Redigerer
Bokstav
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:A Specimen by William Caslon.jpg|thumb|Et prøveeksemplar med oppsett på skrifttyper og språk, av William Caslon]] [[Fil:NAMA Alphabet grec.jpg|thumb|Bokstaver fra antikkens Hellas på en vase]] En '''bokstav''' er et element i et [[alfabet]]isk system for skriving, slik som [[det greske alfabetet]] og dets etterkommere. Hver bokstav i det skrevne språket er vanligvis assosiert med et [[fonem]] (lyd) i den muntlige formen av språket. Skrevne tegn i tidligere skrifter er ofte best betegnet som [[stavelsesskrift]] (som angir en [[stavelse]]) eller [[logogram]] (som angir et ord eller en frase).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rannem, Øyvin | utgivelsesår = 1988 | tittel = Bokstav, bilde, budskap | isbn = 8200351386 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090504011 | side = 19 - 21}}</ref> == Oversikt og bruk == Som symboler som angir segmentell tale er bokstaver assosiert med [[fonetikk]]. I et helt [[fonem]]t alfabet angis et enkelt fonem av en enkelt bokstav, men igjennom historien, og i praksis, angir bokstaver ofte mer en ett fonem. Et par bokstaver som sammen angir et enkelt fonem er kalt en [[digraf]]. Eksempler på digrafer i [[norsk]] kan være «kj», «hj» eller «hv», og i [[engelsk]] finnes digrafer som «ch», «sh» og «th». Et fonem kan også være representert ved tre bokstaver, og kalles da et [[trigraf]]. Eksempler på en slik kombinasjon kan være «sch» i [[tysk]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Koefoed, H. A. | utgivelsesår = 1967 | tittel = Fonemik | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906184 | side = 27 -29}}</ref> En bokstav kan også assosieres med mer en ett fonem når fonemet kommer an på de omkransende bokstavene eller ordets etymologi. Som eksempler på posisjonelle effekter, er den spanske bokstaven '''c''' uttalt [k] før ''a'', ''o'' eller ''u'' (for eksempel ''cantar'', ''corto'', 'cuidado''), men er uttalt [s] før ''e'' eller ''i(for eksempelcentimo'', ''ciudad''). Bokstaver har også spesifikke navn assosiert til dem. Disse navnene er forskjellig fra språk til språk, dialekter og hisorie. [[Z]], på norsk uttalt ''zett'', er i de fleste engelsktalende land, som i [[britisk engelsk]], uttalt ''zed'', men i [[amerikansk engelsk]] uttalt ''zee''. Bokstaver, som elementer i alfabeter, har obligatoriske rekkefølger. Dette er generelt kjent som «alfabetisk rekkefølge». I [[spansk]] for eksempel er bokstaven [[ñ]] (uttalt [nj]) en selvstendig bokstav som kommer rett etter [[n]] i den alfabetiske rekkefølgen. Bokstaver kan også ha numeriske verdier. Dette gjelder [[romertall]] og andre bokstaver i andre skrivesystemer. I norsk brukes [[arabertall]] vanligvis istedenfor bokstaver. == Etymologi == Ordet bokstav kommer fra germansk, ordet har oppstått den gang da det var vanlig å risse [[runer]] inn i trestaver av [[bøk]]etre, dette lagde det tyske ordet «Buchstaben», som ble oversatt til norsk som «bokstaver».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257315354 | isbn = 8257314382 | isbn = 8257314366 | isbn = 8257315370 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051808024 | side = 465 }}</ref> == Forskjellige bokstaver == [[Det arabiske alfabetet]]: (Alfabetisk fra høyre til venstre) ﺍ, ﺏ, ﺕ, ﺙ, ﺝ, ﺡ, ﺥ, ﺩ, ﺫ, ﺭ, ﺯ, ﺱ, ﺵ, ﺹ, ﺽ, ﻁ, ﻅ, ﻉ, ﻍ, ﻑ, ﻕ, ﻙ, ﻝ, ﻡ, ﻥ, هـ, ﻭ, ﻱ. [[Det kyrilliske alfabetet]]: [[А]], [[Б]], [[В]], [[Г]], [[Ґ]], [[Д]], [[Е]], [[Є]], [[Ж]], [[З]], [[И]], [[І]], [[Ї]], [[Й]], [[К]], [[Л]], [[М]], [[Н]], [[О]], [[П]], [[Р]], [[С]], [[Т]], [[У]], [[Ф]], [[Х]], [[Ц]], [[Ч]], [[Ш]], [[Щ]], [[Ю]], [[Я]], [[Ъ]], [[Ь]], [[Ђ]], [[Љ]], [[Њ]], [[Ћ]], [[Џ]]. [[Det greske alfabetet]]: [[Alfa|Α]], [[Beta|Β]], [[Gamma|Γ]], [[Delta (bokstav)|Δ]], [[Epsilon|Ε]], [[Zeta|Ζ]], [[Eta|Η]], [[Theta|Θ]], [[Iota|Ι]], [[Kappa (bokstav)|Κ]], [[Lambda|Λ]], [[My|Μ]], [[Ny (bokstav)|Ν]], [[Ksi|Ξ]], [[Omikron|Ο]], [[Pi|Π]], [[Rho|Ρ]], [[Sigma|Σ]], [[Tau|Τ]], [[Ypsilon|Υ]], [[Phi|Φ]], [[Khi|Χ]], [[Psi|Ψ]], [[Omega|Ω]]. [[Det hebraiske alfabetet]]: (Alfabetisk fra høyre til venstre) א, ב, ג, ד, ה, ו, ז, ח, ט, י, כ, ל, מ, נ, ס, ע, פ, צ, ק, ר, ש, ת. [[Det latinske alfabetet]]: [[A]], [[B]], [[C]], [[D]], [[E]], [[F]], [[G]], [[H]], [[I]], [[J]], [[K]], [[L]], [[M]], [[N]], [[O]], [[P]], [[Q]], [[R]], [[S]], [[T]], [[U]], [[V]], [[W]], [[X]], [[Y]], [[Z]]. == Bokstaver i kunst, som symboler og mer == Bokstaver formet som [[grafisk]]e [[figur]]er kan være både dyktig utført [[håndverk]] og egenartede [[kunst]]neriske uttrykk, blant annet som [[initial]]er og [[monogram]]mer. Bokstaver inngår som [[element]]er blant annet i mange kunstverk, [[ornament (dekorasjon)|ornament]]er, [[mønster]], [[logo]]er og andre [[kjennetegn]] som [[våpenskjold]], [[segl]] og [[bumerke]]r. En eller flere bokstaver kan være [[symbol]]er for blant annet faktiske og [[myte|mytiske]] personer, [[gud]]dommelige vesener, land, [[kommune]] og andre [[myndighet]]er, [[nasjon]]ers samarbeid, [[sport]]slige og andre [[aktivitet]]er, [[forening]]er og andre sammenslutninger og mer. Blant tallrike eksempler er [[konge]]rs monogrammer, [[INRI]], [[alfa og omega]], [[FN]], [[EU]], det [[romersk]]e [[SPQR]] og [[VM]]. == Litteratur == * [[Øyvin Rannem]] ''Bokstavene i historien'' Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759 == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Stubb}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk]] [[Kategori:Typografi]] [[Kategori:Alfabeter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Bokstav
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Spire
(
rediger
)
Mal:Spire/stil.css
(
rediger
)
Mal:Stubb
(
rediger
)
Modul:Article
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Spirer 2025-02
Kategori:Store spirer
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon