Redigerer Borgerrettsbevegelse

[[Fil:IhaveadreamMarines.jpg|thumb|Flere hundre tusen borgerrettsforkjempere var samlet i [[Washington, D.C.|Washington]] da [[Martin Luther King jr.]] holdt sin berømte tale «[[I Have a Dream]]» den [[28. august]] [[1963]]]]
'''Borgerrettsbevegelse''' var en verdensomspennende politisk bevegelse for likhet for loven som skjedde hovedsakelig i tiden mellom [[1950]] og [[1980]]. I mange situasjoner tok det form av kampanjer eller aksjoner bestående av [[sivil ulydighet]] med det mål å oppnå endringer ved [[ikkevold]]elige former for ikkevold. I en del tilfeller ble det oppnådd, eller fulgte som følge av sivil uro og væpnet opprør. Prosessen for sosiale og politiske endringer var lang og spinkel i mange land, og flere av disse bevegelsene oppnådde ikke helt og holdent sine mål, skjønt anstrengelsene til disse bevegelsene førte til forbedringer i juridiske rettigheter av tidligere undertrykte folkegrupper. Med medborgerlige rettigheter, individets beskyttelse og privilegier som er gitt til alle borgere, og som er festet i lovverket. [[Homofili|Homofil]] frigjøring og [[Feminisme|kvinnefrigjøring]] er også emner innenfor borgerrettsbevegelsene, og som i mange tilfeller er en politisk kamp som fortsatt pågår i mange land.

=== USA ===
{{Hoved|Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)}}
Borgerrettsbevegelse som betegnelse henspiller ofte særskilt på afroamerikaneres kamp i [[USA]] mot diskriminering i 1950- og 1960-årene. Begrepet henspiller ikke på en bestemt organisasjon, men som et samlebetegnelse på totalen i kamp for medborgerlige rettigheter. Den [[10. desember]] [[1964]] fikk [[Martin Luther King jr.]] [[Nobels fredspris]] i [[Oslo]] som talsmann for den amerikanske borgerrettsbevegelsen, og for sitt arbeid for få en slutt på raseskille og [[Rasisme|rasediskriminering]] ved sivil ulydighet og andre ikkevoldelige virkemidler.

=== Nord-Irland ===
Også i andre land enn USA har det vært kamp og bevegelse for medborgerlige rettigheter, blant disse er urolighetene i [[Nord-Irland]], som en del av [[Storbritannia]], på grunn av spenningene mellom de britiske, [[Protestantisme|protestantiske]] flertallet og det irske, [[Katolisisme|katolske]] mindretallet som følge av delingen av [[Irland]] i [[1920]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.irelandseye.com/aarticles/history/events/conflict/bttc4.shtm|tittel=Background to the Conflict|besøksdato=2023-04-26|verk=www.irelandseye.com}}</ref>

=== Afrika ===
En bølge av uavhengighetsbevegelser i [[Afrika]] oppsto i 1960-årene, blant annet [[den angolanske selvstendighetskrigen]], [[den bissauguineanske uavhengighetskrigen]], frigjøringskrigen i [[Mosambik]] og kampen mot [[apartheid]] i [[Sør-Afrika]].

=== Canada ===
I 1960-årene skjedde det omfattende politiske og sosiale endringer i den [[Canada|canadiske]] provinsen [[Québec]] etter valget av den liberale statsminister [[Jean Lesage]]. Han blir ofte beskrevet som far av [[den stille revolusjonen]], som betegner de sosiale endringene i Canada i årene 1960–1966, og som igjen ga vekst til Québecs selvstendighetsbevegelse som blant annet har krevd kulturell og sosial likhet med [[engelsk]]språklige canadiere.

=== Europa ===
«[[Prahavåren]]» i [[Tsjekkoslovakia]] betegner den politiske liberalisering som fant sted fra [[5. januar]] [[1968]] – da [[Alexander Dubček]] i praksis ble landets leder – og frem til [[21. august]] samme år, da militære styrker fra [[Sovjetunionen]] og andre land i [[Warszawapakten]] invaderte landet. Prahavåren medførte en grad av presse- og [[ytringsfrihet]], mulighet for flere partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne.<ref>Fowkes, Ben (29. august 2000): [http://books.google.ca/books?id=fWIEzbnmF6YC&dq=prague+spring+letter+of+invitation+havel ''Eastern Europe 1945–1969: From Stalinism to Stagnation'']. Longman. ISBN 0-582-32693-1.</ref> Prahavåren sammenfaller med [[den polske politiske krisen i 1968]]. [[Mai 1968]] betegner også de hendelser som startet med et [[studentopprør]] i [[Frankrike]] som utviklet seg til en [[generalstreik]] som lammet deler av landet og medførte politisk krise for [[Charles de Gaulle|de Gaulle-regjeringen]]. Mange av demonstrantene fremmet venstreorienterte saker, [[kommunisme]] eller [[anarkisme]], og mange så på hendelsene som en mulighet til å ruske opp i «det gamle samfunnet» i mange sosiale aspekter, blant annet innenfor utdannelse og seksuell frihet, men et mindretall fremmet høyrevridde, til dels [[Fascisme|fascistiske]] saker.<ref>[http://www.cddc.vt.edu/sionline/si/beginning.html «The Beginning of an Era»] {{Wayback|url=http://www.cddc.vt.edu/sionline/si/beginning.html |date=20190704165122 }}, fra ''Situationist International'' No 12 (September 1969). Oversatt til engelsk av Ken Knabb.</ref><ref>Dogan, Mattei (1984): [http://www.jstor.org/stable/1600894 «How Civil War Was Avoided in France»] i: ''International Political Science Review / Revue internationale de science politique'' '''5''' (3): 245–277.</ref>

=== Australia ===
I [[Australia]] førte ulike borgerrettsbevegelser og annen politisk virksomhet til at landet den [[27. mai]] [[1967]] gikk til valg for å endre konstitusjonen. En sentral endringen bestod i å fjerne «seksjon 127», som tidligere hadde ekskludert [[aboriginer|aboriginene]], Australias [[Urfolk|urbefolkning]], fra deltagelse i samfunnet.<ref>Lewis, Wendy; Balderstone, Simon & Bowan, John (2006): ''Events That Shaped Australia''. New Holland. ISBN 978-1-74110-492-9. s. 224–228.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|en}} [http://plato.stanford.edu/entries/civil-rights Civil Rights] ved Andrew Altman i Stanford Encyclopedia of Philosophy

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Menneskerettigheter]]
[[Kategori:Aktivisme]]