Redigerer Bosnia-Hercegovina

{{koord|44|11|N|17|54|E|type:country_region:BA|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Bosna i Hercegovina<br />Босна и Херцеговина
| norsknavn = Bosnia-Hercegovina
| flagg = Flag_of_Bosnia_and_Herzegovina.svg
| våpen = Coat of arms of Bosnia and Herzegovina.svg
| våpenstørrelse = 53px
| antallspråk = 3
| språk = [[Bosnisk]], [[kroatisk]] og [[serbisk]]
| hovedstad = [[Sarajevo]]
| innbyggernavn = Bosnier, bosnjak
| styreform = [[Forbundsrepublikk]]
| leder1t = [[Bosnia-Hercegovinas presidentskap|Presidentskap]]
| leder1p = [[Željka Cvijanović]]<br /><small>(bosnisk-serbisk)</small><br />[[Željko Komšić]]<sup>1</sup><br /> <small>(bosnisk-kroatisk)</small><ref>[http://www.b92.net/eng/news/region.php?yyyy=2014&mm=10&dd=14&nav_id=9188917. februar 2015 B92 nyhetskanal] lest 17. februar 2015</ref><br />[[Denis Bećirović]]<br />  <small>(bosniak)</small>
| leder2t = [[Bosnia-Hercegovinas ministerråd|Ministerrådsformann]]
| leder2p = [[Borjana Krišto]]
| arealrang = 124
| areal = 
| vann =
| befolkningsrang = 120
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Jugoslavia]]
| uavhengighettid = [[1. mars]] [[1992]]
| valuta = [[Konvertibel mark]]
| valutakode = BAM
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[25. november]]
| nasjonalsang = [[Intermeco|«Intermeco»]]
| ISO 3166 = BA
| toppnivådomene = [[.ba]]
| altplassering = Europe location BHG.png
| plassering = BosniaAndHerzegovina
| kart = Bosnia and Hercegovina map.png
| fotnoter = <sup>1</sup><small>Nåværende formann i presidentskapet</small><br /><sup>2</sup><small>Befolkningsestimater varier veldig fordi<br />det ikke har vært folketelling i landet siden [[1991]]</small>
}}
'''Bosnia-Hercegovina'''{{efn|[[bosnisk]] og [[kroatisk]]: ''Bosna i Hercegovina'', [[serbisk]]: Босна и Херцеговина}} er en parlamentarisk republikk og en [[Føderasjon|forbundsstat]]. Forbundsstaten består av de to entitetene (delstatene) [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]] og [[Republika Srpska]]. [[Brčko-distriktet]] i nord er et [[kondominium]] mellom de to entitetene, men samtidig direkte underlagt nasjonalstatens, og ikke entitetenes lover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ustavnisud.ba/uploads/documents/constitution-of-bih_1625734692.pdf|tittel=Constitution of Bosnia and Herzegovina|besøksdato=19. november 2022}}</ref> Landet er lokalisert på [[Balkan]] i Sørøst-Europa]], og som grenser til [[Serbia]] i øst, [[Montenegro]] i sørøst, og [[Kroatia]] i nord og sørvest. I sør har den en 20 kilometer lang kyst ved [[Adriaterhavet]], med byen [[Neum]] som den eneste tilgangen til havet. Landet er omgitt av andre land på alle sider, med unntak av en kyststripe på 26&nbsp;km i sør imot [[Adriaterhavet]]. Bosnia har et moderat [[innlandsklima]] med varme somre og kalde, snørike vintre. I de sentrale og østlige regionene er geografien preget av fjell, i nordvest er det moderat kupert, og i nordøst er det overveiende flatt. [[Hercegovina]], den mindre, sørlige regionen, har [[middelhavsklima]] og er for det meste fjellrike. [[Sarajevo]] er hovedstaden og den største byen. 

