Redigerer Bolivia

{{koord|16|S|64|W|type:country_region:BO|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Estado Plurinacional de Bolivia'''
| norsknavn = Den flernasjonale staten Bolivia
| flagg = Bandera de Bolivia (Estado).svg
| våpen = Coat of arms of Bolivia.svg
| våpenstørrelse = 102px
| antallspråk = 3
| språk = 37 språk, inkludert [[spansk]], [[quechua]] og [[aymara (språk)|aymara]]
| hovedstad = [[Sucre (Bolivia)|Sucre]]<sup>1</sup>, [[La Paz]]<sup>1</sup>
| innbyggernavn = Bolivianer, boliviansk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Bolivias presidenter|President]]
| leder1p =[[Luis Arce]]
| arealrang = 27
| areal = 
| vann = 1,3
| befolkningsrang = 85
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[6. august]] [[1825]]
| valuta = [[Boliviansk boliviano]]
| valutakode = BOB
| tidssone = −4
| nasjonaldag = [[6. august]]
| nasjonalsang = [[Bolivianos, el hado propicio|«Bolivianos, el hado propicio»]]
| ISO 3166 = BO
| toppnivådomene = [[.bo]]
| plassering = Bolivia
| kart = Bl-map.png
| fotnoter = <sup>1</sup><small> Sucre er den formelle hovedstaden</small>
}}
'''Bolivia''' ([[quechua]]: ''Bulibya''; [[Aymara (språk)|aymara]]: ''Wuliwya''; [[Guaraní (språk)|guarani]]:'' Volívia''), offisielt '''Den flernasjonale stat'''('''en''') '''Bolivia''' ([[spansk]]: ''Estado Plurinacional de Bolivia''),<ref>{{Kilde www |ref="ReferenceA" |url=http://www.who.int/countries/bol/en/ |tittel=WHO &#124; Bolivia (Plurinational State of) |besøksdato=2013-05-30 |forfatter=Who.int}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=Bolivia%20(Plurinational%20State%20of) |tittel=UNdata &#124; country profile &#124; Bolivia (Plurinational State of) |besøksdato=2013-05-30 |forfatter=United Nations}}</ref> er et land i  [[Sør-Amerika]]. Det grenser til [[Chile]], [[Peru]], [[Brasil]], [[Paraguay]] og [[Argentina]]. Over halvparten av landet ligger øst for [[Andes]] og denne østlige delen ligger i hovedsak i [[Amazonasbekkenet]]. Bolivia har tørt og kjølig klima på [[Altiplano]], varmt og fuktig i det nordlige lavlandet og tørt på [[Gran Chaco]]-sletten i sør. Mellom regnskogen i Amazonas og høysletten Altiplano (omkring 4000 meter over havet) ligger fruktbare daler på opp mot 2800 meters høyde. La Paz er verdens høyst beliggende hovedstad på 3600 meter. I Andes på grensen mot Chile er [[Nevado Sajama]] landets høyeste punkt på 6542 meter. Omkring to tredjedeler av Bolivia er varmt lavland. Bolivia har ikke kyst og lånte fra 1993 et lite område av [[Peru]] til frihandelsområde.<ref name="DetBeste">{{ Kilde bok | forfatter = Nourry, Philippe | utgivelsesår = 1995 | tittel = Fra Brasil til Antarktis: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Argentina, Chile, Antarktis | isbn = 8270102806 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703003 | side = }}</ref>

Hovedstaden er [[Sucre (Bolivia)|Sucre]]. President-embedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conquistadorene grunnla de første domstolene i [[Latin-Amerika]]. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er [[Santa Cruz de la Sierra]], [[El Alto]] og [[La Paz]]. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning eller av blandet opphav. Hovedspråket er spansk, i tillegg tales [[aymara]] og [[quechua]]. Romersk-katolsk religion dominerer. Jordbruk er den dominerende næringsveien med dyrking av poteter, mais, ris, og hvete; i høylandet holdes [[lama]] og sau, i lavlandet storfe. Bolivia er verdens største produsent av [[antimon]] og den nest største produsent av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] (per 1992).<ref name="DetBeste" />

Landområdet inngikk i [[inka]]riket fra 1200-tallet. Fra 1533 erobret spanske styrker under [[Francisco Pizzaro]] [[Cuzco]] og ''Alto Peru'' («Øvre Peru»). Øvre Peru ble til republikken Bolivia i 1825 etter [[Simon Bolivar]]s erobring. Etter [[Salpeterkrigen|krig med Chile]] fra 1879 mistet Bolivia adkomst til havet.<ref name="DetBeste" />

== Naturgeografi ==

[[Fil:Salar_de_Uyuni,_Bolivia2.jpg|left|thumb|[[Salar de Uyuni]].]]
I vest strekker Bolivia seg inn i [[Andes]]fjellene, hvor [[Nevado Sajama]] er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, [[Altiplano]], hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt [[Gran Chaco]], som er delvis dekket av [[Amazonasregnskogen]]. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva [[Paraguay (elv)|Paraguay]], 90 meter over havnivå. [[Titicacasjøen]] ligger på grensen mellom Bolivia og [[Peru]]. Helt i vest ligger [[Salar de Uyuni]], som er verdens største saltørken.

=== Geologi ===
Fjellkjedene og fjellområdene i Bolivia består av massive kompakte klipper av [[magmatiske bergarter]], [[sediment]]ære og [[metamorfe bergarter]]. De lavere platåene og vassdragsområdene består hovedsakelig av [[leire]], [[sand]] og [[grus]].

Blant naturressurserne finnes [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[naturgass]], [[petroleum]], [[sink]], litium, [[wolfram]], [[antimon]], [[sølv]], [[jern]], [[bly]], [[gull]], [[tømmer]] og [[vannkraft]].

===Vann og vassdrag===
Bolivia har tre store [[Nedbørfelt|nedbørsfelter]]: Amazonas, La Plata og Altiplano. Bolivias største elv er Bolva som strekker seg 15&nbsp;km fra Andesfjellene til Amazonas.<ref name ="climateA">{{Kilde www |url=http://www.andeansummits.com/river-basins-bolivia |tittel=River basins in bolivia |besøksdato=2013-05-30 |forfatter=andeansummits}}</ref>

==== Amazonas nedbørfelt ====
Amazonas nedbørfelt dekker et areal på 724&nbsp;000&nbsp;km² som er 65,9 prosent av Bolivias arealet. Området deles med [[Brasília|Brasil]], [[Guyana]], [[Venezuela]], [[Colombia]] og [[Peru]]. Amazonas største sideelv i Bolivia er [[Mamoré]] som er 2&nbsp;000 kilometer lang. Den går sammen med den 1&nbsp;113 kilometer lange [[Beni (elv)|Beni]] og former [[Amazonas]] største sideelv, [[Madeira (elv)|Madeira]]. Andre viktige elver er [[Madre de Dios (elv)|Madre de Dios]], [[Guaporé]], [[Río Blanco (Bolivia)|Río Blanco]], [[Río Negro (Amazonas)|Río Negro]], [[Yata]], [[Tahuamanu]], [[Orthon]], [[Itonomas]] og [[Paragúa]].

==== La Platas nedbørfelt ====
La Platas nedbørfelt dekker et areal på 229&nbsp;500&nbsp;km² som er 20,9 prosent av Bolivias areal. De bolivianske sideelvene til [[Río de la Plata]] er generelt mindre enn Amazonas. Hovedelven i området er [[Pilcomayo]] som har sin kilde i [[Oruro (departement)|Oruro]] på 5&nbsp;200 meters høyde og renner sørøstlig innen den går ihop med [[Paraguay (elv)|Paraguay]] i [[Asunción]]. Elva er omkring 1&nbsp;590 kilometer lang hvorav 789 kilometer går gjennom Bolivia. Andre viktige elver i området er [[Bermejo]], [[Río Grande de Tarija]], [[Tarijafloden]], [[Río Guadalquivir River (Bolivia)|Guadalquivir]] og [[Itaú]].

