Redigerer Bordingen av Gaza-konvoien i 2010

{{Infoboks terroristangrep
 |tittel= Bordingen av Gaza-konvoien
 |bilde=Gaza flotilla raid map.svg
 |bildestørrelse=292px
 |tekst=Konvoiens rute
 |sted= [[Internasjonalt farvann]] utenfor [[Gazastripen]] i [[Middelhavet]]
 |dato={{Startdato|2010|05|31}}
 |tid=4.30<ref name="businessweek-turkey alliance">{{cite news|url=http://www.businessweek.com/news/2010-06-01/turkey-alliance-with-israel-may-rupture-on-gaza-raid-update2-.html|title=Turkey Alliance With Israel May Rupture on Gaza Raid (Update3)|last=Harvey|first=Benjamin|work=Business Week|date=2010-06-01}}</ref>
 |tidssone=[[UTC+3]]
 |døde=9
 |skadde=20 skadet blant aktivistene,<br /> 7 skadet fra [[Israels forsvar]]
 | zoom = 6
}}
[[Fil:Dror Feiler Ship to Gaza.jpg|thumb|[[Dror Feiler]] om bord på svenskregistrerte «Sofia».]]
[[Fil:Flickr - Israel Defense Forces - Mavi Marmara Activists Prepare to Attack IDF Soldiers (1).jpg|300px|right|thumb|Aktivistene forberedte seg til en konfrontasjon bevæpnet med stokker og kniver.]]
[[Fil:Flickr - Israel Defense Forces - Knives Used by Passengers Aboard the Mavi Marmara.jpg|thumb|IDF beslagla et stort antall kniver som ble benyttet til å angripe soldatene som bordet skipet.]]
[[Fil:Gaza flotilla clash demonstration in Belfast 1.jpg|thumb|Bordingen vakte sterke reaksjoner. Bildet viser en demonstrerende folkemengde i [[Belfast]], [[Nord-Irland]].]]

'''Bordingen av Gaza-konvoien 31. mai 2010''' var en hendelse der israelske [[spesialstyrker]] [[Bording|bordet]] en [[konvoi]] bestående av seks sivile skip i [[internasjonalt farvann]] i [[Middelhavet]] 31. mai 2010. Om bord på fartøyene var rundt 680 pro-palestinske aktivister. Konvoien hadde som uttalt mål å bryte [[blokaden av Gazastripen]] ved å levere medisin, byggematerialer og annen nødhjelp. Ni av aktivistene, alle med tyrkisk bakgrunn, ble drept i aksjonen. 27 ble skadet, derav 20 aktivister og 7 israelske soldater.<ref>http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10008001</ref><ref name="Haaretz" /><ref>[http://www.dagbladet.no/2010/06/03/nyheter/utenriks/gaza/nodhjelp/11995578/ Hamas nekter Israel å levere nødhjelpen fra skipene til Gaza],besøkt 3. juni 2010</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7152202 NRK - Forholdet til Israel er endret for alltid (3.6.2010)] «Det var åtte tyrkiske borgere og én amerikaner med tyrkisk opprinnelse som ble drept på skipene på vei til Gazastripen»</ref>  Fartøyene ble deretter ført til havn i [[Israel]]. Bordingen førte til fordømmelse av Israel i mange land.<ref name="NRK1" /><ref name="SMP" /><ref name="ABC1" /> Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i [[Tyrkia]].<ref name="ABC2" />

==Bakgrunn==
Mellom 2007 og 2010 hadde fem mindre fartøyer tatt seg enkeltvis inn til [[Gaza (by)|Gaza by]], mens tre var stoppet av israelske styrker i løpet av blokaden av Gaza.<ref name="Klassekampen">{{Kilde www|url=http://klassekampen.no/artikler/utenriks/57533/article/item/null/haaper-aa-naa-gaza-i-dag|utgiver=Klassekampen|tittel=Håper å nå Gaza i dag|dato=2006-05-31|besøksdato=2010-06-03}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Den organiserte skipsgruppen som dro i mai 2010, var den første under blokaden der skip seilte i konvoi mot Gaza.<ref name="Klassekampen" /> 

