Redigerer Botniabanan

{{Infoboks jernbanelinje
 | navn = Botniabanan
 | bilde = Botniabanan bridge ornskoldsvik sweden.jpg
 | bildetekst = Botniabanan ved Örnsköldsvik.
 | land =  {{Flagg|Sverige}} Sverige
 | type = Stambane
 | system = 
 | status = I drift
 | start = [[Umeå]]
 | slutt = Nyland
 | stasjoner = 
 | åpnet = [[28. august]] [[2010]]
 | nedlagt = 
 | eier = 
 | operatører = [[Botniatåg]]<br />[[SJ]]<br />[[Green Cargo]]
 | type trafikk = Person- og godstrafikk
 | lok = 
 | kjørestrøm = 15 kV 16⅔ Hz
 | sporvidde = [[normalspor]]
 | lengde = 185 km
 | lengde dobbeltspor = 
 | høyeste hastighet = 250
 | minste kurveradius = 3 200 m (med unntak)
 | største stigning = 10 ‰
 | høydeforskjell = 
 | krysningsspor = 
 | broer = 140
 | tunneler = 
 | planoverganger = ingen
 }}
'''Botniabanan''' er en svensk [[jernbane]]strekning i [[Ångermanland]] og [[Västerbotten]] i nord-[[Sverige]] som sto ferdig 2010. Den avgrener seg fra [[Ådalsbanan]] ved Västeraspby nær [[Kramfors lufthavn]] like sør for [[Ångermanälven]], og går via [[Örnsköldsvik]] og [[Nordmaling]] til [[Umeå]]. En fortsettelse til [[Luleå]], [[Norrbotniabanan]], er under planlegging.

Den enkeltsporede banen er 190 kilometer lang og ble åpnet opp til [[Husum]] i 2008 og til Umeå i 2010. Prosjektet omfatter 140 broer og 25 kilometer tunnel og har kostet om lag 15 milliarder SEK. Banen ble bygget med enkeltspor, men har 22 krysningsspor. Høyeste hastighet er 250 km/t for persontog og 120 km/t for godstog med maks akselvekt på 25&nbsp;tonn, men ingen tog kommer til å ha høyere hastighet enn 200 km/t de første årene. Persontog begynte å gå i 2010, godstrafikk startet i februar 2008.

Sammen med de allerede eksisterende [[Ådalsbanan]] og [[Ostkustbanan]] blir Botniabanan en raskere forbindelse mellom byene ved [[Norrland]]skysten og sørlige deler av landet, blant annet [[Stockholm]]. De eldre jernbaneforbindelsenen til Umeå og øvrige nordnorrlandske kystbyene skjer via sidebaner fra [[Stambanan genom övre Norrland]], denne går i flere mils avstand fra kysten. For å utnytte kapasiteten ble [[Ådalsbanan]] og andre strekninger utbedret for ca. 6,6 milliarder SEK. Før tok nattog Umeå-Stockholm 10 timer, og buss og [[X2000]] over Sundsvall 7 timer. Med Botniabanan tar det drøyt 6 timer.

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
De første jernbanelinjene fra Sør-Sverige og til Norrland ([[Norra stambanan]], [[Stambanan genom övre Norrland]]) ble bygget i perioden 1863-1894 i tynt befolkede områder inne i landet og ikke i de mer folkerike kystområdene. Den viktigste årsaken til plasseringen av jernbanelinjene var militærstrategisk - banen var vanskeligere å angripe der.{{Sfn|Klart spår|2010|s=14}}

Med tiden ble dette et stort problem siden reisetiden mellom de større kystbyene ble mye lengre enn om jernbanen hadde blitt bygd i kysttraktene. Av den grunn begynte man snart å bygge en ny jernbanelinje som gikk nær kysten. [[Ostkustbanan]], som startet i [[Gävle]] og hadde endestasjon i [[Härnösand]], ble klar i 1927. Deretter fortsatte planleggingen for å forlenge banen nordover til [[Örnsköldsvik]] og [[Umeå]]. Det ble gjort utredninger for denne forlengelsen i flere omganger opp gjennom årene, men ingen beslutning ble fattet. Etter 1937 ble det stopp i jernbanebyggingen i Sverige, og i prinsippet ble ingen nye jernbanelinjer bygd før den andre store bølgen av jernbaneutbygging kom i gang etter 1990.

