevet og Åkerman måtte betale saksomkostningene. Brown solgte også rettighetene til X21 til Kina i 1989, og utviklet X45TB for å ha en bakgraver i 45 tonn-klassen som konkurrerte mot de andre merkene. Dette ble aldri noe suksess, og i 1990 gikk Brown Engineering konkurs med en gjeld på 600 millioner kroner, hvorav [[Kredittkassen]] måtte dekke om lag 200 millioner. I 1990 Ble Brøyt International startet opp med fokus på produksjon av forgravere, og det varte frem til oppkjøpet i 1999.

Åkermans ble kjøpt opp av [[VME Group]] i [[1991]], som i [[1995]] ble til [[Volvo Construction Equipment]]. I [[1999]] kjøpte [[Sandvik Tamrock]] Brøyt, som var en ledende produsent av [[forgraver]]e<ref name="Ree Næringspark" /> for [[bergverksindustri]]en, og flyttet produksjonen til [[Tammerfors]] i [[Finland]]. Det ble da dannet et nytt firma på Bryne som produserte deler til forgraverne som ble satt sammen i Finland. Driften ble lagt ned i 2005, og det innebar slutten for Brøyt i Norge.<ref name="Ree Næringspark" /> [[Sandvik Mining and Construction]] stanset produksjonen av Brøyt-forgravere i [[2008]] grunnet lavt produksjonsvolum kombinert med ingeniørbehov{{klargjør}} for å opprettholde og videreutvikle konseptet. ''BRØYT'' er nå et [[varemerke]] eid av Sandvik Mining and Construction.<ref name="BRØYT, Norsk varemerketidende">[http://www.patentstyret.no/upload/Filarkiv/Tidende/Varemerketidende/2000/varemerketidende-nr29-2000.pdf Patentstyret: Varemerket BRØYT] {{Wayback|url=http://www.patentstyret.no/upload/Filarkiv/Tidende/Varemerketidende/2000/varemerketidende-nr29-2000.pdf|date=20160305122316}}, Innehaver: [[Sandvik Tamrock Corp]], Kunngjort reg. dato: 2000.07.17, [[Norsk varemerketidende]], nr. 29, 2000.07.17 NO, side 11, ISSN 0803-6977, besøkt 11.08.2009</ref>

Brøyts industrianlegg på [[Ree]] på Bryne er omdannet til [[Ree Næringspark]] og huser et industrimiljø<ref name="Ree Næringspark" /> som også omfatter [[Rogaland Maskinservice]], som kjøpte Brøyts restlager og blant annen virksomhet selger deler til brøyteiere.<ref name="Ree Næringspark" />

== Industridesign ==
I [[1963]] ble [[industridesigner]]en [[Thorbjørn Rygh]] engasjert av Brødrene Søyland for å gi form til en nyutviklet gravemaskin (X3<ref name="Journal of Design History">[http://jdh.oxfordjournals.org/cgi/content/full/20/1/43 «How an Excavator Got Aesthetic Pretensions—Negotiating Design in 1960s’ Norway»], [[Kjetil Fallan]], [[NTNU]], Journal of Design History 2007 20(1):43-59; doi:10.1093/jdh/epl041, besøkt 11. august 2009</ref>) som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at skuffen skulle trekke den fremover. Bedriften hadde utviklet en [[prototyp]]e, og Rygh ga maskinen et, etter hans skjønn, mer fremtidsrettet formuttrykk innenfor de rammer som bedriftens produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele maskinen, etter anvisninger fra [[ingeniør]]ene. Etter hvert ble han løpende konsultert om alle forandringer ved maskinene, også om detalljer som plasseringen av [[bokstav]]er for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til [[1975]].<ref name="Thorbjørn Rygh (NBL)">[http://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Rygh Thorbjørn Rygh], [[Norsk biografisk leksikon]] (NBL), besøkt 11. august 2009</ref>

Rygh ønsket å lage en [[ergonomi]]sk mønsterarbeidsplass av [[førerhus]]et ved å registrere og [[analyse]]re  type og hyppighet av forskjellige [[belastningsskade]]r som føreren var utsatt for. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. Arbeidet kom imidlertid ikke i gang før bedriften måtte nedlegge.<ref name="Journal of Design History" />

== Modeller ==
{{originalforskning}}
=== Brødrene Søyland ===
Ingebret og Kristian Søyland som begge var oppvokst på Nærbø utviklet og produserte verdens første helhydrauliske selvgående gravemaskin. Den første Brøyt X ble presentert i 1956 og ble en suksess. Selskapet Br. Søyland AS ble etablert for å produsere og videreutvikle den, og vokste til en av de største industribedriftene på Jæren.