Konvoien, også kalt «Frihetsflåten» av organisasjonene bak denne,<ref>{{kilde www |url=http://www.dagsavisen.no/utenriks/article487745.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100603064101/http://www.dagsavisen.no/utenriks/article487745.ece |arkivdato=2010-06-03 }}</ref><ref>http://www.dagbladet.no/a/11967480/</ref> var organisert av [[Free Gaza Movement]] (FG), Den europeiske kampanjen for å avslutte beleiringen av Gaza (Ecesg), den tyrkiske, islamistiske hjelpeorganisasjonen [[İnsani Yardım Vakfı]] (IHH), [[Ship to Gaza]] (grupper i Sverige og Hellas) og the {{ikkerød|International Committee to Lift the Siege on Gaza}}.<ref name="NRK1" />[[Fil:Mavi Marmara side.jpg|thumb|Mavi Marmara]] Det har senere blitt kjent at IHH har utvetydige båndt til både Al Qaida og Hamas.{{tr}}

Ifølge organisasjonene var hensikten med konvoien å levere medisin og byggemateriale til befolkningen på Gazastripen og å minne verden på den «uakseptable situasjonen på Gazastripen» og å vise innbyggerne på Gaza at de «ikke er alene».<ref name="NRK1" /> Om bord på fartøyene var det foruten byggematerialer og medisin også leker, klær og rullestoler.<ref name="Seattle">{{Kilde www|url=http://www.seattlepi.com/national/1107ap_ml_israel_palestinians.html |utgiver=seattlepi.com |tittel=Israel trying to limit diplomatic damage from raid |dato=2010-06-02 |besøksdato=2010-06-03 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090606053526/http://www.seattlepi.com/national/1107ap_ml_israel_palestinians.html |arkivdato=2009-06-06 |url-status=død }}</ref> Det var også 6,5 tonn papir til produksjon av skolebøker og hundre skolesekker med skolemateriell til [[Hamar]]s palestinske vennskapsby [[Khan Younis]].<ref>{{Kilde www|url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7146635|utgiver=NRK|tittel= – Busterud: Målløs og sjokkert|dato=2010-05-31|besøksdato=2010-05-31}}</ref>

==Fartøyene og de ombordværende==
Konvoien med seks sivile skip startet sin ferd mot Gazastripen 30. mai 2010. Opprinnelig var det planlagt at åtte skip skulle delta i konvoien, men to av dem fikk mekaniske vanskeligheter og ble ikke med.<ref name="Klassekampen"/> Skipene var [[skipsregister|registrert]] i Tyrkia, [[Hellas]], [[Kiribati]], [[Komorene]], USA og Sverige. 

Ifølge israelske immigrasjonsmyndigheter var 679 mennesker om bord på de seks skipene.<ref name="VG">{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10008055|utgiver=VG|tittel=– Muslimtopp i avhør etter bording av Gaza-skip|dato=2010-06-01|besøksdato=2010-06-02}}</ref> Disse kom fra 37 forskjellige land.<ref name="Haaretz"/> 380 var tyrkere, ellers var de fordelt slik: [[Australia]] 3, [[Aserbajdsjan]] 2, [[Italia]] 6, [[Indonesia]] 12, [[Irland]] 9, [[Algerie]] 28, [[USA]] 11, [[Bulgaria]] 2, [[Bosnia]] 1, [[Bahrain]] 4, [[Belgia]] 5, [[Tyskland]] 11, [[Sør-Afrika]] 1, [[Nederland]] 2, [[Storbritannia]] 31, [[Hellas]] 38,[[ Jordan]] 30, [[Kuwait]] 15, [[Libanon]] 3, [[Mauritania]] 3, [[Malaysia]] 11, [[Egypt]] 3, [[Republikken Makedonia|Makedonia]] 3, [[Marokko]] 7, [[Norge]] 3, [[New Zealand]] 1, [[Syria]] 3, [[Serbia]] 1, [[Oman]] 1, [[Pakistan]] 3, [[Tsjekkia]] 4, [[Frankrike]] 9, [[Kosovo]] 1, [[Canada]] 1, [[Sverige]] 11, [[Jemen]] 4.<ref name="Haaretz">{{Kilde www|url=http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/israel-transfers-hundreds-of-gaza-flotilla-activists-to-airport-for-deportation-1.293634|utgiver=Haaretz.com|tittel=Israel transfers hundreds of Gaza flotilla activists to airport for deportation|dato=2010-06-02|besøksdato=2010-06-02}}</ref> De tre norske statsborgerne var Nidal Hejazi fra [[Free Gaza Norge]], [[Randi Kjøs]], som var kommunestyremedlem i Hamar og medlem av [[Fellesorganisasjonen]] i Hedmark, og [[Espen Goffeng]], medlem av [[Palestinakomiteen]]. De tre var om bord på [[MS «Mavi Marmara»|«Mavi Marmara»]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7149144|utgiver=NRK|tittel=Israel løslater de utenlandske aktivistene|dato=2010-06-01|besøksdato=2010-06-01}}</ref> 