Området har vært bebodd siden i det minste øvre [[paleolitikum]], men bevis tyder på at det i løpet av [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) ble etablert permanente menneskelige bosetninger, blant annet de som tilhørte Butmir-, Kakanj- og Vučedol-kulturene. Etter ankomsten av [[Urindoeuropeere|de første indoeuropeerne]] ble området befolket av flere [[Illyria|illyriske]] og [[keltere|keltisk]]e sivilisasjoner. Forfedrene til de [[Sørslavere|sørslaviske]] folkene som befolker området i dag ankom i løpet av 500- til 800-tallet. På 1100-tallet ble riket Banatet i Bosnia opprettet; på 1300-tallet hadde dette utviklet seg til [[Kongedømmet Bosnia|kongeriket Bosnia]]. På midten av 1400-tallet ble det annektert til det osmanske riket, under hvis styre det forble til slutten av 1800-tallet; osmanerne brakte [[islam]] med tvang til regionen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til [[første verdenskrig]] ble landet annektert til det [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] monarkiet. I mellomkrigstiden var Bosnia-Hercegovina en del av [[kongeriket Jugoslavia]]. Etter [[andre verdenskrig]] fikk den full [[republikk]]status i den nyopprettede [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]]. I 1992, etter oppløsningen av [[Jugoslavia]], erklærte republikken uavhengighet. Dette ble fulgt av [[Bosnia-krigen]], som varte fram til slutten av 1995 og endte med signeringen av [[Daytonavtalen]].

Bosnia-Hercegovina er et [[utviklingsland]] og rangerer 74. i [[Human Development Index|Indeks for menneskelig utvikling]] (HDI). Økonomien er dominert av [[industri]] og [[landbruk]], etterfulgt av [[turisme]] og tjenestesektoren. Turismen har økt betydelig de siste årene.<ref> [https://web.archive.org/web/20170322153238/http://hdr.undp.org/sites/default/files/2016_human_development_report.pdf «Human Development Indices and Indicators: 2018 Statistical Update»] (PDF), ''UNDP''. Arkivert fra [http://hdr.undp.org/sites/default/files/2018_human_development_statistical_update.pdf originalen] 22. mars 2017.</ref><ref> [https://data.worldbank.org/indicator/ST.INT.ARVL?locations=BA «International tourism, number of arrivals - Bosnia and Herzegovina»], ''World Bank''.</ref> Landet har et sosialt sikkerhet og universelt helsevesen, og grunnskole- og videregående opplæring er gratis. Det er medlem av [[FN]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE), [[Europarådet]], NATOs [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] og [[CEFTA|den sentraleuropeiske frihandelsavtalen]] (CEFTA); det er også et grunnleggende medlem av [[Unionen for Middelhavet]], etablert i juli 2008.<ref> [https://ufmsecretariat.org/who-we-are/member-states/ List of Member States of the Union for the Mediterranean], ''UfM]''</ref> Bosnia-Hercegovina er et kandidatland til [[EU]] og har også vært en kandidat for medlemskap i [[NATO]] siden april 2010.<ref> [https://web.archive.org/web/20150418174843/http://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_37356.htm Membership Action Plan (MAP)], ''NATO''. Arkivert fra [http://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_37356.htm originalen] 18. april 2015. Sitat: «In April 2010, when the foreign ministers of NATO member countries met in Tallinn, after reviewing the progress that Bosnia and Herzegovina had made in its reform efforts, they invited the country to join the Membership Action Plan.»</ref>

Landet er hjemsted for tre større [[Etnisitet|etniske]] grupper: [[Bosnjaker]] er den største gruppen, [[serbere]] den nest største og [[kroater]] den tredje største. Minoriteter inkluderer [[jøder]], [[romanifolket]], [[albanere]], [[Montenegro|montenegrinere]], [[ukrainere]] og [[tyrkere]]. Bosnia er at av de få landene i Europa der flertallet av befolkningen er [[muslimsk]]; [[Kosovo]] og [[Albania]] er andre europeiske land med muslimsk flertall. Bosnia-Hercegovina har en tokammers lovgiver og et presidentskap med tre medlemmer som består av ett medlem fra hver av de tre store etniske gruppene. Sentralstyrets makt er imidlertid svært begrenset, da landet i stor grad er desentralisert. Det består av to autonome enheter: [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]] og [[Republika Srpska]] — og en tredje enhet, [[Brčko-distriktet]], som styres av sin egen lokale regjering.