I 1996 bestemte Riksdagen at Ostkustbanans forlengelse opp til Umeå, eller '''Botniabanan''' som det nye navnet ble, skulle bygges.

=== Hensikt ===
Hensikten med Botniabanan var å få til en moderne jerbanestrekning langs Norrlandskusten. Det var mangel på kapasitet på [[stambanan genom övre Norrland]], som har lav hastighet, krappe kurver og store høydeforskjeller og er bygd langt fra kysten. Økt kapasitet for godstransport på jernbane var en viktig årsak til å bygge Botniabanan. Fra august 2012 begynte man å trafikkere banen for fullt, noe som gir en direkte kostnadsbesparing for den intensive godstrafikken og muliggjør en trafikkøkning. Man kjører tyngre og dermed færre godstog, og de har færre stopp.

Botniabanan ble også bygd for å underlette [[pendling]] i området. Strekningen Umeå–Örnsköldsvik tar for eksempel 45&nbsp;minutter med hurtigtog og 55&nbsp;minutter med regiontog, sammenlignet med ekspressbuss som tar 1:40 og vanlig bussrute som tar 2 timer.

Botniabanan skal både medvirke til regionutvikling i Umeåområdet, underlette pendling mellom mindre steder på den tettbefolkede Norrlandskysten, samt også gjøre det mulig på et smidigere vis å kjøre fjerntog til småstedene langs banen (fra for eksempel Stockholm). Også fjern- og nattog til Lappland og øvre Norrland drar nytte av banens høye standard og tar to timer mindre enn før.

=== Bygging ===
Byggingen av Botniabanan startet offisielt med en seremoni den 16. august 1999{{Sfn|Klart spår|2010|s=75}}.

Banen ble delt inn i tre etapper:
{| class="wikitable"
! Etappe !! Lengde (km) !! Byggestart !! Overlevering
|-
|Nyland-Bjästa||53||høsten 2002||15. oktober 2009
|-
|Bjästa-Husum||48||august 1999||oktober 2008
|-
|Husum-Umeå||89||april 2004||augusti 2010
|-
|}

Den første strekningen som ble helt klar var Örnsköldsvik-Husum som ble innviet av daværende infrastrukturminister [[Åsa Torstensson]] den 16. oktober 2008.{{Sfn|Klart spår|2010|s=271}} Allerede 13. februar 2008 ble det første regulære toget kjørt på en kort del av Botniabanan, det var en transport av som skulle fra BAE Systems Hägglund til Holland.{{Sfn|Klart spår|2010|s=268}} I juni 2009 ble en strekning sør for Örnsköldsvik prøvekjørt i opp til 289&nbsp;km/t.{{Sfn|Klart spår|2010|s=270}}

Sporene ble lagt i flere deler. Mellom Nyland–Örnsköldsvik ble det lagt i to deler fra hvert sitt hold. Den 17. juli 2008 ble de sammenføyd slik at det gikk sammenhengende spor mellom Ångermanälven og Hörnefors, en strekning på 15 mil. Sporene ble så brukt av arbeidstog, blant annet for montering av kjøreledninger, en jobb som var ferdig i november 2008. Den siste sporleggingen, på strekningen Hörnefors–Umeå ble gjort 2010.

Byggingen ble flere år forsinket på visse strekninger, blant annet på grunn av miljøundersøkelser i henhold til den nye miljølovgivningen, samt nye krav på Botniabanan. Det er først og fremst strekningen nærmest Umeå med broen over [[Umeälven]] og naturreservatet som ble forsinket.

=== Finansiering ===
Sluttregningen for Botniabanan ble 15 milliarder kroner i løpende pengeverdi. I en granskning utført av [[Riksrevisionen]] ble det dog hevdet at den sammenlagte kostnaden for å få full nytte av Botniabanan beløpet seg til 26 milliarder kroner. Forskjellen kommer av at i Riksrevisionens totalsum inngår foruten Botniabanan også hele Ådalsbanan, ny godsterminal i Umeå og tiltak på Ostkustbanan sør for Sundsvall. Riksrevisionens måte å regne på har møtt kritikk fordi metoden innebærer at man belaster kostnaden for andre tiltak på et prosjekt på tross av at andre også har nytteverdi av tiltaket. Byggingen av Botniabanan ble finansiert via det statlige selskapet Botniabanan AB med statsgaranterte lån. Lånet tilbakebetales ved at Trafikverket leier banen av Botniabanan AB til [[2050]]. Deretter går eierskapet av banen over til Trafikverket.

