Redigerer Botanisk have (København)

__NOTOC__
{{infoboks park
| zoom = 13
}}
[[File:Botanisk have.jpg|thumb|Dammen med Palmehuset i bakgrunnen til venstre {{byline|Kenneth Sørensen}}]]
'''Botanisk have''' i [[København]] er en [[botanisk have]] som hører inn under [[Københavns Universitet]]. Haven fungerer både som forskningsinstitusjon og som rekreasjonsområde med fri adgang til de fleste avdelingene.

== Historie ==
[[Fil:Botanisk Have Kbh 1870erne.jpg|thumb|Et blikk ut over den nåværende haven i 1870-årene kort tid etter anleggelsen. Bildet er tatt fra den nyanlagte Nørre Voldgade; i bakgrunnen ses Palmehuset og Kommunehospitalet]]

=== Den første haven ===
Botanisk haves historie går tilbake til 2. august 1600 da den første haven ble opprettet ved et kongelig gavebrev. Den lå ved nåværende [[Fiolstræde]] og [[Krystalgade (København)|Krystalgade]], var liten og ble særlig benyttet av medisinere. Den inneholdt neppe særlig annet enn de vesentligste legeplanter, og kaltes ofte «Studiegårdens hortus medicus». Botanisk Haves midler var små og ofte tilfeldige; en vesentlig støtte var en gave på {{formatnum:1200}} kronedaler som [[professor]] [[Rasmus Bartholin]] bidro med i 1696 slik at rentene kunne bidra til havens vedlikehold. En egen gartner var ikke ansatt og hele haven var bare et vedheng til en professorbolig hvor den tilfeldig innlosjerte professor sto for dyrkingen av haven uansett hvilke interesser eller kunnskaper han hadde på området. Det har neppe blitt dyrket mer enn cirka 200 arter og de var ordnet alfabetisk. Etter [[Københavns brann i 1728]] ble haven ytterligere redusert da det måtte tas grunn fra den til gateutvidelser. Denne botaniske haven besto inntil 1778 da den ble redusert til lysthave til professorboligen.

=== Den andre haven ===
Imidlertid var naturvitenskapen i fremgang og på det botaniske feltet var det spesielt [[Carl von Linné]] som gjorde en stor innsats. Også i Danmark fikk botanikken et oppsving. Blant annet ble den tyske botanikeren [[Georg Christian Oeder]] tilkalt i 1752 og under han ble det anlagt en ny botanisk have på en tomt som [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] hadde i [[Amaliegade (København)|Amaliegade]]. Anleggelsen av haven kom til å ta lang tid med uttørring, planering og kultivering. Dessuten skulle det føres opp veksthus, foredragssal og andre lokaler. Bare en del av det utlagte arealet rakk å bli fullført, men en mindre del åpnet for publikum i 1763.

Den fikk imidlertid aldri noen stor betydning blant annet fordi den lå i en større avstand fra universitetet. Samtidig ble den opprinnelige haven holdt vedlike slik at man faktisk rådde over to haver. I 1778, 25 år etter opprettelsen, ble Amaliegadehaven kjøpt tilbake av [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] for {{formatnum:5000}} [[riksdaler]] for å gi plass for nye bolig- og forretningsbygg.

=== Den tredje haven ===
[[Fil:Botanisk_Have_plan_1847.jpg|thumb|left|Kart fra 1847 over den tredje haven ved [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]] (som ses i høyre side)]]
En ny botanisk have ble nå satt i stand i 1778 ved [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]]s slottshave som kongen ga til formålet. haven skulle drives og finansieres i fellesskap av kongen og universitetet og det ble derfor innsatt to direktører: [[Christian Friis Rottbøll]], som var botaniker og medisinsk professor ved universitetet, og [[Johan Theodor Holmskjold]] som var [[geheimeråd]] og utpekt av kongen.

Denne haven var på mange måter en stor suksess. Antallet av arter steg i tidens løp til opp mot {{formatnum:10000}} og det ble  oppført veksthus, bibliotek og samlinger. Den var (etter noen utvidelser) 2,3 [[Hektar|ha]] stor og gikk i 1817 over  til universitetet. De store kravene som vitenskapen etter hvert stilte til «Hortus academicus» og dens fasiliteter og den betydningen som haven har for befolkningen, gjorde at behovet for mer plass ble stadig mer påtrengende.

=== Den fjerde haven ===
Anleggingen av en ny have startet i 1871 med [[J.C. Jacobsen]] som leder av byggekomiteen og ble avsluttet i 1874. [[H.A. Flindt]] utformet haven som fremdeles utgjør den nåværende Botanisk Have. Jacobsen var pådriver for å få reist Palmehuset som han tegnet selv i samarbeid med arkitekt F.E. Kerrn etter inspirasjon fra drivhuset i [[Royal Botanic Gardens i Kew]] og [[Krystallpalasset]] i London.<ref>[http://130.225.142.181/fileadmin/saxo-abstract-uploads/jc_jacobsen_og_anlaeget_af_botanisk_have_2005_1.pdf J.C. Jacobsen og anlægget af Botanisk Have]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} av Ragna Heyn Oxenløwe</ref>

== Innholdet i haven ==
[[Fil:Botanisk-Have-Kbh-Stenhoj.jpg|thumb|Passasje opp ved stenhøyden{{byline|Henrik Jessen}}]]
Det dyrkes i dag over {{formatnum:22000}} forskjellige registrerte planter som er fordelt over et antall frilandsavsnitt og veksthus. De forskjellige avdelingene er anlagt med jordsmonn som svarer til forskjellige plantegrupper. Utendørsavdelingene omfatter bl.a.:
* Dansk kvarter – med ville danske planter.
* Morenebedet – hvor det vokser planter fra fjellområder.
* Staudekvarteret – med ville [[staude]]r.
* Stenhøydene – som er anlagt opp mot restene av Østervolds gamle skanse. Her vokser fjellplanter i forskjellige jordsmonn.
* Granbakken – som er beplantet med [[bartrær]].
* Østasiatisk kvarter – med ville planter fra [[Kina]] og andre steder i Øst-Asia.

I tillegg kommer 27 veksthus med forskjellige plantegrupper og vekstforhold. Av disse er 10 hus åpne for publikum. De mest kjente av disse husene er de fem som inngår i det store palmehuset som har eksistert siden haven ble opprettet. 

== Se også ==
* [[Skulpturer i Botanisk Have (København)|Skulpturer i Botanisk Have]]

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* [http://botanik.snm.ku.dk/ Botanisk Have & Museum] {{Wayback|url=http://botanik.snm.ku.dk/ |date=20070607141748 }}
* [https://web.archive.org/web/20090301062000/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/b/kko_b-24.html Kulturhistorisk opslagsbog – Botanisk Have]

{{Portal|Danmark}}
{{Museer i København og omegn}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Botaniske hager]]
[[Kategori:Parker i København]]