== Etymologi ==
Den første bevarte allment anerkjente omtalen av en form for navnet «Bosnia» er i ''[[De administrando imperio]]'', en politisk-geografisk håndbok skrevet av den [[Østromerriket|bysantinske]] keiseren [[Konstantin VII]] på midten av 1000-tallet (mellom 948 og 952) som beskriv «det lille landet» " (χωρίον på [[gresk]]) av «Bosona» (Βοσώνα), der serberne bor.<ref> Constantine VIIPorphyrogenitus; Moravcsik, Gyula, red. (1993): ''De Administrando Imperio'', Washington D.C.: Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies; s. 153–155.</ref> Bosnia ble også nevnt i ''DAI'' (χωριον βοσονα, «lite land i Bosnia»), som en region i det døpte Serbia.<ref> Moravcsik (1967), s. 153, 155.</ref><ref> Živković (2010b), s. 161–180.</ref>

Navnet på landet antas å stamme fra navnet på elven [[Bosna]] som renner gjennom det bosniske hjertet. Ifølge [[Filologi|filolog]] Anton Mayer kan navnet Bosna stamme fra [[illyrisk]] ''*Bass-an-as'', som igjen kan stamme fra den [[urindoeuropeisk]]e roten ''bʰegʷ-'',<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Indo-European/b%CA%B0eg%CA%B7- Reconstruction:Proto-Indo-European/bʰegʷ-], ''Wiktionary''</ref> som har betydningen «det rennende vannet».<ref name="Malcolm"> Malcolm (2002).</ref> Ifølge den engelske middelalderforskeren William Miller, tilpasset de slaviske nybyggerne i Bosnia den [[latin]]ske betegnelsen ''Basante'' til sitt eget formspråk ved å kalle elven Bosna og seg selv for bosnjaker.<ref>Miller, William (1921): [https://books.google.com/books?id=0wpEBgAAQBAJ&pg=PA464 ''Essays on the Latin Orient'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9781107455535; s. 464.</ref>

Navnet Hercegovina betyr «herzogs [land]», og «herzog» er avledet fra det [[tysk]]e ordet for «[[hertug]]».<ref name="Malcolm"/> Den stammer fra tittelen på en bosnisk stormann på 1400-tallet, [[Stjepan Vukčić Kosača]], som var «herceg av Hum og kysten» (1448).<ref> Fine (1994), s. 578.</ref> Hum (tidligere kalt Zachlumia) var et tidlig middelaldersk fyrstedømme som hadde blitt erobret av det bosniske Banate i første halvdel av 1300-tallet. Da osmanerne overtok administrasjonen av regionen, kalte de den Sanjak av Hercegovina ([[tyrkisk]]: ''Hersek Sancağı''). Den ble opptatt i den osmanske administrative inndelingen Bosnia Eyalet fram til dannelsen av det kortvarige Herzegovina Eyalet på 1830-tallet, og som dukket opp igjen på 1850-tallet, hvoretter den administrative regionen ble kjent som ''Bosnia og Hercegovina''.<ref> [https://www.britannica.com/place/Bosnia-and-Herzegovina «Facts, Geography, History, & Maps»], ''Encyclopedia Britannica''</ref>

Ved den første erklæringen om uavhengighet i 1992 var landets offisielle navn Republikken Bosnia-Hercegovina, men etter [[Daytonavtalen]] fra 1995 og [[Bosnia-Hercegovinas grunnlov|den nye grunnloven]] som fulgte med den, ble det offisielle navnet endret til Bosnia-Hercegovina.<ref>''The World Factbook'', Washington DC: National Foreign Assessment Center, Central Intelligence Agency, 2013, ISBN 0160921953; s. 90–93.</ref>

== Naturgeografi ==
{{utdypende artikkel|Bosnia-Hercegovinas geografi}}
Landet har stort sett fjellandskap og ligger sentralt i [[De dinariske alper]]. Den nordøstlige delen av landet strekker seg inn i de sørlige områdene av [[Den pannoniske slette]], mens sørlige deler av landet grenser til [[Adriaterhavet]]. Landet har bare 26&nbsp;km kystlinje rundt byen i [[Neum]] i Hercegovina-Neretva kommune, og er innelåst mellom kroatiske landområder og [[territorialfarvann]].