De stasjonene som ble bygd langs Botniabanan ble finansiert og drives av den respektive kommuen.{{Sfn|Klart spår|2010|s=288}} Kommunene og landstingene langs jernbanen har også gått med på å garantere en viss mengde togtrafikk for pendling med minst seks turer per døg i hver retning.

=== Innvielse ===
[[Fil:Opening of Botniabanan in Kramfors 20100828.JPG|miniatyr|Åpningen av Botniabanan i Kramfors]]
Botniabanan ble innviet 28. august 2010.{{Sfn|Klart spår|2010|s=296}} Det var en rullende åpning med et tog som startet i Kramfors og endte i Umeå. Med på toget var bl.a. kung [[Carl XVI Gustaf]], infrastrukturminister [[Åsa Torstensson]] og næringsminister [[Maud Olofsson]]. Det var stopp også i Örnsköldsvik, Husum og Nordmaling der det ble holdt taler.<ref>[http://www.trafikverket.se/Foretag/Bygga-och-underhalla/Jarnvag/Trafikstyrningssystemet-ERTMS/Aktuellt-ERTMS/2010/2010-09/Folkfest-nar-Botniabanan-invigdes/ Folkfest när Botniabanan invigdes] {{Wayback|url=http://www.trafikverket.se/Foretag/Bygga-och-underhalla/Jarnvag/Trafikstyrningssystemet-ERTMS/Aktuellt-ERTMS/2010/2010-09/Folkfest-nar-Botniabanan-invigdes/ |date=20140514140549 }}</ref>

Dagen etter, den 29. august, var banen åpen for allmennheten med gratis prøveturer, og den 30. august gikk det første regulære toget, på strekningen Umeå-Örnsköldsvik.

=== Trafikkstart med barnesykdommer ===
Regulær persontrafikk på Botniabanan startet den 30. august 2010 mellom [[Umeå]] og [[Örnsköldsvik]]. Et togsett med fem dobbelturer pr dag trafikkerte banen hverdager på dagtid. Ifølge planen skulle to tog settes i trafikk, men i starten var det ene toget ikke godkjent for trafikk med det nye [[signalsystem]]et [[ERTMS]]. Tekniske problem oppstod noen ganger med det nye toget, og i disse tilfellene måtte togtrafikk innstilles og erstattes med busser<ref>{{Kilde www |url=http://allehanda.se/start/1.2427928-inga-avgangar-pa-botniabanan-idag |tittel=Inga avgångar på Botniabanan idag |besøksdato=2014-05-13 |arkiv-dato=2011-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111120193511/http://allehanda.se/start/1.2427928-inga-avgangar-pa-botniabanan-idag |url-status=død }}</ref>. Det andre toget ble satt inn i trafikk i desember 2010. Signalsystemet hadde visse barnesykdommer, bl.a. fikk tog nødstopp på linjen uten noen grunn. Problemer med signalsystemet gjorde at nattogene fortsatte å gå den gamle ruten via [[Stambanan genom övre Norrland|stambanen]] en tid.

Södra Botniabanan fra [[Örnsköldsvik]] til [[Kramfors]] ble åpnet den 1. august 2012 med full regulær trafikk (nattog trafikkerte strekningen i juli samme år) etter at [[Ådalsbanan]]s opprustning var klar, og hele banen har vært i bruk etter den tid.

=== Effekter på andre baner ===
Byggingen av Botniabanan medførte at andre baner ble gjennomgått for å klare den økte trafikken til Botniabanan. I tillegg til [[Ådalsbanan|Ådalsbaneprojektet]] var det behov for flere forbedringer lenger sør for å klare det økte antallet tog. I Sundsvall ble det bygget et par nye broer, støyskjermer, og i framtiden flere tiltak siden antall tog gjennom byen antas å øke. Jernbanelinjen Kilafors–Söderhamn blir rustet kraftig opp i 2010-2017 for å ta hånd om de godstog som skal mot Dalarna og sørover, siden [[Ostkustbanan]] er relativt hardt belastet og har raske tog som ville bli hindret av godstog. I Umeå har også det også blitt bygget en ny godsterminal. [[Umeå sentralstasjon]] ble opprustet i forbindelse med byggingen av Botniabanan og begynte å ta imot persontog i 2011.