==== Altiplanos nedbørfelt ====
Altiplanos nedbørfelt er 145&nbsp;081&nbsp;km² stort og dekker 13,2 prosent av Bolivias areal. Det finnes fire store innsjøer i området. Den største er [[Titicacasjøen]] som omfatter 8&nbsp;562&nbsp;km² hvorav 3&nbsp;790 ligger i Bolivia. Øvrige innsjøer er [[Poopósjøen]] på 1&nbsp;337&nbsp;km², som får vann fra Titicacasjøöen, [[Uru Uru]], som har et areal på 260&nbsp;km² og ligger nord for Poopósjøen samt den tredje største sjøen, [[Coipasa]], som er 806&nbsp;km².

=== Klima ===
Bolivia ligger på tropiske breddegrader, men klimaet varierer fra tropisk i lavlandet til [[polarklima]] i de høyere delene av Andes. Temperaturen skyldes i hovedsak høyden over havet med mindre variasjoner mellom årstidene. På de fleste steder faller det mest regn om sommeren på den søndre halvkulen, og årsnedbøren er større i sør enn i nord.<ref name ="climate">{{Kilde www |ref="climate" |url=http://memory.loc.gov/frd/cs/botoc.html |tittel=Federal Research Division, Library of Congress A Country Study: Bolivia - Climate|besøksdato=2013-05-30 |forfatter=loc.gov}}</ref>

Det nordlige lavlandsområdet har tropisk fuktig klima med høye temperaturer året rundt, høy luftfuktighet og rikelig med regn. Middeltemperaturen om dagen overstiger 30 grader celsius på de fleste steder året rundt. De nordøstlige [[passatvind]]ene som blåser over Amazonas' nedbørfelt innebærer store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte sammen med sterke vinder og [[hagl]].<ref name="climate"/>

Det sentrale lavlandet har et tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder, og været er da varmt, fuktighet og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen, og nedbøren i den perioden er liten. I denne årstiden gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyere, og natt-temperaturene er lavere enn i regnperioden. Tilfeldige sterke vinder fra sør, kallet [[surazos]], kan blåse om vinteren og gi lave temperaturer i flere dager.<ref name="climate"/>

[[Chaco]] har ett subtropiskt [[steppeklima]]. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktig vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyeste temperatur, 47 grader, ble målet i dette område<ref name="climate"/>.

Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. [[Yungas]], der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det mest overskyede, fuktigste og regntette området med en årsnedbør på 152 centimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 centimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2&nbsp;000 meter over havet. Området over 5&nbsp;500 meter har polarklima.<ref name="climate"/>

Altiplano, som også utsettes for sterke og kalde vinder, har et tørt og kaldt klima med forskjeller i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagtemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle ned mot null grader. Titicacasjøen lindrer kulde, men langs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt, og snøfall er ikke uvanlig.<ref name="climate"/>