Store byer er hovedstaden [[Sarajevo]], [[Banja Luka]], [[Prijedor]], [[Bihać]], [[Tuzla]], [[Zenica]] og [[Mostar]]
Nær 50&nbsp;% av Bosnia-Hercegovina er dekket av skog. De største skogene finnes sentralt og i østlige og vestlige deler av Bosnia. De nordlige områdene av Bosnia har svært fruktbare jordbruksområder langs elven [[Sava]].

=== Klima ===
Bosnia-Hercegovina har et variert klima der værforholdene kan endre seg mye over korte avstander. [[Lavtrykk]] i [[Middelhavet]] pøser mild og fuktig luft inn mot fjellene om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene av Europa. Enkelte steder langs vestsiden av [[De dinariske alper]] kan få 4&nbsp;000&nbsp;mm [[nedbør]] i løpet av et år, mens kystbyene bare får omtrent 1&nbsp;000&nbsp;mm. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. [[Mostar]], ved [[Neretva]], er en av de varmeste byene i Europa.

De lavereliggende områdene i nord har et [[klima]] som er mer likt [[Sentral-Europa]]. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er [[sky]]et, selv i de tørreste områdene. [[Vind]] fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10&nbsp;°C, eller kald luft (kalt kosavavind) fra [[Karpatene]] kan strømme sørover. Fjellene i vest verner disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

== Demografi ==
Befolkningen ble i 2022 anslått til å bestå av ca. 50,7 % muslimer som i det vesentlige vil være bosnjaker, 30,7 % ortodokse som tilhører den serbiske folkegruppe og 15,2 % romersk-katolske som i stor utstrekning er kroater. Av befolkningen er 0,8 % ateister.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Country Summary|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/bosnia-and-herzegovina/summaries|utgiver=Central Intelligence Agency|oppslagsverk=The World Factbook|besøksdato=2022-11-20|språk=en}}</ref>

== Historie ==
{{utdypende|Bosnia-Hercegovinas historie|Bosnia-krigen|seogså=Jugoslavia}}

Bosnia var en del av [[Illyria]] i oldtiden. Fra 600-tallet bosatte av slaviske stammer seg i det som idag er Bosnia-Hercegovina. og på 1400-tallet kom området under tyrkisk kontroll. Kort etter at tyrkerne overtok herredømmet over Bosnia, antok det tidligere kristne folket islamsk trosbekjennelse. I likhet med albanerne, og i motsetning til for eksempel [[serber]]e, [[Montenegro|montenegriner]]e og [[greker]]e, lot bosnierne seg i likhet med andre folkegrupper med liten innflytelse massekonvertere til islam, som var okkupasjonsmaktens religion. Majoriteten av bosnierne holder fortsatt (2006) fast på denne religionen som ble påført dem av okkupanter fra Tyrkia/[[Det osmanske riket]] for 500 år siden.

I [[1878]] okkuperte [[Østerrike-Ungarn]] Bosnia, og etter første verdenskrig ble Bosnia en del av [[Jugoslavia]]. Etter andre verdenskrig ble Bosnia en delrepublikk av Jugoslavia, noe som varte helt til landet erklærte seg selvstendig i 1991.

I oktober 1991 erklærte Bosnia seg selvstendig, etter en demokratisk valgstemning, men dette ville ikke de omtrent 32&nbsp;% serberne i landet gå med på. Det oppstod derfor kamper mellom den [[bosnisk bosnjak]]-dominerte regjeringen og serbiske separatister som ble støttet av Jugoslavia og [[Slobodan Milošević]]. Krigen, som etter hvert involverte både bosniske bosnjaker, serbere og kroater, ble ført med stor grusomhet fra serbisk side. Milosevic startet en etnisk rensing, som resulterte i rundt 100&nbsp;000 ble drept.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6228152.stm BBC melding om forskningsprosjekt som anslår tap i krigen til 97&nbsp;000]</ref> I tillegg medførte det flere tusen bosniske flyktninger. FN og EU, som i starten var lite villig til å gripe aktivt inn i konflikten, stasjonerte senere fredsbevarende styrker i landet. FN ble likevel sterkt kritisert for at FN-soldatene ikke tok parti med bosniske-muslimer, som var de største ofrene i krigen. At FN vedtok våpensanksjoner for å hjelpe Bosnia, hadde bare gitt flere fordeler for Milosevic.

