Redigerer Brønn

[[Fil:Leather bucket of a well.jpg|thumb|Bøtte av lær som løfter opp vann fra en brønn.]]
[[Fil:Hand pump.png|thumb|En gammeldags [[pumpe|håndpumpe]] suger opp grunnvannet fra brønnen gjennom et rør med filter ved hjelp av undertrykk.]]
'''Brønn''' ([[norrønt]]: ''brunnr'')<ref name="ordbok"> [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=brønn&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «brønn»], ''Bokmålsordboka''</ref> er vannkilde fra et utgravd eller boret hull der det samler seg [[grunnvann]] fra vannførende sjikt. Vannet i brønnen føres opp ved å heise ned bøtter med håndkraft, eller det pumpes opp [[Mekanikk|mekanisk]]. Brønner er en gammel oppfinnelse; de første brønner ble konstruert for minst åtte tusen år siden. Historisk har de variert i konstruksjon fra enkle utgravninger i [[Sediment|sedimentet]] til tørre vannløp til store trappebrønner i [[India]],<ref>Takezawa, Suichi (august 2002): [http://news-sv.aij.or.jp/jabs/s1/jabs0208-019.pdf «Stepwells -Cosmology of Subterranean Architecture as seen in Adalaj»] (PDF), ''The Diverse Architectural World of The Indian Sub-Continent'', '''1492''' (117)</ref> [[qanat]]er i [[Iran]], og [[vippebrønn]]er i [[India]]. Mange brønner er forsterket med en innvendig kledning av tømmer eller stein for å holde den stabil, en teknikk som er datert tilbake til minst [[jernalderen]]. 

Brønner har tradisjonelt blitt utgravd for hånd i rurale, jordbruksområder. Disse brønnene er billige og lavteknologisk da det vanligvis benyttes manuell arbeidskraft, og kan strukturen kan forsterkes med tømmer eller murstein. En mer moderne metode benytter støpte ringer av [[betong]] som senkes ned i hullet. Moderne tid bores det ikke utelukkende etter vann, men også dype hull for å hente ut [[Råolje|olje]] og [[Naturgass|gass]] fra oljebrønner. [[Brønnboring]] er et eget fag, både når det gjelder å finne [[vannboring|vann]] og [[petroleum]]. 

Ordet brønn kan også betegne et senket rom eller felt, en fordypning eller sjakt på et [[skip]], i et bagasjerom eller liknende, til oppsamling av for eksempel vann, [[fisk]] eller bagasje.<ref name="ordbok"/>

== Historie ==
Brønner kledd med tømmer er kjent fra tidlig [[neolittisk tid]] innenfor [[den båndkeramiske kulturen]], eksempelvis ved Kückhoven, et ytre område i [[Erkelenz]], helt vest i [[Tyskland]], datert til 5090 f.Kr., og i Eythra ved Schletz, et ytre område til Asparn an der Zaya i [[Østerrike]].<ref>Tegel, W.; Elburg, R.; Hakelberg, D.; Stäuble, H.; Büntgen, U. (2012): [http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0051374 «Early Neolithic Water Wells Reveal the World's Oldest Wood Architecture»], ''PLoS ONE''. '''7''' (12): e51374. doi:[https://doi.org/10.1371/journal.pone.0051374 10.1371/journal.pone.0051374]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3526582 3526582], fritt tilgjengelig. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23284685 23284685].</ref>

En del av de eldste bevisene på vannbrønner er lokalisert i [[Kina]]. [[Neolittisk tid|Neolittiske]] kinesere oppdaget og gjorde omfattende bruk av dype brønner som nådde [[Grunnvann|grunnvannet]]. Den kinesiske teksten ''[[Yijing]]'' (''Forandringens bok''), opprinnelig en spådomstekst fra det vestlige [[Zhou-dynastiet]] (1046-771 f.Kr.) inneholder et oppslag som beskriver hvordan oldtidens kinesere vedlikeholdt deres brønner og beskyttet deres vannkilder.<ref>Kuhn, Oliver (30. juni 2004): [https://csegrecorder.com/articles/view/ancient-chinese-drilling «Ancient Chinese Drilling»], ''Canadian Society of Exploration Geophysicists. Canadian Society of Exploration Geophysicists.'' '''29''' (6).</ref> [[Arkeologi]]ske bevis og gamle kinesiske dokumenter avslører at oldtidens [[Kina]] hadde evnene og dyktigheten til gravde dype vannbrønner for drikkevann så tidlig som 6000 til 7000 år siden. En brønn avdekket ved [[Hemudukulturen|Hemedu-utgravningen]] er antatt å ha vært konstruert i neolittisk tid (bondesteinalderen).<ref name="Chang_31">Chang, Mingteh (1. november 2012): ''Forest Hydrology: An Introduction to Water and Forests'', 3. utg., CRC Press, ISBN 978-1439879948, s. 31</ref> Brønnen var støttet opp av fire rader med tømmer i en kvadratisk ramme knyttet til dem ved brønnens topp. 60 brønner for drikkevann og irrigasjon var forsterket med fliser, avdekket sørvest for Beijing og antatt konstruert rundt 600 f.Kr.<ref name="Chang_31"/><ref>Koon, Wee Kek (25. juli 2015): [http://www.scmp.com/magazines/post-magazine/article/1843012/how-ancient-chinese-looked-after-their-drinking-water «How the ancient Chinese looked after their drinking water»], ''South China Morning Post''.</ref>

