Redigerer Bondeska palatset

{{Coord|59|19|34|N|18|03|59|E|region:SE_type:landmark|display=title}}
[[Fil:Hogsta_domstolen_Stockholm.jpg|høyre|miniatyr|250x250px|Bondeska palatset - fasade mot [[Riddarhustorget]].]]
[[Fil:Bondeska_palatset_norr_2011.jpg|høyre|miniatyr|250x250px|Bondeska palatset - mot Vasabron.]]
'''Bondeska palatset''' er et [[palass]] som ligger på [[Riddarhustorget]] 8 i [[Stockholm]], bygd 1662-1673 som privatbolig for riksskattmästaren [[Gustaf Bonde]] etter tegninger av [[Nicodemus Tessin den eldre|Nikodemus Tessin d.ä.]] og [[Jean de la Vallée]]. Bondeska palatset var i perioden 1731-1915 Stockholms [[rådhus]], og er i dag sete for [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]]. Det har status som [[byggnadsminne]], og eies av staten og forvaltes av [[Statens fastighetsverk]].

== Bakgrunn ==
[[Fil:Gamla_stan_grundritning_1716.jpg|miniatyr|Grunnkart over Gamla stan i 1718.]]
Bakgrunnen for 1600-tallsbebyggelsen på nordsiden av [[Riddarhustorget]] var Stockholms første [[reguleringsplan]], som kom på grunn av den [[Storbrannen i Stockholm 1625|store bybrannen i 1625]]. Brannen ødela Stadsholmens sørvestlige deler, mens den nordøstlige delen ble forskånet. Ganske snart ble det dog bestemt å trekke en ny hovedgate i rett linje nordover mot det nåværende [[Riddarhustorget]]. De resterende bygningene ble revet, med unntak av et lite område nordvest for [[Västerlånggatan]], og området ble delt opp i store rektangulære kvartaler.<ref name="sid61">Hall & Källström (1999), s. 61</ref>

I 1626 kom de første tegningene som viste hvordan området skulle bebygges. Opphavsmannen var sannsynligvis festningsingeniøren Heinrich Thomé, og det var ti år før den første reguleringen av [[Norrmalm]] som begynte under [[Klas Fleming|Clas Larsson Fleming]] i 1637. Et resultat av denne planen er synlig på et grunnkart (uten bygninger) fra 1718. Her vises [[Stora Nygatan]] (opprinnelig ''Stora Konungs gatan''), som går snorrett fra [[Kornhamnstorg]] i sør til [[Riddarhustorget]] i nord. På Riddarhustorgets nordside ble det anlagt to tomter som ble bebygd med henholdsvis [[Riddarhuset|Riddarhuspalatset]] (oppført 1661-1674) og Bondeska palasset (oppført 1662-1673).

== Historie ==
[[Fil:Suecia_1-041_;_Bondeska_palatset_1668.jpg|miniatyr|Bondeska palasset i 1668, perspektiv mot nord, fra før brannen i 1710.<br>
Fra [[Suecia antiqua et hodierna]].]]
[[Fil:Magistratens_sessionssal.jpg|venstre|miniatyr|''Magistratens'' møterom, 1896.]]
[[Fil:Bondeska_platset_planritning_bottenvåning_1897.jpg|miniatyr|Plantegning første etasje, 1897]]
Palassets grunnplan har form som en "'''H'''". De to fløyene mot sør og [[Myntgatan]] flankerer en entrégård. Mellom de to fløyene mot nord og [[Vasabron]] ligger det en liten [[Barokken|barokkhage]]. Hovedbygningen hadde opprinnelig et høyt kobberkledt tak med bratt takvinkel og hjørnepaviljoner med kupler. Denne takkonstruksjonen ble ødelagt i en brann i 1710. De nordre fløyene har fortsatt sine opprinnelige [[Kuppel|kupler]].