I mars 1994 inngikk bosniske kroater og den bosnisk bosnjakiske regjeringen i Sarajevo en avtale om føderasjon, slik at kampene mellom Bosniske bosnjaker og kroater tok slutt. Etter hvert så [[NATO]] seg nødt til å gripe inn, og startet med å bombe serbiske stillinger på oppdrag fra FN. I juli 1995 rykket serbiske styrker inn i [[Srebrenica]], som egentlig var blitt erklært en sikker sone av FN, og drepte 8&nbsp;000 sivile muslimer. Kroater og bosniske regjeringsstyrker utførte flere offensiver og klarte etter hvert å drive serberne tilbake fra områder som de hadde holdt i flere år. Totalt kostet krigen 100&nbsp;000 mennesker livet, og rundt 2,5 millioner mennesker fra alle parter ble drevet på flukt.

=== Statsministre siden 1992 ===
* [[Jure Pelivan]]: 3. mars 1992 - 9. november 1992
* [[Mile Akmadžić]]: 9. november 1992 - 25. oktober 1993
* [[Haris Silajdžić]]: 25. oktober 1993 - 30. januar 1996
* [[Hasan Muratović]]: 30. januar 1996 - 3. januar 1997
* Haris Silajdžić: 3. januar 1997 - 6. juni 2000
* [[Spasoje Tuševljak]]: 6. juni 2000 - 18. oktober 2000
* [[Martin Raguž]]: 18. oktober 2000 - 22. februar 2001
* [[Božidar Matić]]: 22. februar 2001 - 18. juli 2001
* [[Zlatko Lagumdžija]]: 18. juli 2001 - 15. mars 2002
* [[Dragan Mikerević]]: 15. mars 2002 - 23. desember 2002
* [[Adnan Terzić]]: 23. desember 2002 - 11. januar 2007
* [[Nikola Špirić]]: 11. januar 2007 - 12. januar 2012
* [[Vjekoslav Bevanda]]: 12. januar 2012 - 31. mars 2015
* [[Denis Zvizdić]]: 31. mars 2015 - 23. desember 2019
* Zoran Tegeltija: 23. desember 2019 -

== Politikk ==
{{utdypende|Bosnia-Hercegovinas politiske system}}
=== Politisk system ===
Bosnia-Hercegovina er en [[republikk]] og [[Føderasjon|forbundsstat]]. Den er inndelt i to enheter, [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]] og [[Republika Srpska]].  Den myndighet som grunnloven ikke uttrykkelig tillegger staten, ligger hos disse to enhetene.<ref>{{Kilde www|url =http://www.ccbh.ba/eng/article.php?pid=829&kat=518&pkat=500|tittel =Constitutional court of Bosnia and Hercegovina|besøksdato =2015-08-30|forfattere =|dato =|fornavn =|etternavn =|redaktør-fornavn =|redaktør-etternavn =|forlag =|boktittel =Grunnlovens artikkel III.3|url-status=død|arkivurl =https://web.archive.org/web/20150923201129/http://www.ccbh.ba/eng/article.php?pid=829&kat=518&pkat=500|arkivdato =2015-09-23}}</ref>

I tillegg til entitetene finnes det selvstyrte [[Brčko-distriktet|Brcko-distriktet]]. Distriktets selvstyre er styrket siden grunnloven av 1995.<ref>{{Kilde www|url =http://www.ccbh.ba/eng/article.php?pid=1527&kat=518&pkat=500|tittel =Constitutional court of Bosnia and Hercegovina|besøksdato =2015-08-30|forfattere =Amendement I|dato =|fornavn =|etternavn =|redaktør-fornavn =|redaktør-etternavn =|forlag =|url-status=død|arkivurl =https://web.archive.org/web/20150923201127/http://www.ccbh.ba/eng/article.php?pid=1527&kat=518&pkat=500|arkivdato =2015-09-23}}</ref>

=== Landets statsoverhode og regjering ===
[[Bosnia-Hercegovinas presidentskap]] utøver funksjonen som landets [[statsoverhode]]. Presidentskapet har ansvaret for utenrikspolitikken og de væpnede styrker. Det utnevner dessuten [[Bosnia-Hercegovinas ministerråd|regjeringen]], som må godkjennes av parlamentet.