<div align=center>
<!-- map gallery -->
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
! colspan="4" | Bioklimatiske landskaper i Bolivia
|-
|[[Fil:Los Yungas La Paz - Bolivia.jpg|170px]]
|[[Fil:Desierto Salvador Dalí, Bolivia.jpg|170px]]
|[[Fil:Floresta Bolivia.jpg|170px]]
|[[Fil:Valle de Samaipata, Santa Cruz, Bolivia.jpg|170px]]
|-
|[[regnskog|Tropisk regnskog]]<br />Los Yungas, [[La Paz (departement)|La Paz]]
|[[ørken|Kald ørken]]<br />Dalí Desert, [[Potosí (departement)|Potosí]]
|[[Tørr løvskog]]<br />[[Provinsen Gran Chaco|Chaqueño Forest]], [[Santa Cruz (departement)|Santa Cruz]]
|[[Dal]]<br />[[Samaipata (Bolivia)|Samaipata]], [[Santa Cruz (departement)|Santa Cruz]]
|-
|[[Fil:Chapare´s river.jpg|170px]]
|[[Fil:Altiplano.jpg|170px]]
|[[Fil:Isla del pescado.jpg|170px]]
|[[Fil:Laguna Glaciar Bolivia.png|170px]]
|-
|[[Regnskog]]<br />[[Amazonregnskogen]], [[Cochabamba (departement)|Cochabamba]]
|[[Altiplano|Fuktig Altiplano]]<br />Collao Plateau, [[La Paz (departement)|La Paz]]
|[[Altiplano|Tørr Altiplano]]<br />[[Isla del Pescado]], [[Potosí (departement)|Potosí]]
|[[Isbre]]<br />isbre sjø, [[La Paz (departement)|La Paz]]
|}
</div>

== Demografi ==

Bolivia har blant annet befolkningsgruppene [[quechua]] (30&nbsp;% av befolkningen), [[aymara]] (25&nbsp;%) og [[afrobolivianere]]. Befolkningens gjennomsnittsalder er 20,8 år (2002). Gjennomsnittlig levetid er 64,8 år (2003), mens spedbarnsdødeligheten på 5,6&nbsp;% (2003).

I 2003 var om lag 13&nbsp;% av den voksne befolkningen analfabeter

[[Religion|Religiøs]] tilhørighet: [[katolske kirke|katolikker]] 95&nbsp;%, [[protestanter]] 3&nbsp;% og naturreligioner 95&nbsp;% (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om hverandre)

[[Santa Cruz de la Sierra]] er landets største og mest velstående by og har vokst fra Byen hadde {{formatnum:43000}} innbyggere i 1950 til omkring 1,6 millioner i 2012.<ref>Van Der Stuyft, P., Gianella, A., Pirard, M., Cespedes, J., Lora, J., Peredo, C., ... & Boelaert, M. (1999). Urbanisation of yellow fever in Santa Cr uz, Bolivia. ''The Lancet'', 353(9164), 1558-1562. «In 1998, the total population of the Santa Cruz region was 1 721 332, of which the city of Santa Cruz de la Sierra accounted for 891 287 inhabitants. The city is divided in 246 neighbourhoods, which vary in population size (3000–10 000 inhabitants). The mean population density of the town is 2903 inhabitants per km2.»</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Organización Internacional para las Migraciones |tittel=Bolivia |url=http://www.iom.int/cms/en/sites/iom/home/where-we-work/americas/south-america/bolivia.html |besøksdato=14. januar 2014|arkivurl =https://web.archive.org/web/20140411223603/http://www.iom.int/cms/en/sites/iom/home/where-we-work/americas/south-america/bolivia.html |dato=11. april 2014 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772710 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838012 | side = }}</ref> Departementet Santa Cruz er det største, mest folkerike og rikeste i Bolivia.<ref>Markin, A., Barbero, R., Leow, J. J., Groen, R. S., Skow, E. J., Apelgren, K. N., ... & Nwomeh, B. C. (2013). A quantitative analysis of surgical capacity in Santa Cruz, Bolivia. ''Journal of surgical research,'' 185(1), 190-197.</ref><ref>Asquith, N., & Vargas, M. T. (2007). ''Fair deals for watershed services in Bolivia'' (No. 7). IIED.</ref>

== Historie ==

[[Andes]]regionen har vært bosatt i om lag 20&nbsp;000 år. Først av befolkning som hadde vandret over [[Beringstredet]] fra [[Asia]] og befolket [[Amerika]]. Rundt [[1450]] innlemmet [[Inkariket|inka]]ene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til [[1535]], da [[Spania]] hærtok og koloniserte området.

