Redigerer Bots- og bededag

[[Fil:Bededagsforordningen_1686.jpg|thumb|Bededagsforordningen fra 1686.]]
'''Bots- og bededag''' eller '''bots- og bønnedag''' er siste søndagen i oktober.

==Historie==
Bots- og bededagene ble avskaffet ved [[reformasjonen]], men gjeninnført litt etter litt. 

I 1626 fikk [[Christian IV]] innført en ukentlig bededag, i byene om [[fredag]]en og på landet om [[onsdag]]ene. Tanken var å holde befolkningen i stramme tøyler mens [[Danmark-Norge]] deltok i [[trettiårskrigen]]. Ved [[freden i Lübeck]] i 1629 ble bededagene delvis opphevet, men gjeninnført i 1631.<ref>Viken, Øystein Lydik Idsø; Store norske leksikon (2005-07): «bots- og bønnedag» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juli 2023 fra [https://snl.no/bots-_og_b%C3%B8nnedag]</ref> Da bad prestene i kirkene for fred, og man fastet.

Disse ble slått sammen til [[store bededag]] av biskop [[Hans Bagger]] i mars [[1686]]. I løpet av sine første år som biskop i [[Roskilde]] fikk han innført tre faste- og bededager. Den midterste av dem ble lovfestet ved [[kongelig forordning]] [[27. mars]] [[1686]] og plassert på fjerde fredag etter [[påske]]. På denne måten kunne [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] rekke å holde bededag i [[København]] før han drog ut på sine årlige reiser.

Ved lov 28. mai 1915<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk Lovtidende. 1. afdeling. 1915|år=1915|side=303}}</ref> ble den i Norge vedtatt flyttet, og dernest vedtatt lagt til fredag før allehelgenssøndag (første søndag i november) ved kongelig anordning 12. mai 1916.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk Lovtidende. 1. afdeling. 1916|år=1916|side=283}}</ref> Ved lov 22. desember 1950 (etter stortingsvedtak 8. desember 1950) flyttet til søndag før allehelgensdag.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk Lovtidende. 1. avdeling. 1950|side=1196}}</ref> Dagen heter nå '''bots- og bønnedag'''.<ref>[https://www.kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kirkearet/spesielle-dager/bots--og-bonnedag/ «Bots- og bønnedag», ''Den norske kirke]</ref>

Den store bededagen var en «ekstraordinær, alminnelig bededag» og ble varslet kvelden før ved at man ringte i kirkens største klokke, stormklokken. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke, og det var ikke lenger tillatt å drive handel. På den måten håpet man å få folk til kirke både i rett tid og at de var edru. Man skulle [[faste]] til gudstjenesten var over, og man måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og annen «verdslig forfengelighet» til man var ferdig med dagens kirkelige handlinger – [[gudstjeneste]], [[høymesse]], «tolvpreken» (middagspreken kl 12)<ref>[https://marcus.uib.no/exhibition/ref-15 Reformasjonsjubileet i 1736: «tolvpreken», UiB]</ref> og [[aftensang]]. Helligdagspåbudet gjorde at bakerne ikke kunne levere nystekt brød neste dag. I stedet laget de ''tvebakker'' (= [[kavring]]er, jfr ''[[tvebaksbudding]]'') som folk fikk til dagen etter, og som eventuelt kunne varmes opp.<ref>[https://web.archive.org/web/20120126054844/http://www.folkekirken.dk/hoejtider-og-traditioner/store-bededag/ Helle Bastrup: «Store bededag», ''Folkekirken.dk'',] arkivert hos ''[[Wayback Machine]]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[Store bededag]]
*[[Kirkeåret]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.historie-online.dk/special/bededag/hvorfor.htm Historie-online.dk: Hvorfor holder vi Bededag?]

{{Helligdager i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]