Entitetene Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har også valgte presidenter.

=== Parlamentet ===
[[Bosnia-Hercegovinas parlament|Parlamentet]] i Bosnia-Hercegovina består av to kamre, det folkevalgte [[Representantenes hus (Bosnia-Hercegovina)|Representantenes hus]] som velges ved direkte valg av folket, og [[Folkenes hus]] som velges av delstatenes parlamenter.

De to entitetene og [[Brčko-distriktet]] har egne parlamenter og lovgivningsmyndighet. I Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har dessuten kantonenes parlamenter lovgivningsmyndighet. 
=== Domstolssystemet ===
[[Forfatningsdomstolen i Bosnia-Hercegovina]] består av ni dommere.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Die politischen Systeme Osteuropas|etternavn = Oschlies|fornavn = Wolf|utgiver = VS Verlag für Sozialwissenschaften|år = 2004|isbn = 3810040533|utgivelsessted = Wiesbaden|sider = 760|kapittel = Das politische System Bosnien-Hercegovinas|redaktør-etternavn = Ismayr|redaktør-fornavn = Wolfgang}}</ref> Fire av dommerne oppnevnes av parlamentet i entiteten [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]] og to av parlamentet i [[Republika Srpska]]. De resterende tre dommere oppnevnes av [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] etter konsultasjoner med [[Bosnia-Hercegovinas presidentskap]].

[[Domstolen i Bosnia-Hercegovina]] (''Državni sud BiH'') ble opprettet i 2002. Den er en domstol som dømmer på øverste føderale nivå, det vil si ''staten'' Bosnia-Hercegovina.<ref name=":1" /> Domstolen har en avdeling for strafferett og en avdeling for forvaltningsrett, samt en ankeavdeling. Strafferettsavdelingen behandler større saker som krigsforbrytersaker, korrupsjonssaker og organisert kriminalitet. Forvaltningsavdelingen behandler saker i tvistespørsmål mellom entitetene og i saker etter valglovene. Ankeavdelingen behandler anker over dommer avgjort i de to øvrige avdelingene. Domstolen behandler ikke anker over dommer avsagt i entitetene.

Hver av de to entitetene og dessuten [[Brčko-distriktet]], har sine egne domstolssystemer. De to entitetene har dessuten egne forfatningsdomstoler.

=== Administrativ inndeling ===
{{se også|Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas kantoner}}
Bosnia-Hercegovinas øverste forvaltningsorgan etter staten, er de to enhetene [[Republika Srpska]] og [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]], og i tillegg til disse, det autonome [[Brčko-distriktet]].

Republika Srpska er en sentralisert enhet, med entiteten og [[Liste over kommuner i Bosnia-Hercegovina|kommunene]] som de eneste administrative forvaltningsnivåer. Enheten Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, har tre forvaltningsnivåer: entiteten, [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas kantoner|kantonene]] og endelig [[Liste over kommuner i Bosnia-Hercegovina|kommunene]] som det laveste nivå. Brčko-distriktet har bare ett administrativt nivå.<ref>{{Kilde www|url = https://advokat-prnjavorac.com/legislation/Statute-of-the-Brcko-Distrikt-of-Bosnia-and-Herzegovina.pdf|tittel = Statute of the Brcko Distrikt of Bosnia and Herzegovina|besøksdato = 2015-09-01|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Advokatfirma Alma Prnavojac}}</ref>