I 1809 var La Paz den første byen i Latin-Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i [[1825]] likevel det siste landet i Sør-Amerika til å få selvstendighet. De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen [[Simón Bolívar]], som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.

Siden den offisielle statsopprettelsen i [[1825]] frem til [[1980-tallet]] har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i [[Guinness rekordbok]]. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorium. Landet mistet sin tilgang til kysten under [[Salpeterkrigen]] mot Chile [[1879]]–[[1883]], og mistet to tredeler av [[Gran Chaco]]-regionen til [[Paraguay]] under [[Chacokrigen]] mellom [[1932]] og [[1935]].

[[Che Guevara]] medvirket i geriljakrig på 1960-tallet og han ble henrettet i [[La Higuera (Bolivia)|La Higuera]].<ref name="DetBeste" />

=== Demokratisk styre 1982–2005 ===
Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet hadde store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President [[Gonzalo Sánchez de Lozada|Sánchez de Lozada]] flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin.{{Tr}} Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident [[Carlos Mesa]] innsatt som ny president i Bolivia.

Mesa  gikk av i juni 2005 etter veiblokader og sosial uro. Høyesterettsjustitiarius Eduardo Rodriguez overtok som midlertidig president og utlyste valg som ble holdt i desember 2005.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/16054/Masteroppgaven.pdf?sequence=1&isAllowed=y NATURGASSEN ER VÅR! - En analyse av nasjonaliseringen av hydrokarbonsektoren i Bolivia] Hege Bakke Sørreime Masteroppgave i samfunnsgeografi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. September 2007. Besøkt 22. oktober 2020.</ref>

=== Morales' presidentperiode 2005–2019 ===
[[Fil:Evo Morales in 2006.jpg|miniatyr|[[Evo Morales]], her fotografert i 2006, var president fra 2005 til 2019.]]
Sosialisten [[Evo Morales]] vant valget i 2005 med 54 % av stemmene. Morales var den første indianske presidenten i [[Sør-Amerika]]. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene.<ref>[http://www.boliviainfoforum.org.uk/documents/114824583_BIF%20Bulletin%202.pdf Bolivia Information Forum Bulletin No. 2, mai 2006]. Besøkt 22.oktober 2020.</ref> De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13&nbsp;% til 84&nbsp;%.{{Tr}}

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20&nbsp;000&nbsp;km² land skulle overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200&nbsp;000&nbsp;km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30&nbsp;000&nbsp;km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel».{{Tr}} Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.{{Tr}}

Bolivia hadde i Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4&nbsp;% i 2006.{{Tr}} En rekke europeiske land økte sin bistand til landet.

Regjeringen begynte å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulket skolen, eller måtte jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615&nbsp;000 barn går sultne til sengs hver kveld.{{Tr}} I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.

Morales ble gjenvalgt i 2009 og 2014 og satt som president til 2019, noe som gjorde han til den lengst-sittende president i Bolivias historie. I sin tredje valgperiode ønsket Morales å endre grunnloven slik at han kunne velges til en fjerde periode. En folkeavstemning om dette fikk ikke flertall, men grunnlovsdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til valg igjen i 2019.<ref>[https://www.smp.no/ntb/utenriks/2019/10/20/Evo-Morales-h%C3%A5per-p%C3%A5-gjenvalg-i-Bolivia-20202564.ece Evo Morales håper på gjenvalg i Bolivia]. ''Sunnmørsposten''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Etter at observatører fra [[Organisasjonen av amerikanske stater|OAS]] hadde påvist uregelmessigheter ved valget,{{omstridt}} dro Morales i [[eksil]], først til Mexico, deretter til Argentina.<ref>[https://www.nytimes.com/2019/12/12/world/americas/evo-morales-refugee-argentina.html Evo Morales Lands in Argentina, Where He Will Be Granted Refugee Status]. ''The New York Times''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Senatsmedlem [[Jeanine Áñez]] overtok som midlertidig president.<ref>''Aftenposten'', 16. november 2019, side 11.</ref>

