Redigerer Bondekål

{{Taksoboks
| bilde= Brassica rapa plant.jpg
| bildetekst=bondekål
| bildestørrelse=260
| norsknavn=Bondekål
| vitenskapsnavn=''Brassica rapa''
| autor=L.
| regnum=[[Planteriket]]
| divisio=[[Dekkfrøete planter]]
| classis=[[Tofrøbladete planter]]
| ordo=[[Korsblomstfamilien]]
| familia=[[Korsblomstfamilien]]
| genus=[[Kålslekta]]
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat= åkrer, åkerkanter, veikanter og annen nyrørt mark
| utbredelse=tempererte regioner av [[Eurasia]]
| deler=«la det stå tomt for underarter,
  eller skriv «rase» eller «var» for hhv. raser og varieteter»}}
* [[åkerkål]]
* [[rybs]]
* [[vanlig nepe]]
* [[stilkkål]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bondekål''' (''Brassica rapa'') er en plante i [[korsblomstfamilien]]. Det er i Norge tre underarter av bondekål, en viltvoksende og to dyrket. Den viltvoksende er [[åkerkål]] (''Brassica rapa'' ssp. ''campestris''). De to dyrkede underartene av bondekål er [[rybs]] (''Brassica rapa'' ssp. ''oleifera''), og [[nepe|(vanlig) nepe]] (''Brassica rapa'' ssp. ''rapa'').

== Utseende ==
Bondekål er en ett- eller toårig plante, som er lite forgrenet.  Nedre blad av planten er hele eller buktflikete med en stor endeflik. Blader og stengel ser ut som om de er dekt av dogg. Bladene er stengelomsluttende. Blomstene sitter i en klase øverst på stengelen. Ferdig utsprungne blomster stikker høyere opp enn resten av klasen, selv om utsprungne blomster er festet nedenfor blomsterknoppene på stengelen. Begerbladene spriker ut fra begeret på blomsten. [[Skulpe]]ne er ca. 4–6 cm lange og er ca. 3 mm brede. Skulpene har et nebb som er tuppen av skulpen. Nebbene er ca. 1–2 cm lange. Det [[ploiditet|diploide]] kromosomtallet er på 20, og dette gjelder alle tre underartene. Arten og alle underartene er innført til Norge, og er funnet i nærmest hele landet. Nepe er toårig, mens de to andre underartene er ettårige.

== Bruk ==
Nepe er brukt som grønnsak. Det som brukes er den oppsvulmede roten. Denne har hvitt til kremgult fruktkjøtt, og er søt på smak. Bladene er også brukt som mat i utlandet.
Rybs er dyrket som en oljevekst. Det er da frøene i skulpene som blir høstet og presset. Rybs kan deles opp i to grupper. Disse er høstrybs, som blir sådd om høsten, og vårrybs, som blir sådd om våren.

== Litteratur ==
* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oljevekster]]
[[Kategori:Grønnsaker]]
[[Kategori:Korsblomstfamilien]]