Banen mellom [[Umeå]] og [[Lycksele]] ble nyåpnet for persontrafikk i forbindelse med Botniabanans innvielse. Daglig persontogtrafikk startet også mellom Umeå og [[Luleå]]/[[Boden]], samt Umeå-[[Vännäs]]. Et større antall stasjoner i [[Västerbotten]] og [[Norrbotten]] fikk dermed igjen daglig persontogtrafikk, for eksempel [[Vindeln]], [[Hällnäs]], [[Bastuträsk]], [[Älvsbyn]] og [[Jörn]]. Trafikken mot Lycksele, Luleå og Vännäs går dog ikke på Botniabanan, men er et resultat av en generell satsing på jernbane fra landstingens side.

== Banestandard ==
Botniabanan har etter svenske forhold meget høy standard. Kurvene er svake: Kurveradius er større enn 3&nbsp;200&nbsp;[[meter]], utenom i Örnsköldsvik, der den er ned mot 600&nbsp;meter, samt et mindre antall på 2&nbsp;000–2&nbsp;500&nbsp;meter. Ingen stigning er brattere enn ti&nbsp;[[promille]], slik at tunge godstog skal kunne trafikkere banen. Høyeste tillatte hastighet for persontog er 250&nbsp;km/h, det vil si den hastigheten framtidens svenske tog skal klare. Krysningssporene er bygd etter EU-standard, det vil si [[krysningsspor]] for 750 meter lange tog, noe som er så lange godstog som er tillatt med dagens koblinger og andre begrensninger.

== Videre planer ==
Det finnes ferdige planer samt grunn som er båndlagt for et triangelspor ved [[Västeraspby]] i sørenden av Botniabanan for tilknytning til Ådalsbanan mot [[Sollefteå]]. Finansieringen for dette prosjektet er ikke klar.

I nordenden av Botniabanan planlegges en forlengelse til [[Luleå]]. Denne strekningen kalles [[Norrbotniabanan]], og det er ikke fattet noen beslutning om når den skal bygges.

Sør for Botniabanan legges det planer for en ny bane på strekningen Härnösand-Sundsvall langs [[Ådalsbanan]], siden dagens bane er så kroket at busser tar kortere tid.<ref>[http://www.trafikverket.se/sundsvall-harnosand Sundsvall–Härnösand, ny järnväg]</ref> Det planlegges også for dobbeltspor Sundsvall-Gävle, langs [[Ostkustbanan]], noe som på lange strekninger innebærer en ny bane.<ref>[http://www.trafikverket.se/Privat/Projekt/Gavleborg/Gavle-Sundsvall-dubbelspar/ Gävle–Sundsvall, dubbelspår]   {{Wayback|url=http://www.trafikverket.se/Privat/Projekt/Gavleborg/Gavle-Sundsvall-dubbelspar/ |date=20130908172850 }}</ref> Her er det heller ikke fattet noen beslutning om byggestart.


== Trafikk ==
Banen trafikkeres av alle typer tog.

=== Hurtigtog ===
[[Fil:Regina X55 in Örnsköldsvik.jpg|miniatyr|[[Hurtigtog]]ene som trafikkerer banen er av modell [[X55]].]]
Botniabanan inngår i linjen Umeå-Stockholm som [[SJ]] trafikkerer med hurtigtog. Det går tre turer i hver retning på hverdager. Togtypen som brukes er [[Bombardier Regina|SJ 3000]] siden Botniabanan krevet at materiellet er utstyrt med ERTMS, noe SJ 3000 er. Hurtigtogstrafikken ble startet i forbindelse med skifte av rutetabeller i desember 2012.

