Redigerer Bråstad gruver

'''Bråstad gruver''' ligger om lag 4 km nordvest for [[Arendal]] sentrum, nær handelssenteret [[Stoa (Arendal)|Stoa]]; området lå før 1993 i [[Øyestad]] kommune. Gruvene har navn etter gården Bråstad som lenge ble drevet sammen med gruvene som en såkalt «gruvegård». 

Bråstad gruver var den jerngruve i [[Arendalsfeltet]] med lengst drift.<ref>{{Kilde www|url=http://gruve.info/c2.htm|tittel=Gull, gråstein og grums 3|besøksdato=2017-10-20|verk=gruve.info}}</ref> De ble opprettet på 1600-tallet, og hadde stor drift omkring år 1800, men ble stengt i 1870-årene. Da var de flest norske jernverkene allerede nedlagt. 

Med stigende malmpriser sikret [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] seg [[eiendomsrett]]en til Bråstad gård og gruvene der. I 1693 fikk han også oppnevnt en kommisjon som avgjorde at gruveeiere rundt Arendal skulle avstå sine gruver til ham, og de som fikk drifte gruvene videre, hadde forbud mot å selge malm til noen før [[Fritzøe jernverk]] (som ble kontrollert av Gyldenløve) hadde fått dekket sitt behov. I realiteten dikterte Gyldenløve kommisjonens arbeid.<ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1993/gyldenloeves-gruver/ Gunnar Molden: «Gyldenløves gruver»,] [[Kuben (Arendal)]]</ref>

Sommeren 1798 besøkte [[bergmester|bergmestrene]] [[Christian Ancher Collett]] og Peter Petersen Arendalsfeltet på vegne av [[Rentekammeret]] i [[København]] for å inspisere [[Sør-Norge]]s jernverk og gruvedrift: «''Det falder os tungt at beskrive den slette Tilstand i hvilken samtlige disse Gruver befandtes''», drevet på «''en høist enfoldig og for Vedkommende Ejere skadelig Maade''». Bråstad gruver brøt malm av høy kvalitet, men det ble drevet rovdrift på [[ressurs]]ene av lokale bønder som var ukjent med [[gruvedrift]] og sikkerhetsmessige foranstaltninger. Straks gruven hadde nådd en viss dybde, styrtet den sammen. Dette var hendt med 18 av gruveåpningene på Bråstad, og for Petersen som var bestyrer for Fritzøe verk, var dette et sviende tap.<ref>[https://historier.webnode.page/news/en-tilstandsrapport-fra-arendals-gruvene-i-1798-99/ Gunnar Molden: «En tilstandsrapport fra Arendals-gruvene i 1798/99», 12. januar 2015]</ref>

Hovedgruvene på Bråstad heter Gyldenløve og Antoinette<ref>[https://ntnu.tind.io/record/108397?ln=en#?c=0&m=0&s=0&cv=0&r=0&xywh=0%2C-1130%2C16539%2C8870 Kart over gruvene Gyldenløve og Antoinette]</ref> og ligger vest for jernbanen. De andre gruvene ligger øst for jernbanen og ble nedlagt seinest i 1840-årene. Flere [[hestevandring]]er er bevart ved gruvene. Noen av gruvene er fylt med [[betong]]avfall, andre er fylt med søppel.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges Jernmalmforekomster|etternavn=Vogt|fornavn=Johan Herman Lie|utgiver=|år=1908|isbn=|utgivelsessted=|side=157|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den første driftsperioden var i 1650-1882 for Fritzøe jernverk. I 1906-07 var det prøvedrift i Gyldenløve-Antoinette gruver for A/S Malmexport. I 1916-21 var der drift i Gyldenløve og Antoinette gruver for A/S Braastad Jerngruber. I 1941 var der tilfeldig drift. I 1952-75 var der drift for [[Christiania Spigerverk]].<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F224674|tittel=Kulturminnesoek|besøksdato=20.10.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* [[Johan Herman Lie Vogt|J.H.L. Vogt]], ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083000038#&struct=DIVP143 Norges Jernmalmforekomster]'', Christiania 1908 ''Norges geologiske undersøkelse, 51''
* [[Johan Herman Lie Vogt|J.H.L. Vogt]], ''[https://runeberg.org/jernverk/0045.html De gamle norske jernverk]'', Christiania 1908 ''Norges geologiske undersøkelse, 46''
* Molden Gunnar, Simonsen, Jan Henrik: ''Jerngruvedrift i Arendalsfeltet'', Økomuseum Skagerak 1994 ISBN 8291342040

== Eksterne lenker ==
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F224674 Bråstad gruver på Kulturminnesøk]

[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Arendal]]
[[Kategori:Kulturminner i Arendal]]