Redigerer Borg

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:View of the Alcazar, Segovia.jpg|thumb|right|300px|[[Alcázar av Segovia]] i Spania. {{Byline|Frank  Kovalchek}}]]
[[Fil:Castle Bodiam1 cz.jpg|thumb|300px|[[Bodiam Castle]] i [[Sussex]], [[England]]. {{Byline|Craig Zaduck}}]] 
[[Fil:Slavenburg_raddusch.jpg|thumb|300px|[[Slawenburg Raddusch]], slavisk høyborg i Fliehburg. {{Byline|Sebastian Schubanz}}]] 
'''Borg''' ([[norrønt]] ''borg'', trolig beslektet med ''berg''<ref>Bokmålsordboka: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=borg&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Borg]</ref>) er en form for [[festning]] (fra lavtysk ''festung'' i betydningen «bestandig», «hardt», «sterk»), festningsverk med [[tårn]] og [[ringmur]], som siden ble til [[slott]] uten festningsverk. Begrepet borg i dets strenge form betyr både boligområde og festningsverk fra [[middelalderen]]. Begrepet festning er et mer generelt uttrykk for enhver form for festningsverk, borg inkludert.

Allerede i forhistorisk tid bygde primitive samfunn fra [[steinalderen]] til [[jernalderen]] forsvarsanlegg på toppen av høyder, berg og fjell, i [[Norge]] kjent som [[bygdeborg]]er. Fra [[Harstad]] i nord til [[Sørlandet]] er i alt 400 bygdeborger funnet, tilsvarende finnes i hele [[Europa]]. [[Kelterne|Keltiske]] ''oppidia'' og [[Romerriket|romerske]] festninger ([[latin]] ''[[castellum]]'') er forgjengerne til [[middelalderen]]s borger som ble oppført under [[føydalisme]]n. Byggingen startet i [[Frankerriket|Det karolinske riket]] i dagens [[Frankrike]] på [[800-tallet]], og deretter i stor stil i de fleste land, med særlig mange borger i de økonomiske kjerneområdene Frankrike, [[Spania]], [[Tyskland]] og [[De britiske øyer]]. Da [[kanon]]er og [[krutt]] kom på midten av [[1200-tallet]], ble behovene for krigføring endret i Europa, og middelalderborgens tid var ute. Det førte til at andre typer [[festning]]sverker måtte konstrueres. Mange borger ble da bygget om til [[slott]].

Tilsvarende konstruksjoner i [[Russland]] ([[kreml]]) og fra det føydale Japan ([[shiro]]) blir også betraktet som borger.

== Definisjon ==
=== Etymologi ===
[[Fil:Tower of London, Traitors Gate.jpg|thumb|Den [[Normannisk arkitektur|normanniske]] «White Tower», «Det hvite tårn» i [[Tower of London]], eksemplifiserer all bruk av en borg: byforsvar, bolig, og et trygt sted for flyktninger i krisetider, og sted for å internere fanger.]]
[[Fil:Burg Eltz 1.jpg|thumb|Tyske [[Burg Eltz]] i Ganerbenburg. {{Byline|Stefan Kühn}}]]
[[Fil:Ritterburg_Schulbild.jpg|thumb|En typisk avbildning av middelalderborgen, her en illustrasjon fra en tysk skolebok (''Lehmann's kulturhistorische Bilder''. Leipziger Schulbildverlag).]]
Begrepet «borg» har [[Germanske språk|germansk]] og [[Norrønt|norrøn]] opprinnelse og er muligens beslektet med «berg», og har antakelig forbindelse med at bygdeborger ble reist på en høyde eller et berg. I Tyskland ble det [[gammelhøytysk]]e ordet ''burg'' benyttet for store befestede bosetninger og skanser, men ble også benyttet for byen (se [[borgerskap]]). Fra 1200-tallet ble borgene i Norge også kalt for [[hus]] ([[Akershus festning]], [[Bergenhus]]). Da borgenes forsvarsegenskaper fra sen høymiddelalder ble mindre viktige ble snarere betydning som kostbar bolig for adelen og monarken framhevet, og borger som ble bygget etter høymiddelalderen ble oppført som storslåtte slott. «Slott» kommer fra [[lavtysk]] ''schloss'', og dets opprinnelige betydning var «lås», noe som er innelukket, befestet. Begepet fikk siden betydningen stor, flott bygning som tilhører en adelig eller kongelig person.<ref>Bokmålsordboka: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=Slott&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Slott]</ref>

Borger og slott har samme ord på [[engelsk]], ''castle'', og er avledet fra det latinske ordet ''castellum'', diminutiv (forkortningsord) for ''[[castrum]]'' som betyr «befestet sted». [[Gammelengelsk|Angelsaksisk]] ''castel'', [[fransk]] ''château'', [[spansk]] ''castillo'', [[italiensk]] ''castello'', og andre europeiske ord er alle avledet fra castellum.<ref>Creighton, Oliver; Higham, Robert (2003): ''Medieval Castles, Shire Archaeology'', ISBN 0-7478-0546-6. Side 6.</ref> Selv om de overstående begrepene er avledet fra samme latinske ord, så er de ikke alltid benyttet for samme konstruksjon. Det fransk ''château'' har fått betydning slott, et storstilt herregodshus på landet, uavhengig av bygningens eventuelle forsvarsverk.<ref>Brown, R. Allen (2004) [1954]: ''Allen Brown's English Castles'', Woodbridge: The Boydell Press, ISBN 1843830698. Side 1.</ref> På tysk som norsk skilles det mellom ''burg''/borg og ''schloss''/slott, som nevnt over. I Spania benyttes det [[katalansk]]e ordet ''castile'', men for en befestet bolig på en høyde tilhørende adelen eller monarken benyttes fortsatt det opprinnelig [[Maurere|mauriske]] begrep ''alcázar''. I [[keltere|keltiske språk]]e land finnes ''caer'' eller ''castell'' ([[walisisk]]), ''dún'' eller ''caisleán'' ([[irsk]]), ''dùn'' og ''caisteal'' ([[skotsk-gælisk]]). [[Shiro]] figurer framtredende i [[Japans historie|japansk historie]] hvor den [[Føydalisme|føydale]] [[daimyō]] bodde i dem.

=== Egenskaper og vesen ===
Svært forenklet kan en borg defineres som «en privat, befestet bolig».<ref name="Coulson 16">Coulson 2003, s. 16.</ref> Dette står i kontrast til tidligere befestninger som angelsaksisk ''[[burh]]'' og befestede byer som [[Konstantinopel]] eller [[Antiokia ved Orontes]]; borger var ikke felles forsvarsverk men privat eid og bygd av lokale føydale herrer.<ref>Liddiard 2005, ss. 15-17.</ref> På slutten av 1900-tallet var det en tendens til å knytte ytterligere kriterier til definisjonen av en borg, som for eksemplar at den måtte være eid av en føydalherre. Bakgrunnen for dette var at borger ble knyttet til middelalderen, men det reflekterte ikke nødvendigvis hva middelalderens mennesker kalte borger. I løpet av [[det første korstog]] ([[1096]]&ndash;[[1099]]) møtte frankerne befestede bosetninger og festninger som de vilkårlig kalte for borger, men som ikke ville bli betraktet som sådanne under en moderne definisjon.<ref name="Coulson 16" /><ref>Friar 2003, s. 47</ref>

Borger tjente en rekke hensikter, de viktigste var militære, administrative og innenrikspolitiske. Fra begynnelsen av var en borg en militær institusjon med den enkle hensikt å være en trygg forsvarsmekanisme som beskyttet mot fienden. Foruten å være en forsvarsstruktur kunne borger også være et ledd i en offensiv strategi; både som et hovedkvarter og som base for operasjoner og angrep i og på fiendtlig territorium. Begge disse bruksformene var åpenbare når man studerer normanniske festninger og borger i England som ble etablert av angriperne for å pasifisere den innenlandske befolkningen.<ref>Friar 2003, s. 47.</ref> Etterhvert som [[Vilhelm Erobreren]] rykket frem gjennom England ble det nødvendig for ham å befeste nøkkelposisjoner for å sikre de områdene han hadde erobret. I perioden [[1066]] til [[1087]] etablerte han 36 borger, som eksempelvis festningen [[Warwick Castle]] som han benyttet for å slå ned opprør i engelske [[Midlands]].<ref>Liddiard 2005, s. 18.; Stephens 1969, ss. 452–475.</ref>

En ny forståelse, hvor en ser borger mer som sosiale strukturer enn militære institusjoner, har utfordret den gjeldende definisjonen. Mot slutten av middelalderen mistet borgene sin militære betydning og ble viktigere som boliger og uttrykk for makt.