Politikeren [[Erling Folkvord]] var i [[Famagusta]] på [[Nord-Kypros]] og ønsket å delta i konvoien, men ble hindret av tyrkiske myndigheter.<ref name="Klassekampen"/> Blant personer som av forskjellige årsaker tidligere hadde takket nei til å delta i konvoien, var politikeren [[Odd Kristian Reme]],<ref name="Aftenbladet"/> forfatteren [[Erlend Loe]]<ref name="Dagbladet"/> og artistene [[Åge Aleksandersen]] og [[Mikael Wiehe]].<ref>Adresseavisen 1. juni 2010</ref>

[[Brennpunkt (NRK)|NRK Brennpunkt]] hadde avtalt å ha en fotograf med om bord, men på grunn av de militante holdningene de opplevde blant aktivistene valgte redaksjonen like før avreise å ikke la ham reise med.<ref>NRK Radio 3. juni 2010</ref>

===Kjente personer blant aktivistene===
*[[Waleed Al-Tabtabaie]], parlamentariker fra Kuwait.
*[[Haneen Zoubi]], israelsk-arabisk folkevalgt medlem av [[Knesset]]
*[[Denis Halliday]], tidligere irsk FN-diplomat
*[[Mairead Corrigan|Mairead Corrigan Maguire]], nordirsk fredsaktivist og vinner av [[Nobels fredspris]] i 1976.
*[[Raed Salah]]
*[[Dror Feiler]], israelsk-svensk kunstner.
*[[Joe Meadors]], overlevende fra [[USS Liberty]].
*[[Henning Mankell]], svensk forfatter.
*[[Mehmet Kaplan]], svensk folkevalgt medlem av [[Riksdagen]]
*[[Edward Peck]], en tidligere amerikansk ambassadør i Irak

==Hendelsesforløpet under bordingen==
Styrker fra [[Israels forsvar]]s spesialstyrke [[Shayetet 13]] ankom konvoien med marinefartøyer og bordet de seks skipene i konvoien. Ifølge den svenske professoren i religionshistorie Mattias Gardell, som var om bord på MS «Mavi Marmara», ankom Israels forsvar med 14 fartøyer deriblant tre [[fregatt]]er og fire [[panserbåt]]er.<ref name="NRK2"/>. På MS «Mavi Marmara» [[rappell]]erte 45 israelske kommandosoldater ned på dekk fra tre [[UH-60 Black Hawk|Black Hawk]] helikoptre.<ref name="Washington Post"/> Ifølge Israels forsvar startet dette klokken 04.24 [[israelsk sommertid]].<ref name="Graesvik"/> (Diverse radiokontakt mellom partene fant sted i de fem timene forut.)

Overvåkingsbilder viser hvordan aktivistene om bord på MS «Mavi Marmara» forberedte seg på voldelige sammenstøt i forkant av bordingen, bevæpnet med kniver og stokker. I konfrontasjone ble ni av aktivistene drept. Da de ble [[obduksjon|obdusert]], ble det på de ni funnet til sammen 30 skuddsår fra [[9mm]]-våpen.<ref name="guardian2"/> Alle de omkomne var menn, åtte var tyrkiske statsborgere og én amerikansk.

Det nøyaktige hendelsesforløpet var i begynnelsen uklart. Aktivistene hevdet at de israelske styrkene åpnet ild fra båtene før bordingen, mens Israels forsvar hevdet de åpnet ild først etter at kommandosoldatene ble angrepet med kniver, klubber og våpen som var fravristet soldatene.<ref name="guardian"/> Ifølge norske Nidal Hejazi åpnet de israelske soldatene ild først med [[gummikule]]r.<ref name="siste"/> Ifølge den australske fotografen Kate Geraghty inndro de israelske soldatene [[mobiltelefon]]er, [[Integrert krets|minnebrikke]]r og kamera.<ref name="perthnow"/> Mobilnett og internett og satellittelefoner sluttet å virke, og kommunikasjonen mellom konvoien og omverdenen ble brutt.<ref name="guardian"/> Kate Geraghty forteller at hun ble skutt på med [[elektrosjokkvåpen]] som førte til at hun måtte spy.<ref name="perthnow"/> Det ble også rapportert om bruk av tåregass.<ref name="guardian"/> Ifølge et intervju [[TV 2]]s [[Fredrik Græsvik]] hadde med en representant for Israels forsvar, tok det ti minutter fra den første soldaten rappellerte ned på MS «Mavi Marmara» til den israelske styrken hadde overtatt kontrollen over skipet,<ref name="Graesvik"/> mens [[Washington Post|''Washington Post'']] rapporterte at dette tok mer enn 20 minutter.<ref name="WP2"/> I etterkant har IDF frigitt bilder og videoer som bekreftet at soldatene ble møtt med brutal vold fra aktivistene.