== Nasjonaldager ==
Offisielle nasjonaldager er 1. mars, kalt Uavhengighetsdagen etter folkeavstemningen i 1992, og 25. november, kalt Statens dag etter kunngjøringen av Folkerepublikken Bosnia-Hercegovina i [[Mrkonjić Grad|Mrkonjić Grad]] i 1943.<ref>{{Kilde www|url = http://www.auswaertiges-amt.de/DE/Aussenpolitik/Laender/Laenderinfos/01-Nodes_Uebersichtsseiten/BosnienUndHerzegowina_node.html|tittel = Bosnien und Herzegowina|besøksdato = 2015-09-27|forfattere = |dato = Juni 2015|fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Tysklands utenriksdepartement}}</ref> I Republika Srpska blir 1. mars og 25. november ikke feiret. Serberne boikottet folkeavstemningen i 1992. Derimot feires 21. november til minne om signeringen av Daytonavtalen. Bosniske kroater feirer dessuten den kroatiske nasjonaldag 25. juni.

== Næringsliv ==
{{utdypende artikkel|Bosnia-Hercegovinas økonomi}}
Før [[1990]] var Bosnia vertsrepublikken for fem av de største konsernene i tidligere [[Jugoslavia]]. Landet har potensial til å bli en blomstrende [[markedsøkonomi]] med en sterk industriell base. Landet er fullt av naturlige ressurser som dessverre blir lite utnyttet. I 1990, mens Bosnia fortsatt var en del av Jugoslavia, var dens [[valuta]], [[dinar]], like sterk som den [[tyske mark]]. Dette var Bosnias økonomiske høydepunkt. Den nærmest ti år lange krigen har påført landet store økonomiske tap.

Landets valuta er [[Konvertibilna mark]]. Sentralbanken kalles [[Bosnia-Hercegovinas sentralbank|Centralna Banka Bosne i Hercegovine]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 11,33 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 5,40 %
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP (vekst) 
| 6,00 %
|  
| 2006, ''WTO Trade profiles''
|-
| Industriproduksjon
| 5,8 %
|   
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
| 5,5 %
|   
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  
|  
|
|-
| Handelsbalanse 2005
| −4,40 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse 2006
| −3,36 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse 2005
|  −2,16 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse 2006
|  −1,26 mrd US$
|  
| 2006, ''WTO Trade profiles''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,52 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Emigrantoverføringer
| 2,27 mrd US$
| 20,0 %
| 2006, ''IFAD'' / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
|-
| BNP per innb
|  2.337 US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|}

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* [[Stari Most]] (den gamle bro) i [[Mostar]] – [[2005]]
* [[Mehmed Paša Sokolović-broen]] i [[Višegrad]] – [[2007]]
* [[Bøk|Urbøkeskoger]] i [[Karpatene]] og andre regioner i Europa
* [[Stećci]] middelalderske gravsteinskirkegårder

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2014 – [[Zmijanje]] broderi
* 2018 – Sanking av iva-gress i [[Ozren]]-fjellene
* 2021 – Grasslåing konkurranse i [[Kupres]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Fine, John Van Antwerp Jr. (1991): [https://books.google.no/books?id=Y0NBxG9Id58C&redir_esc=y ''The Early Medieval Balkans: A Critical Survey from the Sixth to the Late Twelfth Century'']. University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08149-3.
* Malcolm, Noel (2002): [https://books.google.no/books?id=ToYfeuTfhF8C&redir_esc=y ''Bosnia: A Short History'']. Pan Books. ISBN 978-0-330-41244-5.
* Moravcsik, Gyula, red. ([1949] 1967): [https://books.google.no/books?id=3al15wpFWiMC&redir_esc=y ''Constantine Porphyrogenitus: De Administrando Imperio''], 2. revi. utg., Washington D.C.: Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies. ISBN 9780884020219.
* Živković, Tibor (2010b): [https://www.scribd.com/document/46910715 «On the Beginnings of Bosnia in the Middle Ages»], ''Spomenica akademika Marka Šunjića (1927-1998)''. Sarajevo: Filozofski fakultet. s. 161–180.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{globalis|Bosnia-Hercegovina}}
* [https://web.archive.org/web/20141007060334/http://www.landsider.no/land/bosnia_hercegovina/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Bosnia-Hercegovina]

{{Bosnia-Hercegovina}}
{{Europa}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{CEFTA}}
{{Europarådet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosnia-Hercegovina| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]