Følgende tabell er reisetider tatt fra rutetabellen for 2013 og gjelder det raskeste toget.<ref>[http://tidtabell.resplus.se/tidtabell/41_tag41.pdf Resplus Umeå-Sundsvall-Stockholm]</ref>
{| class="wikitable"
! Strekning !! Tid !! Avstand !! Gjennomsnittsfart
|-
| Örnsköldsvik–Umeå || 46 minutter ||align="right"| 112&nbsp;km || 145&nbsp;km/h
|-
| Kramfors–Örnsköldsvik|| 33 minutter ||align="right"| 86&nbsp;km || 155&nbsp;km/h
|-
| Sundsvall–Umeå || 2 timer 38 minutter ||align="right"| 300&nbsp;km <!-- 112+86+101 källa: KartSök och ortnamn -->|| 115&nbsp;km/h
|-
| Stockholm–Umeå || 6 timer 23 minutter ||align="right"| 680&nbsp;km || 105&nbsp;km/h
|-
|}

=== Nattog ===
To par nattog fra Sør-Sverige til øvre Norrland går via Botniabanan. Trafikken anbudsutsettes av [[Trafikverket (Sverige)|Trafikverket]] og kjøres for tiden (2013) av SJ Norrlandståg.

=== Godstog ===
Botniabanan trafikkeres kun i lite omfang av godstog. Det meste av godstrafikken mellom Sør-Sverige og øvre Norrland går fremdeles via [[Stambanan genom övre Norrland]]. Det går noen få gjennomgående godstog samt godstransporter mellom Örnsköldsvik og papirfabrikken i [[Husum (Ångermanland)|Husum]]<ref>[http://www.trafikverket.se/Foretag/Trafikera-och-transportera/Trafikera-jarnvag/Tagplan/Tagplan-2013/ Tågplan 2013]   {{Wayback|url=http://www.trafikverket.se/Foretag/Trafikera-och-transportera/Trafikera-jarnvag/Tagplan/Tagplan-2013/ |date=20121215082424 }}</ref>. I praksis har det blitt en dobbeltsporsfunksjon på strekningen Sundsvall/Ånge-Umeå. Økt godskapasitet var og en av hensiktene med å bygge Botniabanan.{{Sfn|Klart spår|2010|s=25}}.

== Stoppesteder ==
[[Fil:Umeå Östra.jpg|miniatyr|Stasjonen Umeå Östra]]
[[Regiontog]]ene stopper i
{{Div col}}
* [[Umeå sentralstasjon]],
* [[Umeå östra stasjon|Umeå Ö]],
* [[Hörnefors]],
* [[Nordmaling]],
* [[Husum (Ångermanland)|Husum]],
* [[Örnsköldsvik Norra]],
* [[Örnsköldsvik sentralstasjon|Örnsköldsvik C]],
* Västeraspby ([[Kramfors lufthavn|Höga Kusten Airport]]),<!--Järnvägsstationen kallas Västeraspby i tidtabeller-->
* [[Kramfors]],
* [[Härnösand Centralstation|Härnösand C]],
* [[Timrå]],
* [[Sundsvall Västra]],
* [[Sundsvall sentralstasjon|Sundsvall C]]
{{Div col end}}

[[Hurtigtog]]ene stopper i 
{{Div col}}
* [[Umeå sentralstasjon]],
* [[Umeå östra stasjon|Umeå Ö]],
* [[Örnsköldsvik sentralstasjon|Örnsköldsvik&nbsp;C]],
* [[Kramfors]],
* [[Härnösand Centralstation|Härnösand C]],
* [[Timrå]],
* [[Sundsvall sentralstasjon|Sundsvall C]]
{{Div col end}}

== Broer og tunneler ==

[[Fil:Botniabanan bridge Angermanalven 20061015.jpg|miniatyr|144 broer ble bygd for Botniabanan. Her broen over [[Ångermanälven]].]]

Langs Botniabanan finnes det mange broer og tunneler siden man ønsker svake kurver og begrensede stigninger i det forholdsvis kuperte landskapet. Spesielt ved [[Höga kusten]] sør for Örnsköldsvik er landskapet svært kupert, noe som gir behov for mange tunneler. Elvene krever også lange broer. Antallet broer økes også siden man vil ha planfrie krysninger overalt. Noen av landets lengste broer og tunneler finnes langs banen.