I [[Egypt]] har ''shadoof'' ([[vippebrønn]]er) og ''sakaier'' (eller «persisk hjul»).<ref>[http://www.britannica.com/eb/topic-518730/sakia «Sakieh explication/difference vs Sakia»], ''Britannica''</ref> Det vil si ei lang [[vektstang]] for å løfte opp vannet. Stanga er utstyrt med et tungt [[lodd]] i den ene enden og ei bøtte eller en annen beholder i den andre og festa til en stolpe i et dreie- eller vippepunkt. En del av de eldste kjente brønnene i verden har blitt lokalisert på [[Kypros]], datert til rundt 7000-8500 f.Kr.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8118318.stm «Stone Age wells found in Cyprus»], ''BBC News''.</ref> To brønner fra den neolittiske perioden, rundt 6500 f.Kr., har blitt oppdaget i [[Israel]]. En er i [[Atlit]], på den israelske nordkysten, og den andre er i [[Jisreeldalen]].<ref>Ashkenazi, Eli (9. november 2012): [https://www.haaretz.com/israel-news/ancient-well-reveals-secrets-of-first-jezreel-valley-farmers-1.476288 "Ancient Well Reveals Secrets of First Jezreel Valley Farmers"], ''Haaretz''.</ref>

== Vannbrønner ==
Vannspeilet i brønner viser hvor høyt grunnvannet står. Åpningen på brønner i [[Norge]] må være sikret med lokk eller liknende slik at ingen faller i brønnen og drukner.

<gallery widths="170" heights="120">
Fil:Ancient well in the grounds of The Weir Gardens - geograph.org.uk - 1421710.jpg|Steinlagt trappebrønn til eldgammel [[kilde]] i ''The Weir Gardens''i [[Herefordshire]] i England
Fil:Kongsvinger festning brønn.jpg|Hovedbrønnen og den gamle [[kaserne]]n på [[Kongsvinger festning]].
Fil:1201. Tromsø Amt, Parti ved Pollen, Lyngenfjord - no-nb digifoto 20160111 00023 bldsa AL1201.jpg|[[Vippebrønn]] i «Tromsø Amt, Parti ved Pollen, [[Lyngen (fjord)|Lyngenfjord]]» på 1880-tallet{{Byline|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Hortobagy-ziehbrunnen.jpg|Vippebrønn
Fil:Walraversijde53.jpg|Brønn med heisetau
Fil:Gårdsbrunn Lappland.JPG|Brønn med sveiv
Fil:Malta 23 well BG.jpg|Brønn på [[Malta]], gjennomskåret i steinbrudd
Fil:View down the Well.jpg|Brønnen i [[Sintra]], Quinta da Regaleira
</gallery>

== Petroleumsbrønner ==
[[Fil:Petroleum field at Moreni.jpg|thumb|Petroleumsfelt i [[Moreni]] i [[Romania]] med en mengde oljebrønner omkring 1920.]]
På jakt etter [[olje og gass]] blir det først leteboret og lagd undersøkelsesbrønner. Når en finner petroleum, er det vanlig å bestemme utstrekningen av funnet ved hjelp av avgrensningsbrønner. Deretter kan en etablere utvinningsbrønner. Ofte er det både produksjonsbrønner der oljen blir pumpet opp og injeksjonsbrønner der vann eller andre [[Væske|væsker]] pumpes ned for presse ut mer og stabilisere trykkforholdene.

== Se også ==
{{div col}}
* [[Brønnboring]]
* [[Vippebrønn]]
* [[Cisterne]]
* [[kilde (vann)|Kilde]] – [[springkilde]] – [[fontene]]
* [[Geysir (geologi)|Geysir]] – [[artesisk brønn]]
* [[Abessinerbrønn]]
* [[Artesisk brønn]]
* [[Basseng]] – [[dam (innsjø)|dam]]
* [[Akvedukt]]
* [[Saltbrønn]]
* [[Vannboring]] – [[vannforsyning]] – [[sisterne]] – [[vanntårn]]
* [[Petroleumsboring]]
* [[Pumpe]]
* [[Utblåsning]]
* [[Herons brønn]]
* [[Ønskebrønn]]
* [[Mimes brønn]]
* [[Brønnpissing]]
* [[Rorbrønn]]
* [[Brønnkur]] – [[brønnanstalt]]
* [[Brønnbåt]]
{{div col end}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [https://www.ngu.no/grunnvanninorge/bore-en-bronn/bronnboring/bronn-i-losmasser Brønn i løsmasser], ''NGU''  23. februar 2018 
* [https://www.ngu.no/grunnvanninorge/bore-en-bronn/bronnboring/bronn-i-fjell Brønn i fjell], ''NGU''  23. februar 2018 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Underjordiske byggverk]]
[[Kategori:Vannforsyning]]
[[Kategori:Petroleum]]