I presidentvalget i oktober 2020 fikk tidligere finansminister [[Luis Arce]] fra [[Movimiento al Socialismo]] [[rent flertall]]. Tidligere president Carlos Mesa fikk ca. 30 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://computo.oep.org.bo/|tittel=Resultados Elecciones Nacionales 2020|besøksdato=2020-10-22|utgiver=computo.oep.org.bo}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende|Bolivias departementer}}
[[Fil:Bolivia Departments.png|right|thumb|Kart over Bolivias departementer]]
Bolivia er inndelt i ni departementer (''departamentos''): 
*[[Chuquisaca]]
*[[Cochabamba (departement)|Cochabamba]]
*[[Beni (departement)|Beni]]
*[[La Paz (departement)|La Paz]]
*[[Oruro (departement)|Oruro]]
*[[Pando]]
*[[Potosí (departement)|Potosí]]
*[[Santa Cruz (departement)|Santa Cruz]]
*[[Tarija (departement)|Tarija]]

== Næringsliv ==

De viktigste næringene i Bolivia har i alle år vært jordbruk og gruvedrift. I gruvene har sølv og tinn vært de viktigste råvarene, men det finnes også gruvedrift innen andre råstoffer. I siste halvdel av 1900-tallet gjorde petroleumsforekomstene i Bolivia seg mer gjeldende. Det siste tiåret har de kjente naturgassreservene i Bolivia blitt mangedoblet.

Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia ble nasjonalisert etter [[Gass-krigen i 2003]].

Naturressurser: [[tinn (grunnstoff)|tinn]], [[naturgass]], [[petroleum]], [[sink]], [[wolfram]], [[antimon]], [[sølv]], [[jern]], [[bly]], [[gull]], [[litium]], [[tømmer]], [[vannkraft]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 11,2 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  4,06 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|  3,9 %
|
|  2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
| 4,0 %
|   
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  7,8 %
|
|  2010, ''CIA, The World Factbook''
|-
| Handelsbalanse 2005
| 0,29 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse 2006
| 0,68 mrd US$ 
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles'' (stat.wto.org)
|-
| Betalingsbalanse 2005
|  0,50 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse 2006
|  0,50 mrd US$
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles'' (stat.wto.org)
|-
| Utviklingshjelp
|  0,58 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  1.059 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* Byen [[Potosí]]
* [[Jesuittenes misjonsstasjoner i Chiquitos]]
* Den historiske byen [[Sucre (Bolivia)|Sucre]]
* [[El Fuerte de Samaipata]]
* [[Noel Kempff Mercado nasjonalpark]]
* [[Tiahuanaco]], spirituelt og politisk senter for Tiwanaku-kulturen
* [[Qhapaq Ña]]<nowiki/>n, veisystem i [[Andes]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Karnevalet i [[Oruro]]
* 2003 – [[Kallawaya]]-folkets kosmiske verdensanskuelse (myter, ritualer og medisin)
* 2012 – [[Ichapekene Piesta]], festivalen i [[San Ignacio de Moxos]]
* 2014 – [[Pujllay]] og [[Ayarichi]], musikk og danser hos [[Yama]]-kulturen
* 2019 – Festivalen [[Santísima Trinidad]] del Señor Jesús del Gran Poder i [[La Paz]]
* 2021 – Den store festivalen i [[Tarija]]

== Se også ==
*[[Cubansk utviklingsarbeid i Bolivia]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
{{globalis|Bolivia}}
* [https://web.archive.org/web/20141007055123/http://www.landsider.no/land/bolivia/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Bolivia]

{{Sør-Amerika}}
{{UNISUR}}
{{Mercosur}}
{{WTO}}
{{Rio-gruppen}}
{{OAS}}
{{Det andiske fellesskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bolivia| ]]
[[Kategori:De søramerikanske lands union]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1825]]