Det engelske begrepet ''castle'' er tidvis benyttet for [[citadell]] (indre festning eller forsvarsverk) som festningene [[Badajoz]] og [[Burgos]] i Spania, eller et mindre frittliggende ''forts d'arrêt'' i moderne tid. I [[Storbritannia]] benyttes begrepet ''castle'' også for å referere til festningsverker i jernalderen som på norsk kalles for [[bygdeborg]]er, eksempelvis [[Maiden Castle, Dorset|Maiden Castle]] i [[Dorset]].<ref>Creighton & Higham 2003, ss. 6-7.</ref> Bruken av det spanske begrepet ''castillo'' kan være tilsvarende villedende da det kan referere til både «ekte» borger og andre festningsverker, eksempelvis festningen [[Castillo de San Marcos]].

=== Utvikling ===
En borg var ikke bare en bastion og et sted for å holde på fanger, men også et sosialt sted hvor en [[ridder]] eller en herre kunne underholde sine likemenn. Over tid fikk estetikken til borgens form og utseende økt betydning ettersom dens framtoning og størrelse begynte å reflektere eierens prestisje og makt.

Borger ble bygd både med defensiv og offensiv hensikt, men over tid ble de som regel komfortable hjem som utviklet seg innenfor de befestede murene. Et eksempel er [[Windsor Castle]], først konstruert som en [[Normannere|normannisk]] erobringsfestning, men i dag hjemmet for [[Elisabeth II av Storbritannia|dronningen av Storbritannia]].

== Historie ==
=== Den første begynnelse ===
[[Fil:Ambleside Roman Fort - Project Gutenberg eText 19115.png|thumb|Romersk borg ([[castrum]]) i [[Ambleside]] i [[Cumbria]].]]
Oppsamlingen av rikdom og ressurser som mat i oldtidens samfunn førte til et behov for beskyttelse og forsvarsstrukturer.<ref>Brass, Mikey: [http://www.antiquityofman.com/landscape_archaeology.html ''How the concept of landscape archaeology has been applied to the Early Stone Age''] {{Wayback|url=http://www.antiquityofman.com/landscape_archaeology.html |date=20101203070052 }}. Se kapittel «The Resource-Defence model»</ref> De tidligste festningsverker har sine ulike opprinnelser i området i [[Midtøsten]] som kalles for [[Den fruktbare halvmåne]], i [[Indusdalen]], i [[oldtidens Egypt]], og i [[Kina]] hvor de var bosetninger beskyttet av store murer. Det Nordlige Europa var senere ute i å utvikle forsvarsstrukturer og det var ikke før i [[bronsealderen]] at festningsverker på høyder, berg og fjell, såkalte bygdeborger, ble etablert. Disse spredte seg over hele Europa i løpet av jernalderen. De skilte seg fra sine østlige motstykker ved å hovedsakelig bruke jordverk framfor stein som bygningsmateriale.<ref>Coulson 2003, s. 15.</ref>

Mange jordverk har overlevd til i dag, sammen med spor etter palisader og pæleverk som var en del av forsvarsvollene. På 100-tallet f.Kr. ble ''[[Oppidum|oppida]]'' utviklet i det sentrale Europa, det er og det [[latin]]ske navnet på bosettingene i et [[Romerriket|romersk]] administrasjonssentrum og refererer ikke utelukkende til romerske bosetninger. [[Julius Cæsar]] beskrev de større [[jernalder]]bosettingene han erobret i [[Gallia]] som ''oppida'', og begrepet blir nå brukt om større før-romerske byer i Vest- og Sentral-[[Europa]]. Disse var tettbefolkede bosetninger som ofte hadde forsvarsanlegg rundt husene, eksempelvis oppidum i tyske [[Manching]] i [[Bayern]], og hadde utviklet seg fra bygdeborgene.<ref name="Cunliffe 1998 420">Cunliffe 1998, s. 420.</ref>

Romerne møtte befestede bosetninger som bygdeborger og oppida da de utvidet sitt territorium ved erobring inn i nordlige Europa.<ref name="Cunliffe 1998 420" /> Selv om disse var primitive var de også ofte effektive og krevde utstrakt bruk av [[beleiringsmaskiner]] og andre former for [[beleiring]]svåpen og teknikker for å erobre, eksempelvis som i [[slaget ved Alesia]]. Romernes egne befestningsanlegg (''castra'') varierte fra enkle midlertidige jordverk kastet opp av hæren mens de forflyttet seg, til omfattende permanente steinkonstruksjoner. Mest kjent er det omfattende forsvarsanlegget [[Hadrians mur]] som beskyttet [[romersk Britannia]] fra [[piktere]] i nord. Dette innbefatter er en omfattende befestet voll, 117&nbsp;km lang, bygget opp av stein og torv, og ble påbegynt i år [[122]].

Romerske festninger var generelt rektangulære med avrundete hjørner. Den romerske [[ingeniør]]en [[Vitruvius]] var den første som bemerket tre hovedfordeler med tårn bestående av runde hjørner: mer effektiv bruk av stein, forbedret forsvar mot [[rambukk]]er og mer hendig mot brannbomber. Kunnskapen om disse fordelene forsvant sammen med Romerrikets kollaps på [[400-tallet]] og det var ikke før på [[1200-tallet]] at disse fordelene igjen ble oppdaget.

=== De første eksempler ===
[[Fil:Bayeux_Tapestry_scene19_detail_Castle_Dinan.jpg|thumb|En av de første avbildninger av en borg, fra [[Bayeux-teppet]].]]De tidligste nedtegnede strukturene som historikerne anerkjenner som «borger» ble bygget på slutten av [[800-tallet]], og inkluderte tre-, jord- og steinstrukturer.<ref name="Pockets">Wilkinson, Philip: ''Castles (Pocket Guides)''. Publisher: DK CHILDREN; Pocket edition (1997). ISBN 0789420473. ISBN 978-0789420473</ref> Romerske festningsverk, eller andre romerske byggverk, ble ofte omgjort til borger eller tilsvarende strukturer i begynnelsen av middelalderen.

Et kjent eksempel er [[Castel Sant'Angelo]], også karakteristisk nok kalt for «Engelsborgen» på norsk. Bygningen ligger ved [[Tiberen]] i [[Roma]], nær [[Vatikanet]], og den ble bygd en gang mellom [[135]] og [[139]] av keiser [[Hadrian]] som et [[mausoleum]] for ham og hans familie. Bygningen ble senere benyttet som en festning og en borg så tidlig som i [[537]] under [[Goterkrigen 535-554|Goterkrigen]], men er i dag et museum.<ref>Royal, Robert: ''The Pope's Army: 500 Years of the Papal Swiss Guard''. Crossroads Publishing Co, 2006.</ref> Andre middelalderborger som har sin opprinnelse fra senantikken er bevart i [[Brescia]] og [[Trento]] i Italia.

Under karolingertiden er det attestert konstruksjon av nye festninger, men disse synes å ha vært knyttet hovedsakelig til forsvar av grensene og statseiendommer, og retten til å bygge borg var et kongelig privilegium. I [[864]] sendte [[Karl den skallede]] ut et edikt som ga ordre om ødeleggelsen av private festninger som var blitt reist uten hans tillatelse.

Mot slutten av 800-tallet skjedde det endringer, antagelig på grunn av presset fra sporadiske, men stadige hyppigere angrep fra utenlandske angripere som [[viking]]er nordfra, [[muslim]]er sørfra og [[madjarere]] øst fra, og på grunn av den generelle nedgangen til Frankerriket. Tapet av en sentralisert autoritet førte til en voldsom spredning av private festninger og borger.<ref name="Pockets" /> Det skjedde samtidig en økende befestning av byene, klostre, havner og rurale bosetninger på landet i denne perioden. I [[906]] ba en diakon i [[Verona]] keiser [[Berengar av Friuli]] om tillatelse til å bygge en borg i [[Nogara]] «på grunn av hedningenes herjinger».

[[Fil:Donjonvuegénérale.jpg|thumb|left |Château-Gaillard, viser muren som omkranser tårnet.]]
Da Frankerriket brøt sammen og delte seg i hertugdømmer og grevskap førte fraksjonenes maktkamp til en militær infrastruktur for å beskytte sine rettigheter, sine besittelser og sine folk. Det er også innenfor denne historiske kontekst at [[føydalisme]]n begynte å vokse fram som system. De tidligste borgene begynte som en integrert del av føydalismen; den beskyttet boligen til herren; ga beskyttelse for hans tilhengere som garanti for deres føydale løfter om lojalitet og lydighet, mens borgens garnison var dannet av herrens ledsagere som del av deres føydale plikter.

Det er mange eksempler på de føydale forsvarsprogrammene som fortsatt eksisterer. På 900-tallet begynte Fulko III, greve av Anjou, også kalt for [[Fulko Nerra]], en omfattende bygging av borger i [[Loire]]dalen for å kontrollere sitt grevskap [[Anjou]] og i nabolandet [[Touraine]]. I [[Normandie]] på samme tid vokste en militær stat med et utstrakt nettverk av borger og føydale allianser. Tilsvarende arrangement i henhold til forsvar av landområder skjedde også i andre deler av Europa på samme tid.