==Etter overtagelse av fartøyene==
Ifølge Randi Kjøs, en av de norske som var med, ble aktivistene sperret inne i lugarer og områder på dekk fungerte som fengsler etter bordingen, mens fartøyene ble ført til den israelske havnebyen [[Ashdod]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10008258|utgiver=VG||tittel=– Jeg så slåssing, skyting og døde kropper rundt meg|dato=2010-06-03|besøksdato=2010-06-03}}</ref> Ifølge NRK ble 480 av de som var om bord, internert, mens 45 ble ført direkte til [[Ben Gurion internasjonale lufthavn]] for å bli transportert ut av landet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7147586|utgiver=NRK|tittel=Israel har anholdt 480 aktivister|dato=2010-06-01|besøksdato=2010-06-01}}</ref> Andre kilder opplyser at over 600 ble internert.<ref>Adresseavisen 2. juni 2010</ref>

==Reaksjoner og etterspill==
Israels statsminister [[Benjamin Netanyahu]] avlyste et planlagt besøk i USA umiddelbart etter bordingen.<ref name="ABC2"/>

Tyrkia ba 31. mai om et møte i [[FNs sikkerhetsråd]]. Etter et ti timer langt møte bak lukkede dører, avga sikkerhetsrådet en uttalelse der det fordømte handlingene som resulterte i tap av menneskeliv da israelske styrker bordet konvoien.<ref name="NRK3">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7147671|utgiver=NRK|tittel=FN fordømmer drapene|dato=2010-06-01|besøksdato=2010-06-04}}</ref> Sikkerhetsrådet uttalte seg ikke om hvem som var ansvarlig for disse handlingene.

Bordingen førte til sterke internasjonale reaksjoner mot Israel, og i flere land ble det demonstrasjoner og i noen land kom det til opptøyer.<ref name="NRK1"/><ref name="SMP"/><ref name="ABC1"/> Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i [[Tyrkia]].<ref name="ABC2"/> 

Juridiske eksperter som [[Harvard Law School]]-professor [[Alan Dershowitz]], [[Chicago Law School]]-professor Eric Posner og [[John Hopkins International Law and Diplomacy]]-professor Ruth Wedgwood, har uttalt at sjøblokaden, bordingen i internasjonale farvann og bruken av makt var i samsvar med langvarig internasjonal lov.<ref>http://www.nydailynews.com/opinions/2010/06/02/2010-06-02_israel_obeyed_international_law_legally_the_gaza_flotilla_conflict_is_an_openand.html</ref><ref>http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704025304575284210429984110.html</ref><ref>http://www.pbs.org/newshour/bb/middle_east/jan-june10/gaza2_06-02.html</ref>, mens andre jurister har uttalt at dette var i strid med internasjonale avtaler, fordi konvoien var i internasjonalt farvann.

[[Nicaragua]] brøt sine diplomatiske forbindelser med Israel som en protest mot bordingen.<ref name="Seattle"/>

En direkte oppfølging av bordingen var aksjonen [[Freedom Flotilla II]], der flere skip med aktivister fra 20 land planla å bryte den israelske blokaden av Gazastripen 5. juli 2011.

I 2012 gav Det nasjonale tilsynsråd i Israel statsminister Benjamin Netanyahu i Israel krass kritikk for sin håndtering av bordingen. Allerede i 2010 slo rådet fast at «aksjonen oppviste et uakseptabelt brutalitetsnivå». I rapporten fikk Netanyahu kritikk for ikke å ha konsultert det nasjonale sikkerhetsrådet i forkant av angrepet.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8197441 NRK - Offentleg Israel-rapport slaktar avgjerdene til statsministeren (13.6.2012)]</ref>