* Broer: 144 stk
* Tunneler: 16 stk, 25&nbsp;km sammenlagt
* Lengste broer:
{{Div col}}
** [[Umeälvsbron]] över [[Umeälven]], 1 938 m
** Broen over [[Ångermanälven]], 1 035 m 
** Broen over [[Nätraån]], 1 014 m
** Broen over [[Veckefjärden]], 508 m
** Broen over [[Offersjön]], 480 m
** Broen i [[Stöcke]], 394 m
** Broen i [[Hörnefors]], 389 m
** Broen over [[Saluån]], 343 m
** Broen over [[Torsån]]/[[Öfjärden]], 333 m
** Broen over [[Gideälven]], 330 m
** Broen i [[Husum (Ångermanland)|Husum]], 314 m
{{Div col end}}
* Lengst etunneler:
{{Div col}}
** [[Namntalltunneln]], 6 000 m (strekningen Nyland–Bjästa)
** [[Björnböletunneln]], 5 200 m (strekningen Nyland–Bjästa)
** [[Åskottunneln]], 3 270 m (strekningen Nyland–Bjästa)
** [[Varvsbergstunneln]], 2 065 m (i Örnsköldsvik)
** [[Strannebergstunneln]], 1 400 m (strekningen Örnsköldsvik–Arnäsvall)
** [[Hjältatunneln]], 1 250 m (strekningen Arnäsvall–Mosjön)
** [[Kalldalstunneln]], 1 100 m (strekningen Arnäsvall–Mosjön)
** [[Åsbergstunneln]], 1 000 m (i Örnsköldsvik)
** [[Håknästunneln]], 670 m (strekningen Nordmaling–Hörnefors)
** [[Hällbergstunneln]], 600 m (strekningen Bjästa–Överhörnäs)
** [[Öbergstunneln]], 480 (nær Husum)
** [[Finnborgstunneln]], 400 m (strekningen Bjästa–Överhörnäs)
** [[Gålnästunneln]], 390 m (strekningen Överhörnäs–Örnsköldsvik)
{{Div col end}}

De største broene og tunnelene finns innlagt i linjekartet.

== Signalsystem ==
Botniabanan har som første bane i Sverige blitt utstyrt med [[European Rail Traffic Management System|ERTMS]]/[[ETCS]] Nivå 2. De motorvogner og lokomotiver som skal trafikkere banen må utstyres med dette systemet. ERTMS/ETCS er en ny EU-standard. Ulike nivåer av ERTMS skal innføres overalt på alle jernbanestrekninger i hele Europa på lang sikt og vil gjøre det mulig for tog å kjøre over grensene. ERTMS er billigere for Trafikverket å nyinstallere sammenlignet med [[Automatic Train Control|ATC]] blant annet fordi ingen optiske signaler finnes i nivå 2. Uansett ville ERTMS blitt installert innen noen år, og da måtte en eventuell ATC-installasjon fjernes igjen.

Togene på Botniabanan trenger også den svenske ERTMS/STM (Specific Transmission Module) for å kunne kjøre på [[Automatic Train Control|ATC]]-strekninger utenom Botniabanan.  ERTMS/STM er det utstyret i toget som gjør at lokomotivet kan brukes på strekninger som ennå ikke er oppgradert til ERTMS-standard, siden den oversetter de ulike nasjonale systemene til ERTMS-kode.<ref>[http://www.trafikverket.se/PageFiles/34950/ERTMS_ordlista_2.0.pdf Signalteknisk ERTMS-ordlista, Trafikverket]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I dag (mars 2011) finnes det ikke en offisiell og godkjent STM tilgjengelig i Sverige, utviklingsarbeidet pågår.<ref>[http://www.trafikverket.se/PageFiles/27683/redovisning_av_samradssvar.pdf Redovisning av samrådssvar Järnvägsnätsbeskrivning JNB 2012, sid 8, Trafikverket,2011-03-28]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det har gjort at trafikken på banen i starten har vært mindre enn den kunne vært.

Det er et EU-direktiv som krever at ERTMS skal installeres på nye baner. De første godstogene 2008-2011 gikk uavhengig av banens signalsystem, der banen manuelt var sperret for andre tog. Etter at man begynte å kjøre persontog i 2010 var det bare mulig om natten, og fra høsten 2012 ikke mulig i det hele tatt.