[[Fil:Castle-rising-castle.JPG|thumb|right|[[Castle Rising Castle|Castle Rising]] i [[Norfolk]] {{Byline|William M. Connolley}}]]
Borger ble introdusert på De britiske øyer en gang tidlig på [[1000-tallet]] av de [[normannere]] som kong [[Edvard Bekjenneren]], selv like mye normannisk som [[Angelsaksere|angelsaksisk]], inviterte til sitt rike. De ble særlig i [[Herefordshire]], og ikke langt fra [[Ludlow]] bygget normanneren Richard FitzScrob en sterk borg en gang rundt [[1050]].<ref>[http://www.castlewales.com/richards.html Richard's Castle]</ref> Da [[Vilhelm Erobreren]] invaderte England i [[1066]] brakte han med seg den praksis å bygge borger for å beskytte og holde på de landområder som han erobret, den gang vanlig på kontinentet, men i liten grad benyttet på De britiske øyer.

En del av de tidligste gjenkjennelige borger var befestede boliger og haller, beskyttet av en defensiv mur. Haller eller herresete som fungerte som bosted for høyerestående personer, høvdinger eller herrer, har eksistert siden de tidligste tider over hele Europa. I løpet av de usikre tidene som fulgte sammenbruddet av en sentral autoritet etter karolingertiden, ble det nødvendig med sterkere beskyttelse for beboelsen og eiendommene. Som et resultat ble haller av tre erstattet av langt sterkere steinbygninger så tidlig som på 900-tallet. Eksempler er blant annet [[Langeais]] og [[Doué-la-Fontaine]] i Frankrike.

=== Motte-and-bailey ===
[[Fil:Donjon Gisors001.jpg|thumb|right|Trepæler som dannet en palisade på toppen av jordhaugen, ''motte'', ble senere ofte erstattet av stein, som dette eksempelet ved [[Château de Gisors]] i Frankrike.]]
Festninger av typen [[motte-and-bailey]] ble anlagt tilsvarende som mange av de tidlige borgene. Et vesentlig trekk ved disse var en sirkelrund jordhaug, flat på toppen, som ble omgitt av en tørr eller vannfylt vollgrav. Flaten på toppen ble innsirklet av en [[palisade]] av tømmer, pæleverk, og et tårn som også kunne fungere som bolig, kjent som [[borgtårn]] (engelsk ''keep'').<ref>Friar 2003, ss. 22, 214.</ref>

Denne kunstige jordhaugen omgitt av borggrav ble på gammelfransk kalt ''motte'' (latin ''mota''), et ord som fortsatt er vanlig i franske stedsnavn. I tillegg til jordhaugen ble vanligvis en borggård eller ytre borgmur (engelsk ''bailey''), kalt ''basse court'', i form av en hestesko vanligvis føyd til slik at haugen sto på linje med ''enceinte''. Det sistnevnte huset boliger, stall, lager, smie og en brønn.

Disse jordverkene ble gravd opp fra omkretsens område, og etterlot seg således en forsvarsvoll.<ref name="Pockets" /> I flere tilfeller synes det som om ''motte'' (jordhaugen) var et senere tillegg til en allerede eksisterende trebebyggelse, omgitt av palisade av treverk. Festningen [[Lewes Castle]], bygget av [[William de Warenne, 1. jarl av Surrey]], er et uvanlig eksempel, da det består av to motter.<ref name="Pockets" /> Borger av tre ble fortsatt bygd opp til 1100-tallet.

En beskrivelse av disse tidlige festningene ble gitt av helgenbiografien til Sankt Johannes, biskop av [[Terouanne]]: «De rike og edle i den regionen som har gitt mye til strid og blodsutgytelse, befester seg selv... og med disse festningsverk slår de ned på sine like og underkaster sine undergiven. De kaster opp en jordhaug så høy som de makter, og graver rundt en så bred vollgrav som de kan... Rundt toppen av jordhaugen konstruerer de en palisade av tømmer som fungerer som en mur. Innenfor palisaden reiser de et hus, eller heller en citadell som ser ned på hele nabolaget.».<ref>''Acta Sanctorum'', sitert av G. T. Clark i ''Medieval Military Architecture''</ref>

=== Spredningen av middelalderens borger ===

Etterhvert som utformingen av borger ble mer enhetlig, skjedde prosessen med reisning av borger i Vest-Europa ganske raskt. Utviklingen fikk noe forskjellig form i de ulike landene; forskjellene berodde på ''hvem'' som hadde ''rett til'' å oppføre en borg, hvem som hadde ''behov for'' en borg, og ''hvor'' det var legitimt å oppføre borger. Borger av stein hadde sin opprinnelse i nordlige Frankrike, men eldre typer av tre, som de sannsynligvis eldre og mer primitive av typen motte-and-bailey, var fortsatt vanlige til godt ut på 1100-tallet.

;Frankrike
I [[Frankrike]] begynte borg-reisningen i nord, i Normandie og Anjou. De fleste av disse var av typen motte-and-bailey ettersom de med enkelhet kunne bli reist i løpet av noen måneder. Borger av stein ble etterhvert reist før slutten av 900-tallet i Anjou. Disse var opprinnelig knapt mer enn et borgtårn av stein, fransk ''donjon'' som ga ''dungeon'', opprinnelig avledet fra latinske ''dom(i)niōn'', eiendom, som igjen ga ''dominus'', «herre». Slike tårn ga beskyttelse for flyktninger i krigstider, men ble etterhvert utvidet med en forsvarsmur rundt borgtårnet. Fra Normandie og Anjou spredde byggeboomen seg langs Loiredalen. I [[Poitou]] ble det bygget 39 borger i løpet av 1000-tallet. I løpet av [[vikingtiden]] (se [[Ediktet i Pistres]]) førte [[Karolingerne|det karolinske dynastiets]] manglende sentrale makt til økning i borgbyggingen.

;Italia
Også i [[Italia]] var utviklingen ulik i nord og sør. I nord var borgene opprinnelig setet til de lokale baronene. De spredte seg raskt da kongelig autoritet i Italia falt sammen i løpet av midten av 900-tallet. I løpet av 1000-tallet var de territoriale herrene, som markgreven av [[Toscana]], blitt overlegne og borgene, ''incastellamento'', spredte seg over landskapet. Da bystatene fikk vekst tidlig på 1100-tallet begynte mektige handelsfamilier å bygge festninger og tårn som boliger i byene.

I [[Mezzogiorno]], det sørlige Italia, fant de uavhengige fyrstedømmene til [[Langobarder|langobardene]] og de tidligere greske bystatene muligheten til å spre seg ved borger og festningsverk. De formelt [[Østromerriket|bysantinske]] hertugdømmene i [[Gaeta]], [[Napoli]] og [[Amalfi]] vokste opp rundt det som opprinnelig hadde vært små kystfestninger. En årsak til hertugenes reduksjon i makt og autoritet i disse områdene har blitt gitt til tendensen til å dele ut land til yngre sønner som deretter bygde sine egne borger og således raskt gjorde seg uavhengige. Da normannerne, dyktige og erfarne borgbyggere, trengte seg inn i sørlige Italia tidlig på 1000-tallet akselererte tendensen til å bygge borger og festninger på hver fjelltopp.

;Tyskland
{{Se også|Ordensburgen}}
Som i Frankrike skjedde spredningen av borger i [[Tyskland]] som en følge av svak kongelig autoritet. I løpet av [[investiturstriden]] på 1100-tallet nærmest eksploderte byggingen av borger og festninger i regi av lokale krigsherrer som krevde kongelig autoritet i sine småriker.

I [[Preussen]] under ''[[Drang nach Osten]]'' og de [[nordlige korstog]]ene på 1100- og 1200-tallet ble det reist borger som et resultat av markgrevene av [[Brandenburg]] og ridderne fra [[Den tyske orden]] som blant annet erobret land fra de [[Hedendom|hedenske]] [[Baltikum|baltiske]] [[gammelprøysserne]]. Byggingen av borger for å kontrollere områdene skjedde ved et sent tidspunkt i borgenes utvikling, og disse festningene var store og komplekse. De ble kalt for [[Ordensburgen]] og tjente som hovedkvarter og treningsområder for nye riddere til ordenen.

;Spania
[[Fil:Kingdom of Castile Arms.svg|thumb|Våpenskjoldet for Castilla er en avbildning av en borg.]]
Byggingen av borger i [[Spania]] er knyttet til ''[[Reconquista]]'', «gjenerobringen» av [[Den iberiske halvøy]] fra [[maurere|maurerne]] mellom [[718]] og [[1492]], men borger ble hovedsakelig bygget midt på halvøya. Denne regionen, opprinnelig et område for [[kongeriket León]], tok navnet [[Castilla]] på grunn av sine mange borger. På 900-tallet begynte de å spre seg i lys av den økende makten til grevene i Castilla og under det lange regimet til grev [[Fernán González]] ble Castilla [[de facto]] uavhengig og områdets borger økte voldsomt.