I mars 2013 kom Israel med en formell unnskyldning til Tyrkia og beklaget tapet av sivile liv. Israel har også lovet at de skal gi økonomisk kompensasjon til de etterlatte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/article/sa-keO8a.html|tittel=Israel beklaget Mavi Marmara-aksjonen|besøksdato=2019-04-02|etternavn=Ntb|verk=Aftenbladet}}</ref> Unnskyldningen ble akseptert av Tyrkia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2013/03/22/world/meast/israel-turkey-apology/index.html|tittel=Israel to Turkey: Sorry for the deadly raid|besøksdato=2019-04-02|fornavn=By Sara Sidner Ivan Watson and Joe Sterling|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="ABC1">{{kilde www |url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100531/massiv-fordommelse-av-blodig-konvoiaksjon |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100602190643/http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100531/massiv-fordommelse-av-blodig-konvoiaksjon |arkivdato=2010-06-02 }}</ref>
<ref name="ABC2">[https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/06/03/110635/tyrkias-popularitet-oker-blant-arabere ABC - Tyrkias popularitet øker blant arabere (3.6.2010)] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/verden/100603/tyrkias-popularitet-oker-blant-arabere|date=20100606202851}}</ref>
<ref name="Aftenbladet">{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1212321/Reme_takket_nei_til_konvoien.html|utgiver=aftenbladet.no|tittel=Reme takket nei til konvoien|dato=2010-03-31|besøksdato=2010-06-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100603214113/http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1212321/Reme_takket_nei_til_konvoien.html|arkivdato=2010-06-03}}</ref>
<ref name="Dagbladet">{{Kilde www|url= http://www.dagbladet.no/2010/05/31/nyheter/utenriks/gaza/palestina/israel/11938216/|utgiver=dagbladet.no|tittel= Loe takket nei til Gaza-konvoien|dato=2010-05-31|besøksdato=2010-06-08}}</ref>
<ref name="Graesvik">{{Kilde www|url=http://fredrik.tv2blogg.no/article1813454.ece|utgiver=TV 2|forfatter=[[Fredrik Græsvik]]|tittel=– Gaza er ikke Monte Carlo|dato=2010-06-07|besøksdato=2010-06-10|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111121033343/http://fredrik.tv2blogg.no/article1813454.ece|arkivdato=2011-11-21}}</ref>
<ref name="guardian">{{Kilde www|url= http://www.guardian.co.uk/world/2010/may/31/israeli-attacks-gaza-flotilla-activists|utgiver=[[The Guardian]]|tittel= Israeli attack on Gaza flotilla sparks international outrage|dato=2010-05-31|besøksdato=2010-06-07}}</ref>
<ref name="guardian2">{{Kilde www|url=http://www.guardian.co.uk/world/2010/jun/04/gaza-flotilla-activists-autopsy-results|utgiver=[[The Guardian]]|tittel=Gaza flotilla activists were shot in head at close range|dato=2010-06-04|besøksdato=2010-06-10}}</ref>
<ref name="NRK1">http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7147497</ref>
<ref name="NRK2">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7151610|utgiver=NRK|tittel=– De ni ble skutt til døde|dato=2010-06-03|besøksdato=2010-06-19}}</ref>
<ref name="perthnow">{{Kilde www|url= http://www.perthnow.com.au/news/world/aussie-photographer-kate-geraghty-tasered-during-flotilla-raid/story-e6frg1p3-1225874808220|utgiver=perthnow.com|tittel= Aussie photographer Kate Geraghty Tasered during flotilla raid|dato=2010-06-03|besøksdato=2010-06-07}}</ref>
<ref name="siste">{{Kilde www|url=http://www.siste.no/Innenriks/article5143985.ece|utgiver=siste.no|tittel=– De døde foran øynene mine|dato=2010-06-03|besøksdato=2010-06-07|arkiv-dato=2010-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100606061215/http://www.siste.no/Innenriks/article5143985.ece|url-status=død}}</ref>
<ref name="SMP">{{Kilde www |url=http://www.smp.no/ntb/utenriks/article229827.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-02 |arkiv-dato=2013-12-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131228194813/http://www.smp.no/ntb/utenriks/article229827.ece |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Washington Post">{{Kilde www|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/06/02/AR2010060203641_3.html|utgiver=[[Washington Post]]|tittel=Details emerge of bloodshed aboard Gaza-bound ship (part 3)|besøksdato=2010-06-10}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="WP2">{{Kilde www|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/06/02/AR2010060203641_4.html|utgiver=Washington Post|tittel=Details emerge of bloodshed aboard Gaza-bound ship (part 4)|besøksdato=2010-06-10}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://www.nrk.no/norge/mot-de-norske-gaza-aktivistene-1.7154947 NRK Nettmøte med de tre norske aktivistene]

{{Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Israels historie]]
[[Kategori:Konflikter i 2010]]
[[Kategori:Midtøsten-konflikten]]

[[cy:Ymateb rhyngwladol i ymosodiad Israel ar longau dyngarol Gaza 2010]]