==Linjekart==
{{BS-tabell}}
{{JBS|LSTR|||[[Stambanan genom övre Norrland]] fra [[Boden sentralstasjon|Boden C]]}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZgr+r|d|||til [[Bräcke stasjon|Bräcke]]}}
{{JBS|LSTR|||[[Jernbanelinjen Vännäs–Umeå–Holmsund]]}}
{{JBS|DST||Brännland}}
{{JBS|BHF||[[Umeå sentralstasjon|Umeå C]]}}
{{JBS|BHF||[[Umeå östra stasjon|Umeå Ö]]}}
{{JBS|DST||Gimonäs tømmerterminal}}
{{JBS3|d|ABZgl|dLSTRq|||til [[Holmsund]]|}}
{{JBS|hKRZWae||[[Umeälven]]|(1 950 m)}}
{{JBS|PSL||Stöcke}}
{{JBS|PSL||Norrmjöle}}
{{JBS|PSL||Hössjön}}
{{JBS|HST||[[Hörnefors]]}}
{{JBS|PSL||Ängersjö}}
{{JBS|TUNNEL2|||(ca. 500 m)}}
{{JBS|PSL||Norrsjö}}
{{JBS|BHF||[[Nordmaling]]}}
{{JBS|PSL||Rundvik}}
{{JBS|TUNNEL2|||{{Vei-S|E|4}} (ca. 300 m)}}
{{JBS|PSL||Saluböle}}
{{JBS|PSL||Könsa}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Vei-S|E|4}}}}
{{JBS3||ABZg+l|KBSTeq||Rågön}}
{{JBS|DST||Husums norra}}
{{JBS|HST||[[Husum  (Ångermanland)|Husum ]]}}
{{JBS|TUNNEL2|||(ca. 600 m)}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Vei-S|E|4}}}}
{{JBS|PSL||Gideåbacka}}
{{JBS|TUNNEL1||Hjältatunneln|(1 250 m)}}
{{JBS|TUNNEL1||Kalldalstunneln|(1 100 m)}}
{{JBS|PSL||Högbysjön}}
{{JBS|TUNNEL1||Strannebergstunneln|(1 400 m)}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Vei-S|E|4}}}}
{{JBS|DST||Arnäsvall}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Vei-S|E|4}}}}
{{JBS|BHF||Örnsköldsvik N}}
{{JBS|TUNNEL1||Åsbergstunneln|(1 000 m)}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||fra [[Mellansel stasjon|Mellansel]]}}
{{JBS|BHF||[[Örnsköldsvik sentralstasjon|Örnsköldsvik C]]}}
{{JBS|TUNNEL1||Varvsbergstunneln|(2 065 m)}}
{{JBS|PSL||Gålnäs}}
{{JBS|PSL||Bjästa}}
{{JBS|TUNNEL2|||{{Vei-S|E|4}} (ca. 300 m)}}
{{JBS|hKRZWae||Nätraån|(1 050 m)}}
{{JBS|PSL||Drömme}}
{{JBS|TUNNEL1||Björnböletunneln|(5 160 m)}}
{{JBS|PSL||Hämrasviken}}
{{JBS|TUNNEL1||Namntalltunneln|(6 001 m)}}
{{JBS|PSL||Harasjön}}
{{JBS|hKRZWae||Offersjön}}
{{JBS|PSL||Solum}}
{{JBS|TUNNEL1||Åskottunneln|(3 270 m)}}
{{JBS|hKRZWae||[[Ångermanälven]]|(1 040 m)}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||[[Ådalsbanan]] fra [[Långsele stasjon|Långsele]]}}
{{JBS|HST||Västeraspby/[[Kramfors lufthavn|Kramfors-Sollefteå lufthavn]] (2 km gang/taxitransfer)}}
{{JBS|LSTR|||[[Ådalsbanan]] til [[Härnösand]]}}
|}

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok| ref={{SfnRef|Klart spår}} | forfatter= Lindblom, Sven | redaktør= | utgivelsesår= 2010 | artikkel= | tittel= Klart spår : boken om Botniabanan | bind= | utgave= 1 | utgivelsessted= Örnskiöldsvik | forlag= Botniabanan AB/Trafikverket | side= | isbn= | id= | språk= Svensk | kommentar= | url= http://pdf.mediahandler.se/pdf/Botniabanan-Projektbok-10/}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20071222114138/http://www.botniabanan.se/ Prosjektside om Botniabanan] {{Språkikon|sv|svensk}}
* [http://www.youtube.com/watch?v=3_qzkw8qjec Informasjonsvideo] {{Språkikon|sv|svensk}}
* [http://tidtabell.resplus.se/tidtabell/35_tag35h.pdf Rutetabell 35] {{Språkikon|sv|svensk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Høyhastighetsbaner i Sverige]]
[[Kategori:Västerbottens län]]
[[Kategori:Västernorrlands län]]
[[Kategori:2010 i Sverige]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 2010]]