;England
De typiske middelalderborgene kom senere til [[England]] enn på kontinentet, og prosessen med å bygge borger er svært knyttet til [[Normannernes invasjon av England|den normanniske erobringen i 1066]]. Borger av typen motte-and-bailey ble reist i stor takt over hele landet for å undertrykke lokalbefolkningen og hindre utenlandske invasjoner. I løpet av noen få år var hele England dekket av borger. De fleste av disse tilhørte kongen eller en av hans undersåtter. Konstruksjonen av borger for lokale herrer skjedde under svakere konger. Etter at jernhånden til Vilhelm Erobrerens sønner hadde passert, førte [[Det engelske kaos under Stefan|borgerkrigen]] ([[1135]] – [[1152]]) under [[Stefan av England|Stefan]] til at et stort antall av uautoriserte borger ble reist.

;Wales
I grensetraktene mellom [[Wales]] og England hadde det vært ulike former for festningsverk fra tidlig av, selv fra tiden før 1066, men spredningen av festninger i Wales er datert fra den engelske erobringen, skjønt noen få borger i stein kan dateres til regimet til [[Llewelyn den store]].

Borger av typen motte-and-bailey eksisterte før 1200-tallet i de deler av Wales som var underkastet engelsk autoritet og de spredde seg i det sørlige Wales etter erobringen. De mest kjente borgene i Wales ble bygget i nord under [[Edvard I av England]] ([[1272]] – [[1307]]). Hans store konsentriske borger, bygget i stein med flere forsvarsmurer, ble reist på strategiske steder over hele nordområdet. I dette tilfellet var reisningen av borger ikke et resultat av en svak sentralautoritet, men en sterk kongelig hånd.<ref>[http://castlewales.com/begin.html The Age of the Castle]</ref>

;Skottland
I [[Skottland]] ble borger også spredd med normannisk adel som ble invitert til landet på 1100-tallet av kong [[David I av Skottland|David I]]. De bygde borger av typen motte-and-bailey i sør med kongelig støtte, særlig i [[Galloway]]. På samme tid begynte de første steinborger å dukke opp i det nordlige Skottland, og på [[Orknøyene]], men ikke bygget av normannere, men av lokale [[norrøn]]e herrer og småkonger. Et eksempel er borgen [[Harald Maddadsson#Old Wick|Old Wick]], også kjent som ''Castle Oliphant'', som ble bygget på [[1100-tallet]] da det norske jarledømmet Orknøyene under [[Harald Maddadsson]] også omfattet [[Caithness]]. Under [[den skotske uavhengighetskrig]] mot England ødela [[Robert Bruce]] ([[1274]] – [[1329]]) de festningene han erobret i Skottland for å gjøre det vanskelig for den engelsk hær å få fotfeste på nytt i Skottland.

;Isle of Man
På [[Isle of Man|Man]] ble den første festningen i [[Peel (Man)|Peel]] antagelig reist av [[Magnus Berrføtt]] på den lille øya utenfor byen Peel, i dag en halvøy. Tømmer ble skaffet fra Galloway, og navnet på dagens by har muligens sin opprinnelse fra dette. Dagens festningsverk og borg er dog erstattet av stein. På motsatt side av Man ligger [[Castletown (Man)|Castletown]] som har sitt navn etter en sentral middelalderborg i byen, [[Castle Rushen]]. Sistnevnte var opprinnelig av typen motte-and-bailey, men ble gradvis utbygd i stein i løpet av 1200-tallet og fram til 1600-tallet da Castletown var Mans hovedstad og administrative senter.

;Irland
På [[Irland (øy)|Irland]], som på resten av De britiske øyer og det meste av Europa, var byggingen av borger hovedsakelig et normannisk foretak. De første borgene var av typen motte-and-bailey langs den voksende grensen til engelske [[The Pale]] ([[irsk]] ''An Pháil'') og innenfor området for å kontrollere den lokale befolkningen, i henhold til kronikøren [[Gerald av Wales]]. Festninger i stein ble bygget langt senere, og ble reist på slutten av 1200-tallet. Et utmerket eksempel på en normannisk steinborg i Irland er den delvis restaurert [[Trim Castle]] i [[Trim, County Meath]].

== Senere utvikling ==
=== Nyvinninger og vitenskapelig design ===
[[Fil:Castel del Monte BW 2016-10-14 12-26-11 r.jpg|thumb|right|[[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]]s [[Castel del Monte]] i Italia har ikke et borgtårn i det hele tatt: opphøyd stående på en strategisk høyde består den av en åttekantet struktur med åtte massive åttekantete tårn. {{Byline|Paolo da Reggio}}]]
[[Fil:Krak des chevaliers - artist rendering.jpg|thumb|right|[[Krak des Chevaliers]]: en konsentrisk borg bygget med både rektangulære og runde tårn..]] 
I løpet av [[korstog]]stiden fikk vestlige ingeniører og arkitekter muligheten til å studere de massive festningsverkene til [[Østromerriket]], foruten også befestningsverkene til de arabiske krigsherrene i [[Det hellige land]]. Bygningene de møtte på slutten av 900-tallet hadde nyskapninger som ikke var vanlige i Europa på denne tiden. De omfattet tårn i jevn avstand mellom hverandre som var bygd runde eller i kantete konstruksjon, og i [[geometri]]sk, vitenskapelig design. Innflytelsen av disse revolusjonerte kunsten å bygge borger og festninger i Europa som deretter gikk over til å følge disse prinsippene.

Ingeniørene forsto raskt at en andre forsvarslinje kunne bli bygd innenfor hovedmuren, ''enceinte'', det vil si mellom kledningsmuren og borgtårnet,<ref>Oman, ''Art of War: the Middle Ages'', s. c20.</ref> og disse murene skulle alle bli flankert av framskutte tårn. Det er bysantinske ingeniører som var inspirasjonen til at europeiske borger baserer seg på prinsippet om felles forsvar av alle deler av en festning.

Borgtårnet i vestlige Europa ble betraktet som selve festningen og den ytre muren som et tilbehør til forsvaret; i øst var hver hylster en festning i seg selv og borgtårnet var kun å betrakte som siste tilfluktssted for garnison, benyttet kun når alt annet var blitt erobret. Mange forskere har merket seg at på 1200-tallet var det en tendens mot forsterking av de ytre kledningsmurene og en reduksjon av viktigheten til borgtårnet både militær sammenheng og som boligkvarter.

I [[Rikard I av England]]s festning [[Château-Gaillard]] i [[Les Andelys]] var den innerste avdelingen beskyttet av et omfattende system av sterke forsvarsverker som inkluderte en sterk ''tête-de-pont'' som beskyttet broen over Seine.<ref>Se Clark, i. 384, og Oman, s. 533</ref> Borgen sto på en høyde og besto av tre atskilte ''enceinte'' eller avdelinger foruten borgtårnet. Sistnevnte var kun et sterkt tårn som dannet en del av den innerste avdelingen.

Keiser [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]]s [[Castel del Monte]] i [[Puglia]] i Italia hadde ikke et borgtårn i det hele tatt. Festningen ble bygget på en høyde med [[Oktogon|oktagonal]] (åttekantet) struktur med åtte polygonal (mangekantet) hjørnetårn. Runde tårn, framfor firkantet tårn, ble etterhvert vanlige. De fremste eksemplene av disse som borgtårn finnes ved [[Conisbrough Castle]] i England og tilsvarende i Frankrike. Beleiringsartilleri på 1200-tallet var primitivt, men det ble innsett at mot underminering og rambukker var hjørner i borgenes murer mer sårbare enn en enhetlig buet flate.

En annen utvikling var forlengelsen av prinsippet av suksessive forsvarslinjer i form som er kalt «konsentrisk» borg hvor hver avdeling ble plassert helt innenfor en annen som omsluttet den. Dette var inspirert av [[Konstantinopels murer]], og således ble borger bygd på et flatt område for første gang mer overveldende enn festninger plassert på høyder og berg, ettersom disse kunne ha punkter som ikke ble like godt befestet på grunn av mangel av plass.

I disse tilfellene ble angrep og erobring av den indre avdeling ved hjelp av overraskelse, ved stormstiger, eller stundom ved ordinær beleiring, også erobringen av hele borgen. Tilpassingen av det konsentriske systemet forebygget enhver slik ulykke, og selv om [[beleiringsmaskiner]] også ble forbedret i løpet av 1200- og 1300-tallet, beholdt forsvaret av sterke konsentriske borger, eller naturlig utilgjengelige borger, sin betydning i løpet av [[senmiddelalderen]].

Konstruksjonen av borger i denne perioden var ofte knyttet til nødvendigheten av å etablere en sterk sentralmakt mot lokal fragmentering, eller i nylig erobret landområder: eksempler er de store byggeprogrammene til [[Edvard I av England]] i Wales, [[Filip II August av Frankrike]], [[Jakob II av Aragón]], [[Ezzelino III da Romano]] i Italia, og [[Huset Scaliger]] i Nord-Italia, [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] og [[Karl av Anjou]] i sørlige Italia (som ofte gjenbrukte og ombygde tidligere [[Normannisk arkitektur|normanniske]] eller selv [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske]] strukturer), [[Denis av Portugal]] (Dionisio), og særlig ridderne av [[Den tyske orden]] i deres erobring av hedensk land i Preussen og Polen.

I Tyskland ble det satt opp mektige steinstrukturer i [[Hessen]], [[Thüringen]], [[Alsace]] og [[Sachsen]], bestilt av den mektige lokale adelen. Strukturer i nordlige Tyskland var vanligvis enklere og tok ofte fordel av elver og vann.

=== Tilpasning til bruk av krutt og eksplosiver ===
[[Roger Bacon]]s avhandling ''De nullitate magiæ'' fra [[1216]] nevner bruken av [[krutt]].<ref>«Gunpowder». ''Encyclopædia Britannica''. London. 1771. «frier Bacon, our countryman, mentions the compoſition in expreſs terms, in his treatiſe ''De nullitate magiæ'', publiſhed at Oxford, in the year 1216.» («munken Bacon, vår landsmann, nevner bestanddelene i uttrykkelige begreper i sin avhandling ''De nullitate magiæ'', utgitt ved Oxford, i året 1216.»</ref> I [[1248]] ga han en oppskrift på krutt i avhandlingen ''Opus Maior'' og anerkjente dens militære nytte. I [[1250]] nevnte det [[Norge|norske]] skiftet ''[[Kongespeilet]]'' (''Konungs skuggsjá'') i dets militære kapittel bruken av «kull og svovel» som det beste våpen for kamp skip mot skip.<ref>[https://web.archive.org/web/20161007061306/http://www.mediumaevum.com/75years/mirror/sec2.html «King's Mirror, Chapter XXXVII: The duties, activities and amusements of the Royal Guardsmen»]. Fra Laurence Marcellus Larson oversettelse av ''Kongespeilet'' (''Konungs skuggsjá'') til engelsk, 1917. Mediumaevum.com.</ref>

[[Fil:Fortezza di Sarzana.jpg|thumb|right|Runde murer i festningen i [[Sarzana]] i Italia viser en tilpasning til en ny tid med bruk av [[krutt]] til å angripe borger. {{Byline|Lapo Luchini}}]] 
At krutt og eksplosiver fikk militær bruk signaliserte en endringen av bruken av borger. Hittil hadde borger og festninger forsvart seg mot bedre våpen ved hovedsakelig å bygge seg større og med stadig tykkere og bedre murer. Den tiden gikk nå mot slutten og borgene endret seg fra å være en hovedsakelig militær bygning til i økende grad bli en bolig for herskere. Fra [[renessansen]] av tillot den minskende militære bruken at mer estetiske hensyn kunne benyttes i konstruksjonen, eksempelvis [[Castello Estense]] ved [[Ferrara]] i Italia, borgene [[Valderrobres]] og [[Manzanares el Real]] i Spania, og en rekke meget dekorerte borger som ble bygget (eller ombygget) i Frankrike langs elven [[Loire]] fra 1400-tallet. Det betydde også at borger i økende grad opphørte å være borger og ble isteden [[slott]] og [[palass]]er.

Mens beleiringsvåpen hadde bestått av å kastemaskiner som [[blide]] (engelsk ''trebuchet''), var hovedmålene med konstruksjonen av borgmurene deres høyde og tykkelse. Det ble imidlertid bortimot umulig å forfølge dette idealet for å stå imot stadig mer kraftige [[kanon]]er. Eksisterende borger som opprettholdt sin militære betydning ble oppdatert så langt som det var praktisk mulig å stå imot nye beleiringsteknologier. Et eksempel er den engelske festningen ved [[Bodiam]], bygget fra [[1385]], som hadde smale spalter i murene som gjorde det mulig for forsvarerne å skyte med [[arkebuse]] (håndholdte skytevåpen med langt løp).

[[Fil:Bombard-MortarOfTheKnightsOfSaintJohnOfJerusalemRhodes1480-1500.jpg|left|thumb|Kanon i bronse tilhørende [[Malteserordenen]], støpt i 1480. [[Faule Grete]] var i tilsvarende størrelse, om enn noe større.<ref>Schmidtchen, Volker (1977): «Riesengeschütze des 15. Jahrhunderts. Technische Höchstleistungen ihrer Zeit», Technikgeschichte '''44''' (3): 213–237 (217–221)</ref>]]
Men uunngåelig, disse festningene som tidligere var sett på som uinntakelige ble til sist bevist utilstrekkelig i møte med krutt. [[Burg Friesack]] ble redusert i løpet av to dager i februar [[1414]] av kurfyrste [[Fredrik I av Brandenburg]] og hans kanoner kalt «[[Faule Grete]]» («Late Grete»); [[Konstantinopel]]s massivt sterke murer ble gjennomhullet i [[1453]] av [[Det osmanske rike|osmanerne]] etter tungt bombardement med kanoner over lengre tid; [[Franz von Sickingen]]s festning [[Burg Nanstein]] i [[Landstuhl]] ble lagt i [[ruiner]] i løpet av en dag i [[1523]] av [[artilleri]]et til landgreve [[Philipp av Hessen]].

Arkitekter i senmiddelalderen og renessansen, mange av dem også kjente som ingeniører, ble tilkalt for å planlegge mottrekk; blant annet [[Guillén Sagrera]], [[Giuliano da Sangallo den yngre]], [[Francesco di Giorgio Martini]], [[Baldassarre Peruzzi]] og [[Leonardo da Vinci]]. Den franske arkitekten og teoretikere [[Eugène Viollet-le-Duc]] ([[1814]] – [[1879]]) i hans ''Histoire d'une Forteresse'' (''En borgs annaler'') har gitt en full redegjørelse av de gjentatte renovasjoner av en festning (ved et [[fiktiv]]t sted i Doubsdalen), konstruksjonen av [[Karl I av Burgund]]s artilleritårn ved borgens vinkler, beskyttelse av murerarbeid ved jordverk på utsiden, boulevarder og demi-boulevarder, og på 1600-tallet, den siste tjeneste av middelalderborgens murer og tårn som ren ''enceinte de sfireti''.<!-- hva nå det siste måtte bety; dekor? -->

Den generelle tilpasningen til kanoner førte derfor til at majestetiske tårn og tinder på [[brystvern]] forsvant eller mistet sin betydning. Murene på nye festninger ble tykkere og vinkelformet, tårn ble lavere og tykkere. Eksempler på den sene type av borgfestninger er den italienske [[Festningen i Sarzana]]; [[Deal Castle]] i [[Kent]] som ble bygget av [[Henrik VIII av England]]; franske [[Forteresse de Salses]] i [[Salses-le-Château]] som ble bygget av [[Ferdinand II av Aragón]]; og det keiserlige festning i [[Nürnberg]] i Tyskland. Henrik VIII bygde en kjede av festninger til kystforsvaret, som ble kalt for «Device Forts» eller «Henrician Castles», som hadde korte tårn omgitt av understell hvor man kunne skyte med kanoner fra.

Til sist førte krutt til at tradisjonelle borger, i betydningen bygninger for både militær bruk og som boliger, forsvant. Denne overgangen begynte på 1300-tallet og var fullført i løpet av 1400-tallet. På 1500-tallet var de føydale borgene blitt en anakronisme. Her og der fungerte gamle borger i sekundære roller, som ''forts d'arret'' eller [[blokkhus]] i fjelloverganger og fjellpass, og i noen få tilfeller som ved [[Dover Castle]] hvor de dannet kjernen i en ren militær plassering av våpen. Normalt ble borger, om de ikke ble etterlatt til å forfalle, til fredfylte herskapsboliger, eller ble fusjonere og smeltet sammen med befestningen av en by som hadde vokst rundt den.

I verket ''Histoire d'une Forteresse'' (''En borgs annaler'') er stedet til den føydale borgen okkupert av [[citadell]]et til den befestede byen, for igjen, med utviklingen av middelklassen og av handel og industri, ble ingeniørkunsten hovedsakelig benyttet til befestning av byer. Adelens «borg» fikk form som et herregods, i lang tid et trygt forsvarsverk, men til sist mistet alle militære karaktertrekk unntatt noe få som ble bevart da de tjente som ornamenter.

Imidlertid ble en del «ekte» borger fortsatt bygd, men ikke Europa, men i [[Amerika]] ([[USA]] unntatt) av spanske, engelske og franske kolonister. Det første stadiet av den spanske fortkonstruksjonen har blitt karakterisert som «borgperioden», og varte fra [[1492]] og fram til slutten av [[1500-tallet]].<ref name="SpanishMain">Chartrand, René: ''Spanish Main 1492–1800''; Osprey Publishing</ref> Det begynte med Fortaleza Ozama hvor «disse borgene var i sitt vesen europeiske middelalderborger som ble omflyttet til Amerika».<ref name="Chartrand">Chartrand, René: ''French Fortresses in North America 1535–1763: Québec, Montréal, Louisbourg and New Orleans (Fortress 27)''; Osprey Publishing, 20. mars 2005. ISBN 9781841767147</ref>

Blant andre defensive strukturer (inkludert fort og citadeller) ble borger også bygd i [[Ny-Frankrike]] mot slutten av 1600-tallet.<ref name="Chartrand" /> Da artilleriet ikke var like utviklet som på slagmarken i Europa var en del fjerntliggende fort og festninger ved [[Montréal]] bygget som franske befestede herregods. [[Fort Longueuil]], bygget fra [[1695]] – [[1698]] av [[Baron de Longueuil|en adelsfamilie]], har blitt beskrevet som «den mest middelalderutseende fort bygget i Canada».<ref name="Chartrand" /> Herregodset og stallene var innenfor en befestet borggård med høye og runde kanontårn i hvert hjørne.