Familien Bondes skrantende økonomi gjorde det snart nødvendig å leie ut og til slutt selge palasset. I noen år rommet bygningen [[Svea hovrätt]] og [[Kungliga biblioteket]], som hadde blitt husløse etter slottsbrannen i 1697. Merkelig nok var det Gustav Bondes enke eller hans sønn, Carl Bonde, som til tross for at familiens økonomi ikke var god, bygde det mindre ''Bondeska huset'' i Mars-kvartalet, like øst for det store palasset. Gustav Bonde kjøpte i sin tid den tilstøtende tomten fra svogeren ''kammarrådet'' Konrad Falkenbergs dødsbo i 1662. Her lagret han materialer, og hadde planer om å bygge en stall. Forskningen har hittil antatt at det var Falkenberg som i 1650 bygget et hus som ble revet i 1930. I skjøtet fra 1662 er det imidlertid bare inkludert materialer for et aldri fullført steinhus.<ref>H. Sundberg. ''Stadens rätt till kvartern Mars, Nemesis och Vulcanus'', Sthlm 1925, side 3 ff.</ref>

Da Falkenberg kjøpte tomten fra byen, ble det  gjort på den betingelse at han skulle bygge i stein. Huset som var ganske lite, 15 x 15 meter, var ifølge Sueciabildet av Ulrika Eleonoras triumfbue mindre enn nabohuset, det ''Olivebladska palatset''. Det lille Bondeska huset ser ut til å ha blitt bygget en gang i løpet av 1660- eller 1670-tallet og hadde pilastere med kvaderimitasjon som det store bypalasset, og kuppelformet [[mansardtak]]. Her ser det ut til at man har vært inspirert av nabohuset i øst. Muligens var huset ikke arkitekt-tegnet, men trolig bygget av en tegnekyndig byggmester.

I 1730 ble Bonde-slektens eiendommer i kvartalene Nemesis og Mars kjøpt av [[Stockholm kommune|Stockholm by]], og de overtok i 200 år framover den gamle [[Rådstugan (Stockholm)|Rådstugans]] funksjon som Stockholms [[rådhus]]. Etter nok en stor brann i 1753 fikk palasset det utseendet det hovedsakelig fortsatt har.

Tegningene til ombyggingen ble gjort av daværende ''stadsarkitekt'' i Stockholm, [[Johan Eberhard Carlberg]]. Først da ble de søndre fløyene bygd. Innvendig har det vært store endringer. Det som er bevart fra palasset første tid er fremfor alt hvelv i kjelleren, visse dører og tak i entréetasjen og ''riksskattmästarens skrivrum'' med et rikt dekorert malt [[stukkatur]]tak.

Rådhusvirksomheten flyttet i 1915 til det nybygde [[Stockholms rådhus]]. [[Stockholms handelskammare]] hadde sitt kontor i den sørvestre fløyen i årene 1917 til 1922. Da eiendommen på 1940-tallet kom i statens eie, ble den restaurert og satt i stand for [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]] regning etter tegninger av professor [[Ivar Tengbom]]. Målet var ikke å tilbakeføre palasset til sin opprinnelige tilstand, men å lage verdige lokaler tilpasset domstolens behov. Det faste interiøret, og noen av lysarmaturene ble spesialtegnet av Tengbom. De fleste kunstverkene kommer fra [[Nasjonalmuséet i Stockholm]]. Noen kunstgjenstander tilhører ''Kungliga Husgerådskammaren''.

== Se også ==
* [[Liste over kvartaler i Gamla stan]]
* [[Fersenska mordet]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
*{{kilde bok |tittel=Bondeska palatset. En skrift till minne av Högsta Domstolens 200-årsjubileum 1789–1989 |fornavn=C.G. |etternavn=Ellehag |url=http://digitalastadsmuseet.stockholm.se/fotoweb/Grid.fwx?archiveId=5000&search=(IPTC187%20contains(SSMB_0004514_01_)) |utgivelsesår=1989}}
*{{bokref/Stormaktstidens privatpalats i Stockholm/1951|kapitel=Bondeska palatset}}
*{{bokref/Thomas Hall/1999}}
*{{bokref/Stockholms byggnader/1977}}
*{{bokref/Olof Hultin/2002}}

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
{{stockholmskällan|Bondeska+palatset}}

{{Gamla stan}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Gamla stan]]