Den første Brøyt X var konstruert for å henge bak en traktor. Den senere Brøyt X2 var konstruert helt fra bunnen av som en rundtsvingende hydraulisk gravemaskin med motoren plassert på rammen. Ingen hadde konstruert en maskin som brukte skuffen til å trekke seg fram. Den første maskinen hadde flyhjul bak og en støttelabb foran. Hjulene ble låst med en hydraulisk låsepinne. Etterspørselen etter Brøyt var stor. På det meste var leveringstiden oppe i halvannet år. Utvidelser av fabrikken var nødvendig, og i 1961 kunne den flytte inn i nye lokaler på Ree. De første wiredrevne Brøytene ble solgt av Eikmaskin, men fra og med Brøyt X2 var det Maskin A/S K Lund & Co som stod bak salget.

Nå ble det også begynt med eksport av Brøyt, samtidig som større maskiner ble utviklet. Brøyt X3 kom på markedet i 1965. Særlig ble Tsjekkoslovakia et viktig marked. I 1976 kom Brøyt nummer {{formatnum:5000}} ut fra fabrikken på Ree.

==== Modellbetegnelser ====

Brøyts modellbetegnelser 
* K = Vaier, drift fra traktorens kraftuttak
*X = Hydraulisk, drevet av egen dieselmotor
*B = Bakgraver
*T = Belter (tracked)
*M = Hjuldrift
*D = Diesel
*W = Hjul (wheeled)
*TL = Belter (tracked long)
*EL = Elektrisk motor
*XL = Liten
*TB = Belter (bakgraver, tracked backhoe)
*WB = Hjul (bakgraver, wheeled backhoe)
*TF = Belte (forgraver, tracked fronthoe)
*WF = Hjul forgraver
*MF = Hjuldrift forgraver
* ED = Hybrid
* WED = Hybrid hjulmaskin
* TED = Hybrid Beltemaskin
* MED = Hybrid Hjul maskin med hjuldrift
*II =  Serie 2 mange forbinner dette med da Turbo kom på X21 men egentlig er det tegn for en forbedring av en maskin type brukt på f.eks X4 . Serie II på X21 ble standar gitt med Turbo mens Mellomsylinder var ekstra utstyr.
==== For og bakgravere ====
Info : Om en modell type både med hjul og belter eller feks EL og hjul drift er oppgit med samme antall produserte, betyr det at de går under samme serie nr og tall for hvor mangen som er laga eksakt av hjul og belter er uvist.

Gravemaskiner produsert av Brødrene Søyland på Bryne:
* 4K Slept etter traktor 
*5K Slept etter traktor 
*X (Prototype til X2) Hjulmaskin 
*XL (prototype) Hjulmaskin 
* X2  Hjulmaskin
* X2  Hjulmaskin 
* X2M Hjulmaskin med drift 
* X2T Beltemaskin 
* X2B Hjulmaskin 
* X3 Forgraver hjulmaskin 
*X3B (prototype av X4) hjulmaskin 
*X3EL 
* X4 Hjulmaskin
*X4 II Hjulmaskin 
* X4T Beltemaskin 
*X4T II Beltemaskin 
* X4EL Hjulmaskin med EL drift 
* X12M Hjulmaskin (Eder)
* X20 Hjulmaskin
* X20T Beltemaskin 
* X20TL Beltemaskin 
*X21 Hjulmaskin 
*X21 TL Beltemaskin
* X21 (II Turbo) hjulmaskin 
* X21 TL (II Turbo) Belter 
*X22 (prototyper) 
*X22TL (prototype) 
* X30 Hjulmaskin 
* X30T Beltemaskin 
* X31 Hjulmaskin 
* X31TL Beltemaskin 
* X40 Hjulmaskin 
* X41 Hjulmaskin 
*X41EL Hjulmaskin 
*X42/X42WF Hjulmaskin 
*X42TF Beltemaskin 
* X42EL Hjulmaskin med EL Drift
*X42M Hjulmaskin med Drift
*X42MF Hjulmaskin med Drift 
*X42TB (Prototype av X45TB) 
* X43WF Hjulmaskin 
*X43ED Første Hybrid var kun som Beltemaskin 
*X4WED Hybrid Hjulmaskin 
*X43TED Hybrid Beltemaskin 
* X45TB Beltemaskin med monobom B-graver 
*X45EL Montert kun på båt 
*X45WB Prototype kom aldri i prod
* X50 Hjulmaskin 
*X50EL Hjulmaskin med EL Drift 
*X50M Hjulmaskin med Drift 
* X51 (Prototype) 
* X52 / X52WF Hjulmaskin 
*X52MF Hjulmaskin 
*X52EL Hjulmaskin
* X52TF Hjulmaskin 
* X53WED Hjulmaskin 
*X53MED Hjulmaskin 
*X53TED Hjulmaskin 
* D600W/ED600W Hjulmaskin 
* D600T/ED600T Beltemaskin
* D800W/ED800W Hjulmaskin
* D800T/ED800T Beltemaskin
* D1000W/ED1000W Hjulmaskin
* D1000T/ED1000T Beltemaskin 