Det «mest virkelige borglignende fortet» i nærheten av Montréal var [[Fort Senneville]], bygget i [[1692]] med kvadratiske tårn forbundet av tykke murer av stein foruten også en befestet [[vindmølle]].<ref name="Chartrand" /> Fort av stein som disse tjente som befestede boliger foruten også å virke fryktinngytende for å hindre fiendtligheter fra [[irokesere]].<ref name="Chartrand" />

For å beskytte seg mot beskytning fra [[artilleri]] og [[gevær]]er ble det i økende grad gjort bruk av [[brystvern]] bestående av jord, murstein og stein og disse redutt (lukkede feltskanser), som de geometriske festningene til 1600-tallets franske [[Sébastien Le Prestre de Vauban|marki de Vauban]]. Disse erstattet etterhvert borgene i Europa og til slutt også borgene i Amerika som ble etterfulgt av [[bastion]]er og fort.<ref name="SpanishMain" />

== Arkitektur ==
=== Borgtårn ===

De fleste borger, selv fra de tidligste tider, fulgte en bestemt standard i utformingen og konstruksjonen. Generelt var det mest sentrale trekket i borgen selve borgtårnet (''donjon''), selv kommandotårnet.<ref name="Pockets" /> Hovedfunksjonen til borgtårnet var ulik, men vanligvis som bolig som ga et trygt sted i vanskelige tider, men fungerte også som lager, og senere som et fengsel. I borger av typen motte-and-bailey var borgtårnet raget det opp over jordhøyden den sto på, omgitt av påleverk.

[[Tårnhus]]ene i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og Irland er eksempler på disse typene. De fleste borgtårn krevde imidlertid en ytre mur av en eller annen form. Borgtårnet sto innenfor murene eller i tilknytting til murene. Området avgrenset av murene var kjent som borggård (engelsk ''bailey''), og inngjerding til murene som ''enceinte''.

=== Ringmur ===
[[Fil:Chateau-de-Vincennes-donjon.jpg|thumb|right|alt=Et høyt tårn av stein omgitt av en kortere kvadratisk mur|Et borgtårn fra 1300-tallet, [[Château de Vincennes]] i nærheten av Paris reiser seg over borgens kvadratiske mur. Muren viser trekk som var felles for borgarkitekturen: vakthus, tårn i hjørnene og skåldehuller.]]

[[Ringmur]]er ble ofte anlagt rundt borgtårnet. Dette enten for å øke borgens forsvarsevne eller for å gi plass til en ytre borggård med mer plass for lager, staller og håndverkere. En slik ringmur kunne omslutte hele det indre borgtårnet eller utgå mer i form av en hestesko. En slik mur måtte har tilstrekkelig høyde til at den ble vanskelig å forsere med stiger og en styrke som kunne motstå angrep fra beleiringsskyts. Fra det 15. århundre begynte en også å utføre konstruksjonen sterk nok til også å motstå [[artilleri]]beskytning. Typiske kunne en ringmur være 12&nbsp;m høy og 3&nbsp;m bred, men disse dimensjonene varierte sterkt fra sted til sted. For å hindre underminering var fundamentet ofte forsterket. På toppen, bak et ytre brystvern, gikk en gangvei for forsvarerne. Konstruksjonen ble ofte ytterligere forsterket ved at det ble skutt inn tårn og bastioner i muren slik at det ble mulig for forsvarerne å bestryke murens flanker.<ref>{{Harvnb|Friar|2003|p=86.}}</ref>

Skyteskår i muren ble ikke tatt i bruk før i det 13. århundre. En antar at en årsak til den sene introduksjonen kan være at en ikke ville la skyteskår røpe detaljer om murverkets tykkelse og styrke.<ref name="Cathcart King 84">{{Harvnb|Cathcart King|1988|p=84.}}</ref>
Murverk innskutt mellom bastioner eller tårn blir ofte omtalt som [[kurtine]]mur.

=== Porthuset ===
[[Fil:Carcassonne(France)4.JL.jpg|thumb|right|[[Carcassonne]] i Frankrike viser de klassiske trekkene med kurtinemur, vollgrav og sylinderformete flankerende tårn, med porthus og tillegg forsvarsstrukturer i treverk.]]
Portene og inngangen var det svake punktet i forsvaret av borgene slik at port- eller vakthuset kunne bli styrket med flankerende tårn, en vridende eller flyttbar bro, dører og en tung [[fallgitter]] (engelsk ''portcullis''). Det kunne tidvis være flere fallgitter etter hverandre, med smale skytterskår på siden av portpassasjen slik at forsvarerne kunne fange fienden mellom to fallgitter og drepe dem i passasjen.

I tillegg kunne inngangen ofte være plassert på en slik måte at man kanaliserte de angripende styrkene mot en rekke av farlige defensive befestningsverker, noe som tillot forsvarerne å forsvare seg på egne vilkår. Mange porthus hadde en andre del og bueskyttere i denne kunne skyte ned på fienden mens de var forsvarsløse.

=== Borggrav ===
Festnings- og borggraver, som regel fylt med vann, ble gravd rundt omkretsen av en borg for å være et innledende førsteforsvar som det var vanskelig å komme over. De var effektive mot beleiringsmaskiner som beleiringstårn og rambukker som måtte bli ført fram helt til borgmuren for være effektive. De forhindret også underminering, praksisen å grave seg inn under festningsverket for enten å komme seg forbi dem eller ødelegge dem.

=== Andre trekk ===
Borger hadde en rekke av forsvarsverker for å forhindre angripernes framgang mot borgtårnet som var selve hjertet i enhver borg. Vollgraver og grøftegraver var de mest opplagte da disse måtte bli fylt med stokker eller steiner før tunge beleiringsmaskiner kunne bli flyttet fram mot murene.<ref name="Beisty">''Castle: Stephen Biesty's Cross-Sections''. Dorling Kindersley Pub (T); 1. amerikanske utgave (September 1994). ISBN 978-1564584670</ref>

Overhengende plankeverk kunne bli bygget hvis en borg var truet. Disse dekket gangvegene og kunne bli dekket med fuktige skinn for å beskytte dem mot ild. .<ref name="Pockets" /> Senere kunne permanente innredninger kjent som «machicolation» som ble bygget i stein.

Blant de mest merkbare egenskapene i borgens forsvar var brystvern og murtinder som ga delvis beskyttelse til bueskytterne.<ref name="Pockets" /> «[[Morderhull]]» eller ''meurtrière'' var hull i taket på portpassasjen som man slippe farlige gjenstander ned på fienden, og skyteskår kunne bli bygget inn murene og porthuset slik at man kunne skyte prosjektiler på fienden.

== Konstruksjon ==
[[Fil:Echafaud.donjon.Coucy.2.png|thumb|right|Illustrasjon av byggingen av et stort tårn, med stillas og murere i arbeid. Hullene i muren viser hvor stillaset hadde blitt festet ved tidligere stadier av konstruksjonen.]]
Straks stedet for borgen var blitt valgt, enten det var ved en strategisk posisjon eller hensikten var å dominere landskapet som et maktsenter, måtte bygningsmateriale bli valgt. Jord og tømmer gjorde byggeprosessen billigere og raskere enn å bygge med stein. Lite er kjent om omkostningene ved å oppføre en borg; de fleste opptegnelsene som er kjent, gjelder kongelige borger.<ref name="McNeill 39-40">McNeill 1992, ss. 39-40.</ref> En borg med jordverk, en ''motte'', og murer og bygning av tømmer kunne bli reist av arbeidskraft som ikke var faglært. Kilden til arbeidsmannskap kom antagelig fra den lokale herren, slike arbeidere hadde den nødvendige dyktigheten i å felle trær, grave og snekring for å bygge en borg av jord og tømmer. Med hensyn til tidsepoken ville en gjennomsnittlig jordhaug som var fem meter høy og 15 meter bred ha tatt 50 mennesker rundt 40 arbeidsdager. En særdeles kostbar borg av typen motte-and-bailey ble reist i Clones i Irland i 1211 for 20 pund. Grunnen til de høye kostnadene, sammenlignet med andre borger av samme type, var at arbeiderne måtte bli importert da de lokale irlendere ikke ønsket å bidra til undertrykkelsen av dem selv.<ref name="McNeill 39-40" />

Kostnadene varierte etter forhold som bygningens kompleksitet og transport av materialer. Uansett var borger av stein langt mer kostbare enn borger av jord og tømmer. Selv en meget lite borg av stein som [[Peveril Castle]], ville ha kostet rundt 200 pund. Middels kostnader for en borg var festningsverk som [[Orford Castle]] som ble reist på slutten av 1100-tallet for 1400 pund, og de i øvre kostnadssjikt var [[Dover Castle]], som kostet rundt 7000 pund mellom 1181 og 1191.<ref>McNeill 1992, ss. 41-42.</ref> Utgiftene til omfattende borger som [[Château Gaillard]] er antatt å kostet noe i retningen av 20 000 pund mellom 1196 og 1198. Dette var beløp som en konge kunne ta seg råd til, men var ikke aktuelt for lokale herrer, både med tanke på utgiftene og tidsaspektet det tok å reise en borg. Det var vanlig å beregne mesteparten av et tiår for å fullføre byggingen av en borg i stein. Kostnadene til en stor borg i løpet av denne tiden (alt fra 1000 til 10 000 pund) vil kreve inntekten til flere landgods, og vill ha store konsekvenser for en adelsmanns finanser.<ref>McNeill 1992, s. 42.</ref> Kostnadene på 1200-tallet var i en tilsvarende orden med borger som [[Beaumaris Castle]] og [[Rhuddlan Castle]] i Wales på henholdsvis 14 500 og 9 000 pund. [[Edvard I av England]]s byggeprogram for borger i Wales kostet rundt 80 000 pund i tiden mellom 1277 og 1304, og 95 000 pund mellom 1277 og 1329.<ref>McNeill 1992, ss. 42–43.</ref> Den anerkjente byggherren mester [[James av Saint George]] (også kalt Jacques de Saint-Georges d'Espéranche), ansvarlig for konstruksjonen av Beaumaris, forklarte kostnadene for menn og materialer:

:''«I tilfelle du skulle undres på hvor mye penger som kan gå i løpet av en uke, vi vil at du skal vite hva vi trenger – vil fortsatt komme til trenge, 400 murere, både steinkuttere som steinleggere, til sammen med 2000 mindre faglærte arbeidere, 100 kjerrer, 60 vogner og 30 båter for bringe stein og kull; 200 steinbrytere; 30 smeder; og snekkere for å legge bjelkelag og gulv og annet nødvendig arbeid. Alle dette tar ikke noe redegjørelse for garnison..., heller ikke av kjøp av materialer. Av det som det vil trenge stort antall av... Mennenes betaling har blitt og er fortsatt er betalt svært mye på etterskudd, og vi har store vanskeligheter med å holde på dem da de rett og slett ikke har noe å leve av.»

[[File:Panorama of Malbork Castle, part 4.jpg|thumb|300px|[[Den tyske ordens slott i Malbork]] i [[Polen]] (tysk Ordensburg Marienburg) er et eksempel på borg bygget i murstein; den ble konstruert i en annen stil enn andre borger i Vest-Europa og i Midtøsten.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/847 Castle of the Teutonic Order in Malbork], UNESCO</ref>]]
Ikke bare var steinborger kostbare å bygge i utgangspunktet, men vedlikehold og reparasjoner var en stadig utgift. De besto av mengde tømmer som krevde omsorgsfull vedlikehold og stell. Borger som [[Rougemont Castle|Exeter]] og [[Gloucester Castle]] krevde henholdsvis 20 og 50 pund årlig på slutten av 1100-tallet for vedlikeholdet.<ref>McNeill 1992, ss. 40–41.</ref>

Middelalderens maskiner og oppfinnelser som [[Heisekran|tredehjulkranen]] ble uunnværlig under konstruksjonen, og teknikker som å bygge stillas og rammeverk ble forbedret fra antikkens teknikker.<ref>Erlande-Brandenburg 1995, ss. 121-126.</ref> Bygging av borger kunne uansett ta mange år å fullføre, selv om tiden som var nødvendig var avhengig av type, sted, ressurser, tidsperiode, bygningsmaterialer og lignende.

Den første oppgaven middelalderens byggherrer hadde var å finne stein for borgtårnet og borgmurene, og det var en betydelig bekymring å finne steinbrudd i nærheten av byggstedet. Det er flere eksempler på borger og festninger hvor stein ble brutt på stedet, som borgene i [[Château de Chinon]], [[Château de Coucy]] og [[Château-Gaillard]].<ref>Erlande-Brandenburg 1995, s. 104.</ref> Selv uten de vanlige kostnadene med transport, er det beregnet at så mange som 800 murere måtte benyttes for å bygge Château de Coucy tidlig på 1200-tallet, foruten tilsvarende 800 andre håndverkere.<ref>[[Tuchman, Barbara]]: ''A Distant Mirror'', s. 11</ref>

Strukturer bygget med [[murstein]] var ikke nødvendigvis svakere enn borger bygget av stein. Borger av murstein er mindre vanlig enn stein, eller av jord og tømmer, og i England ble de som regel valgt for sin estetiske verdi, oppmuntret av mursteinsarkitektur fra Nederlandene. For eksempel da [[Tattershall Castle]] ble bygget i årene mellom 1430 og 1450 var det mer enn nok av stein tilgjengelig i nærheten, men borgens eier, [[Ralph de Cromwell, 3. baron Cromwell|Ralph, 3. lord Cromwell]], skattemester i England, valgte likevel å benytte murstein. Rundt 700 000 murstein trengtes for å bygge borgen som har blitt beskrevet som «den vakreste stykke middelalderske mursteinsarbeid i England.»<ref>Friar 2003, ss. 38-40.</ref> I [[Skandinavia]] og [[Baltikum]] var derimot borger bygd av murstein det vanlige.<ref name="Pockets" /> [[Danmark]] hadde få steinbrudd og av den grunn ble de fleste borger bygd av jord og tømmer, og senere bygd med murstein.<ref>Cathcart King 1988, s. 25.</ref>

== Borger som herregods ==
[[Fil:Castle Neuschwanstein.jpg|thumb|right|300px|[[Neuschwanstein]] – en tysk [[Nyromantikken|nyromantisk]] borg fra 1800-tallet.]]

Fra slutten av [[1700-tallet]] og fram til tidlig på 1900-tallet ble mange såkalte borger bygd, men da som en manifestasjon av en [[romantikken|romantisk]] interesse for middelalderen og som en del av den bredere arkitektoniske [[nygotikk]]en. Disse borgene hadde ingen forsvarshensikt, men la til stilistiske elementer fra tidligere borger, som brystvern og tårn. [[Den skotske baronistilen]] personifiserte disse trekkene.

«Liksomborger», de fleste var landgods og herregårder, ble særlig vanlig på De britiske øyer, eksempelvis [[Belvoir Castle]] og [[Eastnor Castle]] i England og [[Castell Coch]] i Wales. Edwin Lutyens' [[Castle Drogo]] var den siste blafring av denne bevegelsen i England. I Irland ble det bygget et betydelig antall av storslåtte, komplisert liksomborger, blant annet [[Belfast Castle]] og [[Castle Oliver]].

I Spania ble det reist liksomborger med tradisjonelle gotiske tema som [[Castillo de Butrón]] og [[Torre de Mendoza]]. I [[Mexico]] ble det [[Barokken|barokke]] [[Chapultepec-slottet]] den keiserlige residens til monarkene av [[Det andre meksikanske riket]]. Berømte liksomborger i andre land er blant annet [[Neuschwanstein]] i Tyskland og [[Miramare]] i Italia.

== Borgen som sosialt senter ==
Ved borgherrens tilstedeværelse var borgen et adminstrasjonsenter fra hvor folk og land ble kontrollert. Borgherren støttet seg på de som sto under ham for å utøve sin makt og holdt hyppig hoff for de som sto umiddelbart under ham på den sosiale rangstigen, mens fraværende herrer fikk sin makt redusert. Større herreskap kunne være enorme og det ville være upraktisk å besøke alle sine eiendommer, og det ble derfor utpekt underherrer. Dette var særlig gyldig for kongelige som tidvis eide land i andre nasjoner.<ref>McNeill, Tom (1992): ''English Heritage Book of Castles'', London: English Heritage and B. T. Batsford, ISBN 0-7134-7025-9, ss. 16–18.</ref> For at herren skulle kunne utføre sine administrasjonsplikter hadde han en husholdning av tjenere som tok seg av rutinearbeid som å skaffe mat og tilberede den. Husholdningen var ledet av en [[kammerherre]], mens en kasserer tok seg av eiendommens skriftlige opptegnelser. Kongelige husholdninger hadde i alt vesentlighet den samme form som baronenes husholdninger, men i en langt større skala og alle posisjonene i nærheten av kongen var langt mer prestisjetunge.<ref>McNeill 1992, ss. 22–24.</ref>