=== Eder (Tyskland) ===
Brøyt hadde samarbeid med Eder om å konstruere hjulmaskiner med drift for å ha flere maskinvarianter.

Det ble ingen suksess, og i det hele ble det kun produsert femten X12M, som egentlig var rene Eder-maskiner med brøythytte, stikke og skuffe. 

Da Brøyt avsluttet samarbeidet, kjøpte Cat selskapet Eder.

=== Sandvik Tamrock ===
==== Modellbetegnelser ====
Modellbetegnelser for forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland. Disse er først produsert på Bryne frem til midten av 2001:
* 600/800/1000 = Serie-/modellbetegnelse som angir maskinens lastekapasitet i snitt per time, for eksempel tilsvarer D1000 = {{formatnum:1000}} tonn i timen.
* D = Dieselmotor 
* ED = Både elektrisk og dieselmotor (hybrid)
* W = Hjul (wheels)
* T = Belter (tracks)

==== Forgravere ====
Forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland:
* Brøyt 600-serien
** D 600 W
** ED 600 W
** ED 600 W COMPACT
** D 600 T
** ED 600 T
** ED 600 T COMPACT
* Brøyt 800-serien
** D 800 W
** ED 800 W
** D 800 T
** ED 800 T
* Brøyt 1000-serien
** D 1000 W
** ED 1000 W
** D 1000 T
** ED 1000 T

== Utmerkelser ==
* 1975: [[Norges Eksportråd]]s eksportpris for året 1974
* 1979: [[NTNFs ærespris]] «For å konstruere, videreutvikle, produsere og markedsføre en norsk gravemaskin som nå markedsføres under navnet BRØYT»<ref name="Gjensyn med NTNFs ærespris">[http://www.step.no/reports/Y2001/0901.pdf Gjensyn med NTNFs ærespris] {{Wayback|url=http://www.step.no/reports/Y2001/0901.pdf|date=20070127045209}}, STEP rapport R-09 2001 av [[Morten Staude]], [[Oslo]], [[november]] [[2001]], ISSN 0804-8185, besøkt 11.08.2009</ref>

== Referanser ==
<div class="references-medium">
<references />
</div>

== Kilder ==
* Intervju med Kristian Søyland i Rongaren, Informasjonsblad fra Risa-konsernet, desember 2003. [https://web.archive.org/web/20050527173056/http://publish.risa.no/content/download/286/873/file/Rognaren%20desember%202003.pdf Nettutgave]
* [[Lars Gaute Jøssang]]: ''Brøytoppfinnerane i Kolheia.'' I [[Målfrid Grimstvedt]]. m. fl. [[Sjå Jæren]] Årbok for [[Jærmuseet]] 1991.
* Lars Gaute Jøssang: ''Industrieventyret på Jæren : 1800-2000'', [[Nærbø]] 2004 ISBN 82-521-6436-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* The Ultimate Digging Machine, brosjyre for Brøyt forgravere, Sandvik Tamrock Corp., Turku, Finland ([https://web.archive.org/web/20160304235912/http://www.sandviktamrock.fi/SANDVIK/3485/Internet/se03986.nsf/Alldocs/Broyt*2ABrosch*C3*BCren/$FILE/broyt.pdf WebCite-arkiv])
* [http://www.youtube.com/watch?v=puNbs-6ro0w «Hareids beste brøyt»], film som viser graving med Brøyt X2
* [http://www.broyt.net broyt.net]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anleggsmaskinprodusenter]]
[[Kategori:Tidligere norske industriselskaper]]
[[Kategori:Varemerker]]
[[Kategori:Jæren]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1949]]
[[Kategori:Næringsliv i Time]]