Som sosiale sentre var borgene viktige steder for framvisning. Byggherren kunne gripe muligheten til å knytte an til forgangen riddersymbolisme hos den sosiale elite, mens senere borgstrukturer under romantikken trakk inn bygningselementer som brystvern av samme grunn. Borger har blitt sammenlignet med [[katedral]]er som objekter for arkitektonisk stolthet, og en del borger innlemmet hageanlegg som ornamentale trekk.<ref>Coulson, Charles (1979): «Structural Symbolism in Medieval Castle Architecture», ''Journal of the British Archaeological Association'' (London: British Archaeological Association) '''132''': 73–90, ss. 74–76.</ref> Retten til å ''krenelere'' (firkantede taker eller skyteskår)<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Krenelere «Krenelere» i ''Norsk historisk leksikon'' på lokalhistoriewiki.no]</ref> ble innvilget av monarken, skjønt det var ikke alltid nødvendig, var ikke viktig bare for at det gjorde det lettere for herren å forsvare sin eiendom, men også for kreneleringer og andre utrustninger hadde prestisje da de ble benyttet av eliten.<ref>Coulson 1979, ss. 84–85.</ref>

En hensikt med ekteskap for middelalderens øvre sosiale sjikt var å sikre seg landområder. Piker ble giftet bort mens de var i tenårene mens gutter vanligvis ikke ble gift før de ble myndige.<ref>McNeill 1992, ss. 19–21.</ref> Det er en populær forestilling at kvinner spilte en perifer rolle i borgens husholdning, og at den alltid var dominert av herren selv. Dette er avledet fra borgens militære funksjon, men de fleste borger i England, Frankrike, Irland og Skottland var aldri involvert i konflikter eller beleiringer, slik at det huslige livet er ofte en oversett fasett av borgenes liv.<ref>Coulson 2003, s. 382.</ref> Borgfruen var gitt en «ekteskapsandel» av hennes ektefelles eiendommer, vanligvis en tredjedel, som var hennes eiendom livet ut, og hennes ektefelle ville arve henne ved hennes død. Det var hennes plikt å administrere dem tilsvarende herren administrerte sine egne landområder.<ref>McNeill 1992, s. 19.</ref> Til tross for å være utelukket fra militær tjeneste kunne en kvinne ha kommandoen over en borg, enten på vegne av hennes ektemann eller om hun var enke. På grunn av deres innflytelse innenfor middelalderens husholdning kunne kvinner påvirke borgens konstruksjon og formgivning, tidvis gjennom direkte beskyttelse og patronasje. Kvinnens rolle ga «en forfinet aristokratisk smak» til borgene grunnet deres lange liv i dem.<ref>Coulson 2003, ss. 297–299, 382.</ref>

[[Høvisk kjærlighet]] var erotiseringen av kjærligheten hos adelen som ofte bodde i borger. Selvbeherskelse ble framhevet som betydningsfull mellom de elskede. Gjennom blant annet [[ridderturnering]]er, hvor ridderen kjempet for å bære et symbolsk bevis fra deres frue, kunne deres følelser også være private og praktisert i hemmelighet. Legenden om [[Tristan og Isolde]] er et eksempel på de fortellinger om høvisk kjærlighet i middelalderen.<ref>Schultz, James (2006): ''Courtly love, the love of courtliness, and the history of sexuality'', Chicago: University of Chicago Press, ISBN 9780226740898, ss. xv–xxi.</ref> Det var et kjærlighetsideal mellom to ugifte personer hvor den ene av dem kunne være gift med en annen. Det var ikke uvanlig eller direkte vanærende for en herre å være utro og ta til seg andre kvinner. [[Henrik I av England]] hadde eksempelvis over tyve kjente barn utenfor ekteskap. Den samme var dog ikke tilfelle for kvinnen.<ref>Gies, Joseph; Gies, Frances (1974): ''Life in a Medieval Castle'', New York: Harper & Row, ISBN 0-06-090674-X, ss. 87–90.</ref>

== Se også ==
* [[Festning]], militære konstruksjoner og bygninger beregnet til forsvar i krig
* [[Slott]], stor, frittliggende praktbygning som er eller har vært residens for fyrstelig eller adelig person
* [[Citadell]]
* [[Kastell]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
=== Bibliografi ===
* Aurell, Martin (2006), Daniel Power (red.): «Society», ''The Central Middle Ages: Europe 950–1320'', The Short Oxford History of Europe (Oxford: Oxford University Press), ISBN 0-19-925312-9
* Brown, R. Allen (2004) [1954]: ''Allen Brown's English Castles'', Woodbridge: The Boydell Press, ISBN 1843830698
* Cathcart King, David James (1988): ''The Castle in England and Wales: An Interpretative History'', London: Croom Helm, ISBN 0-918400-08-2
* Coulson, Charles (2003): ''Castles in Medieval Society: Fortresses in England, France, and Ireland in the Central Middle Ages'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-927363-4
* Creighton, Oliver; Higham, Robert (2003): ''Medieval Castles'', Shire Archaeology, ISBN 0-7478-0546-6
* Cunliffe, Barry (red.) (1998): ''Prehistoric Europe: An Illustrated History'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-288063-2
* Erlande-Brandenburg, Alain (1995): ''The Cathedral Builders of the Middle Ages'', Thames & Hudson Ltd, ISBN 0500300526 ISBN 978-0500300527
* Friar, Stephen (2003): ''The Sutton Companion to Castles'', Stroud: Sutton Publishing, ISBN 978-0-7509-3994-2
* Liddiard, Robert (2005): ''Castles in Context: Power, Symbolism and Landscape, 1066 to 1500'', Macclesfield: Windgather Press Ltd, ISBN 0-9545575-2-2
* McNeill, Tom (1992): ''English Heritage Book of Castles'', London: English Heritage and B. T. Batsford, ISBN 0-7134-7025-9
* Stephens, W.B. (red.) (1969): «The castle and castle estate in Warwick», ''A History of the County of Warwick'' 8

=== Ytterligere lesning ===
* Cathcart King, D. J. (1983): ''Castellarium Anglicanum: An Index and Bibliography of the Castles in England, Wales and the Islands'' (2 bind). New York: Kraus International Publications. ISBN 0-527-50110-7.
* Gravett, Christopher (1990): ''Medieval Siege Warfare''. Oxford: Osprey Publishing. ISBN 0-85045-947-8.
* Higham, R.; Barker, P. (1992): ''Timber Castles''. London: B. T. Batsford Ltd. ISBN 0-7134-2189-4.
* Johnson, M. (2002): ''Behind the Castle Gate: From Medieval to Renaissance''. London: Routledge. ISBN 0-415-26100-7.
* Kenyon, J. (1991): ''Medieval Fortifications''. Leicester: Leicester University Press. ISBN 0-7185-1392-4.
* Mesqui, Jean (1997): ''Chateaux-forts et fortifications en France''. Paris: Flammarion. ISBN 2080122711.
* Monreal Y Tejada, Luis (1999): ''Medieval Castles of Spain'' (engelsk utg.). Konemann. ISBN 3829022212.
* Pounds, N. J. G. (1994): ''The Medieval Castle in England and Wales: A Social and Political History''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-45828-5.
* Thompson, M. W. (1987): ''The Decline of the Castle''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 1-85422-608-8.
* Thompson, M. W. (1991): ''The Rise of the Castle''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-37544-4.

=== Generell lesning ===
* Gravett, Christopher, & Nicolle, David: ''The Normans: Warrior Knights and their Castles''. Osprey Publishing: Oxford, 2006. 
* [http://www.fausernet.novara.it/~iccarpi/medioevo/Storia/Incast.htm ''Incastellamento''.] {{Wayback|url=http://www.fausernet.novara.it/~iccarpi/medioevo/Storia/Incast.htm |date=20100305052505 }}
* Hariulf: ''Gesta ecclesiae Centulensis''. 
* Painter, Sidney: ''A History of the Middle Ages 284-1500''. New York, 1953.
* Loud, G. A.: ''The American Historical Review'', Vol. 98, No. 2. (Apr., 1993), pp 480–481.
* Kreutz, Barbara M.: ''Before the Normans: Southern Italy in the Ninth and Tenth Centuries''. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 1991.
* Cadw and Lynch. [http://castlewales.com/begin.html The Age of the Castle], Borgenes tidsalder (festninger i Wales)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary|borg|Borg}}
<!--Ikke legg til enkeltstående festninger, de har deres egne artikler, eller opprett selv selv en ny artikler for dem -->
* [https://web.archive.org/web/20180722234044/http://www.medieval-castles.net/ About Medieval Castles], om middelalderens borger
* [http://www.topcastles.com Top 100 of Medieval Castles] {{Wayback|url=http://www.topcastles.com/ |date=20190418030639 }}, de 100 fremst middelalderborger

Ved regioner:
* [http://www.castillos-de-espana.com/ Spanish castles] {{Wayback|url=http://www.castillos-de-espana.com/ |date=20141023033501 }}, spanske borger
* [https://web.archive.org/web/20190402112025/http://www.baltic-castles.org/ Baltic Castles], baltiske borger
* [http://www.britishcastle.co.uk British Castles], britiske borger

{{Portal|Historie|Arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Slott]]
[[Kategori:Borger| ]]
[[Kategori:Festninger]]
[[